Tror dere at penger gjør dere mer lykkelig?

[Anonym bruker]

Ja, til en viss grad. Det gir trygghetsfølelse, og at man mestrer noe ved og ha nok penger til det man trenger + litt til. Utenom det så har penger ingen betydning. Hvis jeg vant 10 mill i lotto, og hvis forks et av barna mine ble alvorlig syk dagen etterpå så hadde jeg ikke akkurat brydd meg om pengene, hadde gladelig byttet dem bort igjen mot et frisk barn osv osv.

[Anonym bruker]

JEG SKAL TIPPE I DAG!!

[Anonym bruker]

Ja absolutt! Jeg hadde vært mer lykkelig enn jeg er i dag om jeg kunne kjøpt meg nye klær, sko, sminke og et hus til meg og lillegutt! Jeg hadde slappet av mye mer. Og derfor vært mer lykkelig og "fri". Jeg kunne kjøpt meg det flygelet jeg har ønsket meg! hehe.. og så hadde jo selvsagt lillegutt fått mere nye klær. og det igjen hadde gjort meg lykkelig, for da var det vi for en gangs skyld som kunne gitt bort og hjulpet andre

også hadde vi dratt på ferie

[Mandalas]

Jeg tror man må ha penger nok for å klare seg. Men hvor mye penger detter, er helt individuelt. Det viktige for å være lykkelig er nok heller at ønsker om livet samsvarer med den økonomien man har. Er det ubalanse der så kan man ikke være lykkelig..

[Ane Elise]

Vel, ikke mer lykkelige, men økonomitrygghet som gjør at vi slipper å bekymre oss for å få endene til å møtes hver måned, og samtidig få muligheter for å jobbe mindre og tilbringer mer tid til familie. Så Vikinglotto potten i neste uke, kunne jeg godt tenke meg å få, hehe....

[lille sprelle]

Så lenge man har så man klarer seg (mat, klær, tak over hodet osv osv), så blir man ikke lykkeligere generelt sett av å ha mye penger.

 

Jeg tror ikke man blir lykkeligere av å ha alt man trenger + noen mill. i banken f.eks.

[Gjest Mammas mirakel <3]

Sannsynligvis blir jeg bare sett på som bortskjemt og ufyselig her, men jeg er oppvokst i en veldig rik familie. For meg har det for det meste skapt problemer. Jeg ble alltid sett på som annerledes og behandlet annerledes på skolen. Hvis det skjedde noe trist med meg så var det ikke synd på meg fordi jeg hadde jo så mye penger osv. Hvis jeg jobbet hardt og fikk gode karakterer så var de 'kjøpt', det samme da jeg kom inn på en veldig bra vgs. Ellers er det vanskelig å vite hvem som er vennene dine av ekte grunner eller hvem som vil ha noe av deg, i hvert fall som lite barn. Under oppveksten har jeg ikke hatt mer lommepenger, leker etc enn de andre i klassen, men likevel er det en selvfølge for folk at jeg betaler alt og spanderer det ene og det andre.

Jeg er selvfølgelig glad for at vi ikke har måttet bekymre oss for økonomi, men jeg skulle gjerne vært foruten mange av problemene jeg hadde under oppvoksten. Tenker ofte på alle de gangene jeg ønsket at vi var normale... Og familieproblemene er for all del ikke mindre i rike familier.

Nå er jeg selvfølgelig veldig glad for at jeg gjeldsfritt eier hus, bil osv, og at jeg dra på herlige ferier og at jeg ikke må bekymre meg for økonomien. Men livet mitt er ikke lykkeligere fordi jeg er rik. Jeg har vært igjennom enorme prøvelser som jeg selv ikke unner min verste fiende, og jeg tror de oppleves like ille selv om man er rik. Man kan for eksempel ikke kjøpe seg fri fra en kronisk sykdom eller et overgrep.

 

Dette ble kanskje litt rotete, men utover å ha nok så man klarer seg og litt til, er jeg sikker på at ekte lykke ikke kan kjøpes for penger. Mulig at folk fremstår slik noen ganger, men det er mye falskt... Det er ikke gull alt som glitrer...

[Anonym bruker]

Sannsynligvis blir jeg bare sett på som bortskjemt og ufyselig her, men jeg er oppvokst i en veldig rik familie. For meg har det for det meste skapt problemer. Jeg ble alltid sett på som annerledes og behandlet annerledes på skolen. Hvis det skjedde noe trist med meg så var det ikke synd på meg fordi jeg hadde jo så mye penger osv. Hvis jeg jobbet hardt og fikk gode karakterer så var de 'kjøpt', det samme da jeg kom inn på en veldig bra vgs. Ellers er det vanskelig å vite hvem som er vennene dine av ekte grunner eller hvem som vil ha noe av deg, i hvert fall som lite barn. Under oppveksten har jeg ikke hatt mer lommepenger, leker etc enn de andre i klassen, men likevel er det en selvfølge for folk at jeg betaler alt og spanderer det ene og det andre.

Jeg er selvfølgelig glad for at vi ikke har måttet bekymre oss for økonomi, men jeg skulle gjerne vært foruten mange av problemene jeg hadde under oppvoksten. Tenker ofte på alle de gangene jeg ønsket at vi var normale... Og familieproblemene er for all del ikke mindre i rike familier.

Nå er jeg selvfølgelig veldig glad for at jeg gjeldsfritt eier hus, bil osv, og at jeg dra på herlige ferier og at jeg ikke må bekymre meg for økonomien. Men livet mitt er ikke lykkeligere fordi jeg er rik. Jeg har vært igjennom enorme prøvelser som jeg selv ikke unner min verste fiende, og jeg tror de oppleves like ille selv om man er rik. Man kan for eksempel ikke kjøpe seg fri fra en kronisk sykdom eller et overgrep.

 

Dette ble kanskje litt rotete, men utover å ha nok så man klarer seg og litt til, er jeg sikker på at ekte lykke ikke kan kjøpes for

penger. Mulig at folk fremstår slik noen ganger, men det er mye falskt... Det er ikke gull alt som glitrer...

 

Er sikker på at det ikke bare er bare bare å være rik heller. Illustrer at penger ikke har så mye å si så lenge man klarer seg. At man har så man klarer seg og gjerne litt ekstra er helt greit spørr dere meg.

[Cat.68]

Nei ikke lykkeligere,men det ville jo helt klart gjøre livet mye enklere.

[Anonym bruker]

Til en viss grad. Jeg tror man er mer lykkelig dersom man tjener passelig og har mulighet til å kose seg med shopping, reiser, osv. Enn om hele lønna går til regninger. Kjente ei som satt igjen med 1000 kr hver måned da alt var betalt, det gikk henne på helsa løs. Jeg og mannen min tjener 1,1 mill til sammen, synes det er fint å kunne gjøre det vi har lyst til uten å tenke at vi går konk. Men så har jo begge masse studielån og lange utdannelser, og da er det greit:)

[Anonym bruker]

Om jeg hadde blitt lykkeligere av mer penger vet jeg ikke, men definitivt mindre bekymret.. Det er ikke gøy å gå rundt å gruble på om man har råd til å betale for barnehagen denne måneden eller hvordan jeg skal få råd til å kjøpe vintertøy til ungene uten å måtte ta bort fra noe annet.. Smaken av den dårlige samvittigheten hvis man unner seg noe selv hadde også vært greit å bli kvitt......tja, kanskje ja...litt lykkeligere hadde man blitt med mer penger!

[Anonym bruker]

Sannsynligvis blir jeg bare sett på som bortskjemt og ufyselig her, men jeg er oppvokst i en veldig rik familie. For meg har det for det meste skapt problemer. Jeg ble alltid sett på som annerledes og behandlet annerledes på skolen. Hvis det skjedde noe trist med meg så var det ikke synd på meg fordi jeg hadde jo så mye penger osv. Hvis jeg jobbet hardt og fikk gode karakterer så var de 'kjøpt', det samme da jeg kom inn på en veldig bra vgs. Ellers er det vanskelig å vite hvem som er vennene dine av ekte grunner eller hvem som vil ha noe av deg, i hvert fall som lite barn. Under oppveksten har jeg ikke hatt mer lommepenger, leker etc enn de andre i klassen, men likevel er det en selvfølge for folk at jeg betaler alt og spanderer det ene og det andre.

Jeg er selvfølgelig glad for at vi ikke har måttet bekymre oss for økonomi, men jeg skulle gjerne vært foruten mange av problemene jeg hadde under oppvoksten. Tenker ofte på alle de gangene jeg ønsket at vi var normale... Og familieproblemene er for all del ikke mindre i rike familier.

Nå er jeg selvfølgelig veldig glad for at jeg gjeldsfritt eier hus, bil osv, og at jeg dra på herlige ferier og at jeg ikke må bekymre meg for økonomien. Men livet mitt er ikke lykkeligere fordi jeg er rik. Jeg har vært igjennom enorme prøvelser som jeg selv ikke unner min verste fiende, og jeg tror de oppleves like ille selv om man er rik. Man kan for eksempel ikke kjøpe seg fri fra en kronisk sykdom eller et overgrep.

 

Dette ble kanskje litt rotete, men utover å ha nok så man klarer seg og litt til, er jeg sikker på at ekte lykke ikke kan kjøpes for penger. Mulig at folk fremstår slik noen ganger, men det er mye falskt... Det er ikke gull alt som glitrer...

 

Jeg forstår godt hva du mener. Likevel er det faktisk en stor forskjell på å gå gjennom kronisk og alvorlig sykdom med og uten penger og økonomisk trygghet. Sykdommen og prøvelsene fysisk psykisk er de samme om man har penger eller ei. Men har man ikke penger til å greie seg i tillegg til sykdommen - da kan jeg forsikre deg om at det er verre.

(Uten at jeg med det mindregjør de plagene du har /har hatt!)

 

I mitt tilfelle har jeg mistet inntekt, mistet bopel pga sykdom. Har bodd langt vekke fra mine beste venner. Sykdommen gjør at det kommer til større utgifter samtidig med at inntektene er redusert vesentlig. Når man da heller ikke har familie eller mann å støtte seg til... da blir tilleggsbelastninger enorm, mye større enn man kan forestille seg hvis man ikke har prøvd det. For med sykdom kommer også usikkerheten om man noensinne vil greie å jobbe igjen, vil man greie å jobbe nok til å bli kvitt gjelden man har opparbeidet seg gjennom sykdomsperioden osv. osv.

 

Så til det HI spør om: God økonomi hvor penger ikke var et spørsmål ville utvilsomt ha gjort meg lykkeligere!!

Da kunne jeg blitt helt frisk av en skade som er mulig å bli helt bra av, men som det offentlige ikke dekker behandling av (apparatet som må til dekkes ikke, selv om det er veldokumentert). Med god økonomi kunne jeg fått egen bolig, noe som kunne gitt meg en trygghet og ro som jeg aldri har hatt i livet. Jeg kunne hatt muligheten til å besøke mine beste venner jevnlig, noe som helt klart ville økt gleden min. Jeg kunne kjøpt meg en bil slik at hverdagen ikke ble så slitsom, slik at jeg kunne velge en del sosiale aktiviteter som jeg ellers må stå over fordi offentlig transport enten ikke går eller bruker altfor lang tid. Jeg kunne tatt opp igjen en del av mine mange interesser, som i dag er uaktuelt pga jeg ikke lenger har det som skal til for å utøve aktivitetene, har ikke penger til medlemskap eller kurs. Jeg kunne tatt meg en ferie, noe jeg, bortsett fra en uke for to år siden, ikke har hatt på mange, mange år. Med bil kunne jeg også f.eks. fått utnyttet søndager ute i naturen, noe som jeg elsker. Men det er vanskelig når bussene ikke begynner å gå før kl 14, og bare går annen hver time søndager, og heller ikke korresponderer ift å komme seg videre. Jeg kunne skaffet meg hund.

 

Om penger kunne gjort meg lykkeligere? Definitivt!!

Penger løser ikke alle problemer, men kan faktisk utgjøre forskjellen på livskvalitet eller ikke. Det er ikke kjekt å leve fra hånd til munn uten å vite om man noen gang greier å betale ned gjeld, og at egen bolig eller bil er utopi....

 

Tenker kveldens førstepremie i lotto går til meg - rett og slett fordi jeg fortjener den!!!