Barndommens idyll slår sprekker...

[*Kengumamma*]

Etter å ha lest en del innlegg om hvordan familier i dag "fungerer" slår barndommes idyll sprekker.

 

Mitt inntrykk er at dagens barn må aktiviseres, sosialiseres, følges hit og dit og kjøres rundt. Barn kjøres til skole, til trening, til øving, til venner. Foreldrene arrangerer leketreff og sliter med å velge venner til barna sine. Barna kan ikke gå på butikken alene fordi de kan bli overkjørt eller kidnappet av en pedofil. Hvorfor har vi blitt sånn?

 

Hvorfor må man arrangere leketreff? Kan ikke barna velge sine egne venner? Kan de ikke slenge seg på sykkelen og ringe på døren til den de vil ha med ut? Hvis kompisen ikke vil leke akkurat da, så er det jo bare å sykle videre til nestemann.

 

Hvorfor kjøres barn på trening? De får jo ekstra trening av å sykle til og fra.

 

Jeg skjønner at barn som har trafikkfarlige veier til skole og aktiviteter må kjøres, og at hvis veien er lang så lar det seg ikke gjøre å sende dem avgårde på egenhånd. Men vi er jo nødt til å gjøre oss selv en bjørnetjeneste med all denne dullingen? Vi vil vel ha selvstendige barn som er sunne og aktive, med sosiale antenner. Er det så farlig å slippe barna ut på egenhånd? I så tilfelle er jeg en veldig dårlig mor...

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg tror mine barn stort sett blir oppdradd som "i gamle dager", jeg vil ha selvstendige barn!

 

Men, jeg er nok mer forsiktig på noen punkter også. F.eks er jeg litt nazi på bruk av hjelm, de får ikke bade alene selv om de kan svømme (eldste er 10 år), og de får ikke gå helt alene ute når det er mørkt (og med venner så Må de ha refleks på seg). Men utover det så ordner de seg mye selv. Eldstemann må kjøres til og fra trening pga skummel vei og knotet med buss, men de går til og fra skolen selv, mellomste sykler til og fra trening selv (bedre vei), de velger egne venner, er alene ute fra de er ca 4-5 år gamle osv.

[Magia]

Kunne ikke vært mer enig! Ikke så enkelt å være kjerringa mot strømmen når det gjelder dette heller. Folk blir jo sure om noen kommer uanmeldt på besøk. Det er ingen barn å leke med ute i gatene lenger, så å sende ungen ut for å leke krever mer aktivisering fordi det ikke er noen andre der. Hvis fotballtreninga er det eneste stedet gutter møtes, kan man ikke holde sitt barn hjemme. Man vil jo ikke at barnet sitt skal måtte gå/sykle hit og dit alene alltid heller. And the list goes on and on...

[Anonym bruker]

He, he. Du minner meg om min bestemor som satt sine siste år på aldershjemmet og bare pratet om hvor myyyye bedre alt var i gamle dager...

[*Kengumamma*]

He, he. Du minner meg om min bestemor som satt sine siste år på aldershjemmet og bare pratet om hvor myyyye bedre alt var i gamle dager...

 

Jeg mener ikke at alt var så mye bedre før, men jeg er redd for at den generasjonen med barn som vokser opp i dag får seg et stort sjokk når de flytter ut av mors trygge rede.

[Anonym bruker]

Jeg tenkte på det i dag når jeg sendte snart 9-åringen ut med loddbok i mørket. Vi bor i storby. Men han tok med en venn, og gikk til hus de kjenner, så i grunnen var jeg ganske trygg. Og ungene storkoste seg, og kom inn med friske kinn, etter å ha vært ute på holkeføre som ikke innbyr til annen lek.

 

Innimellom tenker jeg at han burde få prøve flere fritidsaktiviteter, Det er vanskelig å velge hva man liker om man aldri får prøve. Men jeg ser også at ungene trenger tid til lekser, og nyter friheten til å fly til venner, ake borti bakken og utfolde seg nokså fritt.

 

Jeg er nok verdens dårligste mor, i følge mitt barn, ,for de blir aldri kjørt noe sted. Men de får gå til butikken helt alene, så da får jeg noen poeng likevel.

Jeg er enig med deg HI, skal de lære å bli trygge på seg selv og å kunne trives i eget selskap, må de få muligheten til å forme dagen og aktivitetene sine selv.

[Gråsonen]

Helt enig i det du skriver HI!

[ærlig talt]

Etter å ha lest en del innlegg om hvordan familier i dag "fungerer" slår barndommes idyll sprekker.

 

Mitt inntrykk er at dagens barn må aktiviseres, sosialiseres, følges hit og dit og kjøres rundt. Barn kjøres til skole, til trening, til øving, til venner. Foreldrene arrangerer leketreff og sliter med å velge venner til barna sine. Barna kan ikke gå på butikken alene fordi de kan bli overkjørt eller kidnappet av en pedofil. Hvorfor har vi blitt sånn?

 

Hvorfor må man arrangere leketreff? Kan ikke barna velge sine egne venner? Kan de ikke slenge seg på sykkelen og ringe på døren til den de vil ha med ut? Hvis kompisen ikke vil leke akkurat da, så er det jo bare å sykle videre til nestemann.

 

Hvorfor kjøres barn på trening? De får jo ekstra trening av å sykle til og fra.

 

Jeg skjønner at barn som har trafikkfarlige veier til skole og aktiviteter må kjøres, og at hvis veien er lang så lar det seg ikke gjøre å sende dem avgårde på egenhånd. Men vi er jo nødt til å gjøre oss selv en bjørnetjeneste med all denne dullingen? Vi vil vel ha selvstendige barn som er sunne og aktive, med sosiale antenner. Er det så farlig å slippe barna ut på egenhånd? I så tilfelle er jeg en veldig dårlig mor...

 

Inspirert av Alex Rosen i Foreldre og Barn?

Men.. Enig med deg!

[*Kengumamma*]

Etter å ha lest en del innlegg om hvordan familier i dag "fungerer" slår barndommes idyll sprekker.

 

Mitt inntrykk er at dagens barn må aktiviseres, sosialiseres, følges hit og dit og kjøres rundt. Barn kjøres til skole, til trening, til øving, til venner. Foreldrene arrangerer leketreff og sliter med å velge venner til barna sine. Barna kan ikke gå på butikken alene fordi de kan bli overkjørt eller kidnappet av en pedofil. Hvorfor har vi blitt sånn?

 

Hvorfor må man arrangere leketreff? Kan ikke barna velge sine egne venner? Kan de ikke slenge seg på sykkelen og ringe på døren til den de vil ha med ut? Hvis kompisen ikke vil leke akkurat da, så er det jo bare å sykle videre til nestemann.

 

Hvorfor kjøres barn på trening? De får jo ekstra trening av å sykle til og fra.

 

Jeg skjønner at barn som har trafikkfarlige veier til skole og aktiviteter må kjøres, og at hvis veien er lang så lar det seg ikke gjøre å sende dem avgårde på egenhånd. Men vi er jo nødt til å gjøre oss selv en bjørnetjeneste med all denne dullingen? Vi vil vel ha selvstendige barn som er sunne og aktive, med sosiale antenner. Er det så farlig å slippe barna ut på egenhånd? I så tilfelle er jeg en veldig dårlig mor...

 

Inspirert av Alex Rosen i Foreldre og Barn?

Men.. Enig med deg!

 

Nei, har han uttalt seg? Jeg har ikke siste nummer av det bladet, men det er kanskje noe for meg

[ærlig talt]

Etter å ha lest en del innlegg om hvordan familier i dag "fungerer" slår barndommes idyll sprekker.

 

Mitt inntrykk er at dagens barn må aktiviseres, sosialiseres, følges hit og dit og kjøres rundt. Barn kjøres til skole, til trening, til øving, til venner. Foreldrene arrangerer leketreff og sliter med å velge venner til barna sine. Barna kan ikke gå på butikken alene fordi de kan bli overkjørt eller kidnappet av en pedofil. Hvorfor har vi blitt sånn?

 

Hvorfor må man arrangere leketreff? Kan ikke barna velge sine egne venner? Kan de ikke slenge seg på sykkelen og ringe på døren til den de vil ha med ut? Hvis kompisen ikke vil leke akkurat da, så er det jo bare å sykle videre til nestemann.

 

Hvorfor kjøres barn på trening? De får jo ekstra trening av å sykle til og fra.

 

Jeg skjønner at barn som har trafikkfarlige veier til skole og aktiviteter må kjøres, og at hvis veien er lang så lar det seg ikke gjøre å sende dem avgårde på egenhånd. Men vi er jo nødt til å gjøre oss selv en bjørnetjeneste med all denne dullingen? Vi vil vel ha selvstendige barn som er sunne og aktive, med sosiale antenner. Er det så farlig å slippe barna ut på egenhånd? I så tilfelle er jeg en veldig dårlig mor...

 

Inspirert av Alex Rosen i Foreldre og Barn?

Men.. Enig med deg!

 

Nei, har han uttalt seg? Jeg har ikke siste nummer av det bladet, men det er kanskje noe for meg

 

Ja, i den siste utgaven. Mange gode poeng der!

[Anonym bruker]

He, he. Du minner meg om min bestemor som satt sine siste år på aldershjemmet og bare pratet om hvor myyyye bedre alt var i gamle dager...

 

Jeg mener ikke at alt var så mye bedre før, men jeg er redd for at den generasjonen med barn som vokser opp i dag får seg et stort sjokk når de flytter ut av mors trygge rede.

Mors trygge rede?

Passer ikke fedrene til ungene deres på?

 

Her kjører mannen eldste på trening siden den er 30 min unna med bil, og nei hun får ikke ta bussen alene som 7 åring i en stor by.

Vi avtaler treff med de vennene på skolen som ikke bor like ved og der farlig vei må krysses. Ellers ikke.

 

Ser ikke noe galt med å passe bedre på nå enn før. Tidene har forandret seg og det har verden også.

[marsgutt 2013]

Jeg har fått mange blikk for måten jeg har gjort ting på.

Jeg ønsker et barn som klarer ting selv og har hele tide latt hene få prøve, hun har vært ute og lekt mens jeg har vært inne og gjort hus arbeid siden hun var rundt 3 4 år. vi bodde da i et hus som var mitt utpå et jorde. ingen trakikk og ingen hus rundt. til mormoren har hun satt hjerte i halen på meg noen ganger ved og "stikke" av, mens vi var ute med henne. kunne ikke snu ryggen til henne i 5 sec så var hun søkk vekk. hun gikk da til barnehagen som var 200 meter nede i bakken der.

hun har fått gått til og fra skolen for hun ønsker det.

Hun kunne gått til butikken her også. må krysse en liten vei for og komme ditt men det hadde ikke vært noe problem.

 

Tror grunnen til at mange lar være og la barna gjøre ting er for de er redde for hva andre skal syns. Min svigermor fikk angst da jeg sente ut jenta i hagen da hun var 4, 5 år. men merket fort at det gr jo bra. er det noe så kommer hun inn og spør.

 

Er også mye mer snakk om alt det skumle som kan skje. og det skremmer mange. Det skremmer meg og, men jeg klarer ikke leve med og holde handa til mine barn gjennom hele livet deres.

[*Kengumamma*]

He, he. Du minner meg om min bestemor som satt sine siste år på aldershjemmet og bare pratet om hvor myyyye bedre alt var i gamle dager...

 

Jeg mener ikke at alt var så mye bedre før, men jeg er redd for at den generasjonen med barn som vokser opp i dag får seg et stort sjokk når de flytter ut av mors trygge rede.

Mors trygge rede?

Passer ikke fedrene til ungene deres på?

 

Her kjører mannen eldste på trening siden den er 30 min unna med bil, og nei hun får ikke ta bussen alene som 7 åring i en stor by.

Vi avtaler treff med de vennene på skolen som ikke bor like ved og der farlig vei må krysses. Ellers ikke.

 

Ser ikke noe galt med å passe bedre på nå enn før. Tidene har forandret seg og det har verden også.

 

Det måtte jo komme. Selvsagt passer far også på.

 

Men jeg tror du misforsto det jeg skrev. Jeg poengterte jo at barn med lang vei, farlig vei etc. etc selvsagt trenger skyss eller følge. Poenget mitt er at det er så altfor mange som ikke utfordrer barna sine. Som ikke lar de sykle og gå, finne sine egne venner og føle på stoltheten av å f.eks. gå på butikken selv.

[Anonym bruker]

I gaten der jeg vokste opp bor det fortsatt mange barnefamilier, men i følge min gamle naboer ser de nesten aldri barn som er ute og leker. Det er et ganske idyllisk rekkehusområde uten biler i gatene fordi parkeringsplassen ligger et lite stykke unna. Det er både lekeplass og en liten skog der vi lekte mye som barn, når vi ikke tegnet med kritt mellom husene eller hoppet strikk.

 

Det er altså et typisk barnevennlig område med mange barn der det tidligere yrte av liv mellom husene. Så hvor er de?

[*Miss Flua*]

Jeg er helt enig med deg.

Nå flytter vi nå i helga faktisk, i samme by, men til et mer barnevennlig område. Og det er akkurat for at mini skal kunne hoppe på sykkelen og finne noen å leke med (når han blir litt eldre vel og merke, er bare 10mnd nå). Det er også en fin vei til skolen, så han kan gå selv. Når jeg nevner det for venninner blir de nesten sjokkerte over at han skal gå til skolen selv! Nei vettu hva.. Jeg gikk til skolen selv fra første klasse, på en mer trafikkert vei, og det var en lengre vei å gå.

[Gjest Mentha]

Jeg skulle ønske vi kunne tilby junior alt det. Her skal han etterhvert få klatre i trær, leke på jordene, gå i fjøs, skog og mark, sykle på eiendommen, både på traktorvei og offroad, men ut på bilveien får han ikke gå alene før han er ganske så stor. Uten gangvei og med mye uvørne bilister i stor fart er det rett og slett ikke en risiko jeg er villig til å ta.

Han må også kjøres til hva han enn skal på av aktiviteter, eller til venner, da de er langt unna, og det er denne veien uten gangvei som fører til alt...

 

Men jeg ser poenget ditt, og vi har snakket om å etterstrebe en så stor frihet vi kan for barna våre, selvsagt innenfor visse grenser og med visse regler, men likevel at de skal få lov til å leve livet og gjøre seg erfaringer uten å måtte holde mamma eller pappa i hånden hele tiden.

[Mamma til go'jentene]

I gaten der jeg vokste opp bor det fortsatt mange barnefamilier, men i følge min gamle naboer ser de nesten aldri barn som er ute og leker. Det er et ganske idyllisk rekkehusområde uten biler i gatene fordi parkeringsplassen ligger et lite stykke unna. Det er både lekeplass og en liten skog der vi lekte mye som barn, når vi ikke tegnet med kritt mellom husene eller hoppet strikk.

 

Det er altså et typisk barnevennlig område med mange barn der det tidligere yrte av liv mellom husene. Så hvor er de?

Det kan jo hende de ikke har råd til å bo der? Jeg vokste opp i et slikt område, med eneboliger da, men i dag koster husene 6 mill, så lite småbarn der. De yngste er vel i tenårene, og med voksne foreldre..

[Mamma til go'jentene]

I gaten der jeg vokste opp bor det fortsatt mange barnefamilier, men i følge min gamle naboer ser de nesten aldri barn som er ute og leker. Det er et ganske idyllisk rekkehusområde uten biler i gatene fordi parkeringsplassen ligger et lite stykke unna. Det er både lekeplass og en liten skog der vi lekte mye som barn, når vi ikke tegnet med kritt mellom husene eller hoppet strikk.

 

Det er altså et typisk barnevennlig område med mange barn der det tidligere yrte av liv mellom husene. Så hvor er de?

Det kan jo hende de ikke har råd til å bo der? Jeg vokste opp i et slikt område, med eneboliger da, men i dag koster husene 6 mill, så lite småbarn der. De yngste er vel i tenårene, og med voksne foreldre..

Ser at du skrev at det bor barn der, da er det vel teknologien som har fristet dem.. ;-)

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg er veldig enig med deg Hi. Jeg har lagt merke til at mange barn i dag ikke har fantasi nok til å finne på ting på egenhånd. Utenom Tv, data etc. Syns det er tragisk å se, med en gang det ikke har skjedd noe på 5 minutter så klager de på at de kjeder seg. Mange barn i dag er for lite selvstendige og klarer ikke en gang å aktivisere seg sjøl. Det er trist å se hvor my "makt" tv og data og annen teknologi har fått.

 

Håper mine barn (hvis jeg får noen), begynner i speidern og blir ordentlige friluftsmennesker. Der lærer man å bli selvstendig og uavhengig, og klare seg sjøl. Må jo være den beste fritidsinteressen et barn kan ha spør du meg.

[Anonym bruker]

Men det ER jo annerledes enn før. Det er flere biler, mer trafikk, større trusler med tanke på pedofile/kidnappere(ref, Sigrid-saken og smitteeffekten) osv.. Jeg prøver å gi barna så mye frihet som mulig, men det er ikke snakk om å reke ute alene fra 4 års alder, styre med busser alene til trening osv( som jeggjorde dagleg var barn)tidene forandrer seg, og det blir dessverre mer og mer utrygt, spør du meg..

[Gjest MMJ]

Jeg må bare si det som det er, det var mye tryggere før. Det er jeg skråsikker på! Jeg er livredd når det kommer til kidnapping. Mulig jeg er hønemor... men om det er det som er hønemor (eller overbeskyttende/sy puter under armen osv) - så tar jeg det heller som et kompement

 

Når det kommer til aktiviteter. Her i byen kjøres de alle veier, men så er de bare 8 år. Kommer til å kjøre lenge, helt til hun har noen å ta følge med + at hun er klar for det selv.

 

Hvorfor skal man "heve seg over" andre som (over)-beskytter barna hele tiden? Skal man legge seg opp i alt i disse dager, alt fra barnehagetider, hvor lenge det er "lov" å amme osv...

Foreldre gjør bare det de selv mener er best for barna sine, det kan vel aldri bli feil det?

 

Ja... fant plutselig ut jeg engasjerer meg ikke sååå mye, hehe Men...

[marsgutt 2013]

Men det ER jo annerledes enn før. Det er flere biler, mer trafikk, større trusler med tanke på pedofile/kidnappere(ref, Sigrid-saken og smitteeffekten) osv.. Jeg prøver å gi barna så mye frihet som mulig, men det er ikke snakk om å reke ute alene fra 4 års alder, styre med busser alene til trening osv( som jeggjorde dagleg var barn)tidene forandrer seg, og det blir dessverre mer og mer utrygt, spør du meg..

det er ikke det at det er så mye mer uttrykt nå en da, men det er mer opplyst nå en det var før. og det gjør mange redde.

[Anonym bruker]

I gaten der jeg vokste opp bor det fortsatt mange barnefamilier, men i følge min gamle naboer ser de nesten aldri barn som er ute og leker. Det er et ganske idyllisk rekkehusområde uten biler i gatene fordi parkeringsplassen ligger et lite stykke unna. Det er både lekeplass og en liten skog der vi lekte mye som barn, når vi ikke tegnet med kritt mellom husene eller hoppet strikk.

 

Det er altså et typisk barnevennlig område med mange barn der det tidligere yrte av liv mellom husene. Så hvor er de?

Det kan jo hende de ikke har råd til å bo der? Jeg vokste opp i et slikt område, med eneboliger da, men i dag koster husene 6 mill, så lite småbarn der. De yngste er vel i tenårene, og med voksne foreldre..

Ser at du skrev at det bor barn der, da er det vel teknologien som har fristet dem.. ;-)

 

Mange fra min foreldregenerasjon har flyttet ut og nyetablerte familier har flyttet inn, så det bor fortsatt mange barn i området.

 

Jeg vil tro at det er teknologien eller fritidsaktivitetene som har tatt over, eller kanskje det er holdninge i samfunnet som har endret seg?

[*Kengumamma*]

Men det ER jo annerledes enn før. Det er flere biler, mer trafikk, større trusler med tanke på pedofile/kidnappere(ref, Sigrid-saken og smitteeffekten) osv.. Jeg prøver å gi barna så mye frihet som mulig, men det er ikke snakk om å reke ute alene fra 4 års alder, styre med busser alene til trening osv( som jeggjorde dagleg var barn)tidene forandrer seg, og det blir dessverre mer og mer utrygt, spør du meg..

 

Ja, det er mer trafikk, større fart og alt det der, men jeg tror ikke det er flere overgripere, drapssaker og sånn faenskap. Men vi er mer opplyste. Vi har nyhetene med oss hvor enn vi går, og det fører til at vi får all informasjon om drap og vold rett inn i stuen og på mobilen til en hver tid.

[Anonym bruker]

Det er ikke flere overgripere, kidnapper osv enn før. Faktisk var de "farligere" før, fordi tabuet omkring misbruk av barn var annerledes, og man kartla det i mye mindre grad. De het bare "stygge mennner" og man fikk beskjed om ikke å ta imot godter av fremmede.

 

Nå veit vi jo, i skarp kontrast til de gammeldagse formaningene, at overgriperen ikke nødvendigvis er en fremmed med godtepose, men like ofte en nabo, en hyggelig håndballtrener, en onkel, en besteforelder, en ordfører... and the list goes on.

 

Noe vi er blitt MYE bedre til, er å fortelle ungene at din kropp er din, at det du ikke vil noen skal gjøre, trenger du ikke finne deg i osv. Og det er bra! Når tilliten mellom voksen og barn er stor, og barnet vet at det kan betro seg til mor eller far, da begrenser vi overgriperens handlefrihet. For hans virke krever tabuer og hemmelighold.

 

Jeg vokste opp med beskjed om ikke å være frekk mot voksne, og det var så fast i ryggmargen min, at da en fyr jeg kjente stakk hånda ned i buksa mi, falt det meg ikke inn å si "dette er ekkelt!". For slik snakker man ikke til voksne, må vite...

 

Selv føler jeg at jeg har en mye bedre dialog med mine unger enn mamma og pappa hadde med meg. For eksempel fikk mamma totalt dånedimpen da jeg prøvde å fortelle henne om en tafser, og jeg skjønte at det var jeg som måtte ha omsorg for henne og ikke komme med flere historier. Jeg forta meg å si at det ikek var noe, bare en bagatell, og så var den saken ute av verden. Hun fulgte det aldri opp, heller.

 

Men til HIs poeng så er jeg faktisk enig: barna har veldig liten bevegelsesfrihet. Alt er organisert. Heldigvis bor jeg i en gate uten trafikk, så femåringen leker trygt både foran og bak huset. Jeg bare kikker på i vinduet.