Abort eller ikke?

[power puff]

Vi har to flotte barn og nå er jeg gravid med nummer 3. Jeg har alltid tenkt at 2 barn er det jeg vil ha og det samme med mannen min. Men det siste året har jeg tenkt at jeg har lyst på en til. Vi har snakket mye om det å få et 3 barn lenge, noe jeg har prøvd å få med mannen min på. Men han har ikke ønsket dette. Han har vært usikker, men har nok hellet mer mot ikke flere. I sommer tok jeg ut spiralen og han skulle da være ansvarlig for prevensjon. Det var greit og han har kun hoppet av i svingen, ikke ordnet kondomer. Den siste tiden har han heller ikke hoppet av i svingen, kanskje 5 ganger. Og da ble jeg selfølgelig gravid. I starten var jeg happy for dette, men mannen min var ikke så veldig glad. Han vil ikke ha flere. Han hadde tenkt til å ta det opp med meg den dagen jeg fortalte at jeg var gravid at vi måtte slutte å være uforsiktige, for han hadde ikke lyst på flere. Synes det er nok mas og styr med de to vi har på 2 og 4 år. Nå den siste uken har jeg ikke klart å glede meg lenger over graviditeten, tenker bare negativt om det hele. Klarer vi å følge opp 3 stykk, dra på ferie med enda en, går litt å håper på en spontan abort slik at jeg ikke trenger å ta en avgjørelse selv på dette problemet. Sånn skal det vel ikke være? Kjenner på meg at det ikke blir en ny runde om det går galt denne gangen. Tenk om barnet er sykt og jeg har presset dette på familien, vil jeg kunne leve med det? Jeg har 3 veninner som har termin 1 og 2 mnd før meg, vil jeg alltid tenke at jeg skulle hatt en til på samme alder som de. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre her, vil jo ikke vi skal få et barn til når mannen min ikke vil men jeg er også redd for at jeg vil angre på en abort. Må legge til at mannen min ikke har bedt meg om å ta abort, men han sover dårlig og bekymerer seg mye virker det som.

Endret 14. november 2012 av Power Puff venter nummer 3

[magica fra tryll]

Presset på familien et barn til??? Det høres vel ut som det er mannen som har det største ansvaret her. Han visste jo at du ville ha en til, og at han var anvarlig for prevansjonen?? JEG hadde ikke tatt abort i en sånn situasjon, men vi er jo forskjellige. Dere har jo på en måte lagt opp til det. Jeg har selv 3 små på 6,4 og 2. Går så flott så (Har 3 store også på 21,21 og 16)

Synes du praktiske hensyn er viktigere enn et lite barn??

[power puff]

Hvordan er hverdagen hos dere da? går det fint med tanke på å følge opp barna med aktiviterer osv? er nok en kombinasjon av at jeg er livredd for at det blir for mye og at hvis det er noen galt med barnet + at jeg er så utrolig sliten og kvalm fortiden. er så sliten og da er det tøft med to små. + masse hormoner... er så overasket over mine tanker om abort. hadde aldri trodd at jeg noen gang skulle vurdere det. men har sitter jeg altså med mørke tanker. Går veldig opp og ned da, noen ganger tenker jeg at det er helt uaktuel å fjerne barnet mens andre ganger tenker jeg på om det er det jeg burde.... hurra for hormoner!!!

[magica fra tryll]

Jeg kjenner til den der hormon-depresjonen som kommer i starten, hvor man bare tenker:herregud hva har vi gjort!!hehe. -Det ville jo vært helt fryktelig å ta bort et barn i den modusen. Da tror jeg virkelig du kan få det tøft etterpå. Og den dårlige formen varer jo bar noen få uker av livet! 3 barn er jo ikke spesielt mye. De trenger jo ikke begynne med fritidsaktiviteter på flere år enda. Hverdagen hos oss er kjempefin den, selvom vii står på innimellom, men det er det jo absolutt verdt. Når vi ser på de 3 flotte små guttene våre er vi lykkelige(og for de store også selvfølgelig, men de ser vi jo ikke så ofte liksom:)

[power puff]

Takk for oppløftende svar. Har jo to fra før som er ganske tette, men har aldri hatt slike tanker før.. ikke bra. er det noen andre som har vært i samme situasjon? håper flere kan svare meg her tenk om mannen min ikke vil glede seg etterhvert heller?

[magica fra tryll]

Mannen din vil glede seg etterhvert! Det er jeg gaske sikker på. Han har jo nesten lagd dette barnet med vitende og vilje, så da må han jo ta det som en mann også...

Mannen her har også hatt panikk opptil flere ganger, men elsker alle barna like mye:) Det går seg til!

[Katta.76 har nå 5 barn.]

Presset på familien et barn til??? Det høres vel ut som det er mannen som har det største ansvaret her. Han visste jo at du ville ha en til, og at han var anvarlig for prevansjonen?? JEG hadde ikke tatt abort i en sånn situasjon, men vi er jo forskjellige. Dere har jo på en måte lagt opp til det. Jeg har selv 3 små på 6,4 og 2. Går så flott så (Har 3 store også på 21,21 og 16)

Synes du praktiske hensyn er viktigere enn et lite barn??

Enig med Magica her. Vetnter selv 3 tette på under 2,5 år, siste ikke planlagt+ at jeg har en på 15 og 18 fra før. Går veldig fint og gleder meg over den som ikke var planlagt, går seg til etterhvert:)

[jrloje]

Hadde ikke tatt abort. Dere er to voksne, han visste at du ikke hadde prevensjon og har valgt å hoppe av i svingen og til og med ikke hoppe av enkelte ganger.. skjønner at han kan bli bekymret osv, men det er vel ganske vanlig når det plutselig dukker opp noe som ikke er helt planlagt.

[CarmaCameleon]

Han har da virkelig vært med på dette selv også! Jeg syns uten tvil at man skal ta ansvar for sine handlinger, jeg ville aldri ha tillat slik oppførsel så lenge kjæresten min visste at jeg ikke gikk på p-piller, og han da hadde ansvaret. Jeg syns ikke det skal være mulig å være så uforsiktig med alt vi har av prevensjon i dag, når et barn er så uønsket.

[Castho]

Jeg skjønner deg så godt med den følelsen av både og ønske seg barnet i magen og ikke. Sitter her nå og skal få nr 3. Har ett barn på 5 og en på 8 måneder som bare er 16 mnd når lillebrøster kommer. Vi brukte ikke prevensjon med vilje men likevel har jeg kjent på akkurat det samme som deg i ettertid.

 

Men jeg tenker: nå kan jeg bekymre meg og stresse over livet vi "går glipp av" fordi jeg kjenner ikke den lille men når den blir en del av vårt liv kommer jeg aldri til å angre på valget jeg tatt.

 

Jeg tror man angrer mer om man tar barnet bort enn lar det være og faktisk får nok ett nydelig barn. Tanken på at det kan være sykt er selvfølgelig berettiget men sjansen er veldig veldig liten og jeg tenker at det å vokse opp i en søskenflokk er det mange fordeler med.

 

Jeg er selv vokst opp i en flokk slik som du får nå med ca samme aldersforskjell og har alltid satt pris på at jeg har 2 søsken.

 

Synes du skal prate litt med mannen din om valget han og du tok når dere ikke brukte prevensjon. Få han til å innse at han tok ett valg og kanskje dere skal snakke om de positive sidene med det som nå har skjedd. Lett å bli så hormonell at du kun fokusere på de negative!

Endret 14. november 2012 av Castho

[power puff]

Tusen takk for svar alle sammen. Samboer ønsker at vi skal ta en samtale i kveld, så da får vi se hva han har planer om å si....

[♥marita&jentene♥]

lykke til:)

[Turbomamma<3<3<3]

Jeg ville ikke tatt abort. Ville heller levd med å ikke reise på disse feriene og alt sånt en stund, enn å vite at jeg tok bort et barn. Dere er priviligert som kan få barn, og han burde jo skjønt at det var stor sjanse for at du ble gravid når han holdt på sånn!

Det beriker dere som familie, og barna vil ha mye glede av hverandre. Dere klarer det nok så fin at, det er ikke noe å gruve seg for!

Jeg venter nå min tredje, som er sterkt ønsket av begge to. Vi har også to på 2 og 4 år, blir snart 3 og 5 år. Er selvsagt spent når jeg synes de sliter oss ut osv. Men det blir jo bare lettere og lettere.

Lykke til med samtalen med mannen!

[To ute! :)]

Jeg ville heller aldri tatt abort. Mannen din har lov til å reagere, men dette er et lite liv han har vært med på å skape. Selvfølgelig kommer det til å være slitsomt i perioder med tre små, men da får du heller sende han til legen for å kutte en kabel slik at dere ikke ender opp med fire.

Endret 15. november 2012 av Plass til en til!

[power puff]

Da hadde vi en samtale i går og han ønsker virkelig ikke dette barnet. Har bestilt time til abort samtale på mandag, så da må vi bestemme oss senest søndag kveld. er så usikker på hva som er rett å gjøre. fornuften sier abort, men er så usikker.....

[Gjest Malore]

Er du usikker så ikke gjør det... Tro du meg, du vil angre vis du er usikker men gjennomfører det! Hva ønsker du innerst inne? Uavhengig av mann, økonomi og alle sånne ting?

[Tredjemann på vei :D]

Herregud, for en uansvarlig mann... Unnskyld meg, men jeg greier bare ikke la være å kommentere det

 

Synes det høres ut som en helt forferdelig situasjon for deg Power Puff... Skjønner ikke hvordan mannen din kan fraskrive seg ansvaret på den måten der, da han har vært klar over at han var ansvarlig for prevensjon... Mannen her fikk også angst da nr.2 var på vei, selv om vi bare hadde hoppet av i svingen og kjørt på i de "sikreste" periodene, OG selv om vi hadde planlagt å begynne å prøve på nr.2 bare et par måneder etter hun var et faktum. Det gikk seg til etterhvert da heldigvis, og nå når minsta er 4,5 år er vi totalt samstemt om å prøve på nr.3.

 

Håper virkelig det løser seg slik DU føler er riktig Power Puff!!

[Turbomamma<3<3<3]

Huff, får skikkelig vondt av deg jeg nå... Synes dette er uansvarlig av mannen din, når han vet at sex faktisk kan føre til et barn til. Det er sånn som tenåringsgutter kanskje ikke tenker på, men han er jo voksen! Nå er jeg litt streng, men synes det er så urettferdig ovenfor deg. Som også ønsket et barn til.

Klarer han å se på de dere har fra før, og så bare avfeie det som vokser inni deg?

Hva er det han er så redd for da?

[eaglebeagle]

Da hadde vi en samtale i går og han ønsker virkelig ikke dette barnet. Har bestilt time til abort samtale på mandag, så da må vi bestemme oss senest søndag kveld. er så usikker på hva som er rett å gjøre. fornuften sier abort, men er så usikker.....

Da hadde vi en samtale i går og han ønsker virkelig ikke dette barnet. Har bestilt time til abort samtale på mandag, så da må vi bestemme oss senest søndag kveld. er så usikker på hva som er rett å gjøre. fornuften sier abort, men er så usikker.....

Det er deres avgjørelse, men jeg synes du skal gå noen ekstra runder før du lander siden du er så usikker selv.

 

Hvis du tar en fornuftsabort, vet du jo ikke nå hvordan det vil påvirke deg og forholdet mellom deg om mannen senere i livet. Mine foreldre valgte bort det tredje barnet for over tretti år siden. De hadde dårlig råd og bodde trangt. Min mor gråt i flere uker etter inngrepet, husker henne som helt knust. Og hun har fremeles vanskelge tanker om valget hun tok for så mange år side. Selv om hun er liberal mht selvvalgt abort, ble det likevel veldig vanskelig å leve med for henne.

 

Jeg forstår at mannen din ikke ønsker dette, men han vil aldri angre på et barn han får. Derimot kan han komme til å angre om han føler han tok et så stort livsvalg for dere, som du ikke ønsket. Det kan gi næring for svært vanskelige følelser mellom to mennesker - og det kan aldri gjøres om.

 

Hvis du ikke har hjertet med deg i avgjørelsen, mener jeg den er feil.

 

Lykke til uansett!

[anonymemammaen]

Takk for oppløftende svar. Har jo to fra før som er ganske tette, men har aldri hatt slike tanker før.. ikke bra. er det noen andre som har vært i samme situasjon? håper flere kan svare meg her tenk om mannen min ikke vil glede seg etterhvert heller?

 

Det virker jo som du ønsker dette barnet, men blir litt farget av mannen din. Alt går! Man ser gjerne flere problemer enn løsninger når man møter litt motgang. Tror definitivt du burde tenke deg nøye om og gå litt inn i deg selv og ikke ha mannens meninger i bakhodet. Selv da vi ble planlagt gravid med nummer to fikk jeg nærmest panikk og tenkte på alle ulempene ved å ikke bare ha en lengre. Abort streifet meg ikke, men følte nesten at vi hadde begått et feilgrep til tross for at jeg hadde ønsket barnet i magen lenge. Nå i ettertid kjenner jeg ikke igjen de tankene engang!

[tigergutt<3]

Alles tanker og syns punkter her inne gjør det sikkert ikke enklere for deg. Men siden du har lagt ut hele historien din, så velger jeg å svare likevel.

 

Vi var litt i samme situasjon. Jeg hadde veldig lyst på nr 3, han ville ikke! Jeg brukte ikke prevensjon da vi har hatt hjelp for å få de to første. 10 år uten prevensjon sa at sannsynligheten for å bli gravid var minimal.... Vi hadde pratet mye om nr tre, og jeg begynte å innse at tilværelsen var flott slik den var. To barn krever mye oppfølging.

 

Så plutselig var jeg gravid. I sjokk, i glede, men også redd for hva har bi gjort nå...,. For meg var abort helt utenkelig så her sa mannen at jeg måtte velge mellom han og tredjemann. Jeg sa klart fra at denne grsviditeten var ikke min skyld, og abort er uaktuelt.... Slik ble det. Jeg har i dag tre barn, minstemann er snart 2. Jeg er fremdeles gift, og vi som par har det bedre nå enn noen sinne:) vi er kjempe stolte av våre heldige tre

 

Men det har vært to beintøffe år.... Jeg har ofret alt av sosialt liv med venner, jentestunder, handle turer osv. Min mann har jobbet ekstremt mye disse to åra så jeg har nesten vært alene...

 

Men ingen nå høstet vi lønn for alt slitet, og vi elsker vår nr tre utrolig høyt:)

[Rose -3. troll i 2012]

Det er et ordtak som sier at man angrer aldri på de barna man fikk, men man kan angre på dem man ikke fikk...

 

Har selv 3, og ja, det er til tider travelt med lekser, aktiviteter, jobb og bursdager, men det er for en liten periode. Snart er de så store at jeg må kjempe meg til for å få se på en fotballkamp...

[To ute! :)]

Jeg ville også valgt barnet fremfor mannen.. Elsker mannen din deg, så blir han. Er du naboen min, så hjelper jeg deg!

[Barn 4 :)]

Velg ikkje en mann framfor barna dine seie no berre eg elsker han deg so blir han hos deg og barna de er din kropp og de er du som bestemme han kommer til og elske dette barnet slik som dei andre lykke til

[Gjest Malore]

Hvordan har dette gått?