Virkelig ingenting å leve for..

[Anonym bruker]

Det at du ikke har barn kan gjøre det lettere også for deg HI, du har kun deg selv å tenke på å må prøve å gjøre alt for å bli bedre. Være en skikkelig egoist og tenke på de menneskene som gir deg påfyll, ikke de som tapper deg for kreften. Fortsett i behandling. Hva med medikamenter? Det kan for en periode hjelpe deg over kneiker som dette.Forstår at du egentlig bare vil dø, man tenker slik når man rett og slett ikke ser lyset. Jeg heier på deg, du klarer dette.Kan jeg spør hva som er årsak til din depresjon?

 

Anonym poster: 4afd122f8f2bd5aafbf4e789e64cab5a

 

Anonym poster: 4afd122f8f2bd5aafbf4e789e64cab5a

[Anonym bruker]

Nå har mannen trøstet meg enda en kveld.. og det jeg tenker er stakkar mann som må være md deprimerte meg.

 

Anonym poster: 571e05af02e2c8a5e018f3911cce6aa1

[Anonym bruker]

Nå har mannen trøstet meg enda en kveld.. og det jeg tenker er stakkar mann som må være md deprimerte meg.

 

Anonym poster: 571e05af02e2c8a5e018f3911cce6aa1

 

Han hadde ikke gjort det om han ikke ville det. Tenk, det er DEG han vil være med

 

Få hjelp så snart som mulig, HI, livet og tankene dine kan bli lyse igjen!

 

Anonym poster: 8e549c8be6316cb1979fb1f65796fc34

[Anonym bruker]

Jeg er så deppa.. Jeg har ingenting å leve for, hvorfor er jeg her i det heletatt?

 

Grr... så slitsomt! Hater meg selv, hater dette....!!

 

Anonym poster: 71e5a6ab7107594c7e2a89b8759b20e1

 

Jeg vet ikke situasjonen din kjære deg, men jeg har ofte perioder hvor alt er svart, jævlig, jeg vil legge meg i grava.. Jeg vet du har det vondt..

Jeg vil gjerne tipse deg; Ring Kirkens SOS Nødtelefon.

Ja de er drevet av Kirkens SOS, men de dytter ikke Jesus i ansiktet ditt. De lytter, gråter med deg, tilbyr deg å ha i hvertfall et bittelite halmstrå å henge fast i!!! Noen bryr seg om deg uansett!!

Har du lyst å utdype bittelitt..? Jeg vil gjerne lytte om du vil, da skriver jeg med nick neste gang i tilfelle..

 

Anonym poster: f3fcfbc1819491c55403da49b3111bfd

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så flink til å prate/skrive om det, bare at når jeg først er i dette humøret veit jeg ingenting hva jeg vil mere, alt er svart, jeg hater absolutt alt med meg selv, jeg føler at folk hadde hatt det bedre uten meg da jeg står i veien....

 

Jeg vet ikke engang om jeg elsker mannen da jeg er i slik humør! Det er så vondt!

 

Anonym poster: 571e05af02e2c8a5e018f3911cce6aa1