Det har toppet seg for meg! Sinnsyk utblåsing!

[BikkjeBisk]

Du vil ikke til legen, ikke til psykolog, ikke til jormor eller helsesøster og du vil ikke snakke mer med samboeren din? Hva kan vi komme som mer råd da? Så noen sa du til og med kunne gå til presten også?

 

Vi her inne kan ikke gjøre noe annet enn å komme med velmente råd. Om du velger å høre på de er opp til deg. Det er du som må ta tak i denne situasjonen før den blir verre.

 

Klager ikke på rådene deres, men jeg sier bare at det ikke er mulighet for meg og dra til noen av de instansene.

 

Jeg har det helt grusomt, og det var det jeg måtte få luftet ut.

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Syntes du det hjalp å få luftet litt da?

 

Nei, det eneste som hjelper er å se at NOEN faktisk bryr seg, men så trist at det må fremmende til for å bry seg.

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Men tro hvor godt det kan kjennes ut hvis du føler at det er faktisk noen som bryr seg iform av et levende menneske som sitter framfor deg Helsepersonell o.l som er trent for slike ting bryr seg faktisk. De tenker noen ganger på sine pasienter selv om de sitter hjemme. De er mennesker de også og de er gjerne veldig gode siden de har valgt et slikt yrke

[Anonym bruker]

Nå kom han faktisk hjem. Men jeg er jo som en husvært som holder husly til han og barna hans føles det som, så egentlig ventet jeg ikke annet....

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

[BikkjeBisk]

Nei, bare i dag. Men så sa jeg vist i sinne at jeg ville verken se han eller barna hans her mer, annet enn hvis han bare skulle hente noe.. Så er jo egentlig min egen feil.

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Hvis det er lettere å skrive til ham enn å snakke. Kan du f.eks skrive at Du er veldig lei deg for det du sa og for ditt stemningsleie, det er bare at ting har tåppet seg så voldsomt for deg, du har det svært vanskelig og kanskje det kan være en fødselsdepresjon som er på tur. Og du hadde satt pris på at han tok seg litt av deg, for du har det svært vanskelig. Eller noe sånt..

[BikkjeBisk]

Man må være svært tydelig med menn når det kommer til å snakke om hvordan man har det. De er litt dumme slik

[Anonym bruker]

Hadde dere kjent denne plassen, hadde dere forstått.. Vill mye heller kjøre meg i hjel enn å betro meg til noen på denne plassen.

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Mulig vi bor i samme bygd da;)

 

Jeg bor også i en bygd, hvor alle kjenner alle og alle tror de vet alt om alle.

Hoved"sykdommen" her i bygden er sjalusi og baksnakking, og da særlig av innflytterene som jeg da er.

 

Så jeg vet alt om det å ikke å tørre å betro seg til helsevesenet i frykt for ¨å bli baksnakket.

 

Men vil du virkelig "la bygden" vinne?

 

Det er ingen andre enn deg selv som kan gjøre noe med denne situasjonen, og jeg er glad jeg selv innså det tilslutt, ellers vet jeg ikke hvor jeg hadde endt..

 

Legen har taushetsplikt

Du trenger ikke informere jordmor, hold deg til legen, det holder i massevis.

 

Å komme seg til psykolog skal heller ikke være et problem. Har du så store problemer med å komme deg på veiene i egen bil, så får du rekvirert taxi, og den kan sette deg av i nærheten av der du har skal gå til psykolog, så kan du evt gå siste stykket, så slipper taxisjåføren å vite hvor du egentlig skal.

Alt går ann, jeg snakker av egen erfaring.

 

Jeg ba om henvisning til psykolog, men kommunen jeg bor i, kunne ikke skaffe meg en, så jeg fikk en i nærmeste by. Og det er INGEN i bygden som vet at jeg går til psykolog, for legen har fortsatt taushetsplikt og jeg har latt vær å fortelle det til andre enn min mamma, som er den eneste jeg stoler på.

 

Jeg kjenner meg godt igjen i din beskrivelse, jeg selv hadde et høyrisikosvangerskap og en samboer som var verre enn en psykopat, jeg var så langt nede at jeg var på randen til et mega sammenbrudd, da hjelpen kom.

 

For at du skal få det bedre, så bare må du få hjelp, du vil få det så mye bedre, og ingenting er bedre enn å snakke med en utenforstående nøytral person. Du kan i det minste gjøre det for barnas skyld , men aller helst også for din egen:)

 

 

 

 

Anonym poster: 02e8a61db491a2a19db013629b0129c2

[Anonym bruker]

Nei, bare i dag. Men så sa jeg vist i sinne at jeg ville verken se han eller barna hans her mer, annet enn hvis han bare skulle hente noe.. Så er jo egentlig min egen feil.

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Hvis det er lettere å skrive til ham enn å snakke. Kan du f.eks skrive at Du er veldig lei deg for det du sa og for ditt stemningsleie, det er bare at ting har tåppet seg så voldsomt for deg, du har det svært vanskelig og kanskje det kan være en fødselsdepresjon som er på tur. Og du hadde satt pris på at han tok seg litt av deg, for du har det svært vanskelig. Eller noe sånt..

 

Jeg har så godt som brukt alle de ordene der. Vi lå å prata/krangla til kl 04 i morges, nesten hele natta med andre ord.. Jeg har prøvd og snakke med han, tro meg!

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

[BikkjeBisk]

Nei, bare i dag. Men så sa jeg vist i sinne at jeg ville verken se han eller barna hans her mer, annet enn hvis han bare skulle hente noe.. Så er jo egentlig min egen feil.

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Hvis det er lettere å skrive til ham enn å snakke. Kan du f.eks skrive at Du er veldig lei deg for det du sa og for ditt stemningsleie, det er bare at ting har tåppet seg så voldsomt for deg, du har det svært vanskelig og kanskje det kan være en fødselsdepresjon som er på tur. Og du hadde satt pris på at han tok seg litt av deg, for du har det svært vanskelig. Eller noe sånt..

 

Jeg har så godt som brukt alle de ordene der. Vi lå å prata/krangla til kl 04 i morges, nesten hele natta med andre ord.. Jeg har prøvd og snakke med han, tro meg!

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Huff, noen menn altså!

 

Kanskje du trenger en husmorferie, dra å besøke din mor hvis du klarer. Kan ofte hjelpe å få ting på litt avstand

[Anonym bruker]

Nei, bare i dag. Men så sa jeg vist i sinne at jeg ville verken se han eller barna hans her mer, annet enn hvis han bare skulle hente noe.. Så er jo egentlig min egen feil.

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Hvis det er lettere å skrive til ham enn å snakke. Kan du f.eks skrive at Du er veldig lei deg for det du sa og for ditt stemningsleie, det er bare at ting har tåppet seg så voldsomt for deg, du har det svært vanskelig og kanskje det kan være en fødselsdepresjon som er på tur. Og du hadde satt pris på at han tok seg litt av deg, for du har det svært vanskelig. Eller noe sånt..

 

Jeg har så godt som brukt alle de ordene der. Vi lå å prata/krangla til kl 04 i morges, nesten hele natta med andre ord.. Jeg har prøvd og snakke med han, tro meg!

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Huff, noen menn altså!

 

Kanskje du trenger en husmorferie, dra å besøke din mor hvis du klarer. Kan ofte hjelpe å få ting på litt avstand

 

Min mor er narkoman, og ikke ei jeg vill dra til Har lite kontakt med henne..

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

[BikkjeBisk]

Nei, bare i dag. Men så sa jeg vist i sinne at jeg ville verken se han eller barna hans her mer, annet enn hvis han bare skulle hente noe.. Så er jo egentlig min egen feil.

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Hvis det er lettere å skrive til ham enn å snakke. Kan du f.eks skrive at Du er veldig lei deg for det du sa og for ditt stemningsleie, det er bare at ting har tåppet seg så voldsomt for deg, du har det svært vanskelig og kanskje det kan være en fødselsdepresjon som er på tur. Og du hadde satt pris på at han tok seg litt av deg, for du har det svært vanskelig. Eller noe sånt..

 

Jeg har så godt som brukt alle de ordene der. Vi lå å prata/krangla til kl 04 i morges, nesten hele natta med andre ord.. Jeg har prøvd og snakke med han, tro meg!

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Huff, noen menn altså!

 

Kanskje du trenger en husmorferie, dra å besøke din mor hvis du klarer. Kan ofte hjelpe å få ting på litt avstand

 

Min mor er narkoman, og ikke ei jeg vill dra til Har lite kontakt med henne..

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Dette var ikke enkelt, jeg begynner å gå tom for forslag desverre. Men hvis det skulle hjelpe kan du jo skrive til meg på pm som jeg sa tidligere. Så vet du nå iallefall at det er noen som bryr seg og hører på dine følelser og dine historier.

[anonymemammaen]

Bor også i en bitteliten bygd og kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Man ønsker så absolutt ikke at de andre som bor der skal vite noe personlig om en. Men jeg tror du kan trøste deg med det at jeg tror alt dette går over når fødselen er overstått og du ikke har mer å stresse for. Snart kan du hoppe og sprette, ligge på mage (min største motivasjon på tyngre dager!!) og ta deg en røyk i lystig lag!

[Anonym bruker]

Hva med spørsmål på nett ala Nettdoktor?

 

Anonym poster: 2974f17aaec90a311cf171831089ed32

[Aaliyah Dana]

Hei Det høres veldig sånn ut som du er plaget med depresjoner akkurat nå! Du burde søke hjelp!! Det er ikke lett å føle seg sånn og bare ha negative tanker. Jeg har også vært plaget med depresjoner og måtte gå på tabletter for å bli bedre men det var før jeg ble gravid. Jeg måtte slutte med tablettene når jeg fikk vite at jeg var gravid. Jeg har også hatt svangerskaps depresjoner og snakket med min jordmor om det. Det var veldig viktig for meg at jeg gjorde dette før jeg fikk min nyyydelige datter!! Det var så godt og lettende å snakke med noen. Jeg bor også i en bygd men jeg visste at jordmora har taushetsplikt og ho har ikke lov å gå ut med noe som helst!

 

Å ha min kjære mann ved min side under fødseln var det beste som en kan tenke seg! Uten han hadde jeg ALDRI klart meg så godt under fødseln. Det er jeg sååå takknemlig for! Jeg synes ikke du burde stresse med hvem du skal ta med deg. Ta med deg mannen din... du burde ikke stenge han ut av å være med under fødseln!

 

Jeg ønsker deg god bedring kjære deg og lykke til

[Anonym bruker]

Hadde dere kjent denne plassen, hadde dere forstått.. Vill mye heller kjøre meg i hjel enn å betro meg til noen på denne plassen.

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

 

Mulig vi bor i samme bygd da;)

 

Jeg bor også i en bygd, hvor alle kjenner alle og alle tror de vet alt om alle.

Hoved"sykdommen" her i bygden er sjalusi og baksnakking, og da særlig av innflytterene som jeg da er.

 

Så jeg vet alt om det å ikke å tørre å betro seg til helsevesenet i frykt for ¨å bli baksnakket.

 

Men vil du virkelig "la bygden" vinne?

 

Det er ingen andre enn deg selv som kan gjøre noe med denne situasjonen, og jeg er glad jeg selv innså det tilslutt, ellers vet jeg ikke hvor jeg hadde endt..

 

Legen har taushetsplikt

Du trenger ikke informere jordmor, hold deg til legen, det holder i massevis.

 

Å komme seg til psykolog skal heller ikke være et problem. Har du så store problemer med å komme deg på veiene i egen bil, så får du rekvirert taxi, og den kan sette deg av i nærheten av der du har skal gå til psykolog, så kan du evt gå siste stykket, så slipper taxisjåføren å vite hvor du egentlig skal.

Alt går ann, jeg snakker av egen erfaring.

 

Jeg ba om henvisning til psykolog, men kommunen jeg bor i, kunne ikke skaffe meg en, så jeg fikk en i nærmeste by. Og det er INGEN i bygden som vet at jeg går til psykolog, for legen har fortsatt taushetsplikt og jeg har latt vær å fortelle det til andre enn min mamma, som er den eneste jeg stoler på.

 

Jeg kjenner meg godt igjen i din beskrivelse, jeg selv hadde et høyrisikosvangerskap og en samboer som var verre enn en psykopat, jeg var så langt nede at jeg var på randen til et mega sammenbrudd, da hjelpen kom.

 

For at du skal få det bedre, så bare må du få hjelp, du vil få det så mye bedre, og ingenting er bedre enn å snakke med en utenforstående nøytral person. Du kan i det minste gjøre det for barnas skyld , men aller helst også for din egen:)

 

 

 

 

Anonym poster: 02e8a61db491a2a19db013629b0129c2

 

Da kan det hende vi også bor i samme bygd er innflytter jeg også og blir ikke akseptert her føles det som! Masse baksnakking og sjalusi.. Huff trasig..

 

Anonym poster: 8c91e57b7adfdab8755bf4813469a4d6

[Anonym bruker]

Jeg skal gi dere en oppdatering siden tidligere i dag. Det tok HELT av da han kom hjem og vi hadde sendt ut barna.

 

Han tok først helt av å kalte meg for det ene og det andre å skulle til og stikke av. Jeg sprang og tok alle nøkler så han ikke skulle komme seg noen steder og han satte seg ned i stolen igjen og kjeftet enda mer på meg. Til slutt sa det klikk i hodet mitt å jeg tok pc'n som jeg hadde på fanget å kastet på han!! (ja, jeg gjorde faktisk det!!) så gikk jeg opp og roet meg ned litt da han kommer opp å tar rundt meg og beklaget så mye og er kjempe lei seg. Vi fant ut at ting kan ikke bli værre nå så vi ble enige om å arbeide oss oppover nå å han skulle vise mer forstålese for meg og jeg skulle respektere han mer å prøve å ikke bli så sint.

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

[Anonym bruker]

Skjermen på pc'n min ble knust og jeg måtte børste støv av en gammel pc som jeg må bruke inn til videre...

 

HI

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153

[LillaGorilla♥♥]

De gangene du trenger å snakke med noe, og ikke finner noen der du bor- hva med å ringe en hjelpetelefon av noe slag?

 

Mental Helse, Kirkens SOS eller noe sånt? Da får du snakke med folk som har peiling og er medmennesker..

 

Greia er at du er nødt til å få orden på dette, for barna dine sin skyld. For å kunne fungere som mor, må du ha det greit med deg selv også..

[Gjest yrild]

Du må faktisk drite i bygdedyret og ta tak i depresjonen din.

 

Det er ikke noe grunnleggende galt med deg, men hormoner kan gjøre så mangt med kroppen og selv om alt var fint de to forrige gangene betyr det ikke at det er likt nå.

 

Det kommer ikke til å bli noe bedre av at du kryper med hodet ned i sanden som en struts...

 

Legen har taushetsplikt og det er jo uansett normalt at en gravid kvinne har legetimer så da trenger du jo ikke si noe til noen.... om han er ung eller kjekk spiller jo ingen rolle, han er legen din ikke en du skal starte et personlig forhold med så ta tak i situasjonen og fortell legen din hvordan du har det.

 

Ville også fått samlivssamtale ved familievernkontoret (i nabokommune?) slik at ikke samboerforholdet også ryker oppe i det hele.

 

Jeg ønsker deg alt, alt, alt godt :-) Det er grusomt å ha angst og det er grusomt å være deprimert, men det finnes måter å komme seg ut av (nesten alle) depresjoner, men det krever at du tør å vise deg sårbar, svak, rar og anderledes.

[Gjest yrild]

Ok nå leste jeg ditt siste innlegg...

 

Det er ikke normalt å kaste PCen på kjæresten. Du har et alvorlig problem som du virkelig må ta tak i for dine barns skyld!

[Anonym bruker]

Her trenger du hjelp. en psykiatrisk sykepleier/jordmor eller psykolog.Jeg hadde angst og var dårlig psykisk under svangerskapet. Røykte gjorde jeg også, men det var det eller og ha så mye angst at jeg ville dø, et valg...uansett hadde fantastisk støtte av en jordmor som var psykiatrisk sykepleier i tillegg, hun var der for meg under hele svangerskapet og også under fødselen, noe som reddet meg.Du trenger noen å prate med kjære deg.

 

Anonym poster: dcdba580a619d91f9a952e6255c61db3

 

Anonym poster: dcdba580a619d91f9a952e6255c61db3

[Anonym bruker]

Jeg klarer bare ikke å synke så langt ned og sitte å gråte foran jordmor eller lege. KLARER IKKE! Her i bygda er det viktig og ha en plettfri fasade og fremstå som glad og lykkelig, for hvis ikke så ligger du dårlig an.. Bare for at jeg var ung mor så fikk jeg på meg at jeg misshandlet og banket barnet mitt, ikke brydde meg om det og bare lot han skrike osv.. Det er ganske så sårende beskyldninger og rykter, så jeg vill ikke risikere det igjen.

 

Jeg og samboeren min har pratet om det etter utbruddet mitt og har blitt enig om og endre på en del ting. Han skal hjelpe meg og ikke trosse mine grenser mer, for han vet hva som skjer når han gjør slik han gjorde i dag. Han satt å trigget meg opp som en okse og tilslutt så eksploderte det.. Har aldri skjedd før..

 

Håper bare på bedre tider nå, og som ei her lengre opp skrev at det går nok over når barnet er født

 

Anonym poster: c2cd4b7b22db4eb3af8a754571834153