Vold under svangerskap

[siry]

Jeg er gravid i uke 32. Jeg er veldig ulykkelig og har ikke ett sunt forhold med min samboer. Han slår meg, ikke i magen men bare i ansiktet for den minste ting. Jeg har ikke lyst til å avslutte forholdet, men er litt delt med tanke på at jeg skal føde snart. Han ikke bare mishandler meg fysisk, men også psykisk. Er helt rådvil hva jeg skal gjøre... ønsker gode råd/ kontakt med folk i lignende situasjoner...

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Er han voldelig, er det beste for ungen, at dere kommer dere unna, hvertfall til han får kontroll på den oppførselen. Jeg har ikke barn med eksen, men han var volderlig med meg, og jeg er sjels glad for å ha kommet unna han..

[Hannepålandet]

Eh? Her må du ta deg sjøl i nakken! Ikke la ungen din vokse opp i et voldelig hjem. Her kan du ikke tenke på deg selv. Hva kommer han til å gjøre med en gråtende baby?

[PintSizedDictator]

Hvis han slår så burde du komme deg vekk fort som faen. Hvis han har så lav terskel for vold så er sjansen stor for at det bare vil eskalere. Kanskje ikke nå, men etter barnet er født.

 

Psykisk mishandling er like ille. Han trekker deg ned. Gjør deg usikker på deg selv og ødelegger selvbildet ditt slik at du til slutt selv tror på alt det slemme han sier om deg.

 

Kom deg ut av forholdet nå før det går for langt. Vold er ikek akseptabelt! Uansett grunn. Ta kontakt med nærmeste krisesenter. Få en venninne til å bli med deg hvis du føler at det er tryggest, men ikke bli værende og godta denne behandlingen fra en som liksom skal elske og passe på deg.

 

*klem*

[lille sprelle]

Jeg er veldig for at man skal holde sammen når man har barn/venter barn. MEN det er ett par unntak:

Vold er en av dem!

 

Kom deg ut av forholdet! - Hvordan tror du han vil fortsette å behandle deg og behandle barnet ditt?

 

Husk å anmelde ham for volden da - det vil være viktig med tanke på samvær osv med barnet senere.

 

Lykke til og stor klem!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Du skal bli mamma, og det største ansvaret man har som mamma er å beskytte barnet sitt og sette det først. Du må rett og slett legge dine egne følelser for denne mannen og din egen tvil bort og komme deg bort fordi barnet ditt sin skyld. Er det vanskelig å gjøre det selv så forsøk å få hjelp av noen, eller oppsøk et krisesenter. Barnet ditt fortjener å vokse opp uten å se mammaen sin bli slått og mishandlet, synes du ikke? Og ikke minst fortjener DU et bedre liv!

[BinaBaby]

Har selv vokst opp i et hjem preget av vold mot mor og det er psykisk terror! Man ser sin mor være lei seg, såret, utrygg og skamfull. Hører henne gråte gjennom døren, snakke lavt med venner og famile når hun tror jeg ikke hører, høre toneleiet fornadre seg når hun prøver å snu en dårlig og anspent stemningen, være med på flere runder der hun skal forlate han, på dagen, på natten, planlagt/uplanlagt så turen hjem igjen hvor alt plutselig er bra igjen...en liten stund. Nei, kom deg ut av forholdet og begyn et nytt og bedre liv før det er for sent og han har totalt ødelagt selvfølelsen til både deg og barnet ditt. Handler ikke om at han kanksje kan være en god far, så lenge han slår deg går det utover barnet selv om dere ikke er klar over det selv. Jeg synes du er en dårlig mor om du ikke beskytter barnet ditt fra et slikt liv i uttrygghet. Rett og slett.

[BinaBaby]

Mitt råd er å ta med det viktigste av dokumenter som pass og papirere uten at han vet det og dra til politiet som kan sette deg i kontakt med krisesenter. De kan gi deg tak over hodet og ro til å finne ut av hvordan du skal gjøre ting videre. Selv om du så er helt blakk og på bar bakke en stund så vil det være verdt det i det lange løpet. Ta et skritt av gangen. Men om du først forlater han så hold deg unna han, ikke gå tilbake! Volden kan bli enda verre i fremtiden, for da må han virkelig jobbe hardt for å knekke deg og bevise at han er sterkest.

[Toolose]

Når jeg var gravid, så slo samboeren meg i annsiktet 4-5 ganger. Jeg valgte å bli i forholdet. Det ble rapportert en bekymringsmelding til barnevernet fra jordmor da jeg fortalte at han slo.

Når vi kom hjem med barnet, så begynte det å komme store problemer.. Han dyttet meg over ende flere ganger når jeg holdt babyen. Han vugget babyen så hardt at han fikk blåmerker etter sprinklene i vugga (og ja, hadde sprinkelbeskytter)

Han holdt hardt tak i han da han gråt og ristet han flere ganger. Jeg var livredd og tok til slutt tak i barnevernet, anmeldte volden, flyttet på krisesenter til han var ute av huset.

Nå er vi i full rettsak mht samvær av babyen, og jeg angrer så hardt på at jeg ikke gikk ut av forholdet før... Jeg hadde spart ungen min for mye redsel og smerte hadde jeg gått ut av forholdet før jeg fødte, og saken min i retten hadde vært sterkere for å beskytte mitt barn. Du bør gå ut av forholdet nå... Vær en god mor og tenk på barnet ditt først nå, du må legge deg selv til siden, det er din oppgave som mor!

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Vil anbefale seg å lese dette (sterk lesning) og tenke over om du ønsker å utsette barnet ditt, og deg selv, for noe slikt.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Barn-i-voldelige-hjem-utvikler-egne-strategier-mot-volden-7025064.html

 

Jeg kan også nevne at barn som lever i et hjem der en av foreldrene blir utsatt for vold opplever større traumer enn barn som selv blir utsatt for vold. Noe å tenke på?

 

Beskytt deg selv og barnet ditt. Gå. Gå nå!

[me_87]

Vil ikke avslutte forholdet selv om han er voldelig å dere venter barn?

Fy faen så egoistisk du er!

Begynn å oppfør deg som en voksen ansvarlig mamma å sett barnet sitt behov foran deg selv!

[Gjest yrild]

Søk hjelp på krisesenter og ja... for guds skyld dra ifra ham før barnet kommer!

[alvemamma]

Jeg er gravid i uke 32. Jeg er veldig ulykkelig og har ikke ett sunt forhold med min samboer. Han slår meg, ikke i magen men bare i ansiktet for den minste ting. Jeg har ikke lyst til å avslutte forholdet, men er litt delt med tanke på at jeg skal føde snart. Han ikke bare mishandler meg fysisk, men også psykisk. Er helt rådvil hva jeg skal gjøre... ønsker gode råd/ kontakt med folk i lignende situasjoner...

 

Kjære deg, dette vekker så vonde minner fra min egen barndom at jeg sitter her og gråter etter å ha lest denne tråden og Aftenposten-artikkelen Lykke Fryd linker til.

 

Du må komme deg vekk. Du må beskytte barnet ditt. Og deg selv. Du er sterkere enn du tror, dette klarer du.

 

Husk dette: Voksne mennesker slår ikke. Det er respektløst og ikke forenlig med å elske et menneske. Han slår deg. Han elsker deg ikke. Kanskje har han problemer, kanskje har han lært dette som liten selv, men det er ikke ditt ansvar å ordne opp i problemene for ham.

 

Ikke stol på at det blir bedre, det gjør sjelden det. Kom deg vekk. Kontakt et krisesenter. Anmeld.

 

Lykke på reisen. Det ordner seg!

[Gjest Mentha]

Du har fått mange gode råd her, og jeg er enig i alle. Du sier du ikke vil bryte forholdet, og jeg regner med at du har sterke følelser for mannen. LIkevel, prøv å se situasjonen utenfra. Hva ville du ha sagt til en venninne som var i samme situasjon; voldelig mann, gravid, og usikker på framtiden.

Jeg tror nok du innerst inne vet svaret på spørsmålet, og det er bare å gjøre det. Ring krisesenter, politi, venner og familie. Ikke vent, men gjør det nå, så du og babyen kan få en rolig tid sammen når den tid kommer.

Lykke til, og god klem til deg

[Elsker livet]

At mannen min hadde gitt meg en ørefik hadde jeg ikke tatt så tungt. Men mishandler han deg psykisk og du er redd han så løper du. Har du ingen som kan hjelpe deg kontakt et krisesenter.

[BinaBaby]

At mannen min hadde gitt meg en ørefik hadde jeg ikke tatt så tungt. Men mishandler han deg psykisk og du er redd han så løper du. Har du ingen som kan hjelpe deg kontakt et krisesenter.

 

Det er ikke greit å gi hverken små eller store en ørefik! Jeg forstår ikke hvorfor du synes det er greit om mannen din gir deg en ørefik?

[Elsker livet]

At mannen min hadde gitt meg en ørefik hadde jeg ikke tatt så tungt. Men mishandler han deg psykisk og du er redd han så løper du. Har du ingen som kan hjelpe deg kontakt et krisesenter.

 

Det er ikke greit å gi hverken små eller store en ørefik! Jeg forstår ikke hvorfor du synes det er greit om mannen din gir deg en ørefik?

 

Det er ikke lov å være fysiske mot barna, men min mann har lov å være fysisk mot meg om han føler det nødvendig. Selvsagt ikke slik at jeg blir skremt eller skadet, og aldri i sinne. Men dette er en helt annen diskusjon enn det HI spør om. Hun bør løpe!

[2søtesmåh]

Mødre som blir mishandlet av sin mann, mishandler barna sine ved og bli hos denne. Drar du ikk NÅ, er du ikke bedre enn ham....

 

 

Jeg vet det ikke er like enkelt gjort som sagt, men dette er realiteten for dine barn. Så tygg litt p det!

[Väinämöinen & Vesla + en til]

At mannen min hadde gitt meg en ørefik hadde jeg ikke tatt så tungt. Men mishandler han deg psykisk og du er redd han så løper du. Har du ingen som kan hjelpe deg kontakt et krisesenter.

 

Det er ikke greit å gi hverken små eller store en ørefik! Jeg forstår ikke hvorfor du synes det er greit om mannen din gir deg en ørefik?

 

Det er ikke lov å være fysiske mot barna, men min mann har lov å være fysisk mot meg om han føler det nødvendig. Selvsagt ikke slik at jeg blir skremt eller skadet, og aldri i sinne. Men dette er en helt annen diskusjon enn det HI spør om. Hun bør løpe!

 

Rettelse: Din mann har absolutt ikke lov til å være fysisk mot deg. Hvem sier det? Han? Og klabber han til seg mes barna er tilstedeværende utsettes de for psykisk vold.

"Om han føler det nødvendig" ?! Det er da ikke hans oppgave å irettesette deg på noen måte. Og han har ikke lov til det. Du kan faktisk anmelde det.

 

Kjære HI, Det kan virke vanskelig, ja, nærmest umulig. Men menn som har trådt over den grensen der vil ikke stoppe med det. Kanskje det går greit en stund. Men du kan være sikker på én ting. Lar han seg provosere av bagateller med deg, vil en trassig to-åring få det til å tippe fullstendig over.

Gå Nå. Ta med deg det viktigste. Klær og diverse andre eiendeler vil politiet bistå deg i å få hentet siden.

 

Dersom du går nå og ikke bor med han når barnet blir født sparer du deg også for utrolig tunge runder i rettsapparatet, da du vil få foreldreretten alene.

Bor du med han, og han, si om to år fillerister en hylende, trassig to-åring. Så må du plutselig gjennom et ufattelig trått og dyrt rettssystem, og du vil ikke kunne beskytte barnet ditt, for rettssystemet er helt håpløst.

 

Ingen fortjener å bli slått, dyttet, knuffet på, eller herset med.

Du OG barnet ditt, fortjener at du har en partner som elsker deg og verdsetter og Respekterer deg.

[Elsker livet]

Dere har nok misforstått her. Jeg blir ikke mishandlet.

 

Vi har en avtale om at han kan være fysisk mot meg i kontrollerte former. Det står jeg fritt til å tillate. Hverken jeg eller han bryter noen lov. Dette er ikke noe barna er vitne til, akkurat som sexlivet vårt.

Han kunne aldri klabbet til meg eller gått over noen grenser. Vi har det harmonisk og fint i vårt hjem

 

Mannen min elsker, verdsetter og respekterer meg høyt.

 

Vi har 4 barn og han har aldri lagt en hånd på dem. Barn kan veiledes med ord. Det er naturlig for å barn å handle impulsivt, dette vil naturlig avta etterhvert som de modnes. Derfor er ikke det nødvendig å være fysiske mot barn. å være fysisk er noe som er en privatsak mellom mann og kone. Enten det er for å være intim eller disiplinere. Alt annet ser vi på som overgrep.

[Elsker livet]

Dere har nok misforstått her. Jeg blir ikke mishandlet.

 

Vi har en avtale om at han kan være fysisk mot meg i kontrollerte former. Det står jeg fritt til å tillate. Hverken jeg eller han bryter noen lov. Dette er ikke noe barna er vitne til, akkurat som sexlivet vårt.

Han kunne aldri klabbet til meg eller gått over noen grenser. Vi har det harmonisk og fint i vårt hjem

 

Mannen min elsker, verdsetter og respekterer meg høyt.

 

Vi har 4 barn og han har aldri lagt en hånd på dem. Barn kan veiledes med ord. Det er naturlig for å barn å handle impulsivt, dette vil naturlig avta etterhvert som de modnes. Derfor er ikke det nødvendig å være fysiske mot barn. å være fysisk er noe som er en privatsak mellom mann og kone. Enten det er for å være intim eller disiplinere. Alt annet ser vi på som overgrep.

 

Beklager at jeg laget rot i tråden. Dette handler ikke om meg.

[Madolyn]

Jeg er gravid i uke 32. Jeg er veldig ulykkelig og har ikke ett sunt forhold med min samboer. Han slår meg, ikke i magen men bare i ansiktet for den minste ting. Jeg har ikke lyst til å avslutte forholdet, men er litt delt med tanke på at jeg skal føde snart. Han ikke bare mishandler meg fysisk, men også psykisk. Er helt rådvil hva jeg skal gjøre... ønsker gode råd/ kontakt med folk i lignende situasjoner...

 

Mannen min og jeg har aldri vært så slitne, trøtte og frustrerte som etter at vi fikk barn (selv om vi selvfølgelig elsker barnet vårt over alt på jord så må man jo forsake mye annet i livet når barnet kommer, som sammenhengende nattesøvn, impulsturer på kafè/kino/fest osv). Dersom samboeren din allerede nå slår deg, så kan jeg love deg at barnet deres kommer til å bli mishandlet både fysisk og psykisk veldig raskt. Han slår deg for "den minste ting", hva tror du han kommer til å gjøre med en baby som gråter om natta og legger beslag på kjæresten hans? Eller en kolikkbaby, eller en unge i sin verste 2-årstrass?

 

Google og finn nærmeste krisesenter. Pakk en bag med klær, penger og pass og det du trenger i første omgang. Ta gjerne med deg ei venninne eller familie for støtte og dra på krisesenteret. Dette er din første handling for å være en god mor for barnet ditt. Dokumenter alle skader med fotoapparat, ta vare på truende mail/sms. Dette er viktig dokumentasjon ifht barnefordeling senere.

Endret 2. november 2012 av Madolyn&Muffin

[clj88]

Sier som alle andre her, kom deg vekk med engang! Er ikke verdt å gruble å tenke over engang. Man skal ikke ha det sånn i et forhold. Tenk på barnet ditt. H*n fortjener ikke å vokse opp i et slikt hjem.

[Gjest SHOC]

Hva hvis han også slår barnet ditt?

 

Hva vil du svare barnet ditt om noen år når de spør " Mamma hvorfor lar du pappa slå meg?" vil du svare at det er fordi du elsker ham høyere enn ditt eget barn?

[Lilje Sille ♀♀♂]

Dere har nok misforstått her. Jeg blir ikke mishandlet.

 

Vi har en avtale om at han kan være fysisk mot meg i kontrollerte former. Det står jeg fritt til å tillate. Hverken jeg eller han bryter noen lov. Dette er ikke noe barna er vitne til, akkurat som sexlivet vårt.

Han kunne aldri klabbet til meg eller gått over noen grenser. Vi har det harmonisk og fint i vårt hjem

 

Mannen min elsker, verdsetter og respekterer meg høyt.

 

Vi har 4 barn og han har aldri lagt en hånd på dem. Barn kan veiledes med ord. Det er naturlig for å barn å handle impulsivt, dette vil naturlig avta etterhvert som de modnes. Derfor er ikke det nødvendig å være fysiske mot barn. å være fysisk er noe som er en privatsak mellom mann og kone. Enten det er for å være intim eller disiplinere. Alt annet ser vi på som overgrep.

 

Milde himmel, du spøker? Dette er vel en del av sexlivet til deg og mannen din antar jeg? At han "straffer" deg og er streng med deg. Du må da ikke blande skitt og kanel "elsker livet"...