MME vers amming. Hva mener du?

[Anonym bruker]

Starter med legge ved et par linker som omhandler amming og MME.

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/brystmelk-eller-morsmelkerstatning-14217.html

 

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/brystmelk-eller-morsmelkerstatning-14217.html?page=2

 

Nå kan man spørre seg, prøver jeg å terge på meg friske mødre som bruke MME? Egentlig ikke, men er interresert i hvorfor dere velger å gjøre det slik. Spesielt med tanke på at det er kampanjer som forsøker å fremme amming, nettopp fordi det er pr dags dato det beste for barnet.

 

Kom med deres historier på hvorfor dere valgte å amme eller gå på mme er dere snille. Og unngå hets! ønsker å vite hvorfor folk, med kunnskapen vi har idag, velger det ene eller det andre, evnt kombinert.

 

Jeg valgte selv å amme, MME var kun en nødløsning hvis jeg var borte lenge og far slapp opp for MM som jeg hadde pumpet. For meg så var MME aldri en real alternativ, kun en nødløsning. Hadde det heller ikke lett de første 2 månedene med amming. Det var vondt, og vi måtte læres opp slik at dette gikk riktig vei og barnet mitt fikk melken han skulle ha.

[Anonym bruker]

Ammet, og vil amme nummer 2 også, i all hovedsak fordi det er det enkleste..

 

Uansett hvor og når så var maten klar.. Passe temperatur, riktig mengde, rent uten koking/sterilisering osv

[Anonym bruker]

Ammet, og vil amme nummer 2 også, i all hovedsak fordi det er det enkleste..

 

Uansett hvor og når så var maten klar.. Passe temperatur, riktig mengde, rent uten koking/sterilisering osv

 

Og fin innpakning

[Anonym bruker]

Nr 1: Fordi hu ikke la på seg av melka mi, og skreik 24/7. Når vi gikk over på mme skreik hu bare 20/7....

 

Nr 2:Fordi det gjorde så inni helvette vondt

[LilleBamBam+EnTil]

Jeg ammet nr 1 og skal amme nr 2. Brukte 4 mnd før produksjonen var ok, så måtte bruke litt MME i tillegg. Veldig praktisk synes jeg. Og den nærheten jeg fikk med amming var det ingenting som slo. Og kiloene raste av.

 

Når jeg i etterkant har vært hos barnelegen, vet jeg hvertfall at jeg gjorde mitt for at barnet skulle få i seg antistoffer og en sunn start. Men hver og en får gjøre sitt valg.

[Cat_Woman]

Ammer. Det er det beste for babyen, og absolutt det enkleste. Har aldri gitt mme, men får ofte morsmelk på flaske.

[Anonym bruker]

Ammer. Det er det beste for babyen, og absolutt det enkleste. Har aldri gitt mme, men får ofte morsmelk på flaske.

 

Akkurat det samme her.

[Chelseafan]

Hvis jeg har melk nok vil jeg Amme barnet mitt til den er 1 år,men hvis ikke så må jeg jo bruke mme

[Dyne&Pute]

Jeg ammer. Ammet nr 1 også. Syns det er vanvittig lettvint og ikke minst, jeg har melk.. Syns den nærheten man får med barnet er helt herlig! Når jeg skal noe, pumper jeg meg og gir med til barnevakt I begynnelsen når melken kom var jeg sår og det gjorde helt j#%^> vondt! Og ikke minst sprengen som kom med melken.. Aiaiai! Da var det et øyeblikk jeg tenkte at dette skal jeg ikke fortsette med!!

 

[Amelita^]

Nr 1: Fordi hu ikke la på seg av melka mi, og skreik 24/7. Når vi gikk over på mme skreik hu bare 20/7....

 

Nr 2:Fordi det gjorde så inni helvette vondt

 

Kan skjønne det om hun ikke la på seg, men fordi det gjorde vondt?? Snakk om å være egoist!!

[Ikkesåallerværst]

Jeg ammet første til han var 14 mndr, og andre ammes nå, han er fem måneder. Første fikk mme innimellom ettersom jeg ikke hadde nok melk til å pumpe. Andremann vil ikke ta flaske. Først og fremst ammer jeg nok fordi jeg opplever at omverden (helsepersonell og andre mødre (ikke venner) vil se ned på meg om jeg ikke ammer med den melka jeg har. Så vet jeg at morsmelken har endel fordeler mme ikke har, så derfor har jeg også indre motivasjon.

 

Jeg syns amming er et sant helvete de tre første månedene, selv om det ikke var så smertefult med andremann. Jeg syns det er et slit og et mas, og ikke enkelt i det hele tatt. Å amme i bilen, på cafe, ute, det er bare ubehagelig, styrete og lite koselig. Jeg opolever i liten grad at det er ammingen som gir meg nærhet til babyen.

 

Med første ammingen mye av de første fire månedene av barseltida. Andremann spiser hver time til hver andre time døgnet rundt, og det sliter meg helt ut. Angrer nesten at jeg valgte å amme igjen, men hadde vel hatet meg selv om jeg ikke ga det en sjanse.

[Søskendrøm<3]

Jeg både ammet og ga tillegg ved siden av. Håper å kunne amme denne gangen også. Personlig så synes jeg det bør være opp til en hver. Man vil jo det beste for sitt barn, og da er det viktig at man gjør det som selv føles riktig. Har mor det bra, så har barnet det bra også:-)

[Gjest tilda med to små <3]

Jeg mener at de fleste mødre klarer å velge det som er best for seg og sitt barn!

 

Selv ble jeg nødt til å gi mme med første, grunnet brystbetennelser fra h#¤% som ble så ille at jeg måtte legges inn og opereres. Etter det slet jeg fælt med barseldepresjon og fikk beskjed fra HS og lege om å droppe amminga og gi tillegg. (Ser i ettertid at det nok var lurt )

 

Med andre så jeg tegnene på det samme etter bare noen dager samt at det opererte brystet ikke produserte noe særlig, så da dro jeg tilbake til barselavdelingen og ammepoliklinikk og fikk piller som stoppet melka.

 

Dersom det blir flere blir det nok rett på mme. Både pga at brystene mine har for trange melkeganger og dermed går tett bare de lukter melk og pga det psykiske stresset det er å prøve å få til noe som ikke går. Dessuten har jeg i ettertid redusert det brystet som ikke ble operert av betennelse, så de er vel nokså herpa innvendig begge to

 

Så det er min grunn til mme. Jeg vet jo med meg selv at jeg har allverdens grunn til å gjøre som jeg gjør. Men det vet ikke de som bare ser meg med flaska. Derfor mener jeg at enhver mor trygt skal kunne velge det hun synes er rett for seg og sitt barn. For det blir faktisk sunne friske unger av dem som får mme også! Det finnes bedre ting å bruke energien sin på enn mødre som gir erstatning.

Endret 9. oktober 2012 av tilda med to små <3

[Anonym bruker]

Ga MME så barnet skulle få mat...

 

Er ikke alle som får til amminga uansett hvor hardt de prøver og ønsker det.

 

Er du forsker som forsker på dette, eller vil du bare at de som fikk til amminga skal ha en plass og se ned på de som gir MME?

 

Tror alle i Norge har fått informasjon om hvorfor amming er førstevalg, er ikke opp til deg og dele ut dårlig samvittighet til de som allerede har det.

 

Før dere tror jeg er hormonell osv; er lenge siden jeg hadde småbarn.

[Anonym bruker]

Før jeg fikk mitt første barn var jeg innstilt på å amme. Jeg ser mer positivt i amming enn flaskemating.

Førstemann ammet jeg uten problemer( i det hele tatt) til han var 18 mnd. Han tok ikke flaske, spiste dårlig med fast føde og sovnet helst til puppen, så jeg var veldig bunden fram til han var hvertfall ett år.

 

Tok det som en selvfølge å amme nestemann også siden det hadde gått så problemfritt sist. Ammingen kom igang uten problem til å begynne med, men denne gang fikk jeg se at det ikke alltid går som en lek. Jeg hadde rikelig med melk til å begynne med og alt gikk greit, men så fra 3 uker begynte produksjonen å minke, jeg ammet og ammet men fikk ikke opp produksjonen, babyen la dårlig på seg og jeg måtte begynne å gi mme i tillegg.

Men jeg ammet allikevel det jeg kunne til hun var 8 mnd, da tok melken helt slutt.

 

For meg er ammng det beste, men jeg prøvde å ikke se på det som et nederlag å begynne med mme. Var vemodig å måtte slutte helt med amming ved bare 8 mnd, men det var noe som var helt utenfor min kontroll, så prøvde å ikke dvele så mye ved det. Samtidig var det litt godt å ikke være så bunden. Jeg var ganske sliten(pgs dårlig søvn), så på en måte trengte jeg å få ha korppen min for meg selv også.

[Anonym bruker]

Fordi jeg etter å ha opplevd sexuelle overgrep ikke klarer å forbinde bryster med mat, valgte jeg mme. Prøvde virkelig, men ble for vondt psykisk til at jeg kunne fortsette. Vil prøve denne gangen også, men har mine tvil om det går.

[Anonym bruker]

Nr 1: Fordi hu ikke la på seg av melka mi, og skreik 24/7. Når vi gikk over på mme skreik hu bare 20/7....

 

Nr 2:Fordi det gjorde så inni helvette vondt

 

Kan skjønne det om hun ikke la på seg, men fordi det gjorde vondt?? Snakk om å være egoist!!

 

Nja, jeg vet ikke om jeg vil kalle det egoist. Det var så vondt at jeg satt å grein, mens jeg spant hele kroppen. Var absolutt ingen hyggelig stund hverken for meg eller ungen. Han ble urolig og ville ikke ta til seg melka når det gjorde så vondt og jeg var anspent.

[Anonym bruker]

Altså, selv om man må gjennomleve smerter, så bør man fortsatt amme og la barnet få det eneste rette. Morsmelk.

Selv om man synes det er ekkelt eller problematisk fordi man har vært utsatt for overgrep eller av andre årsaker - så bør man amme og virkelig overvinne seg selv og alle smertene. Alt for barna våre!

 

Jeg tulla.

For hvorfor tror dere egentlig noen ikke ammer? Jeg vil anta at de fleste har en meget god grunn til å gjøre de valgene de gjør. Dette er det bare ett menneske i hele verden som skal avgjøre, nemlig mor. Det er bare hun som skal finne ut hva som er en god nok grunn til å la være å amme.

 

Hva jeg har gjort med mine barn? Vel, det er vel strengt tatt ganske uinteressant?! å overføre skyld og skam til de som velger mme, det synes jeg er ganske fælt. Spesielt innenfor et tema som er så sårt for veldig mange kvinner. Det handler om noe så vesentlig som å gi mat til barnet sitt! Tenk over at det du sier om dette temaet kan gjøre barseltiden vanskelig og tøff for en nybakt mamma.

Men det er kanskje slik det sies - kvinne er kvinne verst.

[Daquiry]

Jeg tenker at det er helt opp til hver enkelt å bestemme selv uten at noen andre skal bry seg.

[Feit no more]

Jeg hadde bare "blåmelk". Pumpet og ammet og gjorde mitt beste, men innså til slutt at barnet mitt faktisk trengte mat. Dårlig med næring og fett i det lille jeg produserte, og stikk istrid med alle råd gav jeg babyen mme. Lureste jeg har gjort :-) Andremann hadde jeg bestemt meg for SKULLE ammes, mme er sabla upraktisk, men det gikk ikke denne gangen heller. Siste dagen jeg "ammet" var 8 dager siden. La henne til for 7. gang det døgnet og bestemte meg for å gi opp. Jeg har svinaktig dårlige melke- pupper. Opplevde ikke akkurat noe melkespreng, kan du si... Det var min historie. Spennende? Neppe.

[Anonym bruker]

Ammet i 8 uker og så slutte jeg.

Han hadde kolikk og virket værre etter å ha fått morsmelk.Sovnet etter 5 minutter ved puppen og våknet etter en halvtime fordi han var sulten.Fikk ikke vekket han uansett hvor mye vi prøvde å kile,ta bort teppet osv.

Synes det var forferdelig ubehagelig når han sugde,vondt i puppene hele tiden,lakk og måtte sove med bh. Måtte planlegge turen hele tiden i forhold til når jeg måtte innendørs å amme.

å gå over til MME var en drøm og jeg anbefaler det til alle som er misfornøyde med amming.Dere fanatiske amme-mødre,det blir faktisk mennesker av oss som har vokst opp på MME også.

Det er viktig de første ukene ja men amming er upraktisk og litt ekkelt!!

[Von Hertelhofen]

Det er jo hundrevis mer fordeler av å amme enn å gi erstatning. Mange er blitt nevnt før her i tråden.

 

Så jeg var fast bestemt på at jeg skulle amme. Babyen klarte ikke å få ordentlig tak, derfor var jeg innlagt på sykehuset i en uke. Jeg hadde store kjøttsår på begge brystvortene, og de to første mnd med amming var regelrett ett helvete. Jeg forstår derfor godt hvorfor noen gir opp... Men jeg var sta som bare det, og fikk premie for innsatsen etterpå

 

Det er utrolig dumt at amming glorifiserest slik her til lands. Det er virkelig maaaange som sliter med ammingen, og hvis noen eller noe kunne gitt oss realistiske forventninger så hadde nok flere fortsatt å amme når det sto på som verst. Dersom noen hadde fortalt meg at amming kan være et jekla slit så hadde nok ikke nedturen vært så stor når jeg ikke klarte det i begynnelsen

[Anonym bruker]

Jeg ammet ikke fordi jeg gikk på medisiner som ikke kunne kombineres med amming.

 

Det jeg lurer på er hvorfor noen folk har en så sinnsykt trang til å rakke ned på mennesker som ikke ammer...? Ærlig talt, det fins ting foreldre gjør som er mye verre som ikke blir nevnt her inne en gang! Men hver bidige uke så er det nedrakkingsinnlegg på mme-mødre, kan ikke dere heller bruke energien deres på å faktisk ta tak i VIRKELIGE problemer? dere burde rette fokusen mot alkoliserte foreldre eller lignende

 

Jeg ammet første melken slik barnet skulle få alle antistoffene mine. Etter dette sluttet jeg, og jeg lurer på om dere virkelig mener at barnet mitt har et dårligere utgangspunkt i livet enn viss jeg hadde ammet?

[Anonym bruker]

Jeg synes folk skal bestemme selv, og mener at viktigheten av morsmelk er overdrevet. Har bodd lenge i utlandet, virker som om helsen der jevnt over er like god selv om det ikke er vanlig å amme i disse landene.

 

Jeg klarer bare ikke tro på at amming er så utrolig alfa og omega.

[Anonym bruker]

Hvorfor lages det i det hele tatt mme? Fordi det er et bedre alternativ enn å gi en liten på noen uker banan eller brødskive i kumelk sånn som de gjerne gjorde før i tida når ammingen gikk dårlig.

 

Jeg var fast bestemt på forhånd at jeg skulle amme og det er nok det beste for barnet - hvis barn og mor får det til.

 

Jeg ammet de første 8 ukene ca, da hadde jeg gitt mme ved 1-2 måltid på ettermiddag/kveld en stund. Min lille tok ikke bryst uten skjold, hun sugde ut litt melk og slapp taket i skjoldet så det rant. I tillegg klarte hun å få løs vakuumet så alt rant nedover. Brukte ikke mer enn bh hjemme på den tiden, var ingen vits å kle på seg en topp, den var kliss våt av enten gulp eller melk.

 

Hun brukte dessuten også 2 timer på å spise og da var hun ikke alltid mett heller, så da kunne det bli nødvendig med tillegg etterpå. Det var ikke det at hun sovnet hele tiden (gjorde jo det kanskje halvparten av gangene), men hun fikk det rett og slett ikke til på en effektiv måte. Hun var innlagt på nyfødtintensiven etter fødselen og ble der matet med kopp, sprøyte, sonde, flaske og pupp i tillegg til at hun brukte smokk så hun ble sugeforvirra. Det var sikkert en av årsakene til at hun ikke helt fikk det til. Etter å ha ammet i 2 timer fikk jeg en times pause før det var på'an igjen med to nye timer, jeg satt mest og gråt av frustrasjon på slutten. Når vi ga flaske måtte vi "klype" henne over kinnene så hun skulle få ordentlig tak på flaska.

 

I tillegg til dette gikk hun lite opp, så for min del var det en trygghet å ha kontroll på hvor mye hun fikk i seg ved måltidene. På sykehuset lå hun halvannen time med puppen og hadde fått i seg 10 ml, så den første uka hjemme tok usikkerheten over og jeg pumpa alle måltider før hun fikk de på flaske, bare for at jeg skulle vite hvor mye hun faktisk spiste.

 

Når vi gikk over til mme så gikk det fortsatt tregt, men da kunne pappa ta noen måltider når jeg var sliten. Jeg visste hvor mye hun spiste og kunne da se at dårlig vektoppgang skyldtes mye gulping fremfor lite mat.

 

Det er først nå, etter 4 mnd + at et måltid kan være unnagjort på 20 minutter, noe som jo er skikkelig luksus for oss.

 

Jeg skulle gjerne ammet dersom det hadde vært så lettvint som å stikke puppen i munnen på henne. Tenk så herlig! Flaskestyr er ikke noe å trakte etter, selv om jeg har fått høre "Du har det så lettvint med den der flaska", av ei som ikke kan amme ute blant folk pga dårlig selvbilde. Dersom ungen hennes blir sulten mens de er ute vil hun komme seg hjem først, og hvis hun Må amme ute så er hun på gråten. Og jeg misunner henne å ha maten klar og med overalt, jaja...