Arv. Forventer dere dette og i såfall hvorfor?

[Anonym bruker]

Mine foreldre er skilt. Min mor sitter på verdier som er langt over gjennomsnittet. Min far sitter ikke på spesielt store verdier, utover en hytte med verdi på ca 5 mill.

 

Jeg har ingen forventning til arv. Jeg har unge foreldre på 64 år. Jeg antar de lever i nærmere 40 år til og regner med de bruker det meste på en eller annen måte. Uansett, det spiller ikke så stor rolle. Hytten til min far antar jeg hans samboer overtar og gir videre til hennes barn, da de er yngre enn meg.

 

Jeg har vokst opp med å klare meg selv, da mine foreldre mente dette var en viktig egenskap. Jeg har tatt en høyere utdannelse, jeg har jobbet i alle år og bygd opp min egen økonomi. Jeg har kjøpt og solgt leiligheter etterhvert som ungene har kommet til og bor nå greit i et hus der vi har rett i underkant av 3 mill i gjeld og det klarer vi fint på egenhånd.

 

Jeg reflekterer aldri over at det skulle komme pengebidrag, pengegaver eller arv fra mine foreldre. Jeg forholder meg til egen økonomisparing.

 

Jeg synes jeg innimellom ser tråder på arv her inne, er flere av dere opptatt av arv fra foreldre? og hvorfor? Mener dere det er en rettighet eller at dere fortjener det, eller hva er det?

[Anonym bruker]

Foreldrene dine er 64 år, og du antar at de lever i 40 år til?

Det var vel det jeg hang meg mest opp i

[Gjest Mammas mirakel <3]

Jeg forventer det fordi jeg vet at jeg får det. Visste også at jeg som 18-åring kom til å arve en god slump av min bestefar. Jeg kommer selvfølgelig til å la mine barn arve alt fra meg når den dagen kommer, og de kommer også til å få forskudd. Det er jo i etableringsfasen man har mest hjelp av pengene. Reagerer veldig sterkt på de som ikke etterlater arven til barna, men til andre. Det kunne aldri skjedd i vår slekt, her er nemlig barna de kjæreste vi har, så de skal få det best mulig

[Anonym bruker]

Jeg forventer vel et slags minne, som noe som har vært viktig for dem, og jeg hadde nok blitt litt satt ut om de valgte å gi masse penger til andre og ikke til meg (For vi har et veldig godt forhold) men jeg bryr meg ikke om arv. å snakke om arv er for meg en uting.

[Anonym bruker]

Hehe, ja. Jeg har fortsatt to sett besteforeldre som er superfriske og i alder 90-99. Jeg antar de kan bli nærmere 100 år, så ser ikke bort fra at mine foreldre blir det også. Men selvfølgelig vet man ikke :-)

 

Hi

[Anonym bruker]

Hehe, ja. Jeg har fortsatt to sett besteforeldre som er superfriske og i alder 90-99. Jeg antar de kan bli nærmere 100 år, så ser ikke bort fra at mine foreldre blir det også. Men selvfølgelig vet man ikke :-)

 

Hi

Denne var til #2 HI

[Anonym bruker]

Jeg skrev tråden om arv og rettigheter. Og ja, jeg forventer faktisk arv, men jeg vet jeg ikke kommer til å få det. Jeg ser det på ingen måte rettferdig at mine søsken kommer til å få bortimot 5 millioner hver mens jeg ikke får noe.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Ja, jeg forventer jo det, men ikke store verdier. Jeg ser ingen grunn til at de skal spare til vår arv, det er da deres penger. Jeg forventer heller ingen arv i nærmeste fremtid, da både mine og mannens foreldre er friske og oppegående.

 

Vi har fått (eller mannen har fått) 500.000 i forskudd i forbindelse med overtakelse av gården her.

[happiness4life]

Som Mammas Mirakel sa så "forventer" jeg det fordi jeg vet jeg får det.

[Anonym bruker]

Tja, jeg forventer vel arv etter pappa. Mamma er død, så pappa sitter også på morsarven til meg og søsteren min. Pappa er også enebarn og arver alt (ikke mye) etter farmor. Pappa har ny samboer, men de har begge særkullsbarn og har særeie på alt så det ikke skal bli noe arvetull.

Vi har også allerede arvet litt etter mormor og morfar da mamma også var enebarn. Denne arven har virkelig hjulpet på etableringsfasen vår.

[Anonym bruker]

Tja, jeg er enearving, så jeg vet jeg arver både hus og hytte.

Men må si jeg blir overrasket over at du faktisk forventer å ha foreldrene dine så lenge. 64 er ingen ung alder.

[Anonym bruker]

Foreldrene dine er 64 år, og du antar at de lever i 40 år til?

Det var vel det jeg hang meg mest opp i

I min familie er det flere som har levd til de paserte 100. Da min bestefar døde, 93 år gammel, snakket hans storebror i kirken om hvor ille det var at han skulle gå bort så alt for tidlig, så her regner vi ikke med at folk faller fra så tidlig at det er en selvfølge å arve foreldrene sine før man selv kommer på gamlehjem. (Begge foreldrene mine er foresten over 70 og fortsatt i full jobb)

[L-8]

Jeg har allerede fått en ganske stor sum i forskudd på arv som hjelp inn på boligmarkedet... Og det er jeg utrolig takknemlig for, ellers hadde det blitt veldig vanskelig gitt...

 

Med det sagt så vet jeg at foreldrene mine bruker pengene sine akkurat som de vil, og de sitter veldig godt i det økonomisk. De sparer i fond til barnebarna noe jeg setter veldig stor pris på. At de klarer å bruke opp rubbel og bit skal godt gjøres, men jeg hadde ikke blitt skuffet av den grunn. De er fortsatt relativt unge, og har forhåpentligvis et langt liv foran seg, og jeg både vet, håper og unner dem å bruke pengene sine for å gjøre det beste ut av tilværelsen for seg selv. Jeg både håper og tror at jeg har så det holder den dagen de skulle falle fra.

[millemille]

Nei, forventer ingen arv.

 

Foreldrene mine har jobbet hardt hele livet for å bygge opp den fomuen de har nå. Om de vil reise elle hva som helst annet og bruke opp disse pengene når de blir pensjonister håper jeg de gjør det med glede.

 

Jeg kommer til å tjene mye mer enn dem, pga. de har gitt meg muligheten til å ta utdannelse. En mulighet de aldri fikk selv, da de vokste opp i fattigdom.

[Musemorbr /]

Jeg håper jeg ikke behøver tenke på arv med det første i alle fall, men om ulykken skulle inntreffe, arver jeg i alle fall noen personlige gjenstander fra min mor. Min søster arver mest, da hun er biologisk barn av vår far, og jeg var fem år gammel da han ble min far. Altså arver hun dem begge, og jeg kun min mor. Det er ikke mange kronene å snakke om uansett, og jeg håper vi er gamle og grå før den tid kommer.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Ingen forventninger, fikk ting som har betydning for meg når min mor flyttet ut av barndomshjemmet i 2010, fikk da møbler, bilder ol, om hun velger å gi mer eller ikke, det er helt opp til henne, for alt man vet, velger hun at penger etter henne skal gå til støtte i en sak. Min far har jeg ingen forventninger til i det heletatt, vi har ikke hatt så god kontakt opp gjenom årene.

[O`Neill]

Nei.. forventer ingenting.

Min mor har ikke noe, hun har måtte gå hjemme pga en psyk.utvh.barn som krever veldig mye i tillegg til at hun sliter med leddgikt.

Min far er gift med ei pengegrisk og egosentrisk kvinnemenneske som har sørget for at alt han har av verdier er i hennes navn.. tilogmed lønnen fra hans 2 jobber som han må ha for å opprettholde hennes krav går rett på hennes konto..

 

Men om de begge hadde sittet på unevnelige verdier så hadde jeg ikke forventet noe. Bilder og minner er mer verdt hos meg enn penger og materielle ting.

[Anonym bruker]

nei forventer ingenting.. tar heller null enn å få noen slitte møbler og masse gjeld her er det ikke noe av verdi å arve..

[TPK]

Ja, jeg regner ikke med de selger unna alt av hus og eiendommer selv om de lever mange år enda. Men er jo mest interessert i å arve innbo (om det kan kalles det, som jeg har minner fra). Pengeverdien er i så fall bare en ekstra bonus. Vi har så vi klarer oss.

[ღTyrkiskPepperღ]

Jeg forventer ikke å arve noe, men jeg vet at jeg og mine søsken vil arve mine foreldre når de dør. De har hus verdt 4,5-5 mill og sommerhus i utlandet verdt 1,5 mill så dette vil vi arve en gang. Nå er mine foreldre i 50-årene, og håper de lever i 30 år til. Om de vil selge alt og bruke opp alle pengene så hadde jeg ikke brydd meg. De har jobbet hardt for å få det de har idag.

[Anonym bruker]

Jeg forventer det fordi jeg ikke tror pappa vil greie å bruke opp alle verdiene sine før han dør. Har allerede arvet en god del + fått forskudd, til sammen ca 3 millioner. Og jeg vet han ikke kommer til å gi bort arven sin til andre enn oss barna. Han er veldig opptatt av at dette med arv skal gå rett for seg. Samtidig er han flink til å bruke av pengene sine til å ha et godt liv, og det er jeg glad for!

[☆☆☆]

Nei, fordi mamma har sagt dei vil bruke oppsparte midlar på å få det fint som pensjonistar. Det er heilt greit for meg.

[Anonym bruker]

Når mine og mannens foreldre en gang går bort, vil vi arve ganske store verdier. Vi håper det er lenge til det skjer, men det er nå slik naturens gang er. Vi har bare ett søsken hver. Jeg har ikke gjort meg så mye tanker om dette, men det er realitetene.

 

Våre foreldre forvalter sin økonomi på litt forskjellige måter, men de er som oss når det gjelder økonomi, så det vil ligge verdier der. De har også bygd seg opp økonomisk gjennom hele livet og har ikke dyre vaner. De kjøper det de trenger og reiser litt innimellom.

 

Vi vil ikke "trenge" denne arven, da vi har bygd opp vår egen økonomi (begge har gjort det selv uten foreldrenes hjelp) og har god råd. Vi forvalter vår økonomi godt. Vi sløser ikke, men bruker ihvertfall ikke mer enn vi har og "sparer" i form av boliglån.

[Anonym bruker]

Jeg forventer å arve en stor gjeld, og kommer til å takke nei til den. Mannen min derimot er arving av sine foreldre som døde da de var unge (bilulykke), og etter at han fikk de millionene så har han vært forferdelig opptatt av penger. Var ikke det før. Tror ikke så mange bygger opp livet sitt rundt at det kan komme noen arv.

[nerdybirdy]

Vet at vi ungene arver store verdier når våre foreldre en gang går bort (håper på minst 35 år til med dem), men skulle engentlig ønske de brukte mer på seg selv nå.......

Syens innimellom de jobber rumpa av seg for å bygge opp verdier! Vet ikke om jeg klarer å være så fremtidsrettet, men kanskje det kommer med alderen?