hater å amme

[Anonym bruker]

jeg har en gutt på 15 dager, og jeg hater å amme. sliter med tette melkeganger og har konstant vondt. jeg greier ikke å knytte meg til barnet. blir frustrert hver gang jeg skal amme.. hva feiler det meg? jeg vil ikke ha det sånn.:-(

[Anonym bruker]

Vi er alle forskjelllige. Jeg hater at jeg IKKE kan amme.

Hvis du syns det er vanskelig å knytte deg til sønnen din, er det spesielt viktig at du ammer da amming er veldig tilknytningsfremmende..

[<3 2G <3]

Da gir du flaske. Om du pumper deg og gir eller gir mme er opp til deg, men du skal ikke ødelegge deg selv med å gjøre dette. For ungen er det viktigst å få mat og en fornøyd mamma.

[mrsrogaland.]

Om du ikke tror dette kommer til å forandre seg så vil jeg annbefale at du slutter å amme. Tilknyttningen er viktigere for barnet enn morsmelken. Det pleier å forandre seg litt med tiden; ting blir lettere, du lærer å kjenne babyen, det blir mindre vondt, kroppen din kommer seg og alt blir lettere. Kanskje du bare trenger litt tid?

 

Holle morsmelkerstatning er er fantastisk alternativ om du ikke vil amme. Jeg ammet i 3 mnd og da sa jeg stopp. Da hadde jeg presset meg til å gjøre noe jeg rett og slett HATET.

[marsve]

Da slutter du å amme! Hvis det ikke er noe Åhlrait og det bare gir negative følelser og smerter så ser jeg ingen grunn til at du skal fortsette. Ta evnt kontakt med ammeklinikk for å se om det er noe feil med teknikken din. Uansett så har barnet det bedre med en mor som har det godt! Jeg hatet det også.. blodet sprutet, jeg var sår og gråt og gråt og gråt..hver gang jeg endelig var ferdig med å amme var det bare å gjøre seg klar for å amme igjen. Var helt jævli men jeg tvang meg selv fordi det var det "beste" for ungene, etter to og en halv måned tvang jeg meg selv til å slutte. Beste beslutningen jeg har tatt.. herregud så mye bedre jeg hadde det og så mye mer jeg hadde å gi.

[Ikkesåallerværst]

Vi er alle forskjelllige. Jeg hater at jeg IKKE kan amme.

Hvis du syns det er vanskelig å knytte deg til sønnen din, er det spesielt viktig at du ammer da amming er veldig tilknytningsfremmende..

 

Det er jeg ikke enig i. Dersom du strever veldig med ammingen, vil det å gå over på flaske kunne gjøre at du kan kose deg mer med babyen din. Men vær obs på at du i hovedsak skal være den som mater, slik at du ikke får følelsen av ikke å være viktig for babyen.

 

Jeg ammet første i 14 måneder og ammer fortsatt andremann på seks måneder. Jeg er ikke spesielt begeistret for amming..

[mrsrogaland.]

Vi er alle forskjelllige. Jeg hater at jeg IKKE kan amme.

Hvis du syns det er vanskelig å knytte deg til sønnen din, er det spesielt viktig at du ammer da amming er veldig tilknytningsfremmende..

 

Dummeste jeg har hørt. For mange er ammingen det som er mest knusende for tilknyttninger. Det etterfølges lett av skyldfølelse over å hate å amme, mangel på kontakt med babyen og man kan lett bli deppa og irritabel på babyen.

 

Det er ikke alle som bør amme. Jeg er for amming og som de fleste vet jeg at det er best for barnet. Når det er sagt så syntes jeg ingen skal presse seg for en hver pris om ammingen ødelegger tilknyttning og egne følelser.

[Anonym bruker]

føler at jeg må amme, for at det er for fyfy å gi mme. føler at jeg svikter ham siden jeg sitter med disse følelsene. er jeg en dårlig mamma som føler det sånn?

[kamik]

Huff. Får flash back til den første tiden med mitt eldste barn... Tette melkeganger, vondt, sårt, slitsomt...

Ta kontakt med helsestasjonen, kanskje de kan hjelpe deg!

 

Når det gjelder tette melkeganger så finner du mange tips inne på ammehjelpen.no. Ta gjerne kontakt med en ammehjelper også.

 

Det høres ut som du trenger noen å snakke med. Og husk at ingen MÅ amme. Men de følelsene du har nå, og de problemene du sliter med, kan godt tenkes å gå over. Det gikk seg til for meg i hvertfall.

 

Lykke til!

[Mia_73]

Ser ikke problemet. Slutt da. Ingen andre enn du har noe med hvorfor du slutter.

[mrsrogaland.]

føler at jeg må amme, for at det er for fyfy å gi mme. føler at jeg svikter ham siden jeg sitter med disse følelsene. er jeg en dårlig mamma som føler det sånn?

Du er en god mamma som føler det sånn. Det er fordi du vil det beste for barnet ditt. Hva andre mener om MME skal du drite i. Det er uviktig. Jeg presset meg til å amme i 3 mnd før jeg gikk over til MME. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke sluttet tidligere. Alt ble bedre.

[Anonym bruker]

føler at jeg må amme, for at det er for fyfy å gi mme. føler at jeg svikter ham siden jeg sitter med disse følelsene. er jeg en dårlig mamma som føler det sånn?

 

Du er en voksen kvinne, du må da klare å stå for dine egne avgjørelser? Og nei, du er ingen dårlig mor når du ikke ammer.

[Anonym bruker]

Så lenge barnet får riktig og god mat er det ikke verdens undergang å slutte å amme, men de fleste av oss må gjøre en del ting med ungene som vi hater. Noen ting må man bare.

[Tigerpote]

Jeg liker å amme men ikke den første tiden. Det er jo vondt som fy!! Jeg grudde meg til hver gang i 2-3 uker m første og 1 mnd m andre fordi d var så vondt. Men veldig glad for at jeg holdt ut.

 

Jg hadde gitt d litt mer tid hvis jeg var deg.

[Ikkesåallerværst]

føler at jeg må amme, for at det er for fyfy å gi mme. føler at jeg svikter ham siden jeg sitter med disse følelsene. er jeg en dårlig mamma som føler det sånn?

 

Nei.

 

Men du aner ikke hvor vanlig det er å tenke sånn . Gå på butikken og kjøp mme og flasker, og se om han vil ha. Du kan jo delamme litt og se om det går seg til? Da blir det kanskje litt mindre stresser deg. Også får du deg en prat med helsesøster om hvordan du har det og tenker. Det er godt for deg og babyen! Har du noen andre rundt deg som du stoler på? Du kan også sende meg en pmom du vil. Jeg har vært gjennom en del fæle tanker om barseltid og babyer, for å si det sånn..

[kamik]

føler at jeg må amme, for at det er for fyfy å gi mme. føler at jeg svikter ham siden jeg sitter med disse følelsene. er jeg en dårlig mamma som føler det sånn?

Nei, disse følelsene har ingenting å gjøre med å være en dårlig mamma! Det er ikke fy fy med mme. Det viktigste er at barnet får mat og blir mett, og får kos og omsorg, og en mor som smiler og prater til det :-) i denne sammenhengen er det så lite viktig om maten er mm eller mme!

[mrsrogaland.]

føler at jeg må amme, for at det er for fyfy å gi mme. føler at jeg svikter ham siden jeg sitter med disse følelsene. er jeg en dårlig mamma som føler det sånn?

 

Du er en voksen kvinne, du må da klare å stå for dine egne avgjørelser? Og nei, du er ingen dårlig mor når du ikke ammer.

 

Når man er førstegangsmamma og ammer så er det ikke alltid lett å finne ut hva som er best. Jeg surret lenge fram og tilbake før jeg tok avgjørelsen. Svaret ditt er latterlig.

[Gjest yrild]

Personlig så vil jeg ikke anbefale å gi opp ammingen etter 15 dager, men å få hjelp. Det skal ikke gjøre vondt å amme!

 

Ta kontakt med ammhjelpen.no og få fatt i en ammehjelper i nærheten av deg slik at du får rettet på evt sugestilling, sett om du har fått sopp eller noe som gjør at det gjør så vondt.

 

Man er ingen dårlig mor dersom man gir MME! Morsmelk er den beste næringen for barnet, MME er en god nummer to, så jeg ville skaffet hjelp og prøvd noen uker til, men du må bestemme selv :-)

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg også hadde prøvd et par uker til. Det er ikek gitt at amming alltid er lett. For noen blir det aldri det heller, men for veldig mange er dette noe som måmgå seg til og som man strever en del med den første tiden.

Prøv en stund til, krev å få hjelp av ammehjelpen, helsestasjonen, barselavdelingen.

HVis du begynne rå få det til, er det jo fantastisk både for deg og barnet., Og hvis ikke, vet du i det minste med deg selv at du oppriktig har prøvd å få det til å fungere.

[Gjest yrild]

Jeg må bare legge til at veldig mange sliter med ammingen i begynnelsen og veeeeldig mange er ikke hodestups forelsket i babyen fra dag en, det kommer snikende etterhvert.

 

Har du tid og ro rundt deg til å bare slappe av i sengen med babyen? Bygge rede og bo i sengen med baby, litt god mat og drikke, noen dvd`er å titte på når baby sover og du ikke sover... Drit i husarbeidet og fokuser på å slappe av, hente deg inn etter fødselen, drikke masse og kose deg (så godt det lar seg gjøre).

Ikke stress med masse besøk eller å gå ut.

 

Vær snill mot deg selv og ikke tro at du er alene om dette. Faktisk så har de fleste jeg kjenner hatt problemer med ammingen i starten, men så har det gått seg til og da er det sabla praktisk med passe temperert melk medbrakt til enhver tid :-)

Endret 5. november 2012 av yrild

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt!

 

Strevde i over 4 uker med førstemann. Holdt heldigvis ut og da gikk det mye bedre etterpå.

Jeg var sdå dum at jeg ikke oppsøkte hjelp. kan jo angre på det i ettertid. Anbefaler virkelig å oppsøke ammehjelp/helsestasjon, de tar deg seriøst og får nok slike henvendelser nesten daglig.

Det var faktisk verdt det når det gikk seg til.

 

Men kjenner jeg gruer meg veldig nå med nr 2. Jeg klarer ikke å glede meg til babyen kommer. Tenker bare på at det blir så mye styr. Jeg har bare ikke krefter til alt det. ser med gru fram til til åssen det skal gå med ammingen.

nå vet jeg jo mer enn sist, men likevel..

 

føler ingen glede eller tilknytning til lille i magen pga jeg gruer meg så til alt etter fødselen.. og en muligens komplisert fødsel.. hjelp..

[OnTheRun]

Jeg er heller ikke glad i å amme, men har ammet tre barn. Jeg er ekstremt sensitiv på temperaturforandring/trekk og har slitt mye med tette melkeganger og feber. De første tre ukene har vært grusomme hver gang med spreng, såre brystvorter, blod og tårer. Men, etter ca tre uker er det akkurat som om både jeg og baby har har kommet i gang og det har gått fint. Du er selvfølgelig ikke en dårlig mor om du gir opp nå, men jeg personlig ville gitt det en uke til, det tar nemlig ofte en stund å finne ut av det. Amming er veldig enkelt og greit (og billig) når du får det til og det kan til og med hende du vil like det etterhvert. Jeg følte meg heller ikke knyttet til første baby og merket ingenting til den store morskjærligheten så tidlig. Det var litt mer sånn at alt handlet om at vi skulle overleve begge to... Men altså, orker du ikke så orker du ikke, og da bestemmer du deg for å slutte uten å se deg tilbake eller bry deg om hva andre måtte mene om det. Lykke til!

[Snuppelupp1988]

Hadde det samme problemet som deg, prøvde i to uker å amme, men det ble verre og verre. Så gikk over til flaske der jeg pumpet meg. Og kan si at det hjalp på meg. Lille gutt ble mye roligere og fornøyd og jeg slappet mer av sammen med han

 

Så for meg var flaske det rikitge valget

[Anonym bruker]

Når man er førstegangsmamma og ammer så er det ikke alltid lett å finne ut hva som er best. Jeg surret lenge fram og tilbake før jeg tok avgjørelsen. Svaret ditt er latterlig.

 

Jaha? Hvorfor er svaret latterlig? Jeg er førstegangsmor selv, men jeg er fullstendig i stand å avgjøre selv og stå for det jeg bestemmer. At du surrer lenge frem og tilbake er ditt problem, det trenger ikke være like vanskelig for andre.

[Anonym bruker]

"En skal ikke amme for enhver pris" -det sa helsesøstra til meg da jeg hadde grått meg gjennom amming i 6 uker med stadig tette melkeganger, kraftig utdrivningsrefleks, raynauds syndrom, brystbetennelse og en baby som aldri klarte å få skikkelig tak på puppen. Jeg bet tenna sammen og fortsatte. Nå koser jeg meg med amminga. Jeg har funnet diverse hjelpmidler underveis. Jeg tar lecitin for å forbygge tette melkeganger, jeg tar syntocinon nesespray for å lette utdrivningen, fått piller for syndromet og drikker mye te. Alt dette har hjulpet meg veldig.

 

Men du må selv føle på dette. Hvis dette ødelegger for deg og babyen er det absolutt INGEN skam å gi opp amminga. Du har ammet de første vkiktige ukene og gitt babyen din masse godt å starte med. Du er en god mor