Kan ikke fordra min stesønn!

[Studine mevik]

Du MÅ få faren til og åpne øynene. Denne gutten trenger utredning av fagfolk. Jeg kjenner jeg blir lei meg på vegne av denne gutten, når foreldrene ikke klarer å tenke lenger enn nesetippen.

 

Foreldrene må ta ansvar og det må du også som er stemor.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Hva sier skolen om gutten da?

 

Det må jo være flere som kan si til foreldrene om gutten trenger utredning og hjelp.

 

Lykke til med å åpne farens øyne.

 

Anonym poster: 397ef82c917f459541f44ab4658a1aae

skolen vil kontakte ppt eller bup, men foreldrene sier nei, så da kunne de visstnok ikke gjøre det

 

Anonym poster: 5f3ae4e8b8d14b901d4928f6f18a650d

 

Hadde du vært offentlig ansatt, hadde du hatt meldeplikt. Det er noe som heter medisinsk omsorgssvikt. I og med at du er en voksen, har du ansvar for alle barn. Moralsk sett fungerer det veldig dårlig å gjemme seg bak at foreldre burde tatt ansvar og skolen burde ha sett. Du har ansvar, og du ser, men du snur deg vekk og legger ansvaret på ham som er et barn. Dette må du endre på.

[Anonym bruker]

Hva sier skolen om gutten da?

 

Det må jo være flere som kan si til foreldrene om gutten trenger utredning og hjelp.

 

Lykke til med å åpne farens øyne.

 

Anonym poster: 397ef82c917f459541f44ab4658a1aae

skolen vil kontakte ppt eller bup, men foreldrene sier nei, så da kunne de visstnok ikke gjøre det

 

Anonym poster: 5f3ae4e8b8d14b901d4928f6f18a650d

 

Hadde du vært offentlig ansatt, hadde du hatt meldeplikt. Det er noe som heter medisinsk omsorgssvikt. I og med at du er en voksen, har du ansvar for alle barn. Moralsk sett fungerer det veldig dårlig å gjemme seg bak at foreldre burde tatt ansvar og skolen burde ha sett. Du har ansvar, og du ser, men du snur deg vekk og legger ansvaret på ham som er et barn. Dette må du endre på.

Ja vet det er feigt, men orker ikke sette mitt forholdt til mannen på spill. Hadde jeg meldt hadde han aldri tilgitt meg. Vil heller ikke at mine barn skal bli skilsmissebarn.

 

Anonym poster: 5f3ae4e8b8d14b901d4928f6f18a650d

[Tingenes Herre]

Det er dessverre sånn at mannen din valgte deg - sønnen valgte ikke. Han er bare tilfeldigvis trukket inn i et samliv som han ikke har bedt om.

 

Jeg skal ikke komme med tusen pekefingre, eller beskrive hva samboeren min kunne få seg til å si og gjøre til min sønn (sin stesønn), eller hvordan det føles å være stemor til barn som har helt andre regler for hva som er OK oppførsel enn det jeg prøver å lære mine.

 

Jeg skal heller ikke utbrodere om den 16 år gamle jenta som kom med en betroelse til meg i forrige uke, at hun følte stefaren og stesøsteren som "gjester" hos henne og mora, og at stemninga var rar hele tida.

 

Men slike relasjoner som dette er IKKE selvgående, så mye skal jeg si. Det er alltid en periode med noe som ikke er så lett. Jeg har vært i alle rollene her - mine foreldre er skilt, og mamma fikk en vann omtrent samtidig med at pappa fikk en samboer. Jeg var vel 10-11 år. Jeg har også vært stemor og biologisk mor i en mosaikkfamilie, og sett søsken- og stesøskenforholdene til ungene vår.

 

Og nå er jeg i den situasjonen at jeg hver fjortende dag sender ungene på samvær et sted der jeg ikke helt kan vite om noen er glad i dem, unntagen faren deres.

 

Mitt eneste gode råd her er dette: DU er den voksne, og du er i stand til å ta ansvar for denne relasjonen. Hvis du har tenkt å være sammen med mannen din for all framtid, vet du at du også resten av livet vil komme til å ha en relasjon med barna hans. Kanskje er de fiendtlige, kanskje er de bortskjemte, kanskje er det noe annet du reagerer på. Men det er uansett BARE du som kan rette på det. Og det kan du ved bevisst å gå inn og prøve å endre din innstilling. Ikke vent på at gutten skal gjøre noe galt før du snakker til ham, prøv å oppsøke situasjoner der han gjør noe bra! Bygg opp , ha samvær, leker og aktiviteter med gutten som er positive. Og jobb med deg sjøl, si til deg sjøl at du vil og skal bli glad i dette barnet. Tenk på hva han savner i livet sitt.... Når du greier å bli glad i et barn, vil barnet bli glad i deg også, hvis du er ekte. Sånn er det. Prøv.

Så vakkert skrevet om et så vanskelig og sårt tema.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Hva sier skolen om gutten da?

 

Det må jo være flere som kan si til foreldrene om gutten trenger utredning og hjelp.

 

Lykke til med å åpne farens øyne.

 

Anonym poster: 397ef82c917f459541f44ab4658a1aae

skolen vil kontakte ppt eller bup, men foreldrene sier nei, så da kunne de visstnok ikke gjøre det

 

Anonym poster: 5f3ae4e8b8d14b901d4928f6f18a650d

 

Hadde du vært offentlig ansatt, hadde du hatt meldeplikt. Det er noe som heter medisinsk omsorgssvikt. I og med at du er en voksen, har du ansvar for alle barn. Moralsk sett fungerer det veldig dårlig å gjemme seg bak at foreldre burde tatt ansvar og skolen burde ha sett. Du har ansvar, og du ser, men du snur deg vekk og legger ansvaret på ham som er et barn. Dette må du endre på.

Ja vet det er feigt, men orker ikke sette mitt forholdt til mannen på spill. Hadde jeg meldt hadde han aldri tilgitt meg. Vil heller ikke at mine barn skal bli skilsmissebarn.

 

Anonym poster: 5f3ae4e8b8d14b901d4928f6f18a650d

 

Jeg sier du er ansvarlig for å gjøre noe, og ikke gi deg før problemet er under en løsningsprosess. Det er mange måter å ta tak i dette. Hvis ingen av dere gjør noe, kan jeg ikke si mer enn at jeg er sjeleglad verken jeg eller noen jeg kjenner er nødt til å vokse opp sammen med dere, for da er det ikke bare feigt, men også nedrig og utilgivelig.

 

Barn som vokser opp udiagnostiserte når de skulle hatt diagnoser, får mange og sammensatte tilleggsproblemer og sidediagnoser. Du risikerer å å gjøre deg medskyldig i å ødelegge noen sitt liv og fremtidsmuligheter.