Hva er det verste din svigermor har sagt til deg?

[Anonym bruker]

Jeg var førstegangsgravid og litt engstelig for fødsel, men forsøkte å trøste meg med at jeg har såkalt "fødekropp"; lang og slank. Da sa svigermor: Nei, det er slett ikke sikkert at du får en lett fødsel av den grunn! Mine fødsler var grusomme og jeg hadde samme fasong som deg! Kanskje ikke det hyggeligste hun kunne sagt til meg i den situasjonen...

En fødekropp er ikke lang og slank Brede hofter er fødekropp hehe

[Gjest Miryks]

Svigermor sa det ikke til meg, men til gubben. Hun mente jeg utnyttet sorgen hans etter å ha mistet et søsken til å få alt som jeg ville, og om ikke han og ungene ville fått det bedre uten meg.

Har vært inne på tanken, jeg også, men av helt andre grunner.

 

Det jeg forresten gjorde da jeg "utnyttet" ham var å hente ei katt fra et omplasseringshjem til eldstejenta. Hun ble så lei seg da katten vår på 14 år dessverre ikke fikk gode prognoser hos under en sjekk hos dyrlegen...

[CaptainHindsight]

Svigermor sa det ikke til meg, men til gubben. Hun mente jeg utnyttet sorgen hans etter å ha mistet et søsken til å få alt som jeg ville, og om ikke han og ungene ville fått det bedre uten meg.

Har vært inne på tanken, jeg også, men av helt andre grunner.

 

Det jeg forresten gjorde da jeg "utnyttet" ham var å hente ei katt fra et omplasseringshjem til eldstejenta. Hun ble så lei seg da katten vår på 14 år dessverre ikke fikk gode prognoser hos under en sjekk hos dyrlegen...

 

Ja, snakker om gold digger 'a du

Skikkelig hjerterå utnyttelse...

 

/sarkasme

 

Helt utrolig hva noen får seg til å si. Vi burde sette svigermødrene våre i en kampring og nyte showet tror jeg.

[Anonym bruker]

Veldig snill svigermor, men av og til kommer noe litt feil ut.

 

Den ene gangen var det noe hun sa om at det var godt barnet vårt hadde arvet fars forbrenning... (og det er jeg også sjeleglad for, men det blir litt feil likevel når det kommer fra svigermor liksom)

 

Og den andre gangen var det mer en handling:

Lille vennen hadde magevondt, var ca. 4-5 uker gammel. Siden hun er gammel i gamet, med flere barn, så insisterte hun på å få barnet til seg så skulle hun "fixe" det..

Ble litt såret over at hun mente hun kunne fixe det bedre enn meg. Det klarte hun forresten ikke, for magevondt er magevondt.. :-)

(ja, var litt nærtagende på det tidspunktet)

[Mrs Smith]

Svigermor er egentlig veldig grei, men jeg ble irritert da de kom for å se sistemann på barsel, og hun sier:

" han er ikke så søt om 'Anne' (første) var!"

Jeg ble kjempesur - tok med meg babyen og trampet tilbake til rommet mitt. Hehe der og da var det så sårende, men ser jo nå at det ikke var vond ment, mer noe som hun plumpet ut med..

 

De er så opptatt av utseende på folk, pussig siden de ikke er noe spesielt pene selv :-/

[Anonym bruker]

Min svigermor har nok aldri sagt noe som med viten og hensikt skal såre meg. Vi har ett veldig nært og godt forhold. Hun ville ofret alt for oss tre og jeg setter veldig pris på henne. Med det sagt har jeg blitt såret ved en del anledninger over ikke så veloverveide kommentarer.

 

Vår første ble født tidlig og var på nyfødtintensiven, hun var bestemor for første gang og hadde forståelig nok veldig lyst å se han. Problemet ble at hun var såå innmari forkjølet og jeg var så stresset over dette med tanke på at hun skulle komme på besøk. Hun gjorde seg nok friskere enn hun var også tror jeg, men fikk tilslutt se han med munnbind osv. Det kom til meg at hun hadde erklært at det var jeg som ikke ønsket hennes nærvær der i denne tiden og at jeg derfor ikke var i høy kurs der. Hun var voldsomt såret da andre i familien hadde fått hilse på. Svigermor er god, men kanskje litt selvopptatt til tider.

 

Ellers kommer ett par fraser når jeg vår direkte på nippet til å "tippe" over i den værste kolikk perioden. "Hvis du bare holder slik" "få se hvordan han spiser fra puppen din" "Han merker det at du er så anspent og stresset vettu..." Som svar på den sistnevnte kommentaren "klikket" det for meg og jeg dro løs en kjeftesmelle som jeg selv ble overrasket over. Dette var jo ikke hverdagskost og hun dro fornærmet hjem. Neste dag mens jeg står i stua og desperat triller vogna frem og tilbake med gråtende baby og følte meg passe sliten, men hilser med ett smil..... hun smiler tilbake og sier med sin mest positive stemme : "nei, men se der.. du er bedre form i dag ja " -- Var jo ikke så bisk som kvelden før så jeg nikket bekreftende

 

Kan le av disse kommentarene i dag, men dæven det traff feil i den perioden ja.

[Anonym bruker]

Jeg og lillegutt hadde bodd hos/sammen med barnefar / forloveden i flere mnd hvor han stadig sa han hadde en ekstra nøkkel som lå hos moren som han skulle ta med neste gang han var oppom de, en kveld etter lang tid spurte jeg om han kunne huske på nøkkelen neste gang han var oppom hos moren sin og i tillegg be hun om å stryke etternavnet bak "...." (fornavnet) på facebook for vi hadde ikke bestemt hvilken etternavn han skulle døpes med / få og fremtil det var bestemt stod han jo i mitt etternavn.. På facebook hadde hun skrive på barnebarn fornavne hans, første bokstav i mitt etternavn og dereter hele barnefarens etternavn...

Han gikk opp å spurte etter nøkkelen og ba hun fjerne etternavna frem til vi hadde bestemt (hun/de bor 100meter fra oss). Nøkkelen hadde hun rota bort, men skulle finne den da, hun sletta etternavne og skrev bare et ? istede, deretter sletta hun både meg og moren min fra facebook pga dette!

 

De har ikke hatt veldig god kontakt med sønnen vår, men de har virkelig ikke vist mye interesse for det heller, men de klager på at de ikke kjenner han osv og når vi trenger noen til å se etter han (så og si alltid er det moren min og faren min) men hvis det er en gang de ikke kan så velger vi å høre med noen andre som er i familien, så vi har valgt å gi svigermor og de sjangsen til å passe han og kunne bli bedre kjent, men alltid en unnskyldning som " jeg er sliten, så orker ikke" eller "jeg kjenner han ikke" osv, den ene gangen sa hun at hun ikke orka å passe han, litt etterpå (samme dagen) passa hun et annet av barnebarna!

Da blei jeg sur for jeg synes det var så stygt gjort mot sønnen vår så jeg skrev "trudde ikke du orka å passe barn i dag jeg? du orka jo ikke passe "..."....

Da fikk jeg slengt denne i tryne "Du bryr deg bare om ditt vel og beste og driter i sønnen din" og at da var di bra nok....

Jeg har også sagt til de flere ganger at hvis de vil feks ta han med på EN liten gå tur så er det bare til å spørre og jeg har innvitert de flere ganger, men blir aldri innvitert igjen.. Hun sier alltid nei til å gjøre noe for oss/sønnen vår eller sønnen sin, men forventer at han skal gjøre ting for henne hele tiden! Hun sier at hvis han gjør henne en tjeneste skal hun gjøre en tjeneste for han neste gang, men sånn er det aldri, det er kun han som gjør tjeneste på tjeneste for hun!

 

Før jeg blei gravid var jeg tynn, det vet jeg og enda tynnere nå 1år etter fødsel, men jeg gjør virkelig alt for å prøve å legge på meg.. Men både før og etter fødsel har hun kommet med kommentarer om at jeg kler mye bedre å ha litt fett på kroppen og at jeg ser syk ut når jeg er så tynn osv, men det som er litt morsomt/teit er at den ene datteren hennes var tynnere en jeg var før jeg blei gravid, men det ser hun ikke!

 

Også stadig vekk ringer hun sønnen og spør om han vil være med en helg hit eller dit og det hadde vært så koselig osv, når han sier at han har en kjæreste og sønn sier hun bare "ja, men det hadde vært så koselig om DU ville blitt med, kan du ikke det da" osvosv....

 

Da de blei innvitert i dåpen fikk vi ikke noe svar så samboer spurte de den dagen fristen gikk ut om de kom, men da sa hun nei (at de ikke kom), men hun ville ikke si hvorfor hun ikke kom...

Rett før dåpen sa hun "jeg kommer jo i kirken føre da" og at hun ikke kom fordi hun ikke kjente han! Etter at sønnen, moren min, jeg og datteren hennes hadde mast om at hun burde bli for sønnen og barnebarne sin skyld så blei hun, men i starten var det "jeg skal strax gå" og "Jeg skal gå før maten kommer" osvosv, hun mare om det og sånt gjennom hele selskapet, men hun blei iallefall, men så fort kaka hadde kommet frem og folk hadde fått tatt til seg et stykke så sa hun "Kan jeg gå nå til sønnen".

 

Blei kanskje litt mye det her, blei bare revet så med, for har virkelig mange episoder på kort tid med svigermor!

[Anonym bruker]

Ikke svigermor, men eks-svigerfar.

Da min bestemor lå for døden, ringte han eksen min og ba han komme hjem for å hente katten, som søsteren til eksen min passet på.

 

Vi hadde spurt svigerinnen mi om hun kunne passe å katten i juleferien - noe som var ok for henne.

Etter to dager ringer hun og sier at katten bæsjer, tisser og ødelegger møbler. (Noe som ikke stemte... Hu gadd bare ikke å passe på katten)

 

Jeg var ikke overrasket over løgnene, og ble ganske irritert - fordi jeg hadde fått vite at min bestemor lå for døden. Dette fortalte eksen min til sin familie, men søsteren hans mente at han måtte komme nedover (8t med bil) - for å hente katten. Det tok noen timer, så ringte faren til eksen og sa at katta måtte bort. (Han tok jo "lillejentas" side, som vanlig og eksen min ble overkjørt som han har blitt alltid.

 

Jeg sendte henne en mail, og sa at jeg syns det var fryktelig dårlig gjort at hun skulle kreve at vi hentet katten nå. Den er ikke slik som hun hevder i det hele tatt, og jeg kan virkelig ikke sende fra meg (den gang da) samboeren min i 16-20timer for å reise for å hente en katt. Jeg var gravid, trengte noen til å ta vare på barnet som jeg allerede hadde (som var 4år) og jeg trengte støtte av samboeren min.

 

Vi bodde hos foreldrene mine, og de var mer enn nok slitne selv - av julestria og bestemor som lå for døden.

Kunne ikke belemre de med mer heller.

 

 

Dagen etter ringte eks-svigerfar til meg og ba meg om å dra til helvete og "jeg driter en lang vei i om bestemoren din er død eller dør".

 

Jeg ble paff, og la på.

Etter det dalte forholdet til meg og samboeren min - fordi han var en slik tøffel som lot seg bli behandlet dårlig av familien. Og jeg ville ikke la meg selv bli så dårlig behandlet av noen.

 

Det skjedde mye mer ila den historien der - men det der var noe av det verste svigerfar hadde sagt til meg.

[Anonym bruker]

Jeg og lillegutt hadde bodd hos/sammen med barnefar / forloveden i flere mnd hvor han stadig sa han hadde en ekstra nøkkel som lå hos moren som han skulle ta med neste gang han var oppom de, en kveld etter lang tid spurte jeg om han kunne huske på nøkkelen neste gang han var oppom hos moren sin og i tillegg be hun om å stryke etternavnet bak "...." (fornavnet) på facebook for vi hadde ikke bestemt hvilken etternavn han skulle døpes med / få og fremtil det var bestemt stod han jo i mitt etternavn.. På facebook hadde hun skrive på barnebarn fornavne hans, første bokstav i mitt etternavn og dereter hele barnefarens etternavn...

Han gikk opp å spurte etter nøkkelen og ba hun fjerne etternavna frem til vi hadde bestemt (hun/de bor 100meter fra oss). Nøkkelen hadde hun rota bort, men skulle finne den da, hun sletta etternavne og skrev bare et ? istede, deretter sletta hun både meg og moren min fra facebook pga dette!

 

De har ikke hatt veldig god kontakt med sønnen vår, men de har virkelig ikke vist mye interesse for det heller, men de klager på at de ikke kjenner han osv og når vi trenger noen til å se etter han (så og si alltid er det moren min og faren min) men hvis det er en gang de ikke kan så velger vi å høre med noen andre som er i familien, så vi har valgt å gi svigermor og de sjangsen til å passe han og kunne bli bedre kjent, men alltid en unnskyldning som " jeg er sliten, så orker ikke" eller "jeg kjenner han ikke" osv, den ene gangen sa hun at hun ikke orka å passe han, litt etterpå (samme dagen) passa hun et annet av barnebarna!

Da blei jeg sur for jeg synes det var så stygt gjort mot sønnen vår så jeg skrev "trudde ikke du orka å passe barn i dag jeg? du orka jo ikke passe "..."....

Da fikk jeg slengt denne i tryne "Du bryr deg bare om ditt vel og beste og driter i sønnen din" og at da var di bra nok....

Jeg har også sagt til de flere ganger at hvis de vil feks ta han med på EN liten gå tur så er det bare til å spørre og jeg har innvitert de flere ganger, men blir aldri innvitert igjen.. Hun sier alltid nei til å gjøre noe for oss/sønnen vår eller sønnen sin, men forventer at han skal gjøre ting for henne hele tiden! Hun sier at hvis han gjør henne en tjeneste skal hun gjøre en tjeneste for han neste gang, men sånn er det aldri, det er kun han som gjør tjeneste på tjeneste for hun!

 

Før jeg blei gravid var jeg tynn, det vet jeg og enda tynnere nå 1år etter fødsel, men jeg gjør virkelig alt for å prøve å legge på meg.. Men både før og etter fødsel har hun kommet med kommentarer om at jeg kler mye bedre å ha litt fett på kroppen og at jeg ser syk ut når jeg er så tynn osv, men det som er litt morsomt/teit er at den ene datteren hennes var tynnere en jeg var før jeg blei gravid, men det ser hun ikke!

 

Også stadig vekk ringer hun sønnen og spør om han vil være med en helg hit eller dit og det hadde vært så koselig osv, når han sier at han har en kjæreste og sønn sier hun bare "ja, men det hadde vært så koselig om DU ville blitt med, kan du ikke det da" osvosv....

 

Da de blei innvitert i dåpen fikk vi ikke noe svar så samboer spurte de den dagen fristen gikk ut om de kom, men da sa hun nei (at de ikke kom), men hun ville ikke si hvorfor hun ikke kom...

Rett før dåpen sa hun "jeg kommer jo i kirken føre da" og at hun ikke kom fordi hun ikke kjente han! Etter at sønnen, moren min, jeg og datteren hennes hadde mast om at hun burde bli for sønnen og barnebarne sin skyld så blei hun, men i starten var det "jeg skal strax gå" og "Jeg skal gå før maten kommer" osvosv, hun mare om det og sånt gjennom hele selskapet, men hun blei iallefall, men så fort kaka hadde kommet frem og folk hadde fått tatt til seg et stykke så sa hun "Kan jeg gå nå til sønnen".

 

Blei kanskje litt mye det her, blei bare revet så med, for har virkelig mange episoder på kort tid med svigermor!

 

Må legge til en ting til !!

Jeg mista min nærmeste tante for strax 5mnd siden, under 2uker etterppå lå farmoren min for døden (døde akkurat 2uker etterpå).

Da jeg viste hun lå for døden spurte vi svigemor om hun kunne passe han lille, men igjen sa hun nei og la forsatt skylden på at hun ikke kjente han...

 

Han elsker mennesker, vil til alle og når hun klarer og passe de 2 andre barnebarna sine hadde hun klart å passa han også, det er jo en kjempe fin måte for hun og bli godt kjent med han også, men hun kommer nok aldri til å bli like glad i han som de andre barnebarne, synes det er veldig trist egentlig for hans del...

[Anonym bruker]

Jeg og lillegutt hadde bodd hos/sammen med barnefar / forloveden i flere mnd hvor han stadig sa han hadde en ekstra nøkkel som lå hos moren som han skulle ta med neste gang han var oppom de, en kveld etter lang tid spurte jeg om han kunne huske på nøkkelen neste gang han var oppom hos moren sin og i tillegg be hun om å stryke etternavnet bak "...." (fornavnet) på facebook for vi hadde ikke bestemt hvilken etternavn han skulle døpes med / få og fremtil det var bestemt stod han jo i mitt etternavn.. På facebook hadde hun skrive på barnebarn fornavne hans, første bokstav i mitt etternavn og dereter hele barnefarens etternavn...

Han gikk opp å spurte etter nøkkelen og ba hun fjerne etternavna frem til vi hadde bestemt (hun/de bor 100meter fra oss). Nøkkelen hadde hun rota bort, men skulle finne den da, hun sletta etternavne og skrev bare et ? istede, deretter sletta hun både meg og moren min fra facebook pga dette!

 

De har ikke hatt veldig god kontakt med sønnen vår, men de har virkelig ikke vist mye interesse for det heller, men de klager på at de ikke kjenner han osv og når vi trenger noen til å se etter han (så og si alltid er det moren min og faren min) men hvis det er en gang de ikke kan så velger vi å høre med noen andre som er i familien, så vi har valgt å gi svigermor og de sjangsen til å passe han og kunne bli bedre kjent, men alltid en unnskyldning som " jeg er sliten, så orker ikke" eller "jeg kjenner han ikke" osv, den ene gangen sa hun at hun ikke orka å passe han, litt etterpå (samme dagen) passa hun et annet av barnebarna!

Da blei jeg sur for jeg synes det var så stygt gjort mot sønnen vår så jeg skrev "trudde ikke du orka å passe barn i dag jeg? du orka jo ikke passe "..."....

Da fikk jeg slengt denne i tryne "Du bryr deg bare om ditt vel og beste og driter i sønnen din" og at da var di bra nok....

Jeg har også sagt til de flere ganger at hvis de vil feks ta han med på EN liten gå tur så er det bare til å spørre og jeg har innvitert de flere ganger, men blir aldri innvitert igjen.. Hun sier alltid nei til å gjøre noe for oss/sønnen vår eller sønnen sin, men forventer at han skal gjøre ting for henne hele tiden! Hun sier at hvis han gjør henne en tjeneste skal hun gjøre en tjeneste for han neste gang, men sånn er det aldri, det er kun han som gjør tjeneste på tjeneste for hun!

 

Før jeg blei gravid var jeg tynn, det vet jeg og enda tynnere nå 1år etter fødsel, men jeg gjør virkelig alt for å prøve å legge på meg.. Men både før og etter fødsel har hun kommet med kommentarer om at jeg kler mye bedre å ha litt fett på kroppen og at jeg ser syk ut når jeg er så tynn osv, men det som er litt morsomt/teit er at den ene datteren hennes var tynnere en jeg var før jeg blei gravid, men det ser hun ikke!

 

Også stadig vekk ringer hun sønnen og spør om han vil være med en helg hit eller dit og det hadde vært så koselig osv, når han sier at han har en kjæreste og sønn sier hun bare "ja, men det hadde vært så koselig om DU ville blitt med, kan du ikke det da" osvosv....

 

Da de blei innvitert i dåpen fikk vi ikke noe svar så samboer spurte de den dagen fristen gikk ut om de kom, men da sa hun nei (at de ikke kom), men hun ville ikke si hvorfor hun ikke kom...

Rett før dåpen sa hun "jeg kommer jo i kirken føre da" og at hun ikke kom fordi hun ikke kjente han! Etter at sønnen, moren min, jeg og datteren hennes hadde mast om at hun burde bli for sønnen og barnebarne sin skyld så blei hun, men i starten var det "jeg skal strax gå" og "Jeg skal gå før maten kommer" osvosv, hun mare om det og sånt gjennom hele selskapet, men hun blei iallefall, men så fort kaka hadde kommet frem og folk hadde fått tatt til seg et stykke så sa hun "Kan jeg gå nå til sønnen".

 

Blei kanskje litt mye det her, blei bare revet så med, for har virkelig mange episoder på kort tid med svigermor!

 

Må legge til en ting til !!

Jeg mista min nærmeste tante for strax 5mnd siden, under 2uker etterppå lå farmoren min for døden (døde akkurat 2uker etterpå).

Da jeg viste hun lå for døden spurte vi svigemor om hun kunne passe han lille, men igjen sa hun nei og la forsatt skylden på at hun ikke kjente han...

 

Han elsker mennesker, vil til alle og når hun klarer og passe de 2 andre barnebarna sine hadde hun klart å passa han også, det er jo en kjempe fin måte for hun og bli godt kjent med han også, men hun kommer nok aldri til å bli like glad i han som de andre barnebarne, synes det er veldig trist egentlig for hans del...

 

Grunner til at din svigermor ikke noen gang kommer til å inkludere deg og barnebarnet er at du bad om nøkkelen til huset og nesten poengterte at ditt barn ikke nødvendigvis kom til å få hennes/sønnens etternavn. Tror nok at hun går rundt og har følelsen av at hennes famile ikke er god nok for deg.

[Anonym bruker]

Jeg og lillegutt hadde bodd hos/sammen med barnefar / forloveden i flere mnd hvor han stadig sa han hadde en ekstra nøkkel som lå hos moren som han skulle ta med neste gang han var oppom de, en kveld etter lang tid spurte jeg om han kunne huske på nøkkelen neste gang han var oppom hos moren sin og i tillegg be hun om å stryke etternavnet bak "...." (fornavnet) på facebook for vi hadde ikke bestemt hvilken etternavn han skulle døpes med / få og fremtil det var bestemt stod han jo i mitt etternavn.. På facebook hadde hun skrive på barnebarn fornavne hans, første bokstav i mitt etternavn og dereter hele barnefarens etternavn...

Han gikk opp å spurte etter nøkkelen og ba hun fjerne etternavna frem til vi hadde bestemt (hun/de bor 100meter fra oss). Nøkkelen hadde hun rota bort, men skulle finne den da, hun sletta etternavne og skrev bare et ? istede, deretter sletta hun både meg og moren min fra facebook pga dette!

 

De har ikke hatt veldig god kontakt med sønnen vår, men de har virkelig ikke vist mye interesse for det heller, men de klager på at de ikke kjenner han osv og når vi trenger noen til å se etter han (så og si alltid er det moren min og faren min) men hvis det er en gang de ikke kan så velger vi å høre med noen andre som er i familien, så vi har valgt å gi svigermor og de sjangsen til å passe han og kunne bli bedre kjent, men alltid en unnskyldning som " jeg er sliten, så orker ikke" eller "jeg kjenner han ikke" osv, den ene gangen sa hun at hun ikke orka å passe han, litt etterpå (samme dagen) passa hun et annet av barnebarna!

Da blei jeg sur for jeg synes det var så stygt gjort mot sønnen vår så jeg skrev "trudde ikke du orka å passe barn i dag jeg? du orka jo ikke passe "..."....

Da fikk jeg slengt denne i tryne "Du bryr deg bare om ditt vel og beste og driter i sønnen din" og at da var di bra nok....

Jeg har også sagt til de flere ganger at hvis de vil feks ta han med på EN liten gå tur så er det bare til å spørre og jeg har innvitert de flere ganger, men blir aldri innvitert igjen.. Hun sier alltid nei til å gjøre noe for oss/sønnen vår eller sønnen sin, men forventer at han skal gjøre ting for henne hele tiden! Hun sier at hvis han gjør henne en tjeneste skal hun gjøre en tjeneste for han neste gang, men sånn er det aldri, det er kun han som gjør tjeneste på tjeneste for hun!

 

Før jeg blei gravid var jeg tynn, det vet jeg og enda tynnere nå 1år etter fødsel, men jeg gjør virkelig alt for å prøve å legge på meg.. Men både før og etter fødsel har hun kommet med kommentarer om at jeg kler mye bedre å ha litt fett på kroppen og at jeg ser syk ut når jeg er så tynn osv, men det som er litt morsomt/teit er at den ene datteren hennes var tynnere en jeg var før jeg blei gravid, men det ser hun ikke!

 

Også stadig vekk ringer hun sønnen og spør om han vil være med en helg hit eller dit og det hadde vært så koselig osv, når han sier at han har en kjæreste og sønn sier hun bare "ja, men det hadde vært så koselig om DU ville blitt med, kan du ikke det da" osvosv....

 

Da de blei innvitert i dåpen fikk vi ikke noe svar så samboer spurte de den dagen fristen gikk ut om de kom, men da sa hun nei (at de ikke kom), men hun ville ikke si hvorfor hun ikke kom...

Rett før dåpen sa hun "jeg kommer jo i kirken føre da" og at hun ikke kom fordi hun ikke kjente han! Etter at sønnen, moren min, jeg og datteren hennes hadde mast om at hun burde bli for sønnen og barnebarne sin skyld så blei hun, men i starten var det "jeg skal strax gå" og "Jeg skal gå før maten kommer" osvosv, hun mare om det og sånt gjennom hele selskapet, men hun blei iallefall, men så fort kaka hadde kommet frem og folk hadde fått tatt til seg et stykke så sa hun "Kan jeg gå nå til sønnen".

 

Blei kanskje litt mye det her, blei bare revet så med, for har virkelig mange episoder på kort tid med svigermor!

 

Må legge til en ting til !!

Jeg mista min nærmeste tante for strax 5mnd siden, under 2uker etterppå lå farmoren min for døden (døde akkurat 2uker etterpå).

Da jeg viste hun lå for døden spurte vi svigemor om hun kunne passe han lille, men igjen sa hun nei og la forsatt skylden på at hun ikke kjente han...

 

Han elsker mennesker, vil til alle og når hun klarer og passe de 2 andre barnebarna sine hadde hun klart å passa han også, det er jo en kjempe fin måte for hun og bli godt kjent med han også, men hun kommer nok aldri til å bli like glad i han som de andre barnebarne, synes det er veldig trist egentlig for hans del...

 

Grunner til at din svigermor ikke noen gang kommer til å inkludere deg og barnebarnet er at du bad om nøkkelen til huset og nesten poengterte at ditt barn ikke nødvendigvis kom til å få hennes/sønnens etternavn. Tror nok at hun går rundt og har følelsen av at hennes famile ikke er god nok for deg.

 

Vi viste ikke om hvilket etternavn han skulle få pga fornavnet hans er etter faren til barnefar!!! noe som vil si at da ville jeg ha iallefall etternavnet etter familien min... Så du mener at moren hans skulle ha nøkkelen til leiligheten vår og ikke jeg??

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Tja...where to start:

 

- Svigermor lurte på hvilken farge jeg hadde tenkt meg på brudekjolen. Jeg: ?? Hun: Ja, for du kan jo ikke ha hvit!

Hennes sønn og jeg hadde jo bedrevet hor tydeligvis og vår datter (deres første barnebarn) ble født utenfor ekteskap!

 

- Jeg var 6 mnd på vei med barn nr to da svigermor kom med et genialt forslag: Hun inviterte med seg mannen min og datteren vår på 14 dagers sydentur. Jeg kunne bli sittende hjemme alene og hvile meg fikk jeg høre.

[Gjest Blomst88]

Jeg og lillegutt hadde bodd hos/sammen med barnefar / forloveden i flere mnd hvor han stadig sa han hadde en ekstra nøkkel som lå hos moren som han skulle ta med neste gang han var oppom de, en kveld etter lang tid spurte jeg om han kunne huske på nøkkelen neste gang han var oppom hos moren sin og i tillegg be hun om å stryke etternavnet bak "...." (fornavnet) på facebook for vi hadde ikke bestemt hvilken etternavn han skulle døpes med / få og fremtil det var bestemt stod han jo i mitt etternavn.. På facebook hadde hun skrive på barnebarn fornavne hans, første bokstav i mitt etternavn og dereter hele barnefarens etternavn...

Han gikk opp å spurte etter nøkkelen og ba hun fjerne etternavna frem til vi hadde bestemt (hun/de bor 100meter fra oss). Nøkkelen hadde hun rota bort, men skulle finne den da, hun sletta etternavne og skrev bare et ? istede, deretter sletta hun både meg og moren min fra facebook pga dette!

 

De har ikke hatt veldig god kontakt med sønnen vår, men de har virkelig ikke vist mye interesse for det heller, men de klager på at de ikke kjenner han osv og når vi trenger noen til å se etter han (så og si alltid er det moren min og faren min) men hvis det er en gang de ikke kan så velger vi å høre med noen andre som er i familien, så vi har valgt å gi svigermor og de sjangsen til å passe han og kunne bli bedre kjent, men alltid en unnskyldning som " jeg er sliten, så orker ikke" eller "jeg kjenner han ikke" osv, den ene gangen sa hun at hun ikke orka å passe han, litt etterpå (samme dagen) passa hun et annet av barnebarna!

Da blei jeg sur for jeg synes det var så stygt gjort mot sønnen vår så jeg skrev "trudde ikke du orka å passe barn i dag jeg? du orka jo ikke passe "..."....

Da fikk jeg slengt denne i tryne "Du bryr deg bare om ditt vel og beste og driter i sønnen din" og at da var di bra nok....

Jeg har også sagt til de flere ganger at hvis de vil feks ta han med på EN liten gå tur så er det bare til å spørre og jeg har innvitert de flere ganger, men blir aldri innvitert igjen.. Hun sier alltid nei til å gjøre noe for oss/sønnen vår eller sønnen sin, men forventer at han skal gjøre ting for henne hele tiden! Hun sier at hvis han gjør henne en tjeneste skal hun gjøre en tjeneste for han neste gang, men sånn er det aldri, det er kun han som gjør tjeneste på tjeneste for hun!

 

Før jeg blei gravid var jeg tynn, det vet jeg og enda tynnere nå 1år etter fødsel, men jeg gjør virkelig alt for å prøve å legge på meg.. Men både før og etter fødsel har hun kommet med kommentarer om at jeg kler mye bedre å ha litt fett på kroppen og at jeg ser syk ut når jeg er så tynn osv, men det som er litt morsomt/teit er at den ene datteren hennes var tynnere en jeg var før jeg blei gravid, men det ser hun ikke!

 

Også stadig vekk ringer hun sønnen og spør om han vil være med en helg hit eller dit og det hadde vært så koselig osv, når han sier at han har en kjæreste og sønn sier hun bare "ja, men det hadde vært så koselig om DU ville blitt med, kan du ikke det da" osvosv....

 

Da de blei innvitert i dåpen fikk vi ikke noe svar så samboer spurte de den dagen fristen gikk ut om de kom, men da sa hun nei (at de ikke kom), men hun ville ikke si hvorfor hun ikke kom...

Rett før dåpen sa hun "jeg kommer jo i kirken føre da" og at hun ikke kom fordi hun ikke kjente han! Etter at sønnen, moren min, jeg og datteren hennes hadde mast om at hun burde bli for sønnen og barnebarne sin skyld så blei hun, men i starten var det "jeg skal strax gå" og "Jeg skal gå før maten kommer" osvosv, hun mare om det og sånt gjennom hele selskapet, men hun blei iallefall, men så fort kaka hadde kommet frem og folk hadde fått tatt til seg et stykke så sa hun "Kan jeg gå nå til sønnen".

 

Blei kanskje litt mye det her, blei bare revet så med, for har virkelig mange episoder på kort tid med svigermor!

 

Må legge til en ting til !!

Jeg mista min nærmeste tante for strax 5mnd siden, under 2uker etterppå lå farmoren min for døden (døde akkurat 2uker etterpå).

Da jeg viste hun lå for døden spurte vi svigemor om hun kunne passe han lille, men igjen sa hun nei og la forsatt skylden på at hun ikke kjente han...

 

Han elsker mennesker, vil til alle og når hun klarer og passe de 2 andre barnebarna sine hadde hun klart å passa han også, det er jo en kjempe fin måte for hun og bli godt kjent med han også, men hun kommer nok aldri til å bli like glad i han som de andre barnebarne, synes det er veldig trist egentlig for hans del...

 

Grunner til at din svigermor ikke noen gang kommer til å inkludere deg og barnebarnet er at du bad om nøkkelen til huset og nesten poengterte at ditt barn ikke nødvendigvis kom til å få hennes/sønnens etternavn. Tror nok at hun går rundt og har følelsen av at hennes famile ikke er god nok for deg.

 

Vi viste ikke om hvilket etternavn han skulle få pga fornavnet hans er etter faren til barnefar!!! noe som vil si at da ville jeg ha iallefall etternavnet etter familien min... Så du mener at moren hans skulle ha nøkkelen til leiligheten vår og ikke jeg??

 

Dette er jeg iværtfall uenig i at hun skal.

Synes oppførselen til svigermoren din er uakseptabel!

Selvfølgelig er det du og samboeren din som bestemmer.

[3 er nok!]

"Godt" å se at flere har litt vansker med svigermor.

Her var vi på ferie i sommer.

Vi fikk problemer med bilen,så mannen og svigerfar skulle kjøre kl 08 inn til byen for å kjøpe noen deler til bilen. Det var ikke plass til alle oss,men det var plass til svigermor. Hun kom å spurte oss om hun skulle være sammen med oss istedefor å dra innover. Jeg fortalte at alle barna sov enda,så jeg ville sove litt jeg også. Dette måtte hun spørre om 2 ganger før hun forsto at jeg ønsket å være litt alene.

Når hun,mannen og svigerfar kom hjem igjen stilte hun seg utenfor vognen,barna lekte utenfor og rope til største gutten min ; hva gjør dere? Har lyst til å leke med dere jeg,men tror ikke mammaen deres vil at jeg skal være noe sammen med dere :-o jeg ble sjokket,så jeg sto bare å måpet.. Bare fordi jeg ønsket å sove på morgene sammen med barna..

 

Hadde mine svigerforeldrene hjulpet til med å kjøre så vi fikk kjøpt nye deler til bilen skulle det da bare mangle at hun fikk komme inn til oss så lenge! Det er da ikke noe artig for henne å sitte i bilen. Skjønner at du vil sove lengre, men de gjorde deg faktisk en tjeneste. Kommentaren hennes var kanskje litt sær, men jeg skjønner godt at hun ble fornærmet

[3 er nok!]

Tja...where to start:

 

- Svigermor lurte på hvilken farge jeg hadde tenkt meg på brudekjolen. Jeg: ?? Hun: Ja, for du kan jo ikke ha hvit!

Hennes sønn og jeg hadde jo bedrevet hor tydeligvis og vår datter (deres første barnebarn) ble født utenfor ekteskap!

 

- Jeg var 6 mnd på vei med barn nr to da svigermor kom med et genialt forslag: Hun inviterte med seg mannen min og datteren vår på 14 dagers sydentur. Jeg kunne bli sittende hjemme alene og hvile meg fikk jeg høre.

 

Jeg hadde blitt overlykkelig om jeg fikk en hel uke hjemme alene da jeg var 6 mnd på vei:) men jeg hadde et ekstremt slitsomt svangerskap med nr 2...

[CaptainHindsight]

Tja...where to start:

 

- Svigermor lurte på hvilken farge jeg hadde tenkt meg på brudekjolen. Jeg: ?? Hun: Ja, for du kan jo ikke ha hvit!

Hennes sønn og jeg hadde jo bedrevet hor tydeligvis og vår datter (deres første barnebarn) ble født utenfor ekteskap!

 

- Jeg var 6 mnd på vei med barn nr to da svigermor kom med et genialt forslag: Hun inviterte med seg mannen min og datteren vår på 14 dagers sydentur. Jeg kunne bli sittende hjemme alene og hvile meg fikk jeg høre.

 

Haha, trodde du sa SYKLETUR, kunne ikke forstå at du tok deg nær av å ikke bli invitert på 14 dagers sykletur mens du var gravid

Trenger briller, tror jeg.

[Anonym bruker]

Vil ikke kalle svigermor/Far/svigerBestemor/far for et monster, noen ganger er de ganske frekke, når jeg var kommet på sykehuset og hadde ganske vonde kynnere og rier DA skulle svigermor være der å følge med og få med seg alt hv som skjedde, ikke så behagelig i det hele, ville helst bare ligge å slappe av å samle krefter til selve fødselen, men neida. Hun skulle være der leenge hun. Spurte om alt mellom himmel og jord gjord hun også. Med en gang jeg hadde født dagen etter jeg kom på sykehuset, ja da spurte hun om hun kunne få komme på sykehuset for å se jentungen, og jada, hva skal man si når en sliten og trett, trodde det skulle bare være den ene dagen, men neid alle 4!! Dagene jeg lå på sykehuset kom hun, og ikke bare hun, men svigermors foreldre også og søsteren hennes og:O ble litt sånn paff den dagen alle de folkene kom på en gang. Jeg fikk beskjed av min mor at jeg skulle si i fra når jeg var klar for besøk, og det er jeg kjempe takknemlig for:-) men svig. fam kom samme dag og time mine foreldre kom også så synes synd på mine foreldre som ikke fikk hilse skikkelig på hun:-\ det er noe jeg skal ta å stå hardt på med neste barn vi skal ha iallefall. Kl nyte tiden alene som MIN lille familie ikke en hel saueflokk:-) ikke bare det svigermor løy for sønnen sin at farfaren hans hadde grått når hun hadde fortalt at vi kanskje ikke skulle døpe barnet vårt.. så da ble mannen svak og det ble bare til at vi MÅTTE døpe på hennes primisser. Jeg visste det siden jeg spurte søsteren til mann om det var sant.. og han fikk valget når vi skulle gifte oss også. Skulle vi gifte oss borgerlig måtte vi døpe i kirken, og om vi giftet oss i kirken kunne vi velge. Ingen mening.. og jeg føler det. Myyye snakk om meg i grunn også i den fam. Siden i beg. Vr de h nesten hver dag uten varsel og vasket, støvsuget og ryddet selv om jeg/vi hadde gjort det enten dagen før eller amme dg. Er heldig vis trappet mye ned den dagen i dag, medet. For jeg har snakket maaaaasse med mannen angående det. Ellers så tror jeg svigermor tror det er hennes bren, skift klær osv på hun som om det var hennes barn. Og MASER støtt og stadig på å få hun til å overnatte hos hun. Jentungen er bare litt over året nå. Og hun har mast om det i 6mnd ca :s. Og ellers så syt de at jeg ammer hun enda. Siden de mener at jeg skulle ha sluttet med . Ammer ikke mye lenge men er jo vitaminer og antistoffer i melken, så vil gi så lenge om jeg selv orker ca 1,5-2 år. Men ja, dette er det jeg ville ha ut nå da:-)

[*SommerFrisk*]

Denne tok kaka hos meg. Det var kun tre dager etter at jeg hadde født tvillinger. Hun ringer på døra og jeg åpner. Hun gir meg en klem og sier gratulerer. Så trekker hun seg tilbake og gransker meg opp og ned. Deretter klapper hun meg på magen og sier: "Er du sikker på at det ikke er en til inni der?"

 

Jeg ble helt satt ut!

 

HVA!?

[Blaxa]

Jeg jobber med noe som er nok så unormalt for jenter, er anleggsarbeider, og bruker en del tid i et mannsdominert miljø.

Min svigermor dro denne når vi meddelte at jeg var gravid første gangen:

 

"Du er jo ei anleggs hore, så hvorfor skal vi ta til oss løsungen som familiemedlem, før det er tatt farskapstest?"

 

Må nok innrøme at den såret..

 

Samboeren tok aldri noen farskapstest, og ga svigermor beskjed, om hun noensinne oppfører seg slik igjen, så ønsker han ikke å ha noe mer med henne å gjøre.

Endret 7. oktober 2012 av Blaxa

[Lykkelig mamma 85]

"Godt" å se at flere har litt vansker med svigermor.

Her var vi på ferie i sommer.

Vi fikk problemer med bilen,så mannen og svigerfar skulle kjøre kl 08 inn til byen for å kjøpe noen deler til bilen. Det var ikke plass til alle oss,men det var plass til svigermor. Hun kom å spurte oss om hun skulle være sammen med oss istedefor å dra innover. Jeg fortalte at alle barna sov enda,så jeg ville sove litt jeg også. Dette måtte hun spørre om 2 ganger før hun forsto at jeg ønsket å være litt alene.

Når hun,mannen og svigerfar kom hjem igjen stilte hun seg utenfor vognen,barna lekte utenfor og rope til største gutten min ; hva gjør dere? Har lyst til å leke med dere jeg,men tror ikke mammaen deres vil at jeg skal være noe sammen med dere :-o jeg ble sjokket,så jeg sto bare å måpet.. Bare fordi jeg ønsket å sove på morgene sammen med barna..

 

Hadde mine svigerforeldrene hjulpet til med å kjøre så vi fikk kjøpt nye deler til bilen skulle det da bare mangle at hun fikk komme inn til oss så lenge! Det er da ikke noe artig for henne å sitte i bilen. Skjønner at du vil sove lengre, men de gjorde deg faktisk en tjeneste. Kommentaren hennes var kanskje litt sær, men jeg skjønner godt at hun ble fornærmet

 

Hun hadde hytte hun kunne være i,var ikke sånn at hun måtte bli med,hun valgte det selv. Hun kunne jo være i sin hytte for så å komme inn til meg når jeg hadde stått opp! Når det er fra før av så masse,så gjør bare slike kommentarer at begret fyller over.

[CaptainHindsight]

Jeg jobber med noe som er nok så unormalt for jenter, er anleggsarbeider, og bruker en del tid i et mannsdominert miljø.

Min svigermor dro denne når vi meddelte at jeg var gravid første gangen:

 

"Du er jo ei anleggs hore, så hvorfor skal vi ta til oss løsungen som familiemedlem, før det er tatt farskapstest?"

 

Må nok innrøme at den såret..

 

Samboeren tok aldri noen farskapstest, og ga svigermor beskjed, om hun noensinne oppfører seg slik igjen, så ønsker han ikke å ha noe mer med henne å gjøre.

 

Er det mulig

Og jeg som trodde min svigermor var drøy!

[Gjest Miryks]

Jeg jobber med noe som er nok så unormalt for jenter, er anleggsarbeider, og bruker en del tid i et mannsdominert miljø.

Min svigermor dro denne når vi meddelte at jeg var gravid første gangen:

 

"Du er jo ei anleggs hore, så hvorfor skal vi ta til oss løsungen som familiemedlem, før det er tatt farskapstest?"

 

Må nok innrøme at den såret..

 

Samboeren tok aldri noen farskapstest, og ga svigermor beskjed, om hun noensinne oppfører seg slik igjen, så ønsker han ikke å ha noe mer med henne å gjøre.

 

 

Hun kan umulig være frisk?!

Tommel opp for mannen din som sa fra, hvertfall! Virker som mange menn her inne er mammagutter og aldri tør å si mot mora si, selv i en alder av godt voksen...

[Blaxa]

Jeg jobber med noe som er nok så unormalt for jenter, er anleggsarbeider, og bruker en del tid i et mannsdominert miljø.

Min svigermor dro denne når vi meddelte at jeg var gravid første gangen:

 

"Du er jo ei anleggs hore, så hvorfor skal vi ta til oss løsungen som familiemedlem, før det er tatt farskapstest?"

 

Må nok innrøme at den såret..

 

Samboeren tok aldri noen farskapstest, og ga svigermor beskjed, om hun noensinne oppfører seg slik igjen, så ønsker han ikke å ha noe mer med henne å gjøre.

 

 

Hun kan umulig være frisk?!

Tommel opp for mannen din som sa fra, hvertfall! Virker som mange menn her inne er mammagutter og aldri tør å si mot mora si, selv i en alder av godt voksen...

Dama er ved sine "fulle fem".. Hun klarer bare ikke å forstå at jeg har valgt å jobbe som anleggsarbeider, og mener vist at de eneste som kan jobbe med slikt er "traktor lesber eller horer", og siden jeg er typisk kvinne, i den forstand at jeg liker å kle meg bra, sminke meg osv på fritiden, så var jeg nok det sist nevnte..

 

Ble totalt slått ut når hun sa det, men samboeren tente på alle pluggene, hadde det ikke vært for at han ønsker at ungene våre skal ha besteforeldre, så hadde han kuttet henne ut tvert..

Etter 5 år, så er hun fortsatt kjølig mot meg...

[Miss Chocolate]

Jeg har verdens beste svigermor, men hun var litt sårende i de årene jeg hadde ME, for den sykdommen trodde hun ikke på. Hun kunne feks fortelle andre at jeg var syk pga gasser i huset.. Jeg prøvde å fortelle at gasser i huset ville gitt helt andre symptomer og da ville mann og barn også blitt syke, men allikevel fortalte hun det rundt.. Hvorfor ikke bare si at de var ME, liksom.. Men ellers er hun virkelig god som gull!!

[LillaGorilla♥♥]

Jeg jobber med noe som er nok så unormalt for jenter, er anleggsarbeider, og bruker en del tid i et mannsdominert miljø.

Min svigermor dro denne når vi meddelte at jeg var gravid første gangen:

 

"Du er jo ei anleggs hore, så hvorfor skal vi ta til oss løsungen som familiemedlem, før det er tatt farskapstest?"

 

Må nok innrøme at den såret..

 

Samboeren tok aldri noen farskapstest, og ga svigermor beskjed, om hun noensinne oppfører seg slik igjen, så ønsker han ikke å ha noe mer med henne å gjøre.

 

å, herrejesus, er det virkelig mulig??