Sønnen min skal feire jul hos..... :(

[Anonym bruker]

Faren sin i år. Han er 9 år, og har ikke feiret jul med faren din sidn han var 3 år gammel. Skjønner jo at han vil ha sønnen vår i år, men de har nesten ikke kontakt, han var på ferie der i februar og de snakket sammen på tlf i juni. Så han har ikke sett han siden feb og ikke snakket med han siden juni. Jeg kjenner at jeg syntes ikke han fortjener å ha han i julen, JEG fortjener det. Men jeg kan ikke nekte han sønnen min vil feire jul med pappan sin, så jeg sier ikke nei.... Men det er bare så vanskelig

 

Måtte bare lufte tankene litt...

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Flott av deg at du bøyer deg for sønnen din sitt ønske om å feire med far! Det kan ikke være lett, det kan jeg tenke meg, men jeg håper du får en fin jul og at gutten får det fint hos pappa`n sin

[Chelseafan]

Sånn er det når dere har gått fra hverandre

[Anonym bruker]

Hei

 

All fornuft sier at han skal feire jul hos deg. Han er ni år, og alt for liten til å bestemme dette selv. Kanskje han er overtalt av far, kanskje han føler det høres gøy ut, men når julekvelden kommer er det nok en liten gutt som kommer til å savne mammaen sin. Alt tilsier at gutten kommer til å angre.

 

Du kan trygt steppe inn å si at han får feire jul hjemme hos deg, og at når han blir større så kan han få feire hos pappa.

 

Lykke til. Synest det er tull at unger skal få bestemme sånt selv, særlig så små barn. Så får dere i gang skikkelig kontakt og samvær så ordner det seg skal du se.

[Anonym bruker]

Sånn er det når dere har gått fra hverandre

 

Jeg vet det.... Men jeg syntes det er urettferdig at han kan komme å "ta" den beste høytiden vi har, når han ikke ringer på 4-6 mnd engang. Glemmer bursdager, spør ikke hvordan første skoledag var, hvordan det var å bli storebror (jeg har fått barn med ny samboer) ringer ikke de julene han har vært hos meg, heller ikke nyttårsaften.

 

Jeg vet han har krav, men det svir å gi han fre meg i julen, når han så ig si ikke er interisert ellers

 

 

Hi

[Chelseafan]

Det forstår jeg godt:) men kanskje dere bør inngå en samvær plan. der ska ho pappan har han anhver jul, 3 uker på sommer, anhver helg og en gang i uke, blir bedre for alle da

[Anonym bruker]

Hei

 

All fornuft sier at han skal feire jul hos deg. Han er ni år, og alt for liten til å bestemme dette selv. Kanskje han er overtalt av far, kanskje han føler det høres gøy ut, men når julekvelden kommer er det nok en liten gutt som kommer til å savne mammaen sin. Alt tilsier at gutten kommer til å angre.

 

Du kan trygt steppe inn å si at han får feire jul hjemme hos deg, og at når han blir større så kan han få feire hos pappa.

 

Lykke til. Synest det er tull at unger skal få bestemme sånt selv, særlig så små barn. Så får dere i gang skikkelig kontakt og samvær så ordner det seg skal du se.

 

Han er ikke overtalt av far, for som sagt har ike de snakket sammen siden juni... Og ja, jeg veit han kommer til å savne meg på julekvelden jeg har sagt han kan feire jul her hjemme og heller nyttårsaften her, men han sier han vil dra. Så NÅ er det værst for meg. Men jeg kjenner han godt, og er 99.9 % sikker på at han kommer til å angre. For to år siden var han helt knust, for han nektet å reise til faren sin og hans familie i julen. Da bestemte jeg at han skulle være hjemme. Men i år ble han glad for å feire jule der. Kanskje jeg får se det an...

 

Hi

[Anonym bruker]

Det forstår jeg godt:) men kanskje dere bør inngå en samvær plan. der ska ho pappan har han anhver jul, 3 uker på sommer, anhver helg og en gang i uke, blir bedre for alle da

 

Det er 40 mil mellom oss, så annenhver helg blir vanskelig ellers har han krav på to uker på sommeren, annenhvæe hæytid. Men i år har han ikke hatt han i sommer i det hele tatt, har ikke spurt om å ha han. Og det har ikke vært så stor interesse for å ha han i julen heller, bortsett fre for to år siden da sønnen bår nektet å dra dit...

 

Hi

[bærtæ]

Flott av deg at du bøyer deg for sønnen din sitt ønske om å feire med far! Det kan ikke være lett, det kan jeg tenke meg, men jeg håper du får en fin jul og at gutten får det fint hos pappa`n sin

 

Jeg syns ikke barnet er gammel nok til å bestemme slikt selv. De bor langt unna hverandre og til jul er det nesten 1 år siden sist de så hverandre. Jeg hadde ikke godtatt dette!

[Anonym bruker]

mine barn er noen år yngre en sønnen din og har en far som er på samme måten. Bare at her har han ikke sett de på snart 2 år og hørt fra seg noe slikt som 3 ganger på den tiden. Plutselig ringte han og ville ha barna i jula.Men han fikk

beskjed om at han kunne komme å feire med oss her hos meg eller glemme å feire med barna.

Det er utrolig hvordan noen fedre overhode ikke gidder å være der i hverdagen til barna, ikke spør etter de men så plutselig skal leke super far for familien og andre når det er høytider.

(her bor også far langt borte men man kan likevel plukke opp en telefon og snakke med barna jevnlig.)

 

Nå er det jo sånn at barnet ditt ønsker å dra så må du bare oppmuntre det du kan, ha en liten julefeiring for deg og han før han drar eller etter han har kommet hjem og bare fokusere på det positive når du er med barnet ditt.

Slik at han ikke sitter med dårlig samvittighet når han er hos far for han tenker at mamma savner han. Og krysse fingra for at far og familien der klarer å gi barnet en super jul.

Men jeg skjønner det er kjempevanskelig.Og jeg

lurer noen ganger på om slike fedre som tror det er greit å komme og gå når de selv vil (ja da snakker jeg om de som blir helt borte i lange perioder) skjønner hva de gjør mot barna sine.

[Anonym bruker]

mine barn er noen år yngre en sønnen din og har en far som er på samme måten. Bare at her har han ikke sett de på snart 2 år og hørt fra seg noe slikt som 3 ganger på den tiden. Plutselig ringte han og ville ha barna i jula.Men han fikk

beskjed om at han kunne komme å feire med oss her hos meg eller glemme å feire med barna.

Det er utrolig hvordan noen fedre overhode ikke gidder å være der i hverdagen til barna, ikke spør etter de men så plutselig skal leke super far for familien og andre når det er høytider.

(her bor også far langt borte men man kan likevel plukke opp en telefon og snakke med barna jevnlig.)

 

Nå er det jo sånn at barnet ditt ønsker å dra så må du bare oppmuntre det du kan, ha en liten julefeiring for deg og han før han drar eller etter han har kommet hjem og bare fokusere på det positive når du er med barnet ditt.

Slik at han ikke sitter med dårlig samvittighet når han er hos far for han tenker at mamma savner han. Og krysse fingra for at far og familien der klarer å gi barnet en super jul.

Men jeg skjønner det er kjempevanskelig.Og jeg

lurer noen ganger på om slike fedre som tror det er greit å komme og gå når de selv vil (ja da snakker jeg om de som blir helt borte i lange perioder) skjønner hva de gjør mot barna sine.

 

Ja, jeg kommer til å gi det litt tid. Som sagt var det samma greia for to år siden. Da sier bf at han vil ha sønnen vår, og gutten sier JA!!!! Så tok det rundt en uke og gutten ombestemte seg. Men når han snakket med bf og familien hans sa han at han ville dit, og så fort han la på, gråt han og sa han ville være hjemme. Så til slutt bestemte jeg at han skulle bli hjemme. Vi får se om det blir slik i år og, har en bitte liten følelse på at det blir slik, men veit jo ikke. Kommer bare ikke helt over den følelsen av at det er sååååå urettferdig å bare komme her å ta julen fra meg, samboeren min (som gutten har kaldt pappa siden han var 1.5 år) svigerforeldrene mine (som gutten kaller bestemor/far) og lillesøsteren hans. Jeg sier ALDRI nei når de spør (ikke at det er så ofte) og det går som sagt nesten et halvt år mellom hver samtale og nesten et år mellom hver gang de sees. JEG vil ha julen!!!!!

 

Hi

[Anonym bruker]

Er jeg urimelig???

 

Hi

[magica fra tryll]

Jeg hadde sagt nei. Da fikk han stille opp å ha litt mer samvær i hverdagen. Har hatt samme opplegg med mine 2 eldste, og ga klar beskjed. De er nå 21 år og helt fornøyd med de avgjørelsene jeg tok.

[Gjest Kira bjeffer!]

Jeg hadde sagt nei. Da fikk han stille opp å ha litt mer samvær i hverdagen. Har hatt samme opplegg med mine 2 eldste, og ga klar beskjed. De er nå 21 år og helt fornøyd med de avgjørelsene jeg tok.

 

Helt enig med Magica!

[Anonym bruker]

Så barna dine har ikke reagert på at du sa nei til det, at de ikke fikk feire med faren sin og hans familie??? Om du hadde spurt barna dine da de var små, hadde de sagt ja da? Eller ville de nektet å dra???

 

Hi

[magica fra tryll]

Så barna dine har ikke reagert på at du sa nei til det, at de ikke fikk feire med faren sin og hans familie??? Om du hadde spurt barna dine da de var små, hadde de sagt ja da? Eller ville de nektet å dra???

 

Hi

 

Jeg spurte dem ikke, og de hadde ikke så mye kontakt med faren. De startet å feire med ham og hans familie når han hadde mer samvær og kontakt med dem ellers i hverdagen også. Jeg sa bare til han at det var uaktuelt for dem sålenge samværet var så dårlig. De synes jo egentlig det var litt ubehagelig, siden det ble litt fremmed med en person de så så lite til i livet sitt.

[Eeniemeenie]

Faren sin i år. Han er 9 år, og har ikke feiret jul med faren din sidn han var 3 år gammel. Skjønner jo at han vil ha sønnen vår i år, men de har nesten ikke kontakt, han var på ferie der i februar og de snakket sammen på tlf i juni. Så han har ikke sett han siden feb og ikke snakket med han siden juni. Jeg kjenner at jeg syntes ikke han fortjener å ha han i julen, JEG fortjener det. Men jeg kan ikke nekte han sønnen min vil feire jul med pappan sin, så jeg sier ikke nei.... Men det er bare så vanskelig Måtte bare lufte tankene litt...

 

Sånn er det dessverre. Samværsforeldre med delt ansvar kan stortsett komme og gå som de selv vil.. Min har vært hos faren to (!!) ganger i julen nå på rad og det har vært fint for henne, selv om tårene mine omtrent har presset på uten veslejenta min tilstede når vi åpner julegaver. Flott at du tenker hva som er best for sønnen sin

[Anonym bruker]

Faren sin i år. Han er 9 år, og har ikke feiret jul med faren din sidn han var 3 år gammel. Skjønner jo at han vil ha sønnen vår i år, men de har nesten ikke kontakt, han var på ferie der i februar og de snakket sammen på tlf i juni. Så han har ikke sett han siden feb og ikke snakket med han siden juni. Jeg kjenner at jeg syntes ikke han fortjener å ha han i julen, JEG fortjener det. Men jeg kan ikke nekte han sønnen min vil feire jul med pappan sin, så jeg sier ikke nei.... Men det er bare så vanskelig Måtte bare lufte tankene litt...

 

Sånn er det dessverre. Samværsforeldre med delt ansvar kan stortsett komme og gå som de selv vil.. Min har vært hos faren to (!!) ganger i julen nå på rad og det har vært fint for henne, selv om tårene mine omtrent har presset på uten veslejenta min tilstede når vi åpner julegaver. Flott at du tenker hva som er best for sønnen sin

 

 

Men hvorfor to år på rad??? Det har han da ikke krav på!!

 

Hi

[magica fra tryll]

Jeg tenkte også på hva som var best for barna mine. Og det var ikke å være hos en de nesten ikke hadde kontakt med, i jula!!

 

Men hvis HI mener det er best for sønnen å dra til far, er det jo greit...

[Anonym bruker]

Det er der jeg er sååå usikker. For han VIL besøke de, han savner de og ønsker å se de. Men forige gang det var snakk om at han skulle reise dit i julen, sa han at han ville dit, bare IKKE i julen. Nå vil han dit i julen òg. Jeg er 99,9 % sikker på at han kommer til å bruke store deler av julaften på å tenke på oss, om han drar. Men om han ikke drar, kommer han ikke til å tenke på bf og hans familie.

 

Om det viser seg at han absolutt VIL dra, får han dra. Det er bare jeg som blir så skuffet. Ikke over sønnen min, men over bf som PUTSELIG vil være den flotte pappa som får julen

[magica fra tryll]

Jeg vet det. Veldig slitsomt med sånne tur-og fest-pappaer.

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, HI! Jeg syns ikke du er urimelig.

 

Jeg hadde en sånn pappa som sønnen din har. Ringte veldig sjedent - 1 til 2 ganger i året, og jeg besøkte han max en gang i året. Men på julaften - da ville han at jeg skulle komme! Det var bare ei jul jeg feiret hos han - tror faktisk jeg var 8 år da. Jeg hadde det helt greit, men fikk ikke den trygge gode julefølelsen. Maten var ikke den samme, og familien til min far kjente jeg nesten ikke. Ble litt uvant og rart. Jeg ville fra da av bare være hjemme i jula. Nyttårsaften feiret jeg to ganger med han - og det gikk greit, men alltid best å være hjemme med sine egne juletradisjoner, syns jeg da.

 

Sist jeg så pappa var jeg 17 år, og da hadde jeg ikke sett han siden jeg var 14-15 år. Nå er jeg 23. Jeg har to nydelige barn - som han ikke engang vet navnet på... Noen menn blir aldri voksne og det er barna det går ut over :/

 

Ville virkelig holdt niåringen min hjemme om jeg var deg - kjenner meg så igjen i gutten din. Det er klart det høres superspennende ut å besøke pappa i julen - men når dagen kommer er det ikke like kult likevel. Og om man angrer er det ikke bare bare å komme seg hjem til mamman sin og familien sin.

 

...Langt bak i hodet tror kanskje sønnen din at denne gangen skal pappa begynne å bry seg skikkelig, men så er det den samme skuffelsen igjen og igjen...

 

Bare noen tanker fra meg. Lykke til og klemmer til deg

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, HI! Jeg syns ikke du er urimelig.

 

Jeg hadde en sånn pappa som sønnen din har. Ringte veldig sjedent - 1 til 2 ganger i året, og jeg besøkte han max en gang i året. Men på julaften - da ville han at jeg skulle komme! Det var bare ei jul jeg feiret hos han - tror faktisk jeg var 8 år da. Jeg hadde det helt greit, men fikk ikke den trygge gode julefølelsen. Maten var ikke den samme, og familien til min far kjente jeg nesten ikke. Ble litt uvant og rart. Jeg ville fra da av bare være hjemme i jula. Nyttårsaften feiret jeg to ganger med han - og det gikk greit, men alltid best å være hjemme med sine egne juletradisjoner, syns jeg da.

 

Sist jeg så pappa var jeg 17 år, og da hadde jeg ikke sett han siden jeg var 14-15 år. Nå er jeg 23. Jeg har to nydelige barn - som han ikke engang vet navnet på... Noen menn blir aldri voksne og det er barna det går ut over :/

 

Ville virkelig holdt niåringen min hjemme om jeg var deg - kjenner meg så igjen i gutten din. Det er klart det høres superspennende ut å besøke pappa i julen - men når dagen kommer er det ikke like kult likevel. Og om man angrer er det ikke bare bare å komme seg hjem til mamman sin og familien sin.

 

...Langt bak i hodet tror kanskje sønnen din at denne gangen skal pappa begynne å bry seg skikkelig, men så er det den samme skuffelsen igjen og igjen...

 

Bare noen tanker fra meg. Lykke til og klemmer til deg

 

Tusen takk for svar, du fikk frem tårene hos meg nå

(Ikke din feil det altså!!)

Jeg gir det litt tid, så håper jeg han snur og heller kunne tenke seg å feire nyttår eller ha vinterferien sin der... Jg kommer til å være på bristepungtet hele julaften, og jeg er så smertefult sikker på at det kommer han til å være òg. Når han har vært der i andre ferier, for det har han jo selv om det ikke har vært ofte, har han på slutten av ferien sin grått på kveldene og ønsket seg hjem. Tror ikke det blir noe bedre nå, som det er jul o.l. Og har veit hva vi gjør, hvor vi er, hva vi spiser, hvilken dessert osv... Han elsker tradisjoner og rutiner, så tror det vilgå inn på han om han drar. Så blir da dratt mellom å høre på hans ønske og la han dra, eller følge mitt instingt og holde han hjemme......

 

Hi

[Anonym bruker]

Følg hjertet ditt

[Anonym bruker]

Dytter