Hva er det verste din svigermor har sagt til deg?

[Anonym bruker]

Min svigermor har en eller annen form for personlighetsforstyrrelse og har sagt masse stygt til mannen min, sin egen sønn. Hun kan lage et helvete og gjøre livet/ferien vår til et rent mareritt. Men, det skal hun ha, hun har aldri sagt et stygt ord til meg.

[isblomst]

Jeg har en litt spesiell situasjon. Da meg og min forlovede ble sammen for ca 6 år siden, fikk jeg klar beskjed av hele familien om at min kommende svigemor var litt vanskelig å hanskes med etter en hjerneoperasjon.

Jeg tenkte jo at nå gjaldt det bare å være tolerant og ikke gå inn og diskutere med henne, så dette er den linjen jeg har kjørt med henne i alle år. Hun er supergrei og hyggelig med meg! jada det har vært noen litt snåle kommentarer, men hei! Når du veit det kommer og du veit bakgrunnen for det er det jo egentlig ikke så ille! Vi kommer supergreit overens!

 

Det som er litt spesielt, er at det er ikke svigermor som er noe problem, det er svigersøster. Og hun har ingen hjerneoperasjon og skylde på!

Det virker egentlig bare som om det er meg som tar meg nær av hennes tildels stygge kommentarer.

Jeg har nylig bestemt meg for å snu rundt på livet mitt og tok opp matematikk og fysikk slik at jeg kan bli ingeniør, og har begynt på mitt første år nå etter et knallhardt år med regning! har alltid slitt med matematikken og klarte få en C i dette etter å ha slitt ræva av meg i ett år. Svigersøsters reaksjon på mine karakterer når jeg finner ut av det i stuen hennes?

"D i fysikk sier du? Det er jo dritdårlig!" Foran hele familien.. "Er du ikke redd for hvordan det skal gå på ingeniør med de karakterene der?"

 

Min samboer og jeg gifter oss neste sommer, og de kommentarene der orker jeg ikke gå inn på en gang, og verre vet jeg det blir når bryllupet nærmer seg. Alt fra gjesteliste til at vi ikke ønsker å ha barn med på festen etterpå er grunner for å hakke for svigersøster.

Samboeren bare ber meg ignorere det, men det er ikke alltid like lett!

Jeg er også veldig sky for konfrontasjoner, men vet at jeg også har en "smeltepunkt".. Og er litt redd for hvor jeg kan be henne stappe meningene sine da..

 

Sukk! Har noen noe tips til hvordan jeg kan avvæpne svigersøstermonsteret?

[what a drittkjerring]

Jeg jobber med noe som er nok så unormalt for jenter, er anleggsarbeider, og bruker en del tid i et mannsdominert miljø.

Min svigermor dro denne når vi meddelte at jeg var gravid første gangen:

 

"Du er jo ei anleggs hore, så hvorfor skal vi ta til oss løsungen som familiemedlem, før det er tatt farskapstest?"

 

Må nok innrøme at den såret..

 

Samboeren tok aldri noen farskapstest, og ga svigermor beskjed, om hun noensinne oppfører seg slik igjen, så ønsker han ikke å ha noe mer med henne å gjøre.

 

å, herrejesus, er det virkelig mulig??

 

 

Nei, vettu hva! Jeg hadde nok klappa til monsteret! Den tok kaka! Godt at mannen står opp mot det der!

[Kathrine.]

Dette var eks-svigermor mi da.

 

Eg var 15 år og var blitt "kjæreste" med en som var 7 år eldre enn meg, en pen og populær gutt, ikkje mors beste barn.

 

Han tok meg med heim til foreldrene, og det første mora sa var:

Ny dame no igjen?

Varte ikkje så lenge det forholdet akkurat da, men me blei sammen igjen da eg var 17 år og det varte et par år.

 

Den kommentaren gløymer eg aldri.

[Anonym bruker]

Jeg har en litt spesiell situasjon. Da meg og min forlovede ble sammen for ca 6 år siden, fikk jeg klar beskjed av hele familien om at min kommende svigemor var litt vanskelig å hanskes med etter en hjerneoperasjon.

Jeg tenkte jo at nå gjaldt det bare å være tolerant og ikke gå inn og diskutere med henne, så dette er den linjen jeg har kjørt med henne i alle år. Hun er supergrei og hyggelig med meg! jada det har vært noen litt snåle kommentarer, men hei! Når du veit det kommer og du veit bakgrunnen for det er det jo egentlig ikke så ille! Vi kommer supergreit overens!

 

Det som er litt spesielt, er at det er ikke svigermor som er noe problem, det er svigersøster. Og hun har ingen hjerneoperasjon og skylde på!

Det virker egentlig bare som om det er meg som tar meg nær av hennes tildels stygge kommentarer.

Jeg har nylig bestemt meg for å snu rundt på livet mitt og tok opp matematikk og fysikk slik at jeg kan bli ingeniør, og har begynt på mitt første år nå etter et knallhardt år med regning! har alltid slitt med matematikken og klarte få en C i dette etter å ha slitt ræva av meg i ett år. Svigersøsters reaksjon på mine karakterer når jeg finner ut av det i stuen hennes?

"D i fysikk sier du? Det er jo dritdårlig!" Foran hele familien.. "Er du ikke redd for hvordan det skal gå på ingeniør med de karakterene der?"

 

Min samboer og jeg gifter oss neste sommer, og de kommentarene der orker jeg ikke gå inn på en gang, og verre vet jeg det blir når bryllupet nærmer seg. Alt fra gjesteliste til at vi ikke ønsker å ha barn med på festen etterpå er grunner for å hakke for svigersøster.

Samboeren bare ber meg ignorere det, men det er ikke alltid like lett!

Jeg er også veldig sky for konfrontasjoner, men vet at jeg også har en "smeltepunkt".. Og er litt redd for hvor jeg kan be henne stappe meningene sine da..

 

Sukk! Har noen noe tips til hvordan jeg kan avvæpne svigersøstermonsteret?

 

Hvor studerer du til å bli ingeniør? =) Går selv første året.

[LittLykkelig]

Min er sjalu og vil ikke at vi skal være mer sammen med min familie ( noe som er naturlig da min familie er mye større og hun er en person som er slitsom å være sammen med!). En gang sa hun til meg at min mor hadde sagt til henne at hun ikke hadde behov for å møte oss så ofte.. Fortalte det selvsagt til min mor og hun ble rasende. Ved en anledning lagde svigermor helvete fordi hun følte seg uønsket da hun bodde hos oss i flere dager. Vi bodde på 46 kvm, hun sov på stua, bablet og maste i ett sett i flere dager og vi var slitne fordi vi hadde en baby på 5 mnd. Hun skjelte oss ut i timesvis, nyttet ikke å forklare. Så kom hun dritings bort til min mor på byen og sa at hverken jeg eller min samboer hadde oppdragelse... Ironisk i og med at det er hun og min mor som har oppdratt oss heldigvis skjønner mamma at hun er en smule nevrotisk og ustabil, så hun er på mitt parti. Likevel ikke så gøy når man vet at hun snakker dritt om oss (særlig meg) til alle hun kjenner. Heldigvis tror jeg de tar det med en klype salt siden det kommer fra henne..

[Anonym bruker]

Mine svigerforeldre er egentlig verdens skjønneste, men svigerfar er i overkant kristen. Da vi ventet førstemann for fire år siden, som lykkelige samboere i et stabilt forhold, var responsen da vi overbrakte nyheten til den kommende bestefar (mens han strøk meg på magen): "Ja, nå må dere gifte dere vet du, ellers blir det forbannelse i 9 generasjoner!"

 

.. Jeg ble helt satt ut, spratt unna hånden hans og sa "Vet du, sånt vil jeg at du helst ikke sier, det der tror jeg ikke på!". Siden har forholdet oss imellom ikke vært helt det samme

[isblomst]

Hvor studerer du til å bli ingeniør? =) Går selv første året.

 

Hehe. Jeg har flyttet den lange veien til Haugesund for å gå branningeniør:)

[PintSizedDictator]

Het er det mannens bestemor dom er ille. Hun har en unik evne til å være nedlatende med et smil om munnen og et sympatisk tonefall.

 

Etter mitt andre barn la jeg på meg vanvittig mye og slet voldsomt med å få det av igjen. Overvekten var et ekstremt sårt tema for meg. På virkelig ille dager nektet jeg å gå ut.

 

Så, en sommer da vi var på hytten med besteforeldrene hans klarte jeg å tråkke over no voldsomt. Ankelen jobber opp til trippel størrelse og jeg klarte knapt å gå. Mens jeg holdt på å surre inn foten med støttebandasje står damemennesket å målet meg med blikket før hun sukker og sier "ja at du har vondt er jo ikke så rart. Du har jo en del vekt som legges på den foten." Så smiler hun bredt til meg. "Husker du da du var så slank? "... Like etterpå ble hun dødsens fornærmet fordi jeg bare spiste en pannekake til frokost..-.-

 

Det har vært flere slike hendelser. Damen er sykelig opptatt av vekt og utseende. Kommer hun på besøk hos oss vil hun ikke ha noe av det som serveres... Kun en kopp varmt vann takk. Hos de andre barnebarna kan hun ikke få skrytt nok av de deilige kakene... Jeg gidder ikke servere noe når hun kommer til oss lenger for å si det sånn.

 

Hun forskjellsbehandler noe grusomt også. Da de yngste barnebarna fylte ti år fikk de fem tusen kr hver... I kontanter. De voksne barnebarna fikk sine penger på div. Betingelser. Og ikke før dagen de skulle kjøpe det de evt. Hadde bestemt seg for...

 

Jeg kunne laget en bok om henne...

[Anonym bruker]

min svigermor har dessverre mistet et barn, jenta ble bare 7år. dette er selvfølgelig tragisk, men når jeg ble sammen med samboeren min har hun hele tiden sagt på fullt alvor at jeg må føde henne en ny ******(navnet på den avdøde jenta)

Nå skal vi "heldigvis" ha en gutt så vi slipper problemstillingen i denne omgang.

hun sier hele tiden til meg at jeg ikke gir samboeren min nok mat (?!) som om han er et lite barn som ikke kan lage seg noe å spise om han er sulten...

og i følge henne så kler jeg meg "nonnete" og at jeg skal ikke bli forundret om samboeren min finner seg noe annet "å ha det litt gøy med" siden jeg kler meg så stusselig og lite attraktivt...

Det skal da sies at jeg kler meg helt vanlig, har bare ikke et intenst behov for og dytte puppene mine opp i ansiktet på folk og å vise lår i tide og utide...noe hun på nærmere 60 gjør til hverdags..

men det som kanskje såret mest var da jeg gikk gravid og hun påpekte at jeg kom nok til å få sjokk når det gikk opp for meg hva det egentlig innebar å bli mor, så mente hun at jeg like gjerne kunne sende min førstefødte nyfødte sønn til henne..å hun bor i utlandet, mange mange land unna..(men hun er norsk..)

dette ble visst dagens hjertesukk...

[Heihånåerdetjuligjen]

Veldig snill svigermor, men av og til kommer noe litt feil ut.

 

Den ene gangen var det noe hun sa om at det var godt barnet vårt hadde arvet fars forbrenning... (og det er jeg også sjeleglad for, men det blir litt feil likevel når det kommer fra svigermor liksom)

 

Og den andre gangen var det mer en handling:

Lille vennen hadde magevondt, var ca. 4-5 uker gammel. Siden hun er gammel i gamet, med flere barn, så insisterte hun på å få barnet til seg så skulle hun "fixe" det..

Ble litt såret over at hun mente hun kunne fixe det bedre enn meg. Det klarte hun forresten ikke, for magevondt er magevondt.. :-)

(ja, var litt nærtagende på det tidspunktet)

 

Den der med forbrenning hadde vært sårende uansett hvem den hadde kommet fra. Det er en slik ting man godt kan la vær å nevne.

 

Rett og slett!

[Heihånåerdetjuligjen]

Denne tok kaka hos meg. Det var kun tre dager etter at jeg hadde født tvillinger. Hun ringer på døra og jeg åpner. Hun gir meg en klem og sier gratulerer. Så trekker hun seg tilbake og gransker meg opp og ned. Deretter klapper hun meg på magen og sier: "Er du sikker på at det ikke er en til inni der?"

 

Jeg ble helt satt ut!

 

Min svigermor har egentlig alltid vært veldig ok, men hun har også alltid vært opptatt av å framstille seg selv som perfekt på alle måter.

 

Som da de var på besøk hos oss, ei stund etter vi hadde fått førstemann. Jeg styrte noe veldig med amminga, og følte det som et stort pes og press. Svigermor hadde i forkant fortalt at amming skulle man ikke styre sånn med, hun hadde selv fostret opp ungene sine på MME. Mannen min hadde bare fått morsmelk i tre måneder, siden hun ikke hadde mer melk.

 

Vi kom inn på en samtale rundt babyer og vekt, og min mann kommenterte at han hadde funnet sin helsebok og lest at han veide godt over gjennomsnittet ved 10 mnd. alder.

Da spurte svigermors samboer hva hun hadde foret sønnen sin med, og da svarte hun MELKA.

Vi satt litt undrende, og skjønte ikke helt hva hun mente. Han spurte om det var brystmelk hun mente, hvorpå hun svarte "JA, DET VAR FUTT I DISSE HER" ( que????)

 

Der og da blei jeg så paff at jeg ikke fikk sagt noe, men angret på at jeg ikke spurte om hvordan det egentlig kunne stemme;-)

 

Like glad jeg lot det ligge egentlig, for det hadde bare blitt flaut.

[Anonym bruker]

Svigermoren min er fæl. Hun har 4barnebarn og bryr seg masse om "alle" sammen utenom mitt og samboern min sitt barn.

Hun kan passe alle de 3andre på engang feks, men orker og kan aldri passe datra vår. Hun er stadig innom datra si som har de 3 andre barna, men innom oss kommer hun aldri. Nå har vi vært sammen i 3år + og enda ikke blitt invitert ned til de på en middag engang, kunne fortalt mye om hun, men orker ikke engang tenke på alt det "negative" ved hun..

[Anonym bruker]

Jeg var førstegangsgravid og litt engstelig for fødsel, men forsøkte å trøste meg med at jeg har såkalt "fødekropp"; lang og slank. Da sa svigermor: Nei, det er slett ikke sikkert at du får en lett fødsel av den grunn! Mine fødsler var grusomme og jeg hadde samme fasong som deg! Kanskje ikke det hyggeligste hun kunne sagt til meg i den situasjonen...

En fødekropp er ikke lang og slank Brede hofter er fødekropp hehe

 

Det er størrelsen på bekkenet som avgjør om man har fødekropp eller ei. Store hofter har ingenting med saken å gjøre. Man kan ha brede hofter, med ett bittelite bekken.

[Gjest Blomst88]

Het er det mannens bestemor dom er ille. Hun har en unik evne til å være nedlatende med et smil om munnen og et sympatisk tonefall.

 

Etter mitt andre barn la jeg på meg vanvittig mye og slet voldsomt med å få det av igjen. Overvekten var et ekstremt sårt tema for meg. På virkelig ille dager nektet jeg å gå ut.

 

Så, en sommer da vi var på hytten med besteforeldrene hans klarte jeg å tråkke over no voldsomt. Ankelen jobber opp til trippel størrelse og jeg klarte knapt å gå. Mens jeg holdt på å surre inn foten med støttebandasje står damemennesket å målet meg med blikket før hun sukker og sier "ja at du har vondt er jo ikke så rart. Du har jo en del vekt som legges på den foten." Så smiler hun bredt til meg. "Husker du da du var så slank? "... Like etterpå ble hun dødsens fornærmet fordi jeg bare spiste en pannekake til frokost..-.-

 

Det har vært flere slike hendelser. Damen er sykelig opptatt av vekt og utseende. Kommer hun på besøk hos oss vil hun ikke ha noe av det som serveres... Kun en kopp varmt vann takk. Hos de andre barnebarna kan hun ikke få skrytt nok av de deilige kakene... Jeg gidder ikke servere noe når hun kommer til oss lenger for å si det sånn.

 

Hun forskjellsbehandler noe grusomt også. Da de yngste barnebarna fylte ti år fikk de fem tusen kr hver... I kontanter. De voksne barnebarna fikk sine penger på div. Betingelser. Og ikke før dagen de skulle kjøpe det de evt. Hadde bestemt seg for...

 

Jeg kunne laget en bok om henne...

 

Tror du og jeg har noe til felles der

 

Min samboers bestemor er sykelig opptatt av kroppen min!

Og måler meg både nord og ned med øynene sine..

 

Hun kommenterer ofte at jeg er så tynn, og at jeg er blek og burde ta sol

Fader hvor irriterende dette vesenet er!

 

Hun er også fæl på å skryte opp både samboeren min og hans søster. Mens jeg blir stående igjenn med følelsen av å være stygg og verdiløs.

 

Venner av meg sier at jeg har modellutseende, og er utrolig snill og morsom.

Men av denne bestemoren, er jeg visst bare noe dritt sammenlignet med barnebarna hennes

 

Til jul har hennes barnebarn fått mer penger i gave, enn hva jeg har fått.

Hva jeg får av penger eller gaver ser jeg ikke på som noe superviktig, men det er måten det blir gjort på som får meg til å reagere.

Forrige jul følte jeg nesten at alt var isceenesatt da vi åpnet gavene. Og jeg ble nesten litt lei meg over den skjulte symbolikken som lå i pengesummene til alle og enhver :/

 

Får aldri skryt av kjolene jeg bruker. Men når svigersøster slenger på seg en, så blir hun skrytt opp i det blå (selv om hun har en mer lubben kropp!).

 

Nei, nå føler jeg rett og slett at alt dette blir gjort med overlegg fra dette bestemormennesket.

 

Meningen er visst å trø meg ned i sølen, forde de tydeligvis ikke er fornøyd med meg

Hjelper fint lite hvor ofte jeg besøker henne.

Hun har visst bestemt seg for å kjøre dette løpet så lenge det varer.

 

På toppen av alt har hun fått laget seg profil på facebook, hvor hun kan kontrollere hva jeg gjør.

Hun har jo kommentert noen av bildene mine, og da spesielt et bilde av min og samboers hund...som lekte med svigersøsterens hund. De er begge av samme rase.

Følgende hun skrev var " Jeg liker din hund best, Lisa" (min svigersøster).

 

Dette har hun også sørget for å kommentere ofte i sosiale familiesammenkomster som jeg og sambo var med på

 

Hva synes dere?

[Gjest Antarctica]

Hadde en stor konflikt gående med min svigermor i flere år, blant annet fordi jeg tok andre valg enn hun hadde gjort da hun hadde barn. Jeg valgte for eksempel at hvis vi skulle besøke henne, måtte hun gå ut og røyke hvis vi var der. Jeg valgte at babyen ikke skulle ha grøt før hun trengte det, og det ble etter 6 mnd. Jeg valgte at babyen ikke skulle ha kumelk før året, og at hun ikke skulle sove på magen. Hun gjorde jo alt motsatt av meg, og fikk derfor høre mange ganger at jeg var en dårlig mor. Og når hun kom med velmente råd, sa jeg at jeg hører hva hun sier, men at jeg stoler mer på magefølelsen og gjør det jeg føler er riktig. Hun var psykisk syk og kom mange ganger stormende inn i stua til meg for å skjelle meg ut for noe hun hadde tenkt på lenge. Jeg er ikke en som krangler tilbake, og endte heller med å bryte ut i gråt, noe som gjorde at hun brukte det som årsak til at jeg måtte bli fratatt mitt barn, og hun meldte meg til barnevernet.

 

Akkurat da valgte jeg å flytte fra mannen min fordi han ikke kunne la være å støtte moren sin foran meg. Dessverre var mannen min veldig ung da han ble far, og tror ikke han hadde klippet navlestrengen helt. Han var også veldig beskyttende overfor henne, ettersom hun var syk. Da jeg vant barnevernssaken og han endte med bare samvær under tilsyn, skjønte han nok alvoret. Han brukte de første samværene til å levere ungen til sin psykotiske mor, for så å bruke tiden på seg selv.

 

Men det ble bedre. Det verste jeg har opplevd, er at hun en dag kom innom og bare sa unnskyld og gav meg en klem, for så å dukke opp noen dager etter for å si at jeg var en god nok mamma som ønsket det beste for barnet mitt. To dager etter døde hun. Og jeg synes det er fryktelig trist at vi kunne fått et bedre forhold, men så var det for sent. Men i ettertid har jeg fått et bedre forhold til barnefar, og vi har giftet oss på nytt. Han er en helt annen mann uten moren sin, så noe godt har jo kommet ut av det.

 

Huff, så trist at det var vondt så lenge. Men klarer du å "muntre" deg med tanken på at hun faktisk fikk sagt noe hun trengte veldig til å si før hun døde? Det var jo hun som hadde gjort deg vondt, ikke omvendt, og hun som trengte tilgivelse. Den hånden nådde hun i alle fall å strekke ut til deg. Det må ha kostet mye, og sikkert betydd mye. Mest for henne selv.

[Iiiiik]

Men mannens bestemor må jo være en godt gammel dame, er det ikke mulig å sortere henne vekk sånn følelsesmessig og bare bestemme seg for at hun er gammel og skrullete?

 

Mine ekssvigerforeldre var riktignok ikke så greie med meg (det var hun som spurte om jeg hadde slått sønnen hennes da han var utro fra den uka ungen vår ble født), men de er enda verre med hun han nå er gift med. De har hele tiden gjort forskjell på det barnet han har med meg og det barnet han fikk med den nye dama. På et eller annet tidspunkt kom det til en konfrontasjon rundt dette og svigerfaren presterte å si "Det kan du ikke kjefte på oss for. Vi har aldri bedt om å få flere barnebarn. Dere har flere enn nok barn som det er. Vi ville i hvert fall ikke ha et barnebarn som har deg som mor". Trenger kanskje ikke å fortelle at forholdet der var ganske kjølig i noen år?

[Gjest Antarctica]

Tja. Min svigermor synes det er en kjeeeeempeartig spøk å fortelle meg at ingen av våre barn likner på pappaen. "Er det postmannen eller?" og likenende spøker. He he liksom...? Nei tror ikke det.

 

Hva om du plutselig svarte "Nei, det er umulig, for i 2005 var det jo snekkeren jeg hadde et forhold til, og i 2008 var det rørleggeren. Så postmannen kan det i alle fall IKKE være."

[Gjest Blomst88]

Jeg og samboeren min var på besøk hos svigermor, og vi diskuterte da bunader-jeg og sambo. Og da kom jeg til å foreslå humoristisk, at det hadde vært kult dersom sambo sydde seg herrebunad fra den plassen jeg egentlig er ifra )

 

Og da kom svigermor med denne bønna:

"Nei, Lars. Det må du ikke finne på å gjøre. For det er ikke sikkert at forholdet deres kommer til å vare".

 

WTF?

 

Hvilke mennesker får seg til å si noe slikt?

Meget oppmuntrende spør du meg...

 

Svigerfar er ikke det spytt bedre selv.

For da han en gang trodde at samboeren min var alene i bilen sin, gjorde han den feilen å ringe han for å si sin ærlige meningen om meg og økonomien min.

Jeg satt i nabosetet og var lutter øre

"Lars, er du klar over at Caroline er en utgiftspost?

Måkke finne på å kjøpe hus med henne nå"

 

Jadda! Trodde han hadde fått med seg at jeg studerte på høgskole, i tillegg til å ha en deltidsjobb på si.

Altså hadde jeg mer enn nok penger til å betale regningene mine selv ))

 

Ble bra paff han når han oppdaget hva jeg hadde fått med meg;)

 

Ett ord om svigerforeldrene og sambos bestemor: UFYSELIG

 

De eier ikke skam

[løvebrøl]

Årh jeg savner min svigermor :-( Døde av kreft to år siden. Hun var verdens beste svigermor og farmor. 49 år bare.. :-(

 

 

[Hiwi]

Jeg har verdens beste aldri sakt noen ord som er sårende eller krenkende :-)

[Anonym bruker]

Svigermor er ikke så veldig interessert i ungene våre, men kommer av og til med noen rare utsagn. Hun lurer veldig på hvorfor datteren vår har blå øyne, siden hverken jeg eller faren har det. Sier det på en sånn måte at det høres ut som hun er sikker på at hun ikke er hans. En gang kalte hun jenta vår bortskjemt fordi hun ikke ville legge seg på kvelden etter at hun hadde sovet to timer i bilen på vei til hytta.

 

Er jo litt rart, spesielt om begge foreldrene har brune øyne. Om dere har grønne er det noe annet...

[M.O.M]

Hun har aldri sagt noe negativ til meg, men hun er typen som lar være å si noe uansett (som også er en bra ting), men skulle ønske noen ganger at hun "blandet" seg slik at jeg får vite hva hun egentlig mener (er jo og åpen for synspunkter) - blir noen gang litt paranoid av det :-P

[*Mummimamma og LilleGull*]

Svigermor er ikke så veldig interessert i ungene våre, men kommer av og til med noen rare utsagn. Hun lurer veldig på hvorfor datteren vår har blå øyne, siden hverken jeg eller faren har det. Sier det på en sånn måte at det høres ut som hun er sikker på at hun ikke er hans. En gang kalte hun jenta vår bortskjemt fordi hun ikke ville legge seg på kvelden etter at hun hadde sovet to timer i bilen på vei til hytta.

 

Er jo litt rart, spesielt om begge foreldrene har brune øyne. Om dere har grønne er det noe annet...

 

Nei, det er ikke rart. Foreldrene kan begge være bærere av det "blå genet", og barnet ha arvet dette fra begge. Grunnen til at foreldrene har brune er at brun er dominant...

[Anonym bruker]

Hun har aldri sagt noe dumt til meg Er en veldig hyggelig dame.