Menn og husarbeid - Hvor mye er nok?

[Anonym bruker]

Når kan vi si at mannen deltar "nok" i husarbeidet? Ser ut som om en del mener at det er nok hvis han gjør noe, men skal vi ikke forlange mer enn det?

 

Min mann gjør en del, men ikke kjempemye. Han smører matpakker om morgenen. På ukedagene er det som regel han som lager middagsmat (mens jeg henter barn). Han rydder og støvsuger en del. Han er ganske flink til å holde orden på kjøkkenet, tørker av benker og bord, rydder inn i og ut av oppvaskmaskinen, vasker gryter og panner etter middagslaging.

 

Men han tar f.eks. nesten aldri klesvasken. Vasker sjelden gulv. Vasker ikke dusjen uten at jeg ber ham om det. Han er generelt treg til å se at ting må gjøres. Jeg kan bevisst la være å ta klesvasken for å se hvor lenge det går, og skittentøyskurven blir full med topp på uten at han ser det. Han kan godt gjøre ting som å vaske vinduer, ta klesvasken, legge sammen klær, skifte sengetøy osv., men bare når jeg ber ham om det. Hvis jeg ikke sier noe, gjør han det ikke. Det hører med til historien at han absolutt ikke er noen handyman, så han gjør ikke reparasjoner eller den slags arbeid heller. Han kan skifte lyspærer, men ikke stort mer.

 

Men når jeg snakker med venninner eller søsteren min om det f.eks., gir de uttrykk for at jeg bare skal være glad for at han gjør noe i det hele tatt, siden mange menn gjør ingen ting. Jeg reagerer på det. Så lenge begge er i full jobb, er det vel ikke noen grunn til at mannen skal gjøre mindre hjemme?

[FruTaraldsen]

Jeg syns egentlig det høres ut som om mannen din er ganske flink jeg

 

Her i huset er det nok jeg som gjør mest, men mannen min gjør litt han også, og spør jeg han om noe så tar han det. Menn er bare litt dårligere til å se hva slags husarbeid (generelt) som bør gjøres, men så lenge de stiller opp ved spørsmål (Uten for mye mas så klart), så ser jeg ikke problemet:)

[Anonym bruker]

Må vel innrømme at jeg også synes du er heldig som har en mann som gjør såpass! Min lager middag av og til, that's it. Skulle nok ønke han gjorde litt mer, men jeg trives igrunnen med å gjøre husarbeid, så jeg klager ikke. Klesvasken får han ikke lov til å røre en gang, fordi han ikke greier å få inn i huet at han ikke kan vaske alle slags farger sammen, og at ikke alt tåler 60grader

[Cat_Woman]

Hvis ikke en av dere "trives med husarbeid" og gjerne vil ta mer enn halvparten, så er det 50/50 som er rettferdig... Hvis mannen er dårlig på å se hva som må gjøres, så sett dere ned og skriv en liste, og fordel oppgavene mellom dere, og avtal hvor ofte det skal gjøres.

[Anonym bruker]

Min jobber 15 timer om dagen han og er sliten da han kommer hjem.men hjelper til med oppvask og spør hele tiden om det er noe han skal gjøre osv..han er flink med unga da:) det betyr mye. tar dem ut ,leker,kino,badeland osv....jeg tar middag og klesvask selv og husarbeid ellers. liker ha det på min måte jeg hehe..

[PintSizedDictator]

Syns han høres flink ut jeg

 

De ser ikke alltid det samme rotet vi gjør. Evt. Et deres definisjon på rot noe helt annet. Min mann gidder knapt å bære ut etter seg når vi har spist. Det et det eneste jeg terper på, for jeg prøver å lære barna å rydde bort fatet sitt.

 

Han jobber, jeg er hjemme, så det gjør ikke meg noe å ha hovedansvar for husarbeidet. Da har jeg noe å gjøre på i det minste, så sant bekkenløsningen ikke kommer i veien.

[lUmlUm med tulla si]

Min gjør nok når han fjerner de sure sokkene sine fra sofaen/stuegulvet (han blir veldig varm på beina, og drar de alltid av seg, og slenger de fra seg der han er), og at han setter inn i oppvaskmaskinen etter seg. Jeg setter veldig pris på om han kan ta med seg søpla også, men det skjer rett og slett sjeldent.

 

Jeg gjør alt annet, og trives med det.

[verpesjuk86]

Halvparten er nok Alt under det er for lite her i huset i hvert fall Ingen av oss er glad i husarbeid, så her er det bare det aller mest nødvendige som blir gjort, men det deler vi likt på. Skal også dele permisjon og barnepass 50/50 når den tid kommer.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg forventer at mannen min deltar på lik linje med meg når det gjelder å få ting gjort og husholdningen til å fungere. Hverken mer eller mindre.

Nå jobber vi 100% begge to da, hadde en av oss vært hjemmeværende hadde nok det meste falt på den, uten at det betyr at den som jobber er helt fritatt fra husarbeid.

 

Når det gjelder barn og omsorg for dem er det hvertfall et minstekrav at man deler på det- aller mest for barnas skyld!

[BareMas]

i og med at jeg går hjemme med babyen om dagen, så tar jeg hovedtyngden av husstell, men har overlatt klesvasken til ham da jeg absolutt hater å henge opp og legg opp klær. Ellers deler vi litt på middagslagingen etter hva vi vil ha og hva som skal lages. Ellers er han flink å hjelpe til når jeg spørr.

 

Tenker at når jeg begynner i arbeid igjen, så blir husstell delt mer likt ut fra hvem som er mest hjemme/på jobb.

[Gjest Filifjonka]

Jeg synes at begge parter i et forhold har krav på omtrent like mye fritid. Jobber den ene redusert, må den regne med å ta mer av husarbeidet enn den som jobber fullt. Jobber begge fullt, deler man slik at begge bruker omtrent like mye tid på husarbeidet.

 

Jeg mener også at man ikke automatisk kan sidestille alle oppgaver. Det tar for eksempel mye lenger tid å vaske gulv enn å vaske klær her i huset. Klesvasken setter man på, det tar vel noen minutter inkludert sortering, og henger opp etterpå. Kanskje 10-15 minutter til sammen. Gulvvasken tar minst en time. Dermed er en gulvvask verdt fire klesvasker i mitt hode.

 

Man deler sånn at begge får noen oppgaver de synes er greie, og oppgavene som ingen liker deler man slik at begge må gjøre litt av det også.

 

Enig med Lilleva i at man deler på alt som har med barna å gjøre, både for barnas og foreldrenes skyld.

[Anonym bruker]

Synes ikke din mann gjør så mye HI, så lenge han ikke er handymann. Her er min veldig handyman, og gjør alt fra å vanne blomstene til å skru dekk på bilen. Jeg har aldri hengt opp et bilde i huset en gang:P Jeg gjør mest husarbeid, men mannen lager middag når han er hjemme først, henter eller leverer barn, rydder og tar oppvaskmaskinen. Resten gjør jeg, men hadde han ikke tatt alt det handy arbeidet så hadde jeg streika på det andre. Klessvask gjør han aldri, dog det liker jeg best selv, men skulle ønsket han vasket mer, da må jeg be han om det..............

[Anonym bruker]

Min gjør nok når han fjerner de sure sokkene sine fra sofaen/stuegulvet (han blir veldig varm på beina, og drar de alltid av seg, og slenger de fra seg der han er), og at han setter inn i oppvaskmaskinen etter seg. Jeg setter veldig pris på om han kan ta med seg søpla også, men det skjer rett og slett sjeldent.

 

Jeg gjør alt annet, og trives med det.

 

Synes dere bekrefter det HI sier her egentlig. Noe er nok liksom. Ser det jo her inne ellers også: En mann skal ha ros bare han slipper en fjert, for man skal liksom ikke ha forventninger om at han gjør noe som helst, så alt han gjør blir en positiv overraskelse.

 

Synes ærlig talt ikke det kvalifiserer som husarbeid å kaste sine egne sure sokker i skittentøyet, eller å rydde bort sin egen tallerken når man har spist. Fravær av oppvartning muligens, men ikke husarbeid. Men det kanskje husarbeid at han tørker seg selv i ræva også?

[Gjest Juliea - kukløsklan]

50/50 er nok.

 

eller

60/40 altså han gjør 60% og damen 40%

[Anonym bruker]

Mannen min setter på en vaskemaskin bare om jeg er bortreist, men det er jo fordi vi er enige om at her i huset er det jeg som har ansvaret for klesvasken.

 

Mannen min jobber mye mer enn meg, og tjener mer enn meg, og bruker pengene han tjener på å kjøpe tjenester. Han betaler for vaskehjelp, betaler andre for å male huset osv. Han betaler også meg for å jobbe redusert og dermed ta hovedtyngden av rydding, handling o.l. på hjemmebane

 

Siden han jobber sikkert 150% og jeg jobber bare 40% er det naturlig at jeg gjør mest husarbeid, men selv om jeg jobber og tjener lite deler mannen alle sine penger med meg og sparer pensjonspenger til meg siden jeg ikke opparbeider meg fulle trygderettigheter når jeg tar meg av hus, hjem og barn.

 

Men han tar selvfølgelig sin del når han har fri, i dag har han handlet, han laget middag, han ryddet etter middag og han har vært ute med ungene. Jeg har "bare" moppet over gulvet og satt på en klesvask og ellers sittet mye mer og sløva enn han i dag

 

Så lenge man har en løsning begge er fornøyd med er det greit synes jeg.

[Anonym bruker]

Dette er jo et ganske enkelt regnestykke. Man deler på to og får like store deler hver.

 

Hvis en mann er "flink" fordi han presterer å lage mat og støvsuge gulvet, hva er den gjennomsnittlige kvinne da? Selveste Supermann? Utrolig nok er det likevel utelukkende mennene som får ros. Vi kvinner skal alltid kritisere oss selv og hverandre fordi vi liksom ikke gjør nok.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Mannen deltar "nok" når det generelt over blir en jevn arbeidsfordeling totalt på begge to. Dersom begge jobber 100% og er normalt friske, så mener jeg at alt arbeidet også bør fordeles likt hjemme, men hvem som tar hva kan jo diskuteres. Jeg går f.eks så godt som aldri ned med bosset, betaler regninger osv og rydder sjeldent av etter et måltid eller vasker gulv. Han handler så godt som aldri klær til barna, sorterer klær etter hver som de vokser ut av dem osv, og lager sjeldent middag.

 

Dersom en jobber veldig mye, eller en jobber veldig lite (evt ikke jobber), så synes jeg det er naturlig at den som jobber minst tar mer ansvar hjemme enn den andre, men hvem som gjør hva må være opp til den enkelte

[☆☆☆]

50% og over er nok!

[TPK]

Nå når jeg har perm gjør jeg omtrent alt husarbeidet, matlaging, handling... Han pusser opp hus og prøver å få bilen EU-godkjent (var en del å mekke på den).

[lUmlUm med tulla si]

Min gjør nok når han fjerner de sure sokkene sine fra sofaen/stuegulvet (han blir veldig varm på beina, og drar de alltid av seg, og slenger de fra seg der han er), og at han setter inn i oppvaskmaskinen etter seg. Jeg setter veldig pris på om han kan ta med seg søpla også, men det skjer rett og slett sjeldent.

 

Jeg gjør alt annet, og trives med det.

 

Synes dere bekrefter det HI sier her egentlig. Noe er nok liksom. Ser det jo her inne ellers også: En mann skal ha ros bare han slipper en fjert, for man skal liksom ikke ha forventninger om at han gjør noe som helst, så alt han gjør blir en positiv overraskelse.

 

Synes ærlig talt ikke det kvalifiserer som husarbeid å kaste sine egne sure sokker i skittentøyet, eller å rydde bort sin egen tallerken når man har spist. Fravær av oppvartning muligens, men ikke husarbeid. Men det kanskje husarbeid at han tørker seg selv i ræva også?

 

Jeg kan jo fortelle deg at jeg går hjemme hele dagen for tida, og han jobber veldig mye. Det er en del av husarbeidet å rydde vekk sitt eget rot og sette unna oppvask, det er jo rydding. Hadde ikke han gjort det, ville jeg måtte gjort det.

Hadde jeg vært i jobb, ville jeg kanskje ønsket en endring, men jeg liker faktisk å være litt husmor, jeg trives veldig godt slik.

Jeg får jeg mer tid sammen med mannen på denne måten, uten at han skal måtte fly etter moppen når han kommer hjem fra jobb, lage middag, vaske tøy, skifte sengetøy, etc... Hadde jeg vært i jobb, ville jeg uansett ikke jobbet heltid, så jeg ville uansett hatt mer fritid enn ham.

[Gjest Heartbroken]

Jeg holder med de som sier at man skal ha noenlunde like mye fritid når man ser hele bildet om jobb og husarbeid.

 

Jeg syns heller ingen voksne er 'flinke' når de bidrar i hjemmet, enten det er å gjøre ting med barna, vaske eller mekke på bilen - det er faktisk en del av det å være en familie.

[Gjest yrild]

Det er "nok" når dere er fornøyde med delingen av husarbeidet.

 

Jeg gjør for eksempel for lite, fordi jeg gjør noe mindre enn min mann og han er ikke fornøyd med det...

 

Husarbeide er ikke noe man hjelper til med, det er noe man i et parforhold deler på (kun barn hjelper til!)

[Anonym bruker]

Min gjør nok når han fjerner de sure sokkene sine fra sofaen/stuegulvet (han blir veldig varm på beina, og drar de alltid av seg, og slenger de fra seg der han er), og at han setter inn i oppvaskmaskinen etter seg. Jeg setter veldig pris på om han kan ta med seg søpla også, men det skjer rett og slett sjeldent.

 

Jeg gjør alt annet, og trives med det.

å

 

Synes dere bekrefter det HI sier her egentlig. Noe er nok liksom. Ser det jo her inne ellers også: En mann skal ha ros bare han slipper en fjert, for man skal liksom ikke ha forventninger om at han gjør noe som helst, så alt han gjør blir en positiv overraskelse.

 

Synes ærlig talt ikke det kvalifiserer som husarbeid å kaste sine egne sure sokker i skittentøyet, eller å rydde bort sin egen tallerken når man har spist. Fravær av oppvartning muligens, men ikke husarbeid. Men det kanskje husarbeid at han tørker seg selv i ræva også?

 

Jeg kan jo fortelle deg at jeg går hjemme hele dagen for tida, og han jobber veldig mye. Det er en del av husarbeidet å rydde vekk sitt eget rot og sette unna oppvask, det er jo rydding. Hadde ikke han gjort det, ville jeg måtte gjort det.

Hadde jeg vært i jobb, ville jeg kanskje ønsket en endring, men jeg liker faktisk å være litt husmor, jeg trives veldig godt slik.

Jeg får jeg mer tid sammen med mannen på denne måten, uten at han skal måtte fly etter moppen når han kommer hjem fra jobb, lage middag, vaske tøy, skifte sengetøy, etc... Hadde jeg vært i jobb, ville jeg uansett ikke jobbet heltid, så jeg ville uansett hatt mer fritid enn ham.

 

Ja, greit nok. Men du fortalte jo ikke at du ikke er i jobb mens mannen din er. Det er jo ganske vesentlig, synes du ikke?

 

Ellers var jo utgangspunktet til HI at begge er i full jobb, så 1950-ordningen deres er kanskje ikke så relevant her?

[Anonym bruker]

Mannen min gjør nok husarbeid, siden han gjør mye mer enn meg, men jeg har ansvaret for barnet vårt (1 år) stort sett alene. Jeg tar alt av stell, mating, legging, oppvåkninger på natten og står opp med han hver morgen. Av husarbeid tar jeg klesvasken og skifter sengetøy, vi deler på middagslaging og opprydning etter måltider og han gjør resten. Han gjør også alt ute, snømåking, gressklipping, alt med bilen, så det blir jo en del på han. Vi jobber like mye og tjener like mye.

 

Det han gjør er jo mer kjedelig og slitsomt enn det jeg gjør, men han har også mer frihet og fritid. Jeg er liksom alltid på vakt selv om jeg ikke direkte "gjør noe" hele tiden. Det meste av husarbeid kan man velge når man vil gjøre, mens 1-åringens behov er der når de er der. Derfor synes jeg det hadde vært mer ideelt om vi delte mer på begge deler, i allefall 10/90 eller noe.

 

Men jeg har vel ikke noe å klage over egentlig, det er jo jeg som har den morsomste "jobben" totalt sett. Jeg pleier å tenke at jeg er en alenemor med gratis hushjelp, og det er det jo ikke alle som har.

[mamma07&09]

Mannen min gjør nok husarbeid, siden han gjør mye mer enn meg, men jeg har ansvaret for barnet vårt (1 år) stort sett alene. Jeg tar alt av stell, mating, legging, oppvåkninger på natten og står opp med han hver morgen. Av husarbeid tar jeg klesvasken og skifter sengetøy, vi deler på middagslaging og opprydning etter måltider og han gjør resten. Han gjør også alt ute, snømåking, gressklipping, alt med bilen, så det blir jo en del på han. Vi jobber like mye og tjener like mye.

 

Det han gjør er jo mer kjedelig og slitsomt enn det jeg gjør, men han har også mer frihet og fritid. Jeg er liksom alltid på vakt selv om jeg ikke direkte "gjør noe" hele tiden. Det meste av husarbeid kan man velge når man vil gjøre, mens 1-åringens behov er der når de er der. Derfor synes jeg det hadde vært mer ideelt om vi delte mer på begge deler, i allefall 10/90 eller noe.

 

Men jeg har vel ikke noe å klage over egentlig, det er jo jeg som har den morsomste "jobben" totalt sett. Jeg pleier å tenke at jeg er en alenemor med gratis hushjelp, og det er det jo ikke alle som har.

 

Men hvorfor er det du som tar deg av alt som har med barnet å gjøre?

Har ikke mannen din lyst til å være mer sammen med barnet, og gjøre ting som å mate og bade han/henne??