Turtelduen Skrevet 2. oktober 2012 #26 Skrevet 2. oktober 2012 Jeg fikk epidural, og kjente riene og at barnet beveget seg nedover. Når jeg presset kjente jeg alt. Epiduralen virket ikke i det området, og det var heller ikke meningen. Jeg hadde en super opplevelse av fødselen. For meg er de siste åpningsriene de aller værste, ikke pressriene. Jeg har født 3 barn uten og 3 barn med, deriblandt en tvillingfødsel og et ks. Unnskyld, men du har ikke 9 barn? Kunne høres slik ut...
magica fra tryll Skrevet 2. oktober 2012 #27 Skrevet 2. oktober 2012 Jeg fikk epidural, og kjente riene og at barnet beveget seg nedover. Når jeg presset kjente jeg alt. Epiduralen virket ikke i det området, og det var heller ikke meningen. Jeg hadde en super opplevelse av fødselen. For meg er de siste åpningsriene de aller værste, ikke pressriene. Jeg har født 3 barn uten og 3 barn med, deriblandt en tvillingfødsel og et ks. Unnskyld, men du har ikke 9 barn? Kunne høres slik ut... Nei jeg har 6 barn,- 2 født uten epidural og 4 med DERIBLANT(altså blant de 4 med epidural) er det en tvillingfødsel og et ks. Dvs 1 "vanlig" fødsel med epidural. Gikk litt surr i fordelinga...hehe
Tigerpote Skrevet 2. oktober 2012 #28 Skrevet 2. oktober 2012 Epidural var Paradis i et kvarter eller så, men da pressriene overtok var det på'n igjen. Men jeg hadde null pressetrang, og klarte ikke å få ut ungen, så det ble vakuum. Nr. to kom på to timer, så rakk ikke epidural. En meget intens og smertefull fødsel, og et helvete etterpå, men heller fødsel (kjapp fødsel vel og merke) uten epidural enn med (tok bare 8 timer første også). Begge fødsler igangsatt pga overtid.
Fru Blåbær Skrevet 2. oktober 2012 #29 Skrevet 2. oktober 2012 Epidural var som å komme fra helvete og rett til himmelen. Kjente nesten ingen ting etterpå. Men jeg fikk ganske høy dose etter hvert. Dessverre endte det i keisersnitt pga stor baby/trangt bekken. I følge maskinen jeg var koblet opp mot holdt riene seg like sterke hele veien.
Taibinato Skrevet 3. oktober 2012 #30 Skrevet 3. oktober 2012 Enig med Fru Blåbær over her! Epidural fungerte helt som den skulle på meg, og for en effekt! Jeg aner ikke hvilken dose jeg fikk, men vet at jeg fikk satt den da jeg hadde 6 cm åpning. Ble skrudd av mot slutten da jeg skulle presse, men da hadde den visst ikke fungert allikevel siden den ikke virker i det området smertene da sitter i. Jeg tror jeg har ganske lav smerteterskel, ble igangsatt 11 dager på overtid, samt fødte et barn på nesten 4,5 kg. Jeg kjente jo at jeg var i fødsel, men sammen med lystgass ved rietoppene så var fødselen helt overkommelig, og jeg lå og spilte wordfeud fram til jeg skulle presse. Det ble en fin og rolig fødsel mot en panikkslagen smertefull en.
Plutselig_gravid Skrevet 3. oktober 2012 #31 Skrevet 3. oktober 2012 Ved fødsel nr 3 fikk jeg epidural med en gang jeg kom inn. Hadde ca 3-4 cm og svake rier. Jeg ga klar beskjed om at jeg ikke skulle kjenne noe som helst. Fikk fødselsangst og var helt på tuppa. Fikk full dose og kjente ingen ting under riene. Da det var tid for pressrier kjente jeg disse veldig godt, men det er en annen type smerte.... Helt fantastisk etter å ha gjennomgått 2 fødsler fra H.....
Underveis --> Skrevet 3. oktober 2012 #32 Skrevet 3. oktober 2012 Jeg fikk epidural på nr 2 fordi fødselen forløp som på nr 1 og jeg måtte ha drypp for å få fortgang på åpningsriene. Vondt, men ingen fremgang (kjempefest :-). Den satt som et skudd og jeg gikk fra å "ikke være til stede" til å skravle og drikke kaffe ;-) Jeg føler et behov for å si til alle som enten er skeptiske til epidural, eller har bestemt seg for å bruke det: Stort sett er det umulig å planlegge en fødsel, og UTROLIG NOK er ikke din fødsel lik nabokjærringa sin. Det er faktisk de som har smertesvake, men effektive rier. Andre har vonde og ineffektive rier. Husk også at fødsel og barsel er dødsårsak nr 1 i verden blandt ellers friske kvinner.
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2012 #33 Skrevet 3. oktober 2012 Epidural var rene himmelen! All ære til den som "fant opp" den;-) Kjente ingen smerter etter at den var satt, bare et slags "sug" eller nedpress i underlivet. På den andre siden kjente jeg ikke noe trykketrang under den fødselen jeg hadde uten epidural, heller. Jeg bare trykket når jordmor sa jeg skulle trykke...
Turtelduen Skrevet 3. oktober 2012 #34 Skrevet 3. oktober 2012 Jeg fikk epidural, og kjente riene og at barnet beveget seg nedover. Når jeg presset kjente jeg alt. Epiduralen virket ikke i det området, og det var heller ikke meningen. Jeg hadde en super opplevelse av fødselen. For meg er de siste åpningsriene de aller værste, ikke pressriene. Jeg har født 3 barn uten og 3 barn med, deriblandt en tvillingfødsel og et ks. Unnskyld, men du har ikke 9 barn? Kunne høres slik ut... Nei jeg har 6 barn,- 2 født uten epidural og 4 med DERIBLANT(altså blant de 4 med epidural) er det en tvillingfødsel og et ks. Dvs 1 "vanlig" fødsel med epidural. Gikk litt surr i fordelinga...hehe Hehe, ja da så Koslig med en stor gjeng, ikke det. Men er ikke ofte en hører om 9 barn lengre Venter selv nr 6 om noen uker, blir morro!
Turtelduen Skrevet 3. oktober 2012 #35 Skrevet 3. oktober 2012 Og jeg skjønte du ikke hadde 9 asså Så jeg får like mange som du har!
Jentene mine og jeg:) Skrevet 3. oktober 2012 #36 Skrevet 3. oktober 2012 Jeg kjente riene godt, ja. Hadde stormrier, og det er ikke lett å ikke legge merke til. Fikk en god dose epidural også og det hjalp bittelitt på riene (det ble litt lenger pause mellom den -opptil 20 sekunder). Og åpningsriene fra 0 cm var faktisk mye verre enn pressriene. De var ille nok, men da så jeg lys i tunnelen så siste del av fødselen er det eneste jeg klarer å huske på som positivt med fødselen. Var lett å kjenne når jeg skulle presse iallefall. Neste gang kommer jeg til å utsette epidural og prøve andre smertestillende hvis ikke jeg er i samme situasjon som sist. Da ble epidural satt tidlig blant annet pga stor fare for hastesnitt. Hvis smertene skulle vært sånn som de første tre centimeterne, så hadde jeg trolig aldri turt å få barn igjen, for det er absolutt det jævligste jeg har vært med på. Men jeg har bestemt meg for å prøve andre smertestillende først ettersom jeg savnet å kunne gå litt rundt under riene. Tror kanskje det hadde hjulpet litt.
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2012 #37 Skrevet 3. oktober 2012 Ser på fødestuen på tv, og der er det mange som får epidural. Jeg hadde ikke det med noen av mine. Jeg lurer på en ting, dere som hadde det: kjenner dere "ingenting"??? Jordmødrene der sier, nå må du presse, nå kan su stoppe, mødrene spør om de skal presse. Mødrene sier: skal jeg presse, kjenner ingenting... Man skal jo kjenne at man føder, det er jo halve opplevelsen Jeg fødte med epidural første gangen, kjente ikke irene, kjente bare at magen ble knallhard. Kjente heller ikke pressriene skikkelig, presseprosessen tok lang tid. Ble satt på drypp da riene dabbet av. Det hjalp.Da hodet stod i åpningen kom plutselig smerten for fullt og det kjentes ut som jeg brant der nede. Fryktelig vondt. Syns denne fødselsopplevelsen var fantastisk. Med nr. 2 hadde jeg ikke noe smertestillende. Kjente selvsagt alt, og opplevde fødselen som brutal og voldsom, trodde oppriktig at jeg skulle dø fra barna mine. men det gikk mye fortere enn med første og helt uten komplikasjoner. Om jeg noen gang skal ha nr. 3 vil jeg ha epidural!! Urkvinnen er ikke noe for meg Klem pysa
Kortslutning Skrevet 3. oktober 2012 #38 Skrevet 3. oktober 2012 Jeg fikk epidural, men kjente absolutt alt:( Epiduralen hadde ingen effekt, selv om de økte mengden. Hverken legene eller barseldamene hadde noen forklaring der og da, og jeg har ikke tenkt noe mer over det. De sa at slik kan skje... Så, man er ikke garantert "smertefri" fødsel, selv med epidural.
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 3. oktober 2012 #39 Skrevet 3. oktober 2012 Så alt er stort sett greit til man skal presse, så er det like vondt som uten rpidural? Blir det ikke nesten verre å få smertene så plums på? I stedet for at de bygges opp? Jeg har skjønt at det var litt av problemet midt under fødselen, det var bare pang på, rett på høygir liksom, så jeg rakk aldri å henge med mentalt. Men så har jeg jo ikke flere fødsler å sammenligne med, mulig det er bare meg som er pysete. Det kjentes i hvertfall som at kroppen skulle dele seg i to, jeg hadde så vondt at jeg ikke så hvem som snakket til meg, jeg så ikke teamet fra anestesien som kom inn og forberedte seg til å ta oss med. Når de så dro han ut med vakuum, var det liksom finalen i smertehelvetet. Jeg slet psykisk etter fødselen i mange måneder, og med smerter i bekkenområdet når jeg måtte på do o.l i over ett år. Jeg har aldri trodd man kunne ha så inn i helvete jævlig vondt, uten å dø. Ser for meg at en blindtarmsoperasjon uten narkose ville vært mindre smertefullt, helt ærlig. Selv om det fra start til slutt tok 3,5 timer. Neste gang vurderer jeg derfor epidural, på lik linje med at jeg ber om smertestillende når jeg skal trekke en tann. Hvis det er for å kunne så seg på brystet folk føder uten smertestillende, kan jeg allerede gjøre det. Føler meg ikke noe tøffere eller sterkere av den grunn. To år etter husker jeg fremdeles det meste av fødselen, kjenner på kroppen hvor smertene satt, og lurer på om jeg noen gang vil føle meg klar for en ny. Ved hver mens.får jeg rier i lårene som under fødselen, så ille at jeg har gangsperre neste dag, haha...så jeg får liksom en påminnelse jevnlig. I riktig gamle dager måtte man trekke tenner og lappe brukne ben uten narkose, men til og med da forsøkte de å døyve smertene med sprit og annet. Det er bare fødesmerten som aldri aksepteres, som alltid skal være naturlig. For hva?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå