Hvor ofte er du sliten?

[Firekids]

Hver fredag er jeg helt kake. I helgen får jeg slappet av til en ny arbeidsuke. Krevende jobb med mye personalansvar og mas.

Fire unger, mann, venner, familie, naboer, skole, aktiviteter, barnehage... Tiden flyr og det er jo egentlig slik jeg vil ha det, men er dere ofte slitne...?

 

Har ofte tenkt at folk velger det livet de vil og at alle har de samme 24 timene og at det bare kommer an på deg selv. Nå synes jeg det er vanskelig å bytte noe ut og at jeg er litt spist av systemet.

 

Flere eller bør jeg bare slutte å klage??

[Kliko]

Ja!! Er sliten hver kveld ved nitida! Da er jeg helt kake og sovner ofte på sofaen

 

Men når fredagen kommer får jeg ofte litt uventa energi ( sikkert fordi det er fredag ). Da kan jeg være litt lenger oppe Angrer som et uvær på lørdag ved sekstida, når unga våkner da men..

 

Skulle gjerne ønske jeg hadde litt mer energi!

[TPK]

Er mest sliten etter helgen jeg! Lengter til mandagen da jeg og babyen kan få litt tid alene og hente oss inn igjen

 

Men jeg vil si jeg er skikkelig sliten et par ganger i uken nå for tiden. Men har en baby og en 2-åring som sover dårlig...

[Anonym bruker]

Kravene på oss damer er voldsomme!!

[guggu]

Nesten hele tiden skulle jeg si... Skjønner ikke hvor folk får overskudd til å trene, hobbyer osv osv.... Klarer knapt å holde huset i orden.... Lurer ofte på om det er noe som feiler meg....

[Koala *g07*]

Tja, med null avlastning, unge som ikke har sovet en natt siden den kom så kan jeg vel si jeg er daglig sliten..

[butt]

Alltid.

[Ronja26]

Hver dag.

[Anonym bruker]

Alltid. Kan ikke lenger huske hvordan det er å være uthvilt og å ha overskudd.

[Anonym bruker]

Så å si alltid...

 

Skjønner heller ikke hvordan folk har overskudd til å trene, shoppe, reise på det ene og det andre. Jeg jager fra mandag til fredag, planlegger en rolig helg innimellom alle aktivitetene til barna før jeg i løpet av lørdagskvelden innser at dette ikke ligner på noe av det jeg hadde planlagt på mandag....

 

Heldigvis flyr tiden veldig fort når man alltid har noe å gjøre og sover når man ikke må gjøre noe så sommeren kommer jo fort...

[Anonym bruker]

Alltid sliten. Og nå har jeg vært hos legen for å se om jeg det er noe jeg mangler av vitaminer eller lignende.

 

Er 100% alene med mini (i trassalder) og i full jobb. En jobb som krever mye av meg. I tillegg til økonomien som bekymrer meg for mye om dagen.

 

Føler at jeg ikke strekker til overfor mini og at lunta mi er altfor kort. Tror det snart ikke har gått en kveld de siste månedene uten at jeg har lagt meg at jeg har begynt å gråte. Enten fordi jeg bekymrer meg for alt eller fordi jeg har hatt litt for kort lunte og vært for kvass eller høyrøstet mot mini.

Er også lei meg for at jeg ikke har nok overskudd når helga kommer til å finne på masse gøy med mini. Blir til at vi er hjemme og koser oss, leker og slapper av.

Samvittigheten tynger meg når jeg ser venner på FB skriver om at de har reist på teater, har gått lange turer i skogen, brukt dagen på lekeland eller badeland, mens mini og jeg bare har vært hjemme enda en helg.

 

Uff, nå begynner jeg å sutre igjen

[Elsker livet]

Jeg er sjelden sliten. Vi lever ikke et A4 -liv etter dagens standard. Jeg er hjemme med 4 barn, og har hjelp nesten daglig. Mannen min jobber mye, så jeg har alt det daglige husstellet som mitt ansvar. I tillegg til å gjøre det som trengs med barna når han ikke er hjemme. Svigermor er veldig glad i å hjelpe meg, til min store frustrasjon av og til. Men jeg sliter meg ikke ut fysisk eller får for lite søvn i alle fall.

 

Fatter ikke at dere er i stand til eller ønsker å ha så mye ansvar og stress i livet deres.

[Anonym bruker]

Jeg er sjelden sliten. Vi lever ikke et A4 -liv etter dagens standard. Jeg er hjemme med 4 barn, og har hjelp nesten daglig. Mannen min jobber mye, så jeg har alt det daglige husstellet som mitt ansvar. I tillegg til å gjøre det som trengs med barna når han ikke er hjemme. Svigermor er veldig glad i å hjelpe meg, til min store frustrasjon av og til. Men jeg sliter meg ikke ut fysisk eller får for lite søvn i alle fall.

 

Fatter ikke at dere er i stand til eller ønsker å ha så mye ansvar og stress i livet deres.

 

Du tror det er et valg??? Må man så må man, hva er alternativet?

[Anonym bruker]

Jeg er sjelden sliten. Vi lever ikke et A4 -liv etter dagens standard. Jeg er hjemme med 4 barn, og har hjelp nesten daglig. Mannen min jobber mye, så jeg har alt det daglige husstellet som mitt ansvar. I tillegg til å gjøre det som trengs med barna når han ikke er hjemme. Svigermor er veldig glad i å hjelpe meg, til min store frustrasjon av og til. Men jeg sliter meg ikke ut fysisk eller får for lite søvn i alle fall.

 

Fatter ikke at dere er i stand til eller ønsker å ha så mye ansvar og stress i livet deres.

 

Jeg har ikke noe valg jeg. Jobbe må jeg skal vi ha mat på bordet, tak over hodet og klær på kroppen.

 

Anonym i svar #11

[Anonym bruker]

Jeg har vært sliten i flere år. Vet du hvorfor? Fordi jeg stiller for høye krav til meg selv og måler meg selv utfra hva andre har kapasitet til. Det hjelper ikke at man får høre at "alle andre", for vi er jaggu ikke 'alle andre'. Jeg kan ikke være misfornøyd fordi jeg ikke trenger aerobic, step, pilates og spinning, men velger å være fornøyd fordi jeg faktisk går tur. Jeg har måttet jenke på kravene, og kommer du på besøk til meg kan du risikere at yttergangen flyter og at du må rydde deg plass til koppen på bordet. Jeg kan ikke skamme meg for det heller, for jeg gjør mitt beste. Jeg prioriterer barna og mannen min, når jeg ikke er på jobb vil jeg tilbringe mest mulig tid sammen med dem. Dersom jeg må velge mellom å vaske eller dra i bassenget forsøker jeg å prioritere basseng med barna.

 

Til nr. 11: Dere er hjemme og koser dere! Det er helg! Ikke la andre legge lista for hva dere skal gjøre, dersom dere trenger å slappe av så skal du slappe av!

[Elsker livet]

Jeg er sjelden sliten. Vi lever ikke et A4 -liv etter dagens standard. Jeg er hjemme med 4 barn, og har hjelp nesten daglig. Mannen min jobber mye, så jeg har alt det daglige husstellet som mitt ansvar. I tillegg til å gjøre det som trengs med barna når han ikke er hjemme. Svigermor er veldig glad i å hjelpe meg, til min store frustrasjon av og til. Men jeg sliter meg ikke ut fysisk eller får for lite søvn i alle fall.

 

Fatter ikke at dere er i stand til eller ønsker å ha så mye ansvar og stress i livet deres.

 

Du tror det er et valg??? Må man så må man, hva er alternativet?

 

Alternativet er å leve som meg, men da må man nødvendigvis finne en mann som tar sitt ansvar med de positive og negative sidene som følger med det. Men i følge de fleste dibberne så er det ingen som ønsker å leve mitt liv. De får det til å gå kaldt nedover ryggen med tanke på det, eller andre grøssende følelser.

[Elsker livet]

Jeg er sjelden sliten. Vi lever ikke et A4 -liv etter dagens standard. Jeg er hjemme med 4 barn, og har hjelp nesten daglig. Mannen min jobber mye, så jeg har alt det daglige husstellet som mitt ansvar. I tillegg til å gjøre det som trengs med barna når han ikke er hjemme. Svigermor er veldig glad i å hjelpe meg, til min store frustrasjon av og til. Men jeg sliter meg ikke ut fysisk eller får for lite søvn i alle fall.

 

Fatter ikke at dere er i stand til eller ønsker å ha så mye ansvar og stress i livet deres.

 

Jeg har ikke noe valg jeg. Jobbe må jeg skal vi ha mat på bordet, tak over hodet og klær på kroppen.

 

Anonym i svar #11

 

Ja, jeg vet det er tilfellet for mange nå for tiden, noe som er forferdelig trist. Ikke alt som er bra med dette veldferdssamfunnet vi lever i.

[Tigerpote]

Hver eneste dag. Jeg er så sliten for tiden at jeg ikke orker å rette meg opp i ryggen, og går rundt som Ringeren av Notre Dame.

[Anonym bruker]

Jeg er sjelden sliten. Vi lever ikke et A4 -liv etter dagens standard. Jeg er hjemme med 4 barn, og har hjelp nesten daglig. Mannen min jobber mye, så jeg har alt det daglige husstellet som mitt ansvar. I tillegg til å gjøre det som trengs med barna når han ikke er hjemme. Svigermor er veldig glad i å hjelpe meg, til min store frustrasjon av og til. Men jeg sliter meg ikke ut fysisk eller får for lite søvn i alle fall.

 

Fatter ikke at dere er i stand til eller ønsker å ha så mye ansvar og stress i livet deres.

 

Du tror det er et valg??? Må man så må man, hva er alternativet?

 

Alternativet er å leve som meg, men da må man nødvendigvis finne en mann som tar sitt ansvar med de positive og negative sidene som følger med det. Men i følge de fleste dibberne så er det ingen som ønsker å leve mitt liv. De får det til å gå kaldt nedover ryggen med tanke på det, eller andre grøssende følelser.

 

 

Grøsser ikke med tanke på at du har et "lett" liv, eller lettere enn noen av oss andre mtp at du har overskudd og hjelp i hverdagen.

Alle har sitt å stri med og noen klarer mer enn andre.

Hadde vært topp å kunne slippe å reise på jobb noen ganger, men penger må man ha. Pensjon er greit å få, selvfølelsen man får av å gjøre lønnet arbeid er også noe å ta med seg.

Jeg har vært hjemmeværende i 3 år så jeg kjenner din leir også, men jeg hadde faktisk ikke gått tilbake til det nå. Da sliter jeg heller litt og rokkerer liste etter hva jeg har kapasitet til akkurat nå. Utrolig at jeg klarte å være hjemme i tre år, mens nå når jeg har vært sykmeldt i tre uker går jeg på veggen...

[Anonym bruker]

Jeg har vært sliten i flere år. Vet du hvorfor? Fordi jeg stiller for høye krav til meg selv og måler meg selv utfra hva andre har kapasitet til. Det hjelper ikke at man får høre at "alle andre", for vi er jaggu ikke 'alle andre'. Jeg kan ikke være misfornøyd fordi jeg ikke trenger aerobic, step, pilates og spinning, men velger å være fornøyd fordi jeg faktisk går tur. Jeg har måttet jenke på kravene, og kommer du på besøk til meg kan du risikere at yttergangen flyter og at du må rydde deg plass til koppen på bordet. Jeg kan ikke skamme meg for det heller, for jeg gjør mitt beste. Jeg prioriterer barna og mannen min, når jeg ikke er på jobb vil jeg tilbringe mest mulig tid sammen med dem. Dersom jeg må velge mellom å vaske eller dra i bassenget forsøker jeg å prioritere basseng med barna.

 

Til nr. 11: Dere er hjemme og koser dere! Det er helg! Ikke la andre legge lista for hva dere skal gjøre, dersom dere trenger å slappe av så skal du slappe av!

 

Vet at jeg ikke skal la andre legge lista for hva vi skal gjøre. Og er ikke for min egen del at jeg ønsket at jeg hadde overskudd til å være mer aktiv med mini i helgene. Men for mini sin del og for at han skal få oppleve noe annet i helgene enn bare være hjemme med mamma'n sin.

Får vel prøve å ta sekken på ryggen en dag og ta en tur i skogen med mini ihvertfall. Skal jo gi energi for kroppen å bevege seg litt og i tillegg er det en gratis aktivitet:)

#11

[Gjest Baby♡Lykke]

Nesten aldri sliten. Jeg syns det hjelper at jeg jobber redusert. Prøver å holde hverdagen og helgen stressfri. Ikke ha for mange avtaler. Åpen dør for at barna kan ha besøk. Det syns jeg bare er hyggelig at de har noen å leke med.

Hvis det er noe som sliter meg ut eller noe jeg ikke orker, sier jeg nei til det.

[Elsker livet]

Jeg er sjelden sliten. Vi lever ikke et A4 -liv etter dagens standard. Jeg er hjemme med 4 barn, og har hjelp nesten daglig. Mannen min jobber mye, så jeg har alt det daglige husstellet som mitt ansvar. I tillegg til å gjøre det som trengs med barna når han ikke er hjemme. Svigermor er veldig glad i å hjelpe meg, til min store frustrasjon av og til. Men jeg sliter meg ikke ut fysisk eller får for lite søvn i alle fall.

 

Fatter ikke at dere er i stand til eller ønsker å ha så mye ansvar og stress i livet deres.

 

Du tror det er et valg??? Må man så må man, hva er alternativet?

 

Alternativet er å leve som meg, men da må man nødvendigvis finne en mann som tar sitt ansvar med de positive og negative sidene som følger med det. Men i følge de fleste dibberne så er det ingen som ønsker å leve mitt liv. De får det til å gå kaldt nedover ryggen med tanke på det, eller andre grøssende følelser.

 

 

Grøsser ikke med tanke på at du har et "lett" liv, eller lettere enn noen av oss andre mtp at du har overskudd og hjelp i hverdagen.

Alle har sitt å stri med og noen klarer mer enn andre.

Hadde vært topp å kunne slippe å reise på jobb noen ganger, men penger må man ha. Pensjon er greit å få, selvfølelsen man får av å gjøre lønnet arbeid er også noe å ta med seg.

Jeg har vært hjemmeværende i 3 år så jeg kjenner din leir også, men jeg hadde faktisk ikke gått tilbake til det nå. Da sliter jeg heller litt og rokkerer liste etter hva jeg har kapasitet til akkurat nå. Utrolig at jeg klarte å være hjemme i tre år, mens nå når jeg har vært sykmeldt i tre uker går jeg på veggen...

 

Livet mitt er ikke bare lett, men stort er det det. Vi er religiøse og lever etter den gamle typen kjønnsrollemønster. Så når jeg har valgt dette levesettet/troen, kan jeg heller ikke velge å jobbe. Unntaket er om mannen skulle bli ute av stand til å forsørge familien. Men da er det ikke et valg, da må jeg nesten bare bidra.

 

Man finner sin plass etter en stund, så ikke rart om du går på veggen når det bare er midlertidig.

Endret 3. november 2012 av Elsker livet

[me_87]

Ja her er jeg veldig sliten spesiellt i helgene.

Sovner gjerne klokken ni foran tven.

På det verste sovnet jeg klokken 7 sammen med sønnen min og våknet ikke før han vekket klokken 8 neste morgenen.

Skjønner ikke egentlig hvorfor jeg er jeg så sliten ettersom jeg ikke jobber engang,er hjemmeværende med sønnen min på 1 år.

Sover alltid hele natten også ettersom jeg har en veldig snill gutt som også liker mye søvn.

 

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Er jevnt over ikke så veldig sliten, men har mine dager som alle andre

[Anonym bruker]

Mange er slitne fordi di jobber 100 % , flere unger, hus og diverse...

Men mange TRENGER ikke å ha det sånn. Hvor mange trenger hus te mange millioner, to biler te flere hundre tusen, sydenferier i hytt og pine, flotte klær osv osv...

 

Hvis man hadde senka krava litt, så man kanskje ikke trengte å jobbe fult, og mer enn det gjerne, så kanskje man ikke hadde vært så slitne???

 

Hilsen ei som ikke jobber mye, har et ok hus med ok standar, en bil som ikke koster 80 tusen en gang...