Normalt at 11 åring sover i samme seng som mor?

[Anonym bruker]

Hva synes dere om en 10åring som absolutt skal ligge i dobbeltsenga da?

Faren hennes (samboeren min) må ligge på rommet hennes, som er rett over vårt rom, man kan tilogmed se inn dit fra rommet vårt.

Går veldig utover forholdet vårt.

ikke hi.

 

det var dette jeg siktet til i min forrige kommentar. Tror det er svært uheldig for forholdet mellom foreldre at barna sover i "ektesengen". Jeg merker en enoooorm forskjell i hyppighet på voksen sengehygge etter at avleggern ble "kastet" ut av vårt soverom. Pluss det er blitt et mye tryggere barn, og har en mye større mestringsfølelse også :-) (Det er nå 11 år, og ble nektet adgang ved ca 7-8års alder)

Men er ikke noe jeg får gjort noe med, han lar hu ligge der.

Han gjør alt for at hu ``skal like han``. Hu gjør stor sett som hu vil...

 

Tror det beste er å ta det opp med din samboer, og forklare han hvor mye dette tærer på deres forhold. Evt dere får flytte fra hverandre og bare være kjærester? Da kan dere dyrke hverandre når barnet er hos sin mor? Har full forståelse for at dette er vanskelig. Min samboer (ikke far til barnet) satte foten ned for at barnet skulle komme opp i vår seng.....Det har jeg nå fått full forståelse for, samt at vi alle sover 1000 ganger bedre om natten.

 

Jeg synes det forøvrig er rart at du og din stedatter deler seng mens pappan legger seg på barnerommet. Har dere forsøkt med madrass ved siden av sengen? da ligger hun på deres rom, men ikke i "ektesengen"?

Hu er bare hos oss annenhver helg. Men jeg syns uansett hu kan ligge i sin egen seng. Jeg sier ifra iblandt at jeg syns hu kan ligge på sitt eget rom, men da bare lukker han ørene. Madrass ved siden av sengen hadde nok ikke funket, da hadde hu bare klaget over at senga er bedre enn madrassen.

Om samboeren min hadde flyttet ut, ville jeg likegodt avsluttet hele forholdet da jeg føler jeg har mistet en del følelser.

Jeg gruer meg til hver gang datteren hans kommer hit.

 

Da syns jeg faktisk at du skal ta dyna under armen og pelle deg ut først som sist.

 

At du klarer å lage et problem av at jenta ligger i dobbeltsenga ANNENHVER HELG, og i tillegg gruer deg til barnet skal komme viser at du ikke bør være stemor i det hele!

 

Det lille barnet fortjener så mye bedre enn det!

 

(jeg er ikke den du har diskutert med før, men ble uvel av hvor kald du er ovenfor et barn som bare får være med pappa'n sin annenhver helg)

[Anonym bruker]

Min nesten-12åring, gutt, sov sammen med meg til han var 5 år (vi var alene). Nå sover han sammen med en av oss innimellom om den andre er borte om natta, og om han har mareritt eller av annen grunn våkner ila natta blir han aldri nektet adgang! Vi flytter heller litt på oss vi voksne.. Han er ellers en trygg og harmonisk gutt, som, så vidt jeg kan skjønne, er helt normal. Har prata med andre mødre om dette, og har inntrykk av at det er halt normalt dette! Mange som gjør det sånn som oss! Vi har forøvrig to barn sammen også, som er yngre, og som aldri blir kastet ut om de dukker opp i "ektesenga". Trangt blir det, men det føles nok trygt å vite at døra alltid er åpen!

 

 

Jammen er jeg glad min sønn har en stefar som har tatt konsekvensene av å skaffe seg "ferdig pakke" (og til "den onde stemor" over her: min mann BOR her, min sønn BOR her) Sex har vi når det passer, og noen ganger blir vi avbrutt! Sånn er livet med barn i hus!

[Anonym bruker]

Jeg son i mamma og pappas seng de gangene pappa var borte på reisejobb helt til jeg ble 13. Da lå vi og pratet og hadde det kjempehyggelig. Ser ikke problemet.

[nerdybirdy]

Min nesten-12åring, gutt, sov sammen med meg til han var 5 år (vi var alene). Nå sover han sammen med en av oss innimellom om den andre er borte om natta, og om han har mareritt eller av annen grunn våkner ila natta blir han aldri nektet adgang! Vi flytter heller litt på oss vi voksne.. Han er ellers en trygg og harmonisk gutt, som, så vidt jeg kan skjønne, er helt normal. Har prata med andre mødre om dette, og har inntrykk av at det er halt normalt dette! Mange som gjør det sånn som oss! Vi har forøvrig to barn sammen også, som er yngre, og som aldri blir kastet ut om de dukker opp i "ektesenga". Trangt blir det, men det føles nok trygt å vite at døra alltid er åpen!

 

 

Jammen er jeg glad min sønn har en stefar som har tatt konsekvensene av å skaffe seg "ferdig pakke" (og til "den onde stemor" over her: min mann BOR her, min sønn BOR her) Sex har vi når det passer, og noen ganger blir vi avbrutt! Sånn er livet med barn i hus!

 

Ser dette er et svar rettet mot meg i forhold til hva jeg skrev tidligere om at min samboer satte foten ned for (store) barn i sengen. For å spesifisere, jeg tror folk må gjøre det som føles riktig for dem. Om de synes det er greit med barn i sengen (både hver natt eller av og til) så er dette en personlig sak!

 

Synes kanskje det er litt spesielt at du insinuerer at min samboer ikke har tatt "hele pakka" siden han reagerte på at en 7åring kom opp i senga HVER NATT, noe som gjorde at både samlivet og søvnen var skadelidende. Jeg mener at samboern faktisk har bidratt til å gjøre barnet mitt mer selvstendig, samt har tatt ansvar for at vi faktisk har et voksent (og dermed varig) samliv.

 

Flott for dere at dere har en annen modell som fungerer, men hvorfor føler du et behov for å angripe (ved å skrive nedsettende) andre måter å gjøre ting på? "sex har vi når det passer" Om barnet-a kommer inn når dere legger dere hver eneste natt, når har dere sex da?

 

Selvfølgelig kan man sette på en film og "ta en dusj" men alvorlig talt, jeg velger å prioritere mitt barn når det er våkent, men lar det IKKE styre livet mitt i form av å ta fra meg nattesøvn og sexliv når det er langt opp i skolealder!

[Anonym bruker]

Hva synes dere om en 10åring som absolutt skal ligge i dobbeltsenga da?

Faren hennes (samboeren min) må ligge på rommet hennes, som er rett over vårt rom, man kan tilogmed se inn dit fra rommet vårt.

Går veldig utover forholdet vårt.

ikke hi.

 

det var dette jeg siktet til i min forrige kommentar. Tror det er svært uheldig for forholdet mellom foreldre at barna sover i "ektesengen". Jeg merker en enoooorm forskjell i hyppighet på voksen sengehygge etter at avleggern ble "kastet" ut av vårt soverom. Pluss det er blitt et mye tryggere barn, og har en mye større mestringsfølelse også :-) (Det er nå 11 år, og ble nektet adgang ved ca 7-8års alder)

 

Helt greit at du har ungen på eget rom. Men å nekte adgang høres ikke bra ut. Huff, håper ikke ungen din blir redd om natten.

[nerdybirdy]

Hva synes dere om en 10åring som absolutt skal ligge i dobbeltsenga da?

Faren hennes (samboeren min) må ligge på rommet hennes, som er rett over vårt rom, man kan tilogmed se inn dit fra rommet vårt.

Går veldig utover forholdet vårt.

ikke hi.

 

det var dette jeg siktet til i min forrige kommentar. Tror det er svært uheldig for forholdet mellom foreldre at barna sover i "ektesengen". Jeg merker en enoooorm forskjell i hyppighet på voksen sengehygge etter at avleggern ble "kastet" ut av vårt soverom. Pluss det er blitt et mye tryggere barn, og har en mye større mestringsfølelse også :-) (Det er nå 11 år, og ble nektet adgang ved ca 7-8års alder)

 

Helt greit at du har ungen på eget rom. Men å nekte adgang høres ikke bra ut. Huff, håper ikke ungen din blir redd om natten.

 

"Helt greit å ha ungen på eget rom" Ungen er 11 år!!!! Ungen er selvsagt ikke nektet adgang slik du indikerer, og særlig ikke om den er syk/har hatt mareritt......

[Anonym bruker]

Datteren min er 12 år og hun blir nektet adgang til min seng, selv om jeg ikke har mann og senga er 1.80 Det hender en sjelden gang at hun får lov å sove her f.eks om hun kommer inn om natten og er redd. Kvelden, senga, rommet mitt og natta er miin og bare min. 6 åringen kommer inn ganske ofte i løpet av natten ennå da men skal "avvende" han snart.

[Anonym bruker]

Hva synes dere om en 10åring som absolutt skal ligge i dobbeltsenga da?

Faren hennes (samboeren min) må ligge på rommet hennes, som er rett over vårt rom, man kan tilogmed se inn dit fra rommet vårt.

Går veldig utover forholdet vårt.

ikke hi.

 

det var dette jeg siktet til i min forrige kommentar. Tror det er svært uheldig for forholdet mellom foreldre at barna sover i "ektesengen". Jeg merker en enoooorm forskjell i hyppighet på voksen sengehygge etter at avleggern ble "kastet" ut av vårt soverom. Pluss det er blitt et mye tryggere barn, og har en mye større mestringsfølelse også :-) (Det er nå 11 år, og ble nektet adgang ved ca 7-8års alder)

 

Helt greit at du har ungen på eget rom. Men å nekte adgang høres ikke bra ut. Huff, håper ikke ungen din blir redd om natten.

 

"Helt greit å ha ungen på eget rom" Ungen er 11 år!!!! Ungen er selvsagt ikke nektet adgang slik du indikerer, og særlig ikke om den er syk/har hatt mareritt......

"Nektet adgang" var dine egne ord.

[Netti***]

Hver gang mannen min er borte. Enten helgeturer eller pga jobb får barna lov å sove i sengen vår med meg. Min 12 åring har vært ivrig hun, men sluttet i det siste pga småsøsken som også sover i sengen. Sist han var borte sov alle de 3 minste barna med meg.

 

Er ikke ofte så går kjempe fint.

 

Mannen er ikke like glad for denne vanen. For de forlanger å sove der når jeg er borte. Han syns ikke det er like stas å ha 2-3 unger i senga hele natten igjennom.

[nerdybirdy]

Hva synes dere om en 10åring som absolutt skal ligge i dobbeltsenga da?

Faren hennes (samboeren min) må ligge på rommet hennes, som er rett over vårt rom, man kan tilogmed se inn dit fra rommet vårt.

Går veldig utover forholdet vårt.

ikke hi.

 

det var dette jeg siktet til i min forrige kommentar. Tror det er svært uheldig for forholdet mellom foreldre at barna sover i "ektesengen". Jeg merker en enoooorm forskjell i hyppighet på voksen sengehygge etter at avleggern ble "kastet" ut av vårt soverom. Pluss det er blitt et mye tryggere barn, og har en mye større mestringsfølelse også :-) (Det er nå 11 år, og ble nektet adgang ved ca 7-8års alder)

 

Helt greit at du har ungen på eget rom. Men å nekte adgang høres ikke bra ut. Huff, håper ikke ungen din blir redd om natten.

 

"Helt greit å ha ungen på eget rom" Ungen er 11 år!!!! Ungen er selvsagt ikke nektet adgang slik du indikerer, og særlig ikke om den er syk/har hatt mareritt......

"Nektet adgang" var dine egne ord.

 

jepp nektet adgang til å sove i sengen, ikke til å komme dersom det er noe på natten (utover: jeg er tørst, jeg får ikke sove ect). Synes det er merkelig at du kan lese inn at barnet mitt er nektet adgang til selve rommet, når det kommer helt klart frem at det er nektet adgang til å sove i sengen om natten i det innlegget du henviser til. Som jeg har sagt tidligere, mitt (sovende) barn får ikke styre/dominere mitt samliv med partner!