Normalt at 11 åring sover i samme seng som mor?

[Anonym bruker]

Ikke hver dag, men sånn innimellom?

[Gjest Heartbroken]

Er ikke det bare koselig da?

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Går vel greit det, så lenge dere ikke er nakene tenker jeg..Kjenner da til 12 åring som kan kome krypende opp i senga til mamman sin iløpet av natta, drassende på dyne og pute

[Anonym bruker]

Når er det vanlig at de blir for store til slikt?

[Anonym bruker]

Kanskje ikke helt vanlig, men normalt? Ja.

[Anonym bruker]

Kanskje ikke helt vanlig, men normalt? Ja.

..Eller naturlig

[nerdybirdy]

tror ikke det på noen måte er skadelig for noen, bortsett fra forholdet mellom foreldrene.........

[Major HotLips Houlihan]

Min niåring sover med meg når samboer har nattevakt. Det skal hun få fortsette med til hun slutter av seg selv

[Gjest sug lut]

Ser ikke noe unormalt i det, nei, bare koselig - så lenge det er plass

[Major HotLips Houlihan]

Min niåring sover med meg når samboer har nattevakt. Det skal hun få fortsette med til hun slutter av seg selv

 

Og jeg sover naken

[Anonym bruker]

Når de slutter med det, vet om unger somm sov påp masdrassinne på foreldrenes romm til de var 15 pga alvorligr mareritt hver natt. Psykologen anbefalt at de ikke skulle tvinge inn noen slutt på at de skulle la det gå over av seg selv!!

[Anonym bruker]

En 11 åring som er vant til å sove med sin mor, vil kunne få problemer hvis hun skal sove borte...Ei venninne av meg har det problemet med sin datter...Hver gang de har prøvd at jenta skal sove borte, så må moren hente henne fordi jenta savner henne så mye da hun skal legge seg....

[Marjoriee Dawes]

Ikke noe rart med det. Med pysj og hver vår dyne har jeg og mamma sovet sammen ofte, helt til hun døde. Var 18 da hun ble borte. Jeg slet mye med angst.

[Anonym bruker]

Hva synes dere om en 10åring som absolutt skal ligge i dobbeltsenga da?

Faren hennes (samboeren min) må ligge på rommet hennes, som er rett over vårt rom, man kan tilogmed se inn dit fra rommet vårt.

Går veldig utover forholdet vårt.

ikke hi.

[Anonym bruker]

Min 11-åring er for stor til det, han er 156 cm høy og sover urolig, går ikke an å ha han midt i dobbeltsenga altså

 

Om han våkner pga mareritt e.l. følger som regel pappaen han tilbake til senga og sitter med han til han sovner igjen..

 

Men det hender han kommer inn om morgenen, våkner han 10-15 min før vi trenger å stå opp kan han godt komme inn til oss og kose litt i vår seng til vi står opp. Småprate litt og ha en myk start på dagen. Men det skjer ikke mange gangene i året, som regel går han i stua og setter seg under et pledd foran TV om han våkner tildig.

[Anonym bruker]

Jeg tror unger har best av å sove i egen seng, og heller få lov å komme opp i sengen til mor/far på morgenen for å kose.

[Anonym bruker]

Det skaper et avhengighetsforhold, som ikke nødvendigvis er til barnets beste.

[Marjoriee Dawes]

Det skaper et avhengighetsforhold, som ikke nødvendigvis er til barnets beste.

 

Ikke i alle tilfeller, nei.

[Anonym bruker]

Det synes jeg virker helt snålt. Mine unger har sovet i egne senger fra de var helt små. Kos og omsorg gir vi på dagtid, og om natta sover vi alle mann....

[Anonym bruker]

Som barnepsykologen så fint sa det:

 

"Før i tiden delte vi seng med søsken/foreldre/andre slektninger stort sett hele livet. Dette ga verdifull trygghet. Flere kulturer praktiserer dette enda, med stor suksess. Det er bare vi som innbiller oss at det er til barnas beste å frarøve dem nærhet om natten"

[nerdybirdy]

Hva synes dere om en 10åring som absolutt skal ligge i dobbeltsenga da?

Faren hennes (samboeren min) må ligge på rommet hennes, som er rett over vårt rom, man kan tilogmed se inn dit fra rommet vårt.

Går veldig utover forholdet vårt.

ikke hi.

 

det var dette jeg siktet til i min forrige kommentar. Tror det er svært uheldig for forholdet mellom foreldre at barna sover i "ektesengen". Jeg merker en enoooorm forskjell i hyppighet på voksen sengehygge etter at avleggern ble "kastet" ut av vårt soverom. Pluss det er blitt et mye tryggere barn, og har en mye større mestringsfølelse også :-) (Det er nå 11 år, og ble nektet adgang ved ca 7-8års alder)

[Anonym bruker]

Kjenner en som nå er 25 og fremdeles bor hjemme hos mor, og sover i samme seng.

 

Så en gang i blant er greit, men blir det en vane...

[Anonym bruker]

Hva synes dere om en 10åring som absolutt skal ligge i dobbeltsenga da?

Faren hennes (samboeren min) må ligge på rommet hennes, som er rett over vårt rom, man kan tilogmed se inn dit fra rommet vårt.

Går veldig utover forholdet vårt.

ikke hi.

 

det var dette jeg siktet til i min forrige kommentar. Tror det er svært uheldig for forholdet mellom foreldre at barna sover i "ektesengen". Jeg merker en enoooorm forskjell i hyppighet på voksen sengehygge etter at avleggern ble "kastet" ut av vårt soverom. Pluss det er blitt et mye tryggere barn, og har en mye større mestringsfølelse også :-) (Det er nå 11 år, og ble nektet adgang ved ca 7-8års alder)

Men er ikke noe jeg får gjort noe med, han lar hu ligge der.

Han gjør alt for at hu ``skal like han``. Hu gjør stor sett som hu vil...

[nerdybirdy]

Hva synes dere om en 10åring som absolutt skal ligge i dobbeltsenga da?

Faren hennes (samboeren min) må ligge på rommet hennes, som er rett over vårt rom, man kan tilogmed se inn dit fra rommet vårt.

Går veldig utover forholdet vårt.

ikke hi.

 

det var dette jeg siktet til i min forrige kommentar. Tror det er svært uheldig for forholdet mellom foreldre at barna sover i "ektesengen". Jeg merker en enoooorm forskjell i hyppighet på voksen sengehygge etter at avleggern ble "kastet" ut av vårt soverom. Pluss det er blitt et mye tryggere barn, og har en mye større mestringsfølelse også :-) (Det er nå 11 år, og ble nektet adgang ved ca 7-8års alder)

Men er ikke noe jeg får gjort noe med, han lar hu ligge der.

Han gjør alt for at hu ``skal like han``. Hu gjør stor sett som hu vil...

 

Tror det beste er å ta det opp med din samboer, og forklare han hvor mye dette tærer på deres forhold. Evt dere får flytte fra hverandre og bare være kjærester? Da kan dere dyrke hverandre når barnet er hos sin mor? Har full forståelse for at dette er vanskelig. Min samboer (ikke far til barnet) satte foten ned for at barnet skulle komme opp i vår seng.....Det har jeg nå fått full forståelse for, samt at vi alle sover 1000 ganger bedre om natten.

 

Jeg synes det forøvrig er rart at du og din stedatter deler seng mens pappan legger seg på barnerommet. Har dere forsøkt med madrass ved siden av sengen? da ligger hun på deres rom, men ikke i "ektesengen"?

[Anonym bruker]

Hva synes dere om en 10åring som absolutt skal ligge i dobbeltsenga da?

Faren hennes (samboeren min) må ligge på rommet hennes, som er rett over vårt rom, man kan tilogmed se inn dit fra rommet vårt.

Går veldig utover forholdet vårt.

ikke hi.

 

det var dette jeg siktet til i min forrige kommentar. Tror det er svært uheldig for forholdet mellom foreldre at barna sover i "ektesengen". Jeg merker en enoooorm forskjell i hyppighet på voksen sengehygge etter at avleggern ble "kastet" ut av vårt soverom. Pluss det er blitt et mye tryggere barn, og har en mye større mestringsfølelse også :-) (Det er nå 11 år, og ble nektet adgang ved ca 7-8års alder)

Men er ikke noe jeg får gjort noe med, han lar hu ligge der.

Han gjør alt for at hu ``skal like han``. Hu gjør stor sett som hu vil...

 

Tror det beste er å ta det opp med din samboer, og forklare han hvor mye dette tærer på deres forhold. Evt dere får flytte fra hverandre og bare være kjærester? Da kan dere dyrke hverandre når barnet er hos sin mor? Har full forståelse for at dette er vanskelig. Min samboer (ikke far til barnet) satte foten ned for at barnet skulle komme opp i vår seng.....Det har jeg nå fått full forståelse for, samt at vi alle sover 1000 ganger bedre om natten.

 

Jeg synes det forøvrig er rart at du og din stedatter deler seng mens pappan legger seg på barnerommet. Har dere forsøkt med madrass ved siden av sengen? da ligger hun på deres rom, men ikke i "ektesengen"?

Hu er bare hos oss annenhver helg. Men jeg syns uansett hu kan ligge i sin egen seng. Jeg sier ifra iblandt at jeg syns hu kan ligge på sitt eget rom, men da bare lukker han ørene. Madrass ved siden av sengen hadde nok ikke funket, da hadde hu bare klaget over at senga er bedre enn madrassen.

Om samboeren min hadde flyttet ut, ville jeg likegodt avsluttet hele forholdet da jeg føler jeg har mistet en del følelser.

Jeg gruer meg til hver gang datteren hans kommer hit.