Hva blir deres score?

[LillaGorilla♥♥]

Her er det nok en del som bløffer om resultatet sitt . 15 % av befolkningen skårer under 85, og 15 % av befolkningen skårer over 115.

 

Tja, noen har jo tatt offisielle mensatester også, sikkert.

 

Det har jeg, men da scoret jeg litt under dette, 123. Og så har jeg scoret litt mer og litt mindre på andre tester igjen. For meg kommer det an på hvilke oppgaver de har, for selv om de er av samme type, er det jo noen som er enklere å forstå enn andre.

 

Igjen, dette beviser at slike tester ikke alltid sier så mye mer enn akkurat hvor flink man er til å svare på oppgavene. Og at man kommer et stykke på vei ved å gjette også!

 

Og for å si det sånn, selv om jeg kan endel teoretiske ting, så er jeg fryktelig dårlig på å snekre, tenke kreativt og utføre praktiske oppgaver. Jeg har ti tommeltotter og er skikkelig talentløs på sånt. Så det sier jo ingenting om min "praktiske intelligens" for eksempel.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Her er det nok en del som bløffer om resultatet sitt . 15 % av befolkningen skårer under 85, og 15 % av befolkningen skårer over 115.

 

For å si det slik, det er STOR variasjon i slike tester, jeg har tatt 4 stk, med resultatene: 108, 123, 114 og denne i dag 129.. Må nok mer til enn bare denne type tester, for å finne eksakt IQ..

[kulepenn]

Jeg tok også testen. Inne på hjemmesiden til Mensa sto det at de som scoret tror det var over 135 skulle ta den virkelige testen for å se hva deres IQ er. Så jeg tror nok nett testen ikke var av den vanskelige sorten.

[Mandalas]

119. Jeg skjønte logikken en stund, men på noen oppgaver så jeg ingen sammenheng.

[Den perfekte mor, påan igjen]

123... Men tippa på de siste

[Gjest Gullguttene]

121 her, ikke noe å skrive hjem om med andre ord.

[ma(G)ma med to små :)]

128, med toåringen klatrende i fanget mens jeg prøvde å hjelpe 6-åringen med leksene

Jeg pleier å få rundt 132-136

 

Jeg har høy IQ, og det har jeg alltid hatt. Men ser ikke helt poenget med å være medlem av Mensa? Det blir litt for sært, liksom...

 

Men jeg kunne gjerne ha tenkt meg og fått testet ungene, for de er langt over snittet reflekterte og flinke til å se mønster og strukturer.

 

Er egentlig litt bekymret for eldstejenta, som på mange områder minner litt om de begavede barna i dokumentaren som har gått på TV den siste tiden...

[Cat_Woman]

Her er det nok en del som bløffer om resultatet sitt . 15 % av befolkningen skårer under 85, og 15 % av befolkningen skårer over 115.

 

Det trenger ikke å bety at folk bløffer - kanskje er det bare de 15 % smarteste som gidder å ta testen og svare på denne tråden :-P

[Magia]

For å jevne ut det urealistiske snittet: Jeg fikk 110.

[Anonym bruker]

117 fikk jeg. Men skjønte virkelig ikke de siste oppgavene! Så overhode ingen sammenheng

[Anonym bruker]

beviset på at dibbere er langt over snittet smarte, eller er det bare de beste iblant oss som svarer? jeg tok den en morgen jeg kom hjem fra jobb... jeg leste om anders behring som påsto han hadde 136 i iq og nektet å ta ny test fordi han ikke fikk øvd seg... jeg kom på rundt 130. men "alle" får jo høy score på de greiene... så jeg tror ikke de er så mye å rette seg etter. Det skal jo visstnok være bare 2 % av befolkningen som er mensamateriale... og jeg er definitivt ikke en av dem. :D

Man skal ikke kunne "øve" seg til et bedre resultat på IQ-tester. En person som tar den samme testen 3- 4 ganger vil gjerne score maksimalt 5 poeng lengre opp eller ned.

tja... kommer vel an på testen det? om en vet hva type oppgaver det er så må det jo kunne gå an å gjøre masse lignende oppgaver for å lære seg å se mønster og logikk? på samme måte som en får bedre resultater etter hvert om en arbeider mye med matematikk? man får ikke høyere iq da heller, man blir bare bedre i matte.

 

Nei. Hadde du kjent til psykometrien bak så hadde du visst at det ikke fungerer slik med denne typen tester.

 

Fra Mensas nettsider:

Kan man ikke øve seg opp?

 

Det kan man, men de færreste gjør det fordi gevinsten er svært liten. Effekten av trening er svært godt dokumentert og ligger på rundt 4-5 poeng for deretter å flate ut. Jo lenger unna snittet du kommer jo vanskeligere er det å trene seg opp. Tar du en annen test med andre oppgaver reduseres treningseffekten. Noen observerer store forskjeller på nettester inkludert en stadig høyere skåre. Det er viktig å poengtere at ingen nettester oppfyller de krav som stilles for å bli betegnet som IQ-test.

Hva er forskjellene mellom testene man finner på nettet og den som for eksempel Mensa bruker? De ser helt like ut.

 

En ekte test koster flere titalls millioner av kroner, involverer flere tusen mennesker og tar mange år å utvikle. Det er svært strenge kriterier en må oppfylle for at en test skal bli godkjent. Det må være vanskelig å trene seg opp, den må ha vært gitt til veldig mange mennesker, testet opp mot de egenskapene testen er ment å måle osv. Likheten mellom overvåkede og nettester er derfor utelukkende overfladisk. Selv om to oppgaver ser like ut trenger de ikke nødvendigvis å måle de samme egenskapene.

Hva er standardavvik?

 

Standardavvik er et mål for spredning, eller variasjon, av tall og verdier i et datasett. Jo høyere standardavvik, jo høyere variasjon og jo «raskere» beveger en seg bort fra midtpunktet, eller gjennomsnittet. I dag er standardavvik 15 allment akseptert og de fleste overvåkede tester bruker derfor SD 15 når de gir IQ-skåre. Når en skal sammenligne testresultater må man derfor se på hvor stor andel av befolkningen man har prestert høyere eller lavere enn (prosentil), ikke IQ-tall i seg selv.

Medlemskrav med forskjellig standardavvik:

• Standardavvik 24: IQ 150
  
• Standardavvik 16: IQ 133
  
• Standardavvik 15: IQ 131
  

Hva er «g»?

 

«g» - eller generell intelligens, er den faktoren alle intelligenstester måler og har til felles. Teorien om at vi har én grunnleggende altomfattende tenkeegenskap. Noen tester har forskjellige seksjoner som tilsynelatende har lite eller ingenting til felles. Man kan tro personer med høye verbale evner vil gjøre det dårlig i matematikk, og personer som er flink med byggeklosser kan ha dårlig allmennkunnskap. Dette er imidlertid feil. Gjør du det bra én av seksjonene på en slik test, vil du etter all sannsynlighet gjøre det tilsvarende bra på de andre. Vi har med andre ord ingen separate tankeprosesser eller flere former for intelligens.

[Rediken]

Kanskje denne testen er litt enklere for å lokke folk til å ta den "ekte" mensatesten...

[Anonym bruker]

Jeg fikk 91 eller 97

Prøvde meg på de første oppgavene, men gav opp.. hater sånne oppgaver og klarer ikke å se hva greia er, så jeg trykte på måfå, hihi

[blå2010+rosa2013]

Jeg fikk 106. Vet ikke om det er bra, middels eller dårlig men hadde forventet mindre siden jeg ikke forstår slike oppgaver.

[håpefull<3]

Fikk 119. De første var enkle, men de siste skjønte jeg absolutt ingen ting av og gjetta helt villt Skjønte ikke sammenhengen på de siste i det heeele tatt jeg heller

[.Ann.]

beviset på at dibbere er langt over snittet smarte, eller er det bare de beste iblant oss som svarer? jeg tok den en morgen jeg kom hjem fra jobb... jeg leste om anders behring som påsto han hadde 136 i iq og nektet å ta ny test fordi han ikke fikk øvd seg... jeg kom på rundt 130. men "alle" får jo høy score på de greiene... så jeg tror ikke de er så mye å rette seg etter. Det skal jo visstnok være bare 2 % av befolkningen som er mensamateriale... og jeg er definitivt ikke en av dem. :D

Man skal ikke kunne "øve" seg til et bedre resultat på IQ-tester. En person som tar den samme testen 3- 4 ganger vil gjerne score maksimalt 5 poeng lengre opp eller ned.

tja... kommer vel an på testen det? om en vet hva type oppgaver det er så må det jo kunne gå an å gjøre masse lignende oppgaver for å lære seg å se mønster og logikk? på samme måte som en får bedre resultater etter hvert om en arbeider mye med matematikk? man får ikke høyere iq da heller, man blir bare bedre i matte.

Nei. Hadde du kjent til psykometrien bak så hadde du visst at det ikke fungerer slik med denne typen tester. Fra Mensas nettsider: Kan man ikke øve seg opp? Det kan man, men de færreste gjør det fordi gevinsten er svært liten. Effekten av trening er svært godt dokumentert og ligger på rundt 4-5 poeng for deretter å flate ut. Jo lenger unna snittet du kommer jo vanskeligere er det å trene seg opp. Tar du en annen test med andre oppgaver reduseres treningseffekten. Noen observerer store forskjeller på nettester inkludert en stadig høyere skåre. Det er viktig å poengtere at ingen nettester oppfyller de krav som stilles for å bli betegnet som IQ-test. Hva er forskjellene mellom testene man finner på nettet og den som for eksempel Mensa bruker? De ser helt like ut. En ekte test koster flere titalls millioner av kroner, involverer flere tusen mennesker og tar mange år å utvikle. Det er svært strenge kriterier en må oppfylle for at en test skal bli godkjent. Det må være vanskelig å trene seg opp, den må ha vært gitt til veldig mange mennesker, testet opp mot de egenskapene testen er ment å måle osv. Likheten mellom overvåkede og nettester er derfor utelukkende overfladisk. Selv om to oppgaver ser like ut trenger de ikke nødvendigvis å måle de samme egenskapene. Hva er standardavvik? Standardavvik er et mål for spredning, eller variasjon, av tall og verdier i et datasett. Jo høyere standardavvik, jo høyere variasjon og jo «raskere» beveger en seg bort fra midtpunktet, eller gjennomsnittet. I dag er standardavvik 15 allment akseptert og de fleste overvåkede tester bruker derfor SD 15 når de gir IQ-skåre. Når en skal sammenligne testresultater må man derfor se på hvor stor andel av befolkningen man har prestert høyere eller lavere enn (prosentil), ikke IQ-tall i seg selv. Medlemskrav med forskjellig standardavvik:

• Standardavvik 24: IQ 150
• Standardavvik 16: IQ 133
• Standardavvik 15: IQ 131

Hva er «g»? «g» - eller generell intelligens, er den faktoren alle intelligenstester måler og har til felles. Teorien om at vi har én grunnleggende altomfattende tenkeegenskap. Noen tester har forskjellige seksjoner som tilsynelatende har lite eller ingenting til felles. Man kan tro personer med høye verbale evner vil gjøre det dårlig i matematikk, og personer som er flink med byggeklosser kan ha dårlig allmennkunnskap. Dette er imidlertid feil. Gjør du det bra én av seksjonene på en slik test, vil du etter all sannsynlighet gjøre det tilsvarende bra på de andre. Vi har med andre ord ingen separate tankeprosesser eller flere former for intelligens.

 

hehe, jeg har som du sikkert forstår aldri satt meg inn i psykometri.

men takk for at du limte inn forklaring fra mensas nettsider. det var interessant.

siden du ser ut som du har peiling, er det stor forskjell på mensas tester og slike som psykologer og lignende bruker i arbeidet sitt?

det hadde vært interessant å vite hvor mange hovedtyper som blir brukt, og hva som er forskjellen på dem.

forskere og fagfolk er kanskje like uenige når det gjelder iq tester som de er i forhold til alt annet?

[Gidder ikke!]

Haha, denne tror jeg ikke jeg tør å ta faktisk, jeg hater sånne oppgaver, sliter skikkelig med logikken!

 

 

[Anonym bruker]

beviset på at dibbere er langt over snittet smarte, eller er det bare de beste iblant oss som svarer? jeg tok den en morgen jeg kom hjem fra jobb... jeg leste om anders behring som påsto han hadde 136 i iq og nektet å ta ny test fordi han ikke fikk øvd seg... jeg kom på rundt 130. men "alle" får jo høy score på de greiene... så jeg tror ikke de er så mye å rette seg etter. Det skal jo visstnok være bare 2 % av befolkningen som er mensamateriale... og jeg er definitivt ikke en av dem. :D

Man skal ikke kunne "øve" seg til et bedre resultat på IQ-tester. En person som tar den samme testen 3- 4 ganger vil gjerne score maksimalt 5 poeng lengre opp eller ned.

tja... kommer vel an på testen det? om en vet hva type oppgaver det er så må det jo kunne gå an å gjøre masse lignende oppgaver for å lære seg å se mønster og logikk? på samme måte som en får bedre resultater etter hvert om en arbeider mye med matematikk? man får ikke høyere iq da heller, man blir bare bedre i matte.

Nei. Hadde du kjent til psykometrien bak så hadde du visst at det ikke fungerer slik med denne typen tester. Fra Mensas nettsider: Kan man ikke øve seg opp? Det kan man, men de færreste gjør det fordi gevinsten er svært liten. Effekten av trening er svært godt dokumentert og ligger på rundt 4-5 poeng for deretter å flate ut. Jo lenger unna snittet du kommer jo vanskeligere er det å trene seg opp. Tar du en annen test med andre oppgaver reduseres treningseffekten. Noen observerer store forskjeller på nettester inkludert en stadig høyere skåre. Det er viktig å poengtere at ingen nettester oppfyller de krav som stilles for å bli betegnet som IQ-test. Hva er forskjellene mellom testene man finner på nettet og den som for eksempel Mensa bruker? De ser helt like ut. En ekte test koster flere titalls millioner av kroner, involverer flere tusen mennesker og tar mange år å utvikle. Det er svært strenge kriterier en må oppfylle for at en test skal bli godkjent. Det må være vanskelig å trene seg opp, den må ha vært gitt til veldig mange mennesker, testet opp mot de egenskapene testen er ment å måle osv. Likheten mellom overvåkede og nettester er derfor utelukkende overfladisk. Selv om to oppgaver ser like ut trenger de ikke nødvendigvis å måle de samme egenskapene. Hva er standardavvik? Standardavvik er et mål for spredning, eller variasjon, av tall og verdier i et datasett. Jo høyere standardavvik, jo høyere variasjon og jo «raskere» beveger en seg bort fra midtpunktet, eller gjennomsnittet. I dag er standardavvik 15 allment akseptert og de fleste overvåkede tester bruker derfor SD 15 når de gir IQ-skåre. Når en skal sammenligne testresultater må man derfor se på hvor stor andel av befolkningen man har prestert høyere eller lavere enn (prosentil), ikke IQ-tall i seg selv. Medlemskrav med forskjellig standardavvik:

• Standardavvik 24: IQ 150
  
• Standardavvik 16: IQ 133
  
• Standardavvik 15: IQ 131
  

Hva er «g»? «g» - eller generell intelligens, er den faktoren alle intelligenstester måler og har til felles. Teorien om at vi har én grunnleggende altomfattende tenkeegenskap. Noen tester har forskjellige seksjoner som tilsynelatende har lite eller ingenting til felles. Man kan tro personer med høye verbale evner vil gjøre det dårlig i matematikk, og personer som er flink med byggeklosser kan ha dårlig allmennkunnskap. Dette er imidlertid feil. Gjør du det bra én av seksjonene på en slik test, vil du etter all sannsynlighet gjøre det tilsvarende bra på de andre. Vi har med andre ord ingen separate tankeprosesser eller flere former for intelligens.

hehe, jeg har som du sikkert forstår aldri satt meg inn i psykometri. men takk for at du limte inn forklaring fra mensas nettsider. det var interessant. siden du ser ut som du har peiling, er det stor forskjell på mensas tester og slike som psykologer og lignende bruker i arbeidet sitt? det hadde vært interessant å vite hvor mange hovedtyper som blir brukt, og hva som er forskjellen på dem. forskere og fagfolk er kanskje like uenige når det gjelder iq tester som de er i forhold til alt annet?

 

Værsågod . Så lenge det som står der stemmer, og testen vi snakker om er mensas så er det like greit å kopiere inn derfra .

 

Men det ville være interessant å vite hvorfor du tror at fagfolk er så uenige på de fleste områder? Det er vel en sannhet med modifikasjoner?

 

IQ- testene WAIS og WICS som benyttes regnes for å være godt dokumentert og har ganske entydige korrelasjoner på et generaliserbart nivå med f.eks. prestasjoner og resonneringsevne. WAIS- tester er f.eks. bygd opp på samme måte, men ingen likner likevel hverandre helt.

Mensas test regnes for å være anerkjent, men nettesten gir likevel kun en indikasjon på hva din skåre blir på deres fullstendige test.

 

Det finnes svært mange spekulative IQ-tester, men det er en myte at begrepet eller de mest brukte testene er svært omdiskuterte. Denne påstanden hører en gjerne heller fra helt annet hold enn fagfolk.

[.Ann.]

beviset på at dibbere er langt over snittet smarte, eller er det bare de beste iblant oss som svarer? jeg tok den en morgen jeg kom hjem fra jobb... jeg leste om anders behring som påsto han hadde 136 i iq og nektet å ta ny test fordi han ikke fikk øvd seg... jeg kom på rundt 130. men "alle" får jo høy score på de greiene... så jeg tror ikke de er så mye å rette seg etter. Det skal jo visstnok være bare 2 % av befolkningen som er mensamateriale... og jeg er definitivt ikke en av dem. :D

Man skal ikke kunne "øve" seg til et bedre resultat på IQ-tester. En person som tar den samme testen 3- 4 ganger vil gjerne score maksimalt 5 poeng lengre opp eller ned.

tja... kommer vel an på testen det? om en vet hva type oppgaver det er så må det jo kunne gå an å gjøre masse lignende oppgaver for å lære seg å se mønster og logikk? på samme måte som en får bedre resultater etter hvert om en arbeider mye med matematikk? man får ikke høyere iq da heller, man blir bare bedre i matte.

Nei. Hadde du kjent til psykometrien bak så hadde du visst at det ikke fungerer slik med denne typen tester. Fra Mensas nettsider: Kan man ikke øve seg opp? Det kan man, men de færreste gjør det fordi gevinsten er svært liten. Effekten av trening er svært godt dokumentert og ligger på rundt 4-5 poeng for deretter å flate ut. Jo lenger unna snittet du kommer jo vanskeligere er det å trene seg opp. Tar du en annen test med andre oppgaver reduseres treningseffekten. Noen observerer store forskjeller på nettester inkludert en stadig høyere skåre. Det er viktig å poengtere at ingen nettester oppfyller de krav som stilles for å bli betegnet som IQ-test. Hva er forskjellene mellom testene man finner på nettet og den som for eksempel Mensa bruker? De ser helt like ut. En ekte test koster flere titalls millioner av kroner, involverer flere tusen mennesker og tar mange år å utvikle. Det er svært strenge kriterier en må oppfylle for at en test skal bli godkjent. Det må være vanskelig å trene seg opp, den må ha vært gitt til veldig mange mennesker, testet opp mot de egenskapene testen er ment å måle osv. Likheten mellom overvåkede og nettester er derfor utelukkende overfladisk. Selv om to oppgaver ser like ut trenger de ikke nødvendigvis å måle de samme egenskapene. Hva er standardavvik? Standardavvik er et mål for spredning, eller variasjon, av tall og verdier i et datasett. Jo høyere standardavvik, jo høyere variasjon og jo «raskere» beveger en seg bort fra midtpunktet, eller gjennomsnittet. I dag er standardavvik 15 allment akseptert og de fleste overvåkede tester bruker derfor SD 15 når de gir IQ-skåre. Når en skal sammenligne testresultater må man derfor se på hvor stor andel av befolkningen man har prestert høyere eller lavere enn (prosentil), ikke IQ-tall i seg selv. Medlemskrav med forskjellig standardavvik:

• Standardavvik 24: IQ 150
• Standardavvik 16: IQ 133
• Standardavvik 15: IQ 131

Hva er «g»? «g» - eller generell intelligens, er den faktoren alle intelligenstester måler og har til felles. Teorien om at vi har én grunnleggende altomfattende tenkeegenskap. Noen tester har forskjellige seksjoner som tilsynelatende har lite eller ingenting til felles. Man kan tro personer med høye verbale evner vil gjøre det dårlig i matematikk, og personer som er flink med byggeklosser kan ha dårlig allmennkunnskap. Dette er imidlertid feil. Gjør du det bra én av seksjonene på en slik test, vil du etter all sannsynlighet gjøre det tilsvarende bra på de andre. Vi har med andre ord ingen separate tankeprosesser eller flere former for intelligens.

hehe, jeg har som du sikkert forstår aldri satt meg inn i psykometri. men takk for at du limte inn forklaring fra mensas nettsider. det var interessant. siden du ser ut som du har peiling, er det stor forskjell på mensas tester og slike som psykologer og lignende bruker i arbeidet sitt? det hadde vært interessant å vite hvor mange hovedtyper som blir brukt, og hva som er forskjellen på dem. forskere og fagfolk er kanskje like uenige når det gjelder iq tester som de er i forhold til alt annet?

Værsågod . Så lenge det som står der stemmer, og testen vi snakker om er mensas så er det like greit å kopiere inn derfra . Men det ville være interessant å vite hvorfor du tror at fagfolk er så uenige på de fleste områder? Det er vel en sannhet med modifikasjoner? IQ- testene WAIS og WICS som benyttes regnes for å være godt dokumentert og har ganske entydige korrelasjoner på et generaliserbart nivå med f.eks. prestasjoner og resonneringsevne. WAIS- tester er f.eks. bygd opp på samme måte, men ingen likner likevel hverandre helt. Mensas test regnes for å være anerkjent, men nettesten gir likevel kun en indikasjon på hva din skåre blir på deres fullstendige test. Det finnes svært mange spekulative IQ-tester, men det er en myte at begrepet eller de mest brukte testene er svært omdiskuterte. Denne påstanden hører en gjerne heller fra helt annet hold enn fagfolk.

 

hehe, å si at de er enige om "det meste" er vel kanskje en overdrivelse, men det er jo lett å få det inntrykket gjennom media. Men det er vel kanskje de mest prestisje- og oppmerksomhetshorete som liker å stikke seg fram og rope høyest om uenighetene sine i diverse media, selv om disse meningene som kommer fram ikke alltid er de mest anerkjente sannhetene?

Når jeg sier "det meste" så tenker jeg jo mer generelt, og ikke spesifikt iq tester. jeg vet jo ikke så mye om dette, men det er jo alltid gøy å vite litt mer.

men likevel, så tror jeg fagfolk er uenige om mye.

Kan jo bare fotsette med Anders B , som jeg var inne på, og alt rabalderet om tilregelighet. Et godt eksempel på uenighet i et fagmiljø.

Det er vel fordi også "eksperter" har til en viss grad ulik kunnskap, ulikt ståsted, og ulike meninger.

I tillegg så er det vel en del prestisje inne i bildet, og så kan det være at fagfolk på ulike felter kan ha tilknytning til ulike interessegrupper som preger konklusjonene deres.

Og det vil vel påvirke til at respektive konklusjonene avvike fra hverandre. Tipper jeg. Men det finnes vel en rekke etablerte sannheter i fagmiljøene uansett, vil jeg tro.

men verden har vel ikke gått framover av at alle sitter og er enige om alt, da ville vi vel fremdeles gått til bibelen for å finne ut hvor mange tenner en hest har.

Det er jo heldigvis noen hundre år siden noen fant på at en kunne telle dem selv.

Så diskusjon og uenigheter i fagmiljøer er vel noe som bidrar til at verden går framover?

 

så da har jeg jo svart på det