Skulle bare slanke meg litt...

[Anonym bruker]

Og nådde idealvekten for en stund siden, men jeg fortsetter å gå ned... Og det som skremmer meg er at jeg liker det, samtidig som jeg ikke vil at noen andre skal se det. Vurderer å snakke med noen, men har ikke råd til noen terapeut/psykolog. Er det noen her som vet hvordan man får time hos noen i psykisk helsevesen i kommunen(hvis de kan hjelpe med begynnende spiseforstyrrelser)? Må det igjennom fastlege og koster det penger? Usikker på hvor jeg kan/skal henvende meg. Har barn og vet jo at jeg ikke kan fortsette sånn, men klarer ikke helt å slippe kontrollen på inntak.

[Anonym bruker]

Det er det mange som sliter med og også opplever. Jeg kjenner ei som også skulle slanke seg litt men aldri ble fornøyd. Hun slanket seg så mye at hun tilslutt ble alvorlig syk.

 

Hvor mye veide du når du begynte og hva veier du nå? Hva er idealvekten?

 

Hvis du ikke har råd til psykolog kan du få det dekt.

[Anonym bruker]

Det er det mange som sliter med og også opplever. Jeg kjenner ei som også skulle slanke seg litt men aldri ble fornøyd. Hun slanket seg så mye at hun tilslutt ble alvorlig syk.

 

Hvor mye veide du når du begynte og hva veier du nå? Hva er idealvekten?

 

Hvis du ikke har råd til psykolog kan du få det dekt.

 

Hadde lagt på meg mye mens jeg gikk gravid og veide rundt 72 på det meste etter fødsel. er 160 høy og ville ned på ca 55 som jeg så og si alltid har veid. det er idealvekten min. gikk ned til 52 og synes det var bedre enn 55. nå veier jeg 47.

[Anonym bruker]

Det er det mange som sliter med og også opplever. Jeg kjenner ei som også skulle slanke seg litt men aldri ble fornøyd. Hun slanket seg så mye at hun tilslutt ble alvorlig syk.

 

Hvor mye veide du når du begynte og hva veier du nå? Hva er idealvekten?

 

Hvis du ikke har råd til psykolog kan du få det dekt.

 

Hadde lagt på meg mye mens jeg gikk gravid og veide rundt 72 på det meste etter fødsel. er 160 høy og ville ned på ca 55 som jeg så og si alltid har veid. det er idealvekten min. gikk ned til 52 og synes det var bedre enn 55. nå veier jeg 47.

 

Oi... Du vet at det er farlig? Du kan ikke gå ned mere nå. Følelsen av å ha kontroll kan være deilig. Følelsen av å gå ned og bli slank. Følelsen av at du mestrer deg og blir litt tynnere hele tiden. Men det er nok nå! Du er slank. Du er undervektig og nå bør du stoppe. Er veldig glad for at du ser det selv og jeg tror du trenger å komme deg til psykolog om du ikke klarer å stoppe vektnedgangen på egenhånd.

 

Tenk på barna dine. Om du ikke får kontroll på det og stopper nå, hvor tror du det kommer til å ende? Barna dine trenger en frisk og sterk mamma som er tilstede.

 

Du er flott som du er!

Lykke til og klem fra meg.

[Anonym bruker]

Tror ikke der finnes noe tilbud i kommunen. Det det offentlige kan tilby er hjelp på DPS (poliklinikk på sykehus) Der kan man få hjelp av psykolog, psykiater, psykiatrisk sykepleier ol.

Du må gjennom fastlegen for å få time der.

Det koster 307kr for en time, men går på frikort.

Lykke til

[Anonym bruker]

Det er det mange som sliter med og også opplever. Jeg kjenner ei som også skulle slanke seg litt men aldri ble fornøyd. Hun slanket seg så mye at hun tilslutt ble alvorlig syk.

 

Hvor mye veide du når du begynte og hva veier du nå? Hva er idealvekten?

 

Hvis du ikke har råd til psykolog kan du få det dekt.

 

Hadde lagt på meg mye mens jeg gikk gravid og veide rundt 72 på det meste etter fødsel. er 160 høy og ville ned på ca 55 som jeg så og si alltid har veid. det er idealvekten min. gikk ned til 52 og synes det var bedre enn 55. nå veier jeg 47.

 

Oi... Du vet at det er farlig? Du kan ikke gå ned mere nå. Følelsen av å ha kontroll kan være deilig. Følelsen av å gå ned og bli slank. Følelsen av at du mestrer deg og blir litt tynnere hele tiden. Men det er nok nå! Du er slank. Du er undervektig og nå bør du stoppe. Er veldig glad for at du ser det selv og jeg tror du trenger å komme deg til psykolog om du ikke klarer å stoppe vektnedgangen på egenhånd.

 

Tenk på barna dine. Om du ikke får kontroll på det og stopper nå, hvor tror du det kommer til å ende? Barna dine trenger en frisk og sterk mamma som er tilstede.

 

Du er flott som du er!

Lykke til og klem fra meg.

 

Tusen takk for svar. Ja jeg vet det er farlig og at jeg må ha hjelp. Fornuften holder helt til jeg skal putte noe i munn(jeg spiser nok til å ha energi i løpet av dagen, men for lite til å opprettholde vekta). Har bare et barn, og det er såpass lite ennå at det ikke vet om det jeg putter i munn er sunt eller usunt eller samme mengde som h*n spiser. Men det kommer jo en dag hvor det blir registret og jeg vil på ingen måte overføre noe sånt til barnet. Men akkurat nå klarer jeg ikke å snu om og legge på meg. Så må få snakket med noen som kan hjelpe meg å snu dette rette veien

[Anonym bruker]

Tror ikke der finnes noe tilbud i kommunen. Det det offentlige kan tilby er hjelp på DPS (poliklinikk på sykehus) Der kan man få hjelp av psykolog, psykiater, psykiatrisk sykepleier ol.

Du må gjennom fastlegen for å få time der.

Det koster 307kr for en time, men går på frikort.

Lykke til

 

ok, takk for svar

[Anonym bruker]

Det er det mange som sliter med og også opplever. Jeg kjenner ei som også skulle slanke seg litt men aldri ble fornøyd. Hun slanket seg så mye at hun tilslutt ble alvorlig syk.

 

Hvor mye veide du når du begynte og hva veier du nå? Hva er idealvekten?

 

Hvis du ikke har råd til psykolog kan du få det dekt.

 

Hadde lagt på meg mye mens jeg gikk gravid og veide rundt 72 på det meste etter fødsel. er 160 høy og ville ned på ca 55 som jeg så og si alltid har veid. det er idealvekten min. gikk ned til 52 og synes det var bedre enn 55. nå veier jeg 47.

 

Oi... Du vet at det er farlig? Du kan ikke gå ned mere nå. Følelsen av å ha kontroll kan være deilig. Følelsen av å gå ned og bli slank. Følelsen av at du mestrer deg og blir litt tynnere hele tiden. Men det er nok nå! Du er slank. Du er undervektig og nå bør du stoppe. Er veldig glad for at du ser det selv og jeg tror du trenger å komme deg til psykolog om du ikke klarer å stoppe vektnedgangen på egenhånd.

 

Tenk på barna dine. Om du ikke får kontroll på det og stopper nå, hvor tror du det kommer til å ende? Barna dine trenger en frisk og sterk mamma som er tilstede.

 

Du er flott som du er!

Lykke til og klem fra meg.

 

Tusen takk for svar. Ja jeg vet det er farlig og at jeg må ha hjelp. Fornuften holder helt til jeg skal putte noe i munn(jeg spiser nok til å ha energi i løpet av dagen, men for lite til å opprettholde vekta). Har bare et barn, og det er såpass lite ennå at det ikke vet om det jeg putter i munn er sunt eller usunt eller samme mengde som h*n spiser. Men det kommer jo en dag hvor det blir registret og jeg vil på ingen måte overføre noe sånt til barnet. Men akkurat nå klarer jeg ikke å snu om og legge på meg. Så må få snakket med noen som kan hjelpe meg å snu dette rette veien

 

Jeg tenker også på hva som blir å skje med deg om du fortsetter å gå ned..? Tror du at du vil fortsette å gå ned? 47 kg er svært lite. Og du kan faktisk ikke gå ned mange kiloene før du blir syk eller værre som det er; dør. Det er kanskje å ta litt hardt i og stygt sagt av meg, men jeg blir oppriktig bekymret.

 

Hva er det som gjør at du ikke får deg til å spise litt mere? Om du spiste to skiver ekstra til dagen, hva tenker du om det? er det matlysten det står på, eller vil du ikke spise slik at du legger på deg?

 

Du fortjener å få hjelp til å snu, og barnet ditt trenger mamman sin som er sterk og frisk.

 

Klem.

[Anonym bruker]

Ja, har jo litt å gå på ennå. jeg måtte jobbe hardt for å begynne vektnedgangen(kutte ut godteri og div), men kom fort inn i en god rutine på spising, og nå klarer jeg ikke å spise det jeg før hadde lyst på. Unngår å komme når jeg blir invitert på middag hos andre, avlyser også invitasjon for å bli med ut med venninner. hadde jeg spist 2 brødskiver mer, ville jeg mest sannsynlig kuttet ut middagen. Jeg både vet og ser her nå at dette ikke er bra, men å være tynn har blitt en slags besettelse for meg. jeg gjør det jo ikke for noen andre. kler meg i store plagg for at ingen andre skal se.

[Anonym bruker]

Ja, har jo litt å gå på ennå. jeg måtte jobbe hardt for å begynne vektnedgangen(kutte ut godteri og div), men kom fort inn i en god rutine på spising, og nå klarer jeg ikke å spise det jeg før hadde lyst på. Unngår å komme når jeg blir invitert på middag hos andre, avlyser også invitasjon for å bli med ut med venninner. hadde jeg spist 2 brødskiver mer, ville jeg mest sannsynlig kuttet ut middagen. Jeg både vet og ser her nå at dette ikke er bra, men å være tynn har blitt en slags besettelse for meg. jeg gjør det jo ikke for noen andre. kler meg i store plagg for at ingen andre skal se.

 

Om du hadde lest dette om noen andre så ville du tenkt det samme som jeg tenker når jeg leser hva du har skrevet. Du trenger hjelp. Vær sterk og se det på den måten jeg vet du ser det.

 

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg slanket meg også. Jeg gikk ned og jeg likte det. Hver gang jeg hadde nådd målet mitt skulle jeg bare gå ned litt til.. Til slutt orket jeg ikke mere, gikk opp et par kg og nå har jeg holdt meg der. Jeg kom aldri så langt som deg, men jeg kan forstå hvordan du har det og hvordan du tenker. Det med at slankingen blir en evig livsstil og besettelse. Du mestrer noe og det er "ditt".

 

Nå må du klare det samme, for selv om du har LITT å gå på nå, så har du ikke mye å gå på. Og selv om kroppen din overlever så må du også ha det godt psykisk. Du kan bli psykisk syk. Du takker nei til middag, dropper måltider om du spiser noe annet, holder deg hjemme om du skal ut med veninner å spise eller drikke. Det er ikke faresignal. Det blinker på rødt da.

 

Du vet, når man tenker over egen situasjon så virker det ikke så alvorlig. Man tror man skal klare å ha kontroll og stoppe før det går galt, men den eneste måten å klare det på er faktisk å søke hjelp FøR det har gått for langt. Før du blir syk. Før du ikke har et par kg å gå på. Og du er der nå. Du må stoppe. Du kan ikke lengere være avhengi av å slanke deg. Jeg håper du får hjelp til å snu dette og komme på rett vei. Det viktigste er at du får et sunt bilde på kosthold og mat igjen.

 

Håper ikke jeg høres kvass ut eller som om jeg vet alt eller bestemmer hvordan alt skal være.. Jeg ønsker bare at du skal kjempe for deg selv før det er for sent.

[Anonym bruker]

Ja, har jo litt å gå på ennå. jeg måtte jobbe hardt for å begynne vektnedgangen(kutte ut godteri og div), men kom fort inn i en god rutine på spising, og nå klarer jeg ikke å spise det jeg før hadde lyst på. Unngår å komme når jeg blir invitert på middag hos andre, avlyser også invitasjon for å bli med ut med venninner. hadde jeg spist 2 brødskiver mer, ville jeg mest sannsynlig kuttet ut middagen. Jeg både vet og ser her nå at dette ikke er bra, men å være tynn har blitt en slags besettelse for meg. jeg gjør det jo ikke for noen andre. kler meg i store plagg for at ingen andre skal se.

 

Om du hadde lest dette om noen andre så ville du tenkt det samme som jeg tenker når jeg leser hva du har skrevet. Du trenger hjelp. Vær sterk og se det på den måten jeg vet du ser det.

 

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg slanket meg også. Jeg gikk ned og jeg likte det. Hver gang jeg hadde nådd målet mitt skulle jeg bare gå ned litt til.. Til slutt orket jeg ikke mere, gikk opp et par kg og nå har jeg holdt meg der. Jeg kom aldri så langt som deg, men jeg kan forstå hvordan du har det og hvordan du tenker. Det med at slankingen blir en evig livsstil og besettelse. Du mestrer noe og det er "ditt".

 

Nå må du klare det samme, for selv om du har LITT å gå på nå, så har du ikke mye å gå på. Og selv om kroppen din overlever så må du også ha det godt psykisk. Du kan bli psykisk syk. Du takker nei til middag, dropper måltider om du spiser noe annet, holder deg hjemme om du skal ut med veninner å spise eller drikke. Det er ikke faresignal. Det blinker på rødt da.

 

Du vet, når man tenker over egen situasjon så virker det ikke så alvorlig. Man tror man skal klare å ha kontroll og stoppe før det går galt, men den eneste måten å klare det på er faktisk å søke hjelp FøR det har gått for langt. Før du blir syk. Før du ikke har et par kg å gå på. Og du er der nå. Du må stoppe. Du kan ikke lengere være avhengi av å slanke deg. Jeg håper du får hjelp til å snu dette og komme på rett vei. Det viktigste er at du får et sunt bilde på kosthold og mat igjen.

 

Håper ikke jeg høres kvass ut eller som om jeg vet alt eller bestemmer hvordan alt skal være.. Jeg ønsker bare at du skal kjempe for deg selv før det er for sent.

 

 

Takk for svar. Opplever deg ikke som krass eller bedreviter. Det var vel kanskje svar som disse jeg har fått nå jeg søkte etter ved å skrive her. Et ekstra dytt og en bekreftelse på at jeg har grunn til å bli skremt over meg selv, mine tanker og vaner. Jeg skal ta kontakt med fastlegen min og be at hun tar det derfra med henvisning videre. Tusen takk igjen for svar alle sammen

[Anonym bruker]

Det gir ofte en følelse av mestring å gå nedi vekt og kontrolere vekten. Det føles godt, men nå må du ikke gå ned mer og du bør heller jobbe med å gå opp i vekt. Du er så tynn nå at det er i ferd med å bli virklig farlig.

 

Kan du klare å få fokuset over på noe annet som for eksempel å bli sprek eller lære å spille et instrument kan det gjøre at du føler den samme mestringen som når du går ned i vekt, men på en sunn måte.

[Anonym bruker]

Så bra at du erkjenner at det er et problem. Det er første skritt på veien mot å bli frisk.

 

Du Må kontakte fastlegen din og be ham hjelpe deg videre. Hva hjelpa består av er det du og han som må finne ut av sammen, ut fra hva som passer deg.

 

Ring og bestill time Nå, og si at det haster!

 

Klem!

[Anonym bruker]

Jeg må ha en som kan hjelpe meg å snu det, har akkurat ringt og fått time hos fastlegen min på mandag. Så da tror jeg hjelpen er på vei. Klarer ikke å flytte fokuset selv.

[Gjest sug lut]

Prøv denne siden og se om du finner noen nyttige kontakter der:

http://www.senterforspiseforstyrrelser.no/default.aspx?id=3

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Prøv denne siden og se om du finner noen nyttige kontakter der:

http://www.senterfor...fault.aspx?id=3

 

Lykke til.

 

takk:)

[lille sprelle]

Ring servicetorget/sentralbordet i kommunen (du behøver ikke presentere deg om du ikke vil). Spør hva slags tilbud som finnes og be om å få bli satt over eller få telefonnummer.

Du kan også gå inn på kommunens nettsider for å sjekke om du finner noe der.

 

De aller fleste kommuner har ett tilbud. Det bør de også ha nå som samhandlingsreformen er i funksjon.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tror ikke der finnes noe tilbud i kommunen. Det det offentlige kan tilby er hjelp på DPS (poliklinikk på sykehus) Der kan man få hjelp av psykolog, psykiater, psykiatrisk sykepleier ol.

Du må gjennom fastlegen for å få time der.

Det koster 307kr for en time, men går på frikort.

Lykke til

 

Og om du ikke har råd til å betale de 307 kr kan man søke nav om å få det dekket, det er noe man snakker med behandleren om.

[Anonym bruker]

Tror ikke der finnes noe tilbud i kommunen. Det det offentlige kan tilby er hjelp på DPS (poliklinikk på sykehus) Der kan man få hjelp av psykolog, psykiater, psykiatrisk sykepleier ol.

Du må gjennom fastlegen for å få time der.

Det koster 307kr for en time, men går på frikort.

Lykke til

 

Og om du ikke har råd til å betale de 307 kr kan man søke nav om å få det dekket, det er noe man snakker med behandleren om.

 

ja jeg tror det skal løse seg med pengene, er ofte i kontakt med nav. takk for råd og tips. har nå fått legetime til mandag. så nå venter jeg på å få skrevet henvisning og krysser fingrene for at noen har anledning til å ta meg i mot før jul

[Søskendrøm<3]

Sånn hadde jeg det før, men jeg var ikke så bevisst som du er... Jeg er veldig glad for at jeg spiser normalt igjen, og koser meg ute med både familie og venner. Det er jo så VIKTIG:-) Jeg kan anbefale at du tar kontakt med fastlegen din, og får hjelp derfra. Nyt livet ditt og kos deg! Det er du verdt<3

[Anonym bruker]

Sånn hadde jeg det før, men jeg var ikke så bevisst som du er... Jeg er veldig glad for at jeg spiser normalt igjen, og koser meg ute med både familie og venner. Det er jo så VIKTIG:-) Jeg kan anbefale at du tar kontakt med fastlegen din, og får hjelp derfra. Nyt livet ditt og kos deg! Det er du verdt<3

 

takk for svar jeg har hatt spiseproblemer før, men det er mange år siden. føler ikke at det er like ille nå, men redd for at det skal bli det. har lyst til å kunne dra ut å spise, dra på middagsbesøk hos andre

[Anonym bruker]

Sånn hadde jeg det før, men jeg var ikke så bevisst som du er... Jeg er veldig glad for at jeg spiser normalt igjen, og koser meg ute med både familie og venner. Det er jo så VIKTIG:-) Jeg kan anbefale at du tar kontakt med fastlegen din, og får hjelp derfra. Nyt livet ditt og kos deg! Det er du verdt<3

 

takk for svar jeg har hatt spiseproblemer før, men det er mange år siden. føler ikke at det er like ille nå, men redd for at det skal bli det. har lyst til å kunne dra ut å spise, dra på middagsbesøk hos andre

 

Du har en spiseforstyrrelse nå, det eneste det kommer ann på er om du ser det. Om du ser det så er det fullt mulig å få til de tingene du ønsker med litt hjelp. Klem

[Turtelduen]

Oi, du må få deg hjelp....

Jeg er 160 selv og min idealet er 52. Jeg nådde kun ned til 57, noe jeg syns var passe og holdt meg da siden på 57-58 kg.

Når du da er 10 kg lettere enn det til samme høyde som meg så burde du passe deg. Jammen farlig situasjon å komme der...

Ønsker deg lykke til! Ta grep nå!

[Anonym bruker]

takk for det. ja jeg jobber med saken. tenker jo mye frem og tilbake, vil ha hjelp, men litt panikk for å legge på meg.. orker ikke spise alt, men har lyst på så mye likevel. det er vanskelig, men jeg er jo glad jeg ser det selv(det er ingen, som jeg kan huske, som har sagt noe, så så veeldig tynn er jeg nok ikke.) vet jo innerst inne at 47 er lite ifht høyde og det var der jeg våknet litt også, siden jeg ikke var fornøyd med der...

[mrsrogaland.]

takk for det. ja jeg jobber med saken. tenker jo mye frem og tilbake, vil ha hjelp, men litt panikk for å legge på meg.. orker ikke spise alt, men har lyst på så mye likevel. det er vanskelig, men jeg er jo glad jeg ser det selv(det er ingen, som jeg kan huske, som har sagt noe, så så veeldig tynn er jeg nok ikke.) vet jo innerst inne at 47 er lite ifht høyde og det var der jeg våknet litt også, siden jeg ikke var fornøyd med der...

 

Om du får hjelp så får du ikke hjelp til å legge på deg; Du får hjelp til å endre tankemønstret ditt. Og 47 kg er alt for lite uansett hvordan du snur og vender på det. Det er helt fantastisk at du ser selv at du har et problem for da går det faktisk ann å gjøre noe med det. Du blir ikke feit av å få hjelp og heller ikke feit av å spise LITT mere. Du får bare mye mere energi og overskudd. Kroppen din trenger det. Veien du går nå er veldig farlig og hvis du ikke klarer å snu så kommer det til å ende veldig galt snart.

 

Lykke til Anonym. Jeg tror du klarer å snu! Klem fra meg!