Gå til innhold

Virkelig ingenting å leve for..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er så deppa.. Jeg har ingenting å leve for, hvorfor er jeg her i det heletatt?

 

Grr... så slitsomt! Hater meg selv, hater dette....!!

 

Anonym poster: 71e5a6ab7107594c7e2a89b8759b20e1

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kanskje du skulle snakket med fastlegen din slik at du hadde blitt henvist til VOP? Jeg fikk god hjelp der :)

Skrevet

kanskje ikke svarer du er ute etter, men du er på ett barne og mammaforum og da går jeg utifra at du kanskje har barn...vil ikke det da si at du har noe å leve for? hvis du ikke hadde hatt noe å leve for så hadde du nok ikke skrevet noe..du har håp hvertfall :)

 

Anonym poster: 25bb2fc2240142edbaaa33f5abe0ec07

Skrevet

Når du er på det stadiet der, så er det ikke så lett å se noen lyspunkt. Det er derfor du må søke hjelp med profesjonelle, slik de kan hjelpe deg til å få øye på alt du har å leve for.

 

Det verste som kan skje for et barn, er å miste en forelder.

 

Oppsøk hjelp for barna dine sin skyld.

Skrevet

Barna dine må da gi deg lyst til og leve

Gjest Ingen skal få!
Skrevet

Seriøst snartmamma2013... Vet du aldri når du skal holde kjeft?

Gjest Ingen skal få!
Skrevet

Jeg er så deppa.. Jeg har ingenting å leve for, hvorfor er jeg her i det heletatt?

 

Grr... så slitsomt! Hater meg selv, hater dette....!!

 

Anonym poster: 71e5a6ab7107594c7e2a89b8759b20e1

 

Har du hjelp? Er du sliten? Hvor trykker skoen?

Skrevet

Seriøst snartmamma2013... Vet du aldri når du skal holde kjeft?

 

problemet er? hvis du har barn, har du noe og leve for

Skrevet

Bestill legetime nå..Det er hjelp å få. Du skal ikke slite med dette alene...Send meg gjerne en pm

Skrevet

Seriøst snartmamma2013... Vet du aldri når du skal holde kjeft?

 

problemet er? hvis du har barn, har du noe og leve for

 

Vel....Tydelig at du har NULL peil på psykiske lidelser

Skrevet

"Barna dine må da gi deg lyst til å leve"

Jeg var så langt nede at sønnen min ikke ga meg lyst til å leve, jeg tenkte at han ville få det bedre uten en sterkt deprimert mor gjennom hele oppveksten. Etter mye tenking fant jeg imidlertid ut at jeg måtte leve for hans skyld, fordi ingen andre kunne være mammaen hans. Jeg følte at ingen kunne elske han slik jeg som mor kunne elske han. Den kjæligheten ville jeg ikke ta fra sønnen min. At sønnen min skal føle seg elsket er det viktigste av alt for meg. Etterhvert kom gleden i livet mer og mer til syne, og i dag er jeg helt bra. Det var helt grusomt å være så deprimert, så jeg har stor forståelse for deg HI. Prøv å leve, skaff hjelp, gå tur, prat med venner og ta en dag av gangen. Jeg fikk hjelp på helsestasjonen til sønnen min. Det var et gratis lavtersketilbud der både barn og foreldre kan få psykologhjelp.

Gjest Ingen skal få!
Skrevet

Seriøst snartmamma2013... Vet du aldri når du skal holde kjeft?

 

problemet er? hvis du har barn, har du noe og leve for

 

Skremmende. Du skjønner ikke når du skal holde kjeft. Hva tror du det gjør med en tungt deprimert person å si sånt? Du kunne likegjerne sagt 'ta deg sammen'.

 

Shut up - you're making it worse

Skrevet

Seriøst snartmamma2013... Vet du aldri når du skal holde kjeft?

 

problemet er? hvis du har barn, har du noe og leve for

 

Skremmende. Du skjønner ikke når du skal holde kjeft. Hva tror du det gjør med en tungt deprimert person å si sånt? Du kunne likegjerne sagt 'ta deg sammen'.

 

Shut up - you're making it worse

 

Det er sterkeste tegnet på at noen er susidal, når man begynner å utale at man er en byrde for sin familie, og at familen hadde hatt det bedre uten dem.

Gjest Ingen skal få!
Skrevet

Seriøst snartmamma2013... Vet du aldri når du skal holde kjeft?

 

problemet er? hvis du har barn, har du noe og leve for

 

Skremmende. Du skjønner ikke når du skal holde kjeft. Hva tror du det gjør med en tungt deprimert person å si sånt? Du kunne likegjerne sagt 'ta deg sammen'.

 

Shut up - you're making it worse

 

Det er sterkeste tegnet på at noen er susidal, når man begynner å utale at man er en byrde for sin familie, og at familen hadde hatt det bedre uten dem.

 

Og da hjelper det lite å si 'fu har jo barn å leve for' - det gir enda mer skyldfølelse ala 'hvorfor er ikke barna nok?'.

Ts; jeg håper du får hjelp

Skrevet

Psykologen har vært borte denne uken, så mulig derfor jeg føler meg så nede... Men uansett føles det så tomt, og lite verdt å være her pga slik jeg er... Er så lei av det at jeg egentlig har fått nok....

 

Anonym poster: 571e05af02e2c8a5e018f3911cce6aa1

Skrevet

HI, jeg er omtrent der du er nå. Men jeg har ikke barn.

Jeg tok den tunge veien til legen og har vært der to ganger på en uke og skal tilbake i morgen igjen. De skulle også skaffe hastetime til psykolog til meg. Jeg tok opp en del praktiske ting som jeg ikke lenger takler alene, og nå har legen også satt i gang et apparat for å ta tak i dette sammen med meg.

 

Det er tungt, jeg har grått mange, mange tårer i det siste, og har skapt kø på legekontoret... men jeg får hjelp. Jeg har det et lite hakk bedre fordi jeg vet jeg ikke lenger er alene med tankene mine. Jeg forstår fremdeles ikke hvordan jeg skal finne krefter til å komme gjennom dette. Men til tross for at jeg i øyeblikket ikke er noen grunn til å leve slik livet mitt er i øyeblikket, så har jeg egentlig ikke noe ønske om å dø heller. Ønsket (og kanskje håpet, selv om ikke troen er der) om å få et godt liv igjen er hakket høyere.

 

Ring legen din og be om en akuttime i morgen tidlig. Greide jeg det, så greier du det.

 

Klem

 

Anonym poster: 8e549c8be6316cb1979fb1f65796fc34

Skrevet

Ring mental helses hjelpetelefon NÅ.

De kan sikert hjelpe deg med hvilke muligheter du har til å få hjelp.

 

http://mentalhelse.n...hjelpetelefonen

 

De fleste legevakter har psykiatrisk mottak, du kan jo evt ringe dit også, hvis du føler det haster veldig akkurat nå.

 

Jeg har vært der du er nå. Det er faktisk mye enklere å få hjelp når man har barn.

Send meg pm hvis du trenger.

Skrevet

beklager-dysleksi: Oj, så da sier du faktisk at jeg var suicidal. Ganske sjokkerende å tenke på. Jeg mente virkelig at jeg var en byrde for familien min. Mannen og barnet mitt ville få det bedre om jeg døde og mannen min etterhvert kunne få en ny dame. Det var grusomt, men jeg kom meg gjennom det. Tenk på det HI, du kan også komme deg gjennom det.

Skrevet

Sitter på mobilen så derfor litt korte svar av meg...

 

Jeg håper det vil bli bedre for hver dag som går.. gruer meg il å legge meg, gruer meg til å stå opp og forsøke å komme meg gjennom dagen...

 

Takk for svar og tips/støttende ord forresten! Hjelper på å se jeg ikke er alene..

 

Anonym poster: 571e05af02e2c8a5e018f3911cce6aa1

Skrevet

Klem til deg...

 

Fortell oss gjerne mer, så er det lettere å gi det støttende ord...

 

Anonym poster: bb2f6fcf6699c682cb10508f103d6475

Skrevet

Jeg opplevde en del traumatiske ting i oppveksten, jeg klarer ikke å jobbe nå, i ung alder, føler at jeg er ubrukelig... Klarer ikke å være sosial. Er stille... Sjenert... Veldig... Biter negler til jeg blir blå, skammer meg virkelig når jeg viser meg ute pga både det og øyene mine, etter dårlig søvn...

 

Kroppen min syns jeg ikke er noe, virkelig ikke når jeg er deprimert...

 

Samboeren sover nå, mens jeg ligger å gråter, får ikke sove, tross sovetab.... Men han fortjener det, siden han var våken over to timer med meg, forrige natten da jeg gråt...

 

Jeg vil også sove. Ha noe å gå til... Ikke føle meg så lite verdt og virkelig nyte livet...

 

Høres ut som jeg er den sippekjærringa, men jeg klarer ikke å få alt på trykk...

 

Anonym poster: 571e05af02e2c8a5e018f3911cce6aa1

Skrevet

Seriøst snartmamma2013... Vet du aldri når du skal holde kjeft?

 

Første anonyme sa da omtrent det samme uten at du frådet av den grunn.

Hvorfor har det blitt helt legitimt her inne med mobbing av enkelte? Skam deg!

 

Anonym poster: 5eeb42b1956cc502c345003f1015f62f

Gjest Juliea - kukløsklan
Skrevet

Jeg er så deppa.. Jeg har ingenting å leve for, hvorfor er jeg her i det heletatt?

 

Grr... så slitsomt! Hater meg selv, hater dette....!!

 

Anonym poster: 71e5a6ab7107594c7e2a89b8759b20e1

 

Du må se det positive! Du hater deg selv, det er jo flott det betyr jo at du bryr deg! Det er når du er likegyldig det er grunn til bekymring.

Gjest Ingen skal få!
Skrevet (endret)

Seriøst snartmamma2013... Vet du aldri når du skal holde kjeft?

 

Første anonyme sa da omtrent det samme uten at du frådet av den grunn.

Hvorfor har det blitt helt legitimt her inne med mobbing av enkelte? Skam deg!

 

Anonym poster: 5eeb42b1956cc502c345003f1015f62f

 

Hei, det så jeg ikke. Samme svar til henne forøvrig. Og hva har dette med mobbing av enkelte å gjøre?

Endret av Ingen skal få!
Skrevet

Kjære deg!

Jeg vet så altfor godt hvordan du har det nå... Du må søke hjelp, og når du er i behandlig må du være ærlig med deg selv og behandleren din. Det er en lang og vond reise, men jeg lover deg deg at det blir bedre.

 

Masse omsorg og støtte til deg!

 

Anonym poster: d9958c1293a83c64328c911b7305799a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...