det rakner helt nå, absolutt alt

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Vi har tre barn. 1, 3 og 6 år. Jeg er alene med dem hver dag/helg, da vi har kjøpt et hus mannen skal pusse helt opp for oss før vi flytter inn i februar.

Mellomste er et monster. han er verdens vakreste, og får kontakt/sjarmerer absolutt alle, vcakker og tidlig ute med alt, særlig språklig. Han slår, skriker og roper ting som "jeg vil ikke være med noen/gå vekk/du er dum/jeg vil ikke ha deg her" hele dagen. Det går ut over minstebarnet, som selv har begynt å slå, Hun vet jo ikke om noe annet. Mellomste tar all energi, størstejenta har nesten flyttet inn til bestemoren sin.

Bestemor (min mor) hjelper oss uendelig mye, lager mat til oss, passer barna, lar oss være der ofte (vi bor trangt nå) og alt annet. Men hun blir også sliten, og får seg da til å si mye som kanskje ikke skulle vært sagt, særlig til mellomste. Eksempelvis " vi blir ike glad i deg når du gjør dette!", "det må være noe galt/forstyrrelser/diagnose""jeg orker deg ikke mer, du er uspiselig/grusom" osv.

 

Jeg er på randen selv, men kan ikke be om mer hjelp. Jeg har sagt så mye stygt til barna mine den siste tiden, at dere ville drept meg. Jeg klarer ikke holde det inne, det bare drøsser ut av muinnen. Som "mamma kan ikke bo her mer, jeg orker dere ikke mer, jeg kunne byttet deg ut, gå vekk fra meg, hun blir sånn fordi du er sånn, osv osv".

 

Jeg er normalt et oppegående menneske med høy utdannelse, ikke en hjemmesitter med null ressurser. Det er heftige dager, jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Hva gjør man med unger som tar ALL plass?

Kanskje trenger jeg kjeft, trøst-vet ikke. Mannen sier minste må i barnehage, så jeg får mer pusterom. ikke hun som er verst, og jeg håpet å ha henne hjemme til hun var to. Jeg bruker alle dager de er hjemme på til å skille dem i ulike rom/lukke vekk mellomste.

 

Shoot me/save me

[Gjest Vicky Pollard]

BARNEHAGE!!!! Asap! Så vet jeg at familievernkontoret har kjempefine foreldreveiledningsprogram! Dere er inne i en ond sirkel med dårlig kommunikasjon mellom dere, og jeg spår at det blir bare verre. Hjelpen er bare en tlf unna, ta tlf og ring ogbe om hjelp. Programmet til famiievernkontoret er ICDP, men tror noen har "De Utrolige Årene" også.

 

Prøv å slutt å si slike fæle ting til ungene dine, det blir bare verre.

 

Klem.

[Følelsesvims]

Går mellomste i barnehage?

 

Har du spurt om hjelp på helsestasjonen eller hos fastlege? Høres ut som at du også trenger hjelp, og avlasting..!

[Anonym bruker]

Er det ikke noe du kan gjøre i huset noen ettermiddager/kvelder sånn at du kan få "fri" fra barna og mannen kan ta dem noen dager. Hvis du går hjemme med barna hele dagen uten å ha ordentlig voksenkontakt med noen andre, så skjønner jeg at du blir gal. Du blir sliten og barna blir slitne og dere blir irriterte og kjefter på hverandre, noe som igjen fører til at dere kjefter mer...

 

En liten pause hjelper deg helt sikkert. En kveld med noen venninner er sikkert heller ikke dumt. Hvis det feks er klart for maling i et rom i huset kan du jo spørre om en venninne vil være med deg på det, så får dere gjort noe i huset samtidig som du får voksenkontakt.

[LuiLii]

Huff da.

 

Prøv med dagsplan for dere alle - ala bhg. Faste måltider, faste ute/innetider - AKTIVISERING av barna. Tegning, maling, lage trolldeig i lag, bake etc. Spis ute i det fri, oppsøk lekeplasser, store friområder med masse boltreplass. Gå unna, tell til ti når det røyner på. Finn et belønningssystem for de to største barna med enkle ting de kan klare. Eks 3 åringen rydder opp lekene etter seg = 1 klistremerke. 3 klistremerker gir en bonus (kan være en opplevelse, en liten ting, noe h*n bestemmer til middag/dessert etc) Viktige er å starte belønne det som er positivt, samt å sette av litt egentid til hvert barn. Lese en bok f eks.

 

Bare noen forslag i farta -

[NormaJean]

Helt enig med Vicky! Barnehage og foreldreveiledningskurs!

Det er ikke nederlag å innse at man behøver hjelp, man er faktisk en god foreldre når man innser at egen oppførsel skader ungene! Høres ut som om det har fått litt for langt, hvor du har brent lyset i begge ender!

 

Forstå veldig godt frustrasjonen din. Det er ikke lett!

Men skaff hjelp nå, før det går altfor langt!

 

Stor klem

[Anonym bruker]

Går mellomste i bhg?

For hvis ikke bør ihvertfall dette barnet komme seg i bhg å få utfolde seg litt. Ellers må du bare lære deg å lukke ørene og overse det du kan. Og finne en konsekvent måte å reagere på det som må reageres på.

 

Dere har nok kommet inn i en sirkel som er vanskelig å bryte, barnet reagerer på deg like mye som du gjør på det og begge blir mer sliten, mer sår og oppførselen gir seg ikke.

Barn kan si slike ting for å forsvare seg selv.

Har du spurt barnet hvorfor det sier slike ting?

 

Jeg har et barn som plutselig begynte å si ting som jeg skal slå deg gul og blå, eller jeg skal drepe deg, da stikker jeg deg med kniv.

Dette kunne være til meg eller til søsken når ting ikke gikk som det skulle.

Jeg tok e samtale med barnet om hvorfor det sa slike ting (hadde plukket opp av et par andre barn i bhg), hvorfor det ikke er lov å si slike ting og om det skjedde igjen forsvant favorittleken for noen dager.

 

15 minutter senere forsvant favorittleken opp på toppen av skapet hvor barnet kan se men ikke klare å få tak i den. Med beskjed om at det vil ligge der i 3 dager og om det ikke var mer i disse 3 dagene ville det komme ned igjen. Men hvis dette fortsatte ville ikke bare leken bli liggende der men enda en leke ble lagt opp.

Også snakket jeg med barnehagen, og de var klar over at dette var et problem med noen av barna og tok opp i samlingstunden hva som er lov og ikke lov å si.

Det tok noen uker, og det var en del leker oppå der i en kort periode. Men når jeg klarte det vanskeligste jeg fulgte det jeg hadde sagt til punkt og prikke så gå det seg.

Jeg kjeftet ikke jeg bare minte på reglen rundt dette og la bort en leke så barnet så det og så sa jeg 3 dager før du får en ned igjen om det ikke skjer mer. Så var vi ferdig med det.

ikke mer oppmerksomhet å vinne på det.

 

Sier ikke at denne metoden vil virke på ditt barn, men det er viktig å finne en som gjør det slik at dere kan komme ut av sirkelen. og når du har en plan å holde deg til så er det lettere å ikke miste hodet og si slike ting til barna som du nå har gjort.

Det er lettere å skyve det negative unna og være ferdig med det.

Og hvis du finner ut hvilken oppførsel du skal ta tak i og hvilken du skal overse så kan du også slappe av litt mer.

Men viktigst av alt snakk med barnet og finn ut hvorfor oppførselen er slik den er, forklar hvorfor man ikke skal oppføre seg slik, hjelp barnet til å finne andre måter å formidle det det føler.

Gi barnet oppmerksomhet i det positive slik at alt i din forbindelse med dette barnet ikke havner i den fellen at det kan forbindes med det positive.

 

og om det ikke hjelper til å roe ting hjemme søk hjelp, da mener jeg ikke barnevakt, jeg mener hjelp til å løse opp i situasjonen, kontakt helsestasjonen å be om hjelp derfra eller om du tror barnet kan ha en diagnose ta kontakt med bup/habliteringen.

 

Men barnet er 3 det er ganske normalt at det blir mer utprøvende og trassende, og kan det ligge noe sjalusi å ulme også ?

[Anonym bruker]

Den som aldri har sagt noe feil til barna sine eller gjort noe som ikke er helt etter boka ift barn kan jo være den første til å kjefte på deg...

 

Helt tydelig at du har nådd din grense, og kanskje litt til. Du har også sagt ting du ikke burde ha sagt og det har da sannelig bestemoren også.

 

Men, det er helt tydelig at dere trenger hjelp. Er det mulig at mannen jobber litt mindre på huset slik at dere kan dele litt mer på det å være med barna? Vet at det sikkert ikke er det dere ønsker, men kanskje det kan gjøre livet litt mer tålelig for dere? Bare et forslag...

 

Resten av det jeg skriver er bare tanker....

Hvordan var 3-åringen din før minste kom til familien? Kan det være sjalusi som gjør at han er som han er? Kanskje blandet med et snev av trassalder?

Du skriver at han ber deg/dere om å gå bort osv. Kan det være at gutten egentlig er veldig usikker på rollen sin i familien etter at lillesøster kom til... og at han egentlig ønsker mer kontakt selv om oppførselen og det han sier gir inntrykk av det motsatte? Du skriver jo at han er verdens skjønneste og sjarmerer alle andre. Kanskje fordi han føler at andre gir HAM oppmerksomhet? Som sagt, dette er bare tanker. Men hvis det skulle være noe i dette så vil din og bestemors væremåte mot ham faktisk bare forsterke problemet - som egentlig er at han bare vil ha mer kjærlighet og oppmerksomhet. Noen "mellomste" i en søskenflokk føler på det at de på en måte ikke er noe, den eldste er den største og den minste er den minste som krever mer av foreldrene. Midt mellom står den mellomste og er på en måte ikke noenting. Dette kan være noe han føler på, ikke noe som dere har lagt opp til eller forskjellsbehandlet ham. Men det kan være hans følelser, og da kan han ha prøvd å søke oppmerksomhet på en ny måte... for noen blir jo enhver form for oppmerksomhet bedre enn ingen - altså deres følelse av hvor mye oppmerksomhet de får, ikke nødvendigvis fakta.

Hvis det skulle være slik så burde du og din mann faktisk tilbringe mer tid med ham, få ham til å føle seg like viktig som de to andre søsknene. Dra til svømmehallen, finne på noe han liker, dra til åpen gård og la ham være i fokus, få møte dyrene, gå på oppdagelsesferd i skogen eller i fjæra. Bare forslag...

 

Hvis det ikke er noe i det jeg har skrevet over, så ville jeg ha sjekket ham for proteinintoleranser og evt andre matintoleranser (testen EU BioTek er best in test av de som finnes for tiden) siden noen kan få adferdsproblemer om de spiser noe de ikke burde. Noen får ingen andre symptomer enn adferdsendringer, så kan være verdt å forsøke.

 

Ellers har man jo bupa osv som også kan hjelpe. Hvis det er en matintoleranse som ligger bak vil ikke bupas tilbud hjelpe, da får han trolig heller en diagnose som kan, men ikke trenger, være riktig. Men hvis han faktisk har en diagnose så er det jo viktig at dette oppdages så tidlig som mulig slik at dere alle får hjelp.

 

Husk at du er ressurssterk, at du er en god mamma - selv om du nå kanskje ikke får vist det slik du vil, og kanskje heller ikke tenker de fineste tankene. Husk at den lille gutten din sikkert har det like ille med sin oppførsel som det dere har! Det er nok vondt for en liten gutt å være så mye sint og bruke så mye energi for å skyve fra seg og få kjeft av de han er aller mest glad i i hele verden.

 

Få faglig hjelp slik at dere har noen å lufte frustrasjoner for, få gode råd med osv.

 

Tenk godt etter når gutten din begynte å oppføre seg slik som han nå gjør. Kanskje ligger svaret i det som skjedde i livet hans i den tiden eller tiden før.

 

Lykke til!

 

Sender deg en god klem og mange gode tanker!

[Anonym bruker]

tusen takk for svar.

Mellomste er i bhg fire dager i uka, minste hjemme. En dag i uka, en dag med pappa (da er jeg på jobb).

Mannen er på huset hver ettermiddag/kveld/helg. Det er fordi vi vil ut av her vi bor så fort som overhodet mulig.

Mellomste raser noe vanvittig og må holdes unna søsken når det klikker for ham. Derfor har jeg vært nødt til å stenge ham inne...

[Cmyk]

Be om hjelp! Familievernkontoret er en god ressurs! Dette kan ikke ha det slik som dette, det er ødeleggende for familien!

[Mrs. Bouquet]

Kjøpt hjelp til huset. Det rakner for mange når de holder på med slike prosjekter.

[Anonym bruker]

Har du selv noen tanker om hvilke løsninger som kan redde deg og dere som familie? At et barn hele tiden får negativ oppmerksomhet gjør vel neppe situasjonen lettere, uten at jeg er noen ekspert. å rømme til bestemor er jo heller ikke et godt grunnlag for livet videre.

 

Vi mennesker er jo gjerne sånn at vi jobber oss mot et mål, og de fleste tåler å ha det tøft inntil vi når målet vårt. Dere er tydeligvis på vei til dette målet og jobber hardt for å komme dit. Kanskje dere må bruke litt lenger tid på den veien? Det kan være en lønnsom investering...

 

Du har fått noen tips, og det er ikke noe nederlag å be om hjelp iallfall:) Lykke til!

[Anonym bruker]

Tilogmed en oppegående menneske med høy utdannelse og som ikke er hjemmesitter som har null ressurser kan ha problemer på hjemmebane og miste besinnelsen til sine søte små iblandt...

 

P.S:

Jeg er et oppegående menneske, men jeg har lav utdannelse, er for tiden hjemmesitter MEN har ressurser alikevel, men kanskje på andre (kanskje ikke like verdifull i dine øyne) måter enn deg..

Og jeg har det helt strålende på hjemmebane...*gisp* hvordan kan det gå for seg??????

[Anonym bruker]

Tilogmed en oppegående menneske med høy utdannelse og som ikke er hjemmesitter som har null ressurser kan ha problemer på hjemmebane og miste besinnelsen til sine søte små iblandt...

 

P.S:

Jeg er et oppegående menneske, men jeg har lav utdannelse, er for tiden hjemmesitter MEN har ressurser alikevel, men kanskje på andre (kanskje ikke like verdifull i dine øyne) måter enn deg..

Og jeg har det helt strålende på hjemmebane...*gisp* hvordan kan det gå for seg??????

 

Enig! Helt merkelig hvordan HI her, oppi egen elendighet, kan prestere å sjikanere andre menneskers valg og karakterisere dem som ressurssvake mens hun ikke mestrer egen familiesituasjon.

[marsve]

tusen takk for svar.

Mellomste er i bhg fire dager i uka, minste hjemme. En dag i uka, en dag med pappa (da er jeg på jobb).

Mannen er på huset hver ettermiddag/kveld/helg. Det er fordi vi vil ut av her vi bor så fort som overhodet mulig.

Mellomste raser noe vanvittig og må holdes unna søsken når det klikker for ham. Derfor har jeg vært nødt til å stenge ham inne...

 

Stenge han inne? Hva mener du med det? Tror dere har kommet i en innmari ond sirkel, og det er du som er den voksne og må få dere ut av den. Kjeft, og utsagn om at man ikke er glad i ungen osv gjør det IKKE bedre. Bestemor må også holde kjeft. Det er et barn det er snakk om! Viktig å skille mellom handling og menneske bak, dere liker ikke handlingene men elsker barnet. Og det er viktig at barnet vet.

[Gjest Vicky Pollard]

Herregud, nå må dere gi dere!! Dibkjerringer..

[marsve]

Herregud, nå må dere gi dere!! Dibkjerringer..

 

Stort sett alle her har jo svart akkurat det samme som deg bare med litt andre ord!?

[Gjest Vicky Pollard]

Herregud, nå må dere gi dere!! Dibkjerringer..

 

Stort sett alle her har jo svart akkurat det samme som deg bare med litt andre ord!?

 

Det var ymtet på de to anonyme med mindreverdighetskomplekser som var truffet over at i hadde skrevet at hun var ressurssterk og desverre hadde gått i fellen å si hun hadde utd og jobb....

[marsve]

Herregud, nå må dere gi dere!! Dibkjerringer..

 

Stort sett alle her har jo svart akkurat det samme som deg bare med litt andre ord!?

 

Det var ymtet på de to anonyme med mindreverdighetskomplekser som var truffet over at i hadde skrevet at hun var ressurssterk og desverre hadde gått i fellen å si hun hadde utd og jobb....

 

Hehe.. ja skal jo være enig i at leseferdighetene på forumet jevnt over ikke er helt på topp; noen sliter helt klart noe innmari med å få med seg essensen i et innlegg og klare respondere på det.

[Anonym bruker]

Enkelte skulle ikke hatt barn!

[Gjest Vicky Pollard]

Enkelte skulle ikke hatt barn!

 

Ja. Garantert ung umoden mor med manglende evne til empati. Idiot, annie!

[Studine mevik]

Ignorer de anonyme som sitter med en agurk opp i ræva mens de svarer....

 

Det høres ut som du har det veldig tøft. Det som er viktig nå er å komme seg ut av denne onde sirkelen.

 

Når begynte mellomste å oppføre seg sånn. Kan virke litt som at h*n sliter med å finne plassen sin etter at det kom en til i huset. Det er mange barn som takler den første tiden med baby i hus veldig greit og så kommer reaksjonene når babyen er blitt litt større og krever mer plass i heimen.

 

Søk hjelp slik at dere på best mulig måte og fortest mulig kan få det bedre. Snakk med mannen din om å legge om planene med det nye huset litt slik at dere oftere er to foreldre hjemme på ettermiddagen eller har litt tid i helgen til å hygge dere sammen alle 5

 

Bestemor trenger også å snakkes med. Det er like lite greit at hun snakker som hun gjør til mellomste som at du er pappa'n snakker sånn. Det er lov å fly på veggene til tider, men så må man snu situasjonen.

 

Prøv deg fram på hva som funker for dere. om det er timeout, leker som blir ryddet vekk eller hva som helst annet. Snakk også med barnehagen og hvordan barnet oppfører seg der.

 

Lykke til. Håper det blir bedre snart

[NormaJean]

Dette med å stenge han inne, hva mener du med det HI?

 

Jeg vil virkelig si at mannen din må kutte ned på oppsussingen, fordi slik som det virker nå, så skaper dere en utrolig dysfunksjonell familiesituasjon. Og den vil dere ha uansett om dere bor i en trang leilighet eller i ett stort hus. Bare å flytte inn i ett stort hus kommer ikke til å fikse probleme deres.

[Anonym bruker]

Synes du skal sende barna dine i barnehagen og komme deg ut i jobb. Mannen din kan vurdere å jobbe 80 %, slik at han kan bidra mer hjemme. Det høres ut som alt ansvaret i hjemmet ligger hos deg - det hadde ikke jeg akseptert. Verken sunt for barna eller deg.

[☆☆☆]

Tilogmed en oppegående menneske med høy utdannelse og som ikke er hjemmesitter som har null ressurser kan ha problemer på hjemmebane og miste besinnelsen til sine søte små iblandt...

 

P.S:

Jeg er et oppegående menneske, men jeg har lav utdannelse, er for tiden hjemmesitter MEN har ressurser alikevel, men kanskje på andre (kanskje ikke like verdifull i dine øyne) måter enn deg..

Og jeg har det helt strålende på hjemmebane...*gisp* hvordan kan det gå for seg??????

Slik oppfatta ikkje eg HI, eg ser ei fortvila dame som ber om hjelp men veit at på DIB blir ein angripen. Ho prøvar å komme angrepa i forkjøpet ved å eliminere nokre vanlege "såre punkt". Og i staden for å vere konstruktiv plukkar du forsvaret frå kvarandre.

 

Veldig vaksen oppførsel..