Han takler ikke stebarna sine :((

[Gråsonen]

Nå må jeg nesten være litt streng med deg hi. VåKN OPP!

Du har barna dine 50%, derav en toåring som for alt i verden elsker mamman sin og som av fysiske og psykologiske grunner ikke er i stand til å begrense impulsene sine. Nok sagt, 2-åringer eier faktisk ikke impulskontroll og sånn er de bare.

 

å leve med en tyran som snapper til ved de minste innvendinger er ikke bra for barn.

Har ei venninne som har vokst opp slik og hun har aldri tilgitt moren sin for at hun aldri tok barnas parti og satte krav. Hennes ste-far ødela hennes selvtillit og hun var redd for sitt eget hjem. Slik skal det IKKE være.

 

Siden du har barna dine 50% må du passe ekstra godt på at barna føler seg hjemme hos sin egen mor og at ikke det nye barnet blir et symbol på hva de andre aldri fikk.

[LuksusLiv]

Når jeg leser sånne innlegg som dette så må jeg si at jeg er så vanvittig glad for at jeg er sammen med faren til mine barn, håper at det vil vare resten av livet. OM det ikke skulle vare så ville jeg aldri vurdert et forhold med en annen mann om han syns barna mine var en plage. Barna mine kommer først, en mann som vil ha meg vil måtte elske barna mine også, hvis ikke hadde han raskt fått en tupp i ræva.

 

Du skriver du har en to-åring og er høygravid med en ny mann allerede!? Syns du ikke at du kanskje har gått litt vel fort fram med den nye mannen? Ikke at det er så mye å gjøre med det da, men.....Barna først, alltid!

[LillaGorilla♥♥]

...Barna først, alltid!

 

Word!

[Anonym bruker]

mye fornuftige fine svar her, takk for det.. Ang. 2 åringen så når han blir irritert på han og sier han må gå på rommet så blir jeg jo selvfølgelig med han, eller søstrene blir med han.. Jeg blir jo ganske sliten av å leke og herje med han, bekkenløsning og alt.. men ikke mye hjelp å få, bare beskjed om at vi bråker og må gå vekk..

Jeg tror nok mye av svaret ligger i at d er slik han er vant, eller ihvertfall utifra d han forteller også, og at det har funket bra for han å bli oppdradd slik.. Men han er ganske så slapp til tider, vil bare sove eller spille på dataen..lurer på om det kan være en avhengighet her som gjør at han blir så sur når han ikke får spillt så mye som han ønsker...

[Anonym bruker]

Eneste å gjøre her er faktisk å hive han på huet og ræva ut hvis han ikke tåler barna dine. Virker som du allerede går på tå hev for han.

Han burde forlatt huset! I stedet sendte du barna avsted før tiden. Tror ikke du får det enklere med et nytt barn i tillegg.

[Anonym bruker]

2 åringen er snart 2 og et halvt og jeg ble separert fra pappaen når han var 6 mnd. var singel i en del måneder før jeg traff han her og ble uheldigvis gravid etter bare noen mnd sammen.. Han har hele tiden vært veldig positiv til ungene og behandlet de bra, helt til han begynnte å være hjemme i helgene..

 

Hl..

[Anonym bruker]

Og nei, jeg får det ikke enklere når lille kommer... Jeg gleder meg veldig til å få babyen, men samtidig gruer jeg meg også...er redd det blir et helvete for meg..og alle andre også..

Fryktelig kjipt å ha det sånn, spesiellt når jeg burde bare vært trøtt men lykkelig, det veksler mellom glede og harmoni og en stor redsel for fremtiden..

Hl

[Hannepålandet]

Dette høres ikke bra ut. Kommunikasjon er tingen her. Dere må jo snakke sammen om dette.

[Anonym bruker]

Bare jeg tar opp tema, eller tør å nærme meg å foreslå noen slags rådgivning så blir han drittsur og vrang.. Sa nå at vi får bare se nå når ungen kommer om han skifter prioriteringer og venner seg mer til bråket med unger..

Så nå skal jeg tydelgvis bare gå å vente!! Blir så forbanna på han, men jeg får det ikke ut liksom, blir bare helt stum..

[Gjest Antarctica]

Herregud. Si til gubben at HAN skal komme seg på rommet sjøl, for han ødelegger stemningen for alle dere andre som fint kan tåle lyder! Vil han ha stillhet er det i alle fall idioti å skaffe seg en familie med 4 barn - halllloooooo, noen hjemme i huet hans, eller??? Han må jo heller skjerme seg, da hvis ørene hans er så ømfindtlige, han kan ikke landsforvise alle andre!

[Anonym bruker]

Du kan selvsagt håpe, men ikke gå ut fra at det bedrer seg.

Min sønn er nå 15, og de tåler nesten ikke synet av hverandre. Jeg (og min sønn) går på nåler og finner oss i ganske mye piss fra mannen min, bare for å bevare husfreden.

 

Jeg håpet på bedring da han selv fikk barn (vi har to sammen), men det skjedde aldri. Det blir bare verre og verre.

 

Nå står jeg med ene beinet på trappa, men finner ikke helt mot til å bare gå heller.

Sørg for at dere snakker om dette Nå. Evt får hjelp fra noen. Det blir ikke bedre med nattevåk osv...

 

HI: Dette svaret sier vel egentlig det meste. Dersom dette ikke endrer seg vil du, i likhet med hun som har skrevet dette svaret, på en måte ofre mye av gleden for de barna du allerede har. Hvordan tror du det føles når barna dine ser at du velger mannen din og deres felles barn på bekostning av dem?

 

Dette er ikke en situasjon jeg hadde villet bli i. Noe må skje og blir det ikke bedre, så er det faktisk en løsning å være alenemor til fire, fremfor å ha en sur mann og tre unger som ikke føler seg hjemme hos moren sin. Fortsetter dette vil vel ungene du har fra før velge å bare være hos sin far, de vil velge deg bort, slik du på sett og vis velger dem bort.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg over her..blir det ikke bedre så må jeg bli alenemor til 4, det er jeg fullt ut klar over og også villig til å gjøre, men jeg hadde jo tenkt å prøve å få dette til å fungere først.. Trenger noen tips kanskje?

Hl

[LillaGorilla♥♥]

Du er NØDT til å stå opp for ungene dine!

 

Fortell han at du DRITER i om han plages av stØyen og av at ungene lever i nærheten av ham. Du bor også i huset, det gjØr ungene også. Plages han av det, så får han gå sin vei. Akkurat det skal du si til ham!

[Anonym bruker]

Tja, syns det blir for drøyt å si "er du ikke fornøyd med å være i sisterekke, kan du bare stikke". Kanskje han bare hadde blitt kjempeglad og pakket tingene på dagen? Kanskje blir han igjen bare for babyen i magen som er hans egen? Regner med dere var sammen en god stund før dere fikk felles, for å være husvert for andres barn er ikke spøk... Been there, done that. Godt å bli kvitt hele problemstillingen!

[Anonym bruker]

Damer med barn fra før må lære seg at deres barn ikke nødvendigvis er bonus for andre enn dem selv.

[O`Neill]

Du er ikke fanget i midten..om du er det må du rive deg løs og komme på dine 3 barns side med en gang.

 

Barn merker slikt bedre enn du tror, og jeg snakker av erfaring fra min oppvekst.

 

Dine barn fortjener et hjem hvor de er velkomne og har 100% trygghet. Din nåværende mann gir dem ikke det.

 

For min del hadde det vært en lett match - ut med mannen.

 

For MINE barn skal iallefall IKKE ha en oppvekst med en sånn stefar..