Her har dere fantastiske NAV

[Anonym bruker]

Jeg har nav så langt opp i vranghalsen at jeg nesten ikke orker skrive dette engang. For å klare å bevare en normal psyke, har jeg meldt meg ut av systemet. Dette etter utallige påkjenninger som har bragt meg, min mor og til sist også mannen min til tårer. Sistnevnte har aldri grått utenom begravelser for nær familie, og vi er alle normale, psykisk oppegående og inteligente mennesker. Jeg holdt på å bli like ødelagt psykisk som jeg er fysisk, men har det veldig fint nå som jeg kan føle meg som menneske igjen. Jeg får ikke de pengene jeg har krav på, lever på min mann som naturligvis også lider under å ikke ha råd til ting andre ser på som selvfølgelig, og jeg vil bli minstepensjonist når den tid kommer, men det er faktisk verdt det for å få ha en anelse menneskeverd og ikke bli så grovt krenket og trampet på som jeg ble av nav. Jeg har klart å akseptere at det blir et liv med smerter, og at jeg aldri kommer i jobb igjen, men jeg klarer ikke leve med å bli behandlet som jeg var en eller annen løgnaktig gatetigger som egentlig ikke trenger noe men bare vil ha og vil ha. Det er faktisk deilig å slippe å forholde seg til dem. Nå har jeg mann og barn og mye å leve for, men jeg forstår i aller høyeste grad at mennesker som i årevis blir behandlet som søppel i det systemet, ender opp med å heller ta sitt eget liv. Selv legen min var til sist så forbanna på dem at han kokte, da hadde de gått mot ti år med papirer fra forskjellige eksperter, inkludert nav sine egne eksperter, for å bare be meg starte søknadsprosessen fra start igjen, eller finne meg en jobb. De avfeide hele mappa uten grunn. Slik skal det faktisk ikke være. Men heldigvis er det valgfritt å søke støtte. Uten mannen min som lar meg leve på han, hadde jeg måttet leve på foreldrene mine frem til de dør, for å så leve på arv, eller bo på gata. Og ja, heller det enn å noen gang utsettes for navmarerittet igjen. Jeg har vært igjennom alt for mye. Aldri, aldri skal noen få behandle meg så respektløst og nedverdigende igjen.

Dere har ikke vurdert å flytte og prøve NAV et annet sted? Det er ganske forskjellig fra sted til sted hvordan de oppfører seg...

Mener du alvorlig at man må flytte for å få hjelp???

Dersom man mener at et vedtak ikke er fattet på riktig grunnlag så har man 6 ukers klagefrist. Dersom vedtaket opprettholdes kan man ta klagen videre til nav klage og anke. Dersom klagen ikke tas til følge kan du ta saken videre til trygderetten.

 

Jada, men jeg regnet ikke med at dette var et reelt alternativ ettersom hun ikke takler å ha noe med dem å gjøre. Flytting er selvfølgelig et sjansespill, så det kommer jo an på hvor mye man har å tape der man er. Men noen steder kan man faktisk risikere å støte på hyggelige mennesker på NAV.

[Anonym bruker]

Som vanlig når det gjelder helsevesen, skattevesen,nav eller barnevern hører man bare fra "alle" de som er misfornøyde.. Man hører ingenting fra de 90% som er fornøyde med systemet og som har fått god hjelp.. Av de som beklager seg over nav har en del berettiget grunn for å klage, det gjøres saksbehandlingsfeil og mistolkninger av lovverk eller saker tar aaalt for lang tid å behandle med de konsekvenser det medfører.. Men slettes ikke alle som klager har "grunn" til å klage, ikke sjelden setter ikke folk seg inn i hva de søker på eller hvilke plikter som følger med - og så blir de dypt sjokkerte når de får avslag eller utestenging fra en ytelse pga de fyller ikke kravene eller gjør ikke de tingene som kreves av dem... Regelverkene er som de er, og HELDIGVIS er det ikke så store rom for skjønn - for hvordan hadde det da blitt? Det er ikke Nav som bestemmer lovene, de bestemmes av våre kjære folkevalgte og det er Nav sin jobb å utøve regelverket.. Svært ofte når folk klager på nav er det egentlig lovverket de klager på men så er det Nav som "får skylda" likevel.. Selvsagt skal alle møtes med respekt, medfølelse og medmennesklighet, MEN det er ikke det samme som at alle skal få viljen sin i møtet med Nav... Så lenge folk har urealistiske forventninger til hva velferdsstaten skal stille opp med vil det alltid være en del misfornøyde brukere av nav som mener seg dårlig behandlet.. Den dagen alle er fornøyde er noe fryktelig galt!!!!!!!!

 

Kan du sende med en link som viser til de 90% fornøyde?

[Anonym bruker]

Har dere enda ikke fått med dere at NAV er en VERNETbedrift?? Hadde det vært en vanlig arbeidsplass kunne man i det minste forvente at de gjorde en skikkelig jobb, det kan man dessverre ikke forvente av idioter.

Javel, så da kan jeg si: Alle leger er idioter, fordi jeg fikk ikke den hjelpen jeg trengte av en... Skjønner du hvor dumt dette høres ut?? Selv om man jobber i NAV, så er det ikke sikkert man er idiot altså. Men for all del, hvis du går til en saksbehandler i NAV med den innstillingen, så kan det hende du blir møtt med undrende blikk..

 

Og hvor i innlegget mitt står det at jeg er innunder nav? Som sagt det er en vernet bedrift, man setter ikke beina sine der, så sant man ikke er temmelig desperat.

 

Regner med at du selv jobber i nav, og at du er kortsluttet, det kom jo ikke som en bombe akkurat.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg har nav så langt opp i vranghalsen at jeg nesten ikke orker skrive dette engang. For å klare å bevare en normal psyke, har jeg meldt meg ut av systemet. Dette etter utallige påkjenninger som har bragt meg, min mor og til sist også mannen min til tårer. Sistnevnte har aldri grått utenom begravelser for nær familie, og vi er alle normale, psykisk oppegående og inteligente mennesker. Jeg holdt på å bli like ødelagt psykisk som jeg er fysisk, men har det veldig fint nå som jeg kan føle meg som menneske igjen. Jeg får ikke de pengene jeg har krav på, lever på min mann som naturligvis også lider under å ikke ha råd til ting andre ser på som selvfølgelig, og jeg vil bli minstepensjonist når den tid kommer, men det er faktisk verdt det for å få ha en anelse menneskeverd og ikke bli så grovt krenket og trampet på som jeg ble av nav. Jeg har klart å akseptere at det blir et liv med smerter, og at jeg aldri kommer i jobb igjen, men jeg klarer ikke leve med å bli behandlet som jeg var en eller annen løgnaktig gatetigger som egentlig ikke trenger noe men bare vil ha og vil ha. Det er faktisk deilig å slippe å forholde seg til dem. Nå har jeg mann og barn og mye å leve for, men jeg forstår i aller høyeste grad at mennesker som i årevis blir behandlet som søppel i det systemet, ender opp med å heller ta sitt eget liv. Selv legen min var til sist så forbanna på dem at han kokte, da hadde de gått mot ti år med papirer fra forskjellige eksperter, inkludert nav sine egne eksperter, for å bare be meg starte søknadsprosessen fra start igjen, eller finne meg en jobb. De avfeide hele mappa uten grunn. Slik skal det faktisk ikke være. Men heldigvis er det valgfritt å søke støtte. Uten mannen min som lar meg leve på han, hadde jeg måttet leve på foreldrene mine frem til de dør, for å så leve på arv, eller bo på gata. Og ja, heller det enn å noen gang utsettes for navmarerittet igjen. Jeg har vært igjennom alt for mye. Aldri, aldri skal noen få behandle meg så respektløst og nedverdigende igjen.

Dere har ikke vurdert å flytte og prøve NAV et annet sted? Det er ganske forskjellig fra sted til sted hvordan de oppfører seg...

Mener du alvorlig at man må flytte for å få hjelp???

 

Jeg mener jo ikke at det skal være nødvendig nei, men nå er situasjonen sånn at hun har bestemt seg for å ikke ha noe mer å gjøre med NAV der de bor og de lever på en inntekt pga dem. Jeg vet at det å flytte er en stor ting, men det er det å gå glipp av en hel inntekt pga at noe ikke fungerer som det skal også. Jeg vet ikke noe om hvordan deres situasjon er, om de har et nettverk der de bor som gjør det lite aktuelt å flytte, hvordan mannens muligheter for å få jobb andre steder er osv. Derfor sier jeg det som et spørsmål.

 

Ja, da er jeg med. men det er jo en kjempesjans og ta, man vet jo ikke hva man møter heller.

[Anonym bruker]

Jeg har nav så langt opp i vranghalsen at jeg nesten ikke orker skrive dette engang. For å klare å bevare en normal psyke, har jeg meldt meg ut av systemet. Dette etter utallige påkjenninger som har bragt meg, min mor og til sist også mannen min til tårer. Sistnevnte har aldri grått utenom begravelser for nær familie, og vi er alle normale, psykisk oppegående og inteligente mennesker. Jeg holdt på å bli like ødelagt psykisk som jeg er fysisk, men har det veldig fint nå som jeg kan føle meg som menneske igjen. Jeg får ikke de pengene jeg har krav på, lever på min mann som naturligvis også lider under å ikke ha råd til ting andre ser på som selvfølgelig, og jeg vil bli minstepensjonist når den tid kommer, men det er faktisk verdt det for å få ha en anelse menneskeverd og ikke bli så grovt krenket og trampet på som jeg ble av nav. Jeg har klart å akseptere at det blir et liv med smerter, og at jeg aldri kommer i jobb igjen, men jeg klarer ikke leve med å bli behandlet som jeg var en eller annen løgnaktig gatetigger som egentlig ikke trenger noe men bare vil ha og vil ha. Det er faktisk deilig å slippe å forholde seg til dem. Nå har jeg mann og barn og mye å leve for, men jeg forstår i aller høyeste grad at mennesker som i årevis blir behandlet som søppel i det systemet, ender opp med å heller ta sitt eget liv. Selv legen min var til sist så forbanna på dem at han kokte, da hadde de gått mot ti år med papirer fra forskjellige eksperter, inkludert nav sine egne eksperter, for å bare be meg starte søknadsprosessen fra start igjen, eller finne meg en jobb. De avfeide hele mappa uten grunn. Slik skal det faktisk ikke være. Men heldigvis er det valgfritt å søke støtte. Uten mannen min som lar meg leve på han, hadde jeg måttet leve på foreldrene mine frem til de dør, for å så leve på arv, eller bo på gata. Og ja, heller det enn å noen gang utsettes for navmarerittet igjen. Jeg har vært igjennom alt for mye. Aldri, aldri skal noen få behandle meg så respektløst og nedverdigende igjen.

Dere har ikke vurdert å flytte og prøve NAV et annet sted? Det er ganske forskjellig fra sted til sted hvordan de oppfører seg...

Mener du alvorlig at man må flytte for å få hjelp???

Dersom man mener at et vedtak ikke er fattet på riktig grunnlag så har man 6 ukers klagefrist. Dersom vedtaket opprettholdes kan man ta klagen videre til nav klage og anke. Dersom klagen ikke tas til følge kan du ta saken videre til trygderetten.

Jada, men jeg regnet ikke med at dette var et reelt alternativ ettersom hun ikke takler å ha noe med dem å gjøre. Flytting er selvfølgelig et sjansespill, så det kommer jo an på hvor mye man har å tape der man er. Men noen steder kan man faktisk risikere å støte på hyggelige mennesker på NAV.

 

Eller kanskje det faktisk er sånn at man innerst inne VET vedtaket antagelig er rett og at man ikke kommer noen vei med å klage....... Da er det jo mye bedre å klage høylytt til alle som vil høre framfor å få et nytt avslag......

 

Hvis man selv, fastlegen og alskens ekspertiser inkludert NAVs egen rådgivende overlege virkelig hadde ment at man var varig ufør, så ville man nok ha hatt en veldig sterk sak i trygderetten!! Stiller meg dog tvilende til at en svarve saksbehandler ville avfeid hele mappa..... Spesielt siden søknad om uføre er en totrinnsprosess hvor minst to saksbehandlere ser på saken.....

[Anonym bruker]

Som vanlig når det gjelder helsevesen, skattevesen,nav eller barnevern hører man bare fra "alle" de som er misfornøyde.. Man hører ingenting fra de 90% som er fornøyde med systemet og som har fått god hjelp.. Av de som beklager seg over nav har en del berettiget grunn for å klage, det gjøres saksbehandlingsfeil og mistolkninger av lovverk eller saker tar aaalt for lang tid å behandle med de konsekvenser det medfører.. Men slettes ikke alle som klager har "grunn" til å klage, ikke sjelden setter ikke folk seg inn i hva de søker på eller hvilke plikter som følger med - og så blir de dypt sjokkerte når de får avslag eller utestenging fra en ytelse pga de fyller ikke kravene eller gjør ikke de tingene som kreves av dem... Regelverkene er som de er, og HELDIGVIS er det ikke så store rom for skjønn - for hvordan hadde det da blitt? Det er ikke Nav som bestemmer lovene, de bestemmes av våre kjære folkevalgte og det er Nav sin jobb å utøve regelverket.. Svært ofte når folk klager på nav er det egentlig lovverket de klager på men så er det Nav som "får skylda" likevel.. Selvsagt skal alle møtes med respekt, medfølelse og medmennesklighet, MEN det er ikke det samme som at alle skal få viljen sin i møtet med Nav... Så lenge folk har urealistiske forventninger til hva velferdsstaten skal stille opp med vil det alltid være en del misfornøyde brukere av nav som mener seg dårlig behandlet.. Den dagen alle er fornøyde er noe fryktelig galt!!!!!!!!

 

Joda, du kan gjerne få høre fra en fornøyd bruker, her er jeg. Er kjempefornøyd med NAV lokalt, de behandler brukere som mennesker og er hyggelige og ikke nedlatende. Jeg har opplevd at det har blitt gjort feil (i forhold til foreldrepenger bl.a.) men feilene har blitt gjort av NAV forvaltning, og de snille damene på kontoret her har vært meget behjelpelige med å ordne opp fort og greit.

 

Når det er sagt, så er det sånn at de feilene som har blitt gjort kunne ha laget store problemer for meg dersom de ansatte lokalt hadde vært overarbeidet og travle eller bare lite innstilt på å hjelpe folk, noe jeg har opplevd flere ganger på andre NAV kontor. Så man er litt for prisgitt den enkelte saksbehandler føler jeg, og der er det virkelig mye rart rundt omkring. Men mange flinke og greie også, selvfølgelig. Akkurat som i alle andre yrker.

 

Det er altså bare flaks med hvilket kontor jeg har havnet på som gjør at jeg er en fornøyd bruker.

[Anonym bruker]

Måtte faktisk fnise litt her om dagen, da en relativt ung bruker kom inn på mitt kontor og begynte en fantastisk tale om hvor sure og lite motiverende vi veiledere var!

 

For det MINSTE vi kunne gjøre var å sende en oppmuntrende hilsen eller tegne noen smilefjes på utbetalingsbrevene som tross alt kom hver måned!!

 

Forklarte at disse skrives ut maskinelt og sendes av gårde uten at noen i det hele tatt har tatt i de,. Men det trodde han ikke på gitt!!!

[Anonym bruker]

Jeg har nav så langt opp i vranghalsen at jeg nesten ikke orker skrive dette engang. For å klare å bevare en normal psyke, har jeg meldt meg ut av systemet. Dette etter utallige påkjenninger som har bragt meg, min mor og til sist også mannen min til tårer. Sistnevnte har aldri grått utenom begravelser for nær familie, og vi er alle normale, psykisk oppegående og inteligente mennesker. Jeg holdt på å bli like ødelagt psykisk som jeg er fysisk, men har det veldig fint nå som jeg kan føle meg som menneske igjen. Jeg får ikke de pengene jeg har krav på, lever på min mann som naturligvis også lider under å ikke ha råd til ting andre ser på som selvfølgelig, og jeg vil bli minstepensjonist når den tid kommer, men det er faktisk verdt det for å få ha en anelse menneskeverd og ikke bli så grovt krenket og trampet på som jeg ble av nav. Jeg har klart å akseptere at det blir et liv med smerter, og at jeg aldri kommer i jobb igjen, men jeg klarer ikke leve med å bli behandlet som jeg var en eller annen løgnaktig gatetigger som egentlig ikke trenger noe men bare vil ha og vil ha. Det er faktisk deilig å slippe å forholde seg til dem. Nå har jeg mann og barn og mye å leve for, men jeg forstår i aller høyeste grad at mennesker som i årevis blir behandlet som søppel i det systemet, ender opp med å heller ta sitt eget liv. Selv legen min var til sist så forbanna på dem at han kokte, da hadde de gått mot ti år med papirer fra forskjellige eksperter, inkludert nav sine egne eksperter, for å bare be meg starte søknadsprosessen fra start igjen, eller finne meg en jobb. De avfeide hele mappa uten grunn. Slik skal det faktisk ikke være. Men heldigvis er det valgfritt å søke støtte. Uten mannen min som lar meg leve på han, hadde jeg måttet leve på foreldrene mine frem til de dør, for å så leve på arv, eller bo på gata. Og ja, heller det enn å noen gang utsettes for navmarerittet igjen. Jeg har vært igjennom alt for mye. Aldri, aldri skal noen få behandle meg så respektløst og nedverdigende igjen.

Dere har ikke vurdert å flytte og prøve NAV et annet sted? Det er ganske forskjellig fra sted til sted hvordan de oppfører seg...

Mener du alvorlig at man må flytte for å få hjelp???

Jeg mener jo ikke at det skal være nødvendig nei, men nå er situasjonen sånn at hun har bestemt seg for å ikke ha noe mer å gjøre med NAV der de bor og de lever på en inntekt pga dem. Jeg vet at det å flytte er en stor ting, men det er det å gå glipp av en hel inntekt pga at noe ikke fungerer som det skal også. Jeg vet ikke noe om hvordan deres situasjon er, om de har et nettverk der de bor som gjør det lite aktuelt å flytte, hvordan mannens muligheter for å få jobb andre steder er osv. Derfor sier jeg det som et spørsmål.

Ja, da er jeg med. men det er jo en kjempesjans og ta, man vet jo ikke hva man møter heller.

 

Sant. Var bare den første tanken som falt meg inn...

[Musemorbr /]

Vet dere hva... jeg makter faktisk ikke å debattere dette. Så tungt er det faktisk å forholde seg til det. Jeg kunne forklart i det vide og det brede, men det er alltid noen som vil høre mer, tviler på det ene og det andre, og som sansynligvis ikke gir seg uansett. Jeg har heller lyst til å bruke timen før jeg legger meg på positive ting. For som jeg har nevnt før... det er viktig å holde seg positiv når man har fryktelig vondt hele tiden. Dermed forlater jeg denne tråden, og finner meg en kopp kakao, et pledd og en sofa.

[Gjest Sekretøsa]

Vet dere hva... jeg makter faktisk ikke å debattere dette. Så tungt er det faktisk å forholde seg til det. Jeg kunne forklart i det vide og det brede, men det er alltid noen som vil høre mer, tviler på det ene og det andre, og som sansynligvis ikke gir seg uansett. Jeg har heller lyst til å bruke timen før jeg legger meg på positive ting. For som jeg har nevnt før... det er viktig å holde seg positiv når man har fryktelig vondt hele tiden. Dermed forlater jeg denne tråden, og finner meg en kopp kakao, et pledd og en sofa.

 

Helt enig med deg... Jeg sa på et tidspunkt til ei på nav at jeg håpet jeg aldri noensinne måtte bli avhengi av nav for å overleve, for det hadde jeg ikke maktet.

[Anonym bruker]

Som vanlig når det gjelder helsevesen, skattevesen,nav eller barnevern hører man bare fra "alle" de som er misfornøyde.. Man hører ingenting fra de 90% som er fornøyde med systemet og som har fått god hjelp.. Av de som beklager seg over nav har en del berettiget grunn for å klage, det gjøres saksbehandlingsfeil og mistolkninger av lovverk eller saker tar aaalt for lang tid å behandle med de konsekvenser det medfører.. Men slettes ikke alle som klager har "grunn" til å klage, ikke sjelden setter ikke folk seg inn i hva de søker på eller hvilke plikter som følger med - og så blir de dypt sjokkerte når de får avslag eller utestenging fra en ytelse pga de fyller ikke kravene eller gjør ikke de tingene som kreves av dem... Regelverkene er som de er, og HELDIGVIS er det ikke så store rom for skjønn - for hvordan hadde det da blitt? Det er ikke Nav som bestemmer lovene, de bestemmes av våre kjære folkevalgte og det er Nav sin jobb å utøve regelverket.. Svært ofte når folk klager på nav er det egentlig lovverket de klager på men så er det Nav som "får skylda" likevel.. Selvsagt skal alle møtes med respekt, medfølelse og medmennesklighet, MEN det er ikke det samme som at alle skal få viljen sin i møtet med Nav... Så lenge folk har urealistiske forventninger til hva velferdsstaten skal stille opp med vil det alltid være en del misfornøyde brukere av nav som mener seg dårlig behandlet.. Den dagen alle er fornøyde er noe fryktelig galt!!!!!!!!

Kan du sende med en link som viser til de 90% fornøyde?

 

Alle de som er fornøyde har ikke et sterkt behov for å springe til media med sin historie eller fortelle høylytt til alle som vil høre på.. (media er heller ikke interressert i å skrive disse historiene) For å dra en sammenligning til dette forumet, hvor mange historier leser man om de som hadde en fin fødsel og et fint svangerskap? Hvor mange av de som er fornøyde med behandlingen i helsevesenet hører man fra?.. Man hører kun om de fæle historiene hvor ting gikk galt, ikke de tusenvis av gangene alt gikk bra..

[Anonym bruker]

Vi ser ofte at arbeidsledige forventer at nav finner en jobb til dem. Eller at brukere som har vært på AAP og er ferdig avklart mot arbeid blir fortørnet over at de selv må skaffe seg en jobb. Jeg har skaffet folk arbeidspraksis innen et felt som de er interessert i og som kan gi mulighet for ansettelse dersom bedriften er fornøyd, men opplevd at jeg har personen på kontoret mitt uka etter fordi arbeidsoppgavene ikke var utfordrende nok. Første uka! jeg prøver å forklare at det er vanlig å begynne med enklere oppgaver til å begynne med og deretter avensere etterhvert dersom man gjør en god jobb. Men neida, da forventer de at nav skaffer dem en topp jobb. Jeg har en bruker som er rasende på meg fordi hun ikke kan fortsette på AAP til hun finner drømmejobben. Men uansett hvor mye kjeft jeg får, så behandler jeg henne saklig og med respekt. Det skulle bare mangle.

[Tauriel]

Har hatt noen irriterende møter med nav som arbeidsledig. Fikk beskjed om at Nav ikke hjalp oss med å få jobb, vi betaler bare ut penger. Fikk dem til å registrere meg arbeidsledig og fylle ut infoen, slik at det ble rett, fikk innkalling til "omskolering" til butikkmedarbeider, jeg er fagarbeider. Dager før terminen måtte jeg mase igjennom vedtaket ang OS og permisjonspenger, de var ikke kommet igjennom det enda for det var enda et par uker igjen av behandlingstiden av søknaden min. Da var jeg gått inn i permisjon allerede i tillegg, var "litt" hissig da... Min mor kjempet 11 år for å få uføretrygd, da en sluttet så fikk hun innvilget uten problem... Hatt venner som er/har vært årevis på arbeid for trygd, uten å få hjelp til fast stilling...

Det er ikke nav sin jobb å skaffe folk jobb.. Når man får dagpenger får man faktisk lønn for å være jobbsøker - altså jobben man har er å være jobbsøker... De aller fleste klarer å skaffe jobb uten å blande inn nav utover det at de i en periode får dagpenger.. Om man jobber for trygd er det uansett personen selv som skal skaffe seg jobb i den forstand at de må vise seg kompetente og arbeidsvillige - nav kan ikke gripe inn i ansettelsesprosedyrene i hverken det offentlige eller private bedrifter... Man får jobb fordi man kan jobbe, ikke fordi det er synd på en...

Så når man ber NAV om hjelp til muligheter til å skaffe seg jobb så skal man bli avvist? Trodde det var derfor man ble sent på div. kurs, det kurset jeg ble sendt på ble jeg avvist av læreren for jeg kunne for mye, det andre var jeg utdannet i... Fikk da beskjed at de hadde ingenting med jobb, kun penger.

 

De jeg kjenner som arbeider for trygd hadde minimum mulighet for å søke, de kunne ikke ta fri fra "jobben" for da ble de trekt i penger. å hva gjør man da med fulltidsjobb inkludert helge vakter?

[Anonym bruker]

Har hatt noen irriterende møter med nav som arbeidsledig. Fikk beskjed om at Nav ikke hjalp oss med å få jobb, vi betaler bare ut penger. Fikk dem til å registrere meg arbeidsledig og fylle ut infoen, slik at det ble rett, fikk innkalling til "omskolering" til butikkmedarbeider, jeg er fagarbeider. Dager før terminen måtte jeg mase igjennom vedtaket ang OS og permisjonspenger, de var ikke kommet igjennom det enda for det var enda et par uker igjen av behandlingstiden av søknaden min. Da var jeg gått inn i permisjon allerede i tillegg, var "litt" hissig da... Min mor kjempet 11 år for å få uføretrygd, da en sluttet så fikk hun innvilget uten problem... Hatt venner som er/har vært årevis på arbeid for trygd, uten å få hjelp til fast stilling...

Det er ikke nav sin jobb å skaffe folk jobb.. Når man får dagpenger får man faktisk lønn for å være jobbsøker - altså jobben man har er å være jobbsøker... De aller fleste klarer å skaffe jobb uten å blande inn nav utover det at de i en periode får dagpenger.. Om man jobber for trygd er det uansett personen selv som skal skaffe seg jobb i den forstand at de må vise seg kompetente og arbeidsvillige - nav kan ikke gripe inn i ansettelsesprosedyrene i hverken det offentlige eller private bedrifter... Man får jobb fordi man kan jobbe, ikke fordi det er synd på en...

Så når man ber NAV om hjelp til muligheter til å skaffe seg jobb så skal man bli avvist? Trodde det var derfor man ble sent på div. kurs, det kurset jeg ble sendt på ble jeg avvist av læreren for jeg kunne for mye, det andre var jeg utdannet i... Fikk da beskjed at de hadde ingenting med jobb, kun penger. De jeg kjenner som arbeider for trygd hadde minimum mulighet for å søke, de kunne ikke ta fri fra "jobben" for da ble de trekt i penger. å hva gjør man da med fulltidsjobb inkludert helge vakter?

 

Ja, faktisk!! Det er IKKE NAV sin jobb å finne et egnet arbeid til deg dersom du er oppegående med "kun" arbeidsledeig. NAv har noen tiltak som kan gjøre deg bedre i stand til å finne deg en jobb (dersom du har behov for det), men det er fortsatt DU som må finne jobben!!!

 

Og det er selvfølgelig også helt normalt at man blir trekt i lønn dersom man har fravær som ikke skyldes sykdom eller ferie. Mener du virkelig at en arbeidsgiver skal betale ut lønn selv om arbeidstaker ikke jobber?

[Anonym bruker]

Har hatt noen irriterende møter med nav som arbeidsledig. Fikk beskjed om at Nav ikke hjalp oss med å få jobb, vi betaler bare ut penger. Fikk dem til å registrere meg arbeidsledig og fylle ut infoen, slik at det ble rett, fikk innkalling til "omskolering" til butikkmedarbeider, jeg er fagarbeider. Dager før terminen måtte jeg mase igjennom vedtaket ang OS og permisjonspenger, de var ikke kommet igjennom det enda for det var enda et par uker igjen av behandlingstiden av søknaden min. Da var jeg gått inn i permisjon allerede i tillegg, var "litt" hissig da... Min mor kjempet 11 år for å få uføretrygd, da en sluttet så fikk hun innvilget uten problem... Hatt venner som er/har vært årevis på arbeid for trygd, uten å få hjelp til fast stilling...

Det er ikke nav sin jobb å skaffe folk jobb.. Når man får dagpenger får man faktisk lønn for å være jobbsøker - altså jobben man har er å være jobbsøker... De aller fleste klarer å skaffe jobb uten å blande inn nav utover det at de i en periode får dagpenger.. Om man jobber for trygd er det uansett personen selv som skal skaffe seg jobb i den forstand at de må vise seg kompetente og arbeidsvillige - nav kan ikke gripe inn i ansettelsesprosedyrene i hverken det offentlige eller private bedrifter... Man får jobb fordi man kan jobbe, ikke fordi det er synd på en...

Så når man ber NAV om hjelp til muligheter til å skaffe seg jobb så skal man bli avvist? Trodde det var derfor man ble sent på div. kurs, det kurset jeg ble sendt på ble jeg avvist av læreren for jeg kunne for mye, det andre var jeg utdannet i... Fikk da beskjed at de hadde ingenting med jobb, kun penger. De jeg kjenner som arbeider for trygd hadde minimum mulighet for å søke, de kunne ikke ta fri fra "jobben" for da ble de trekt i penger. å hva gjør man da med fulltidsjobb inkludert helge vakter?

 

De fleste som er i ordinært arbeid klarer fint å søke andre jobber selv om de jobber full stilling, det er da ikke anderledes for de i praksis? Jeg gjorde et godt inntrykkk og fikk jobbtilbud der jeg var i praksis, men det året jeg var i praksis, søkte jeg alt jeg kom over av jobber, selv om jeg jobbet 100% og er alenemor.

 

Nav kan bistå med kurser, praksisplasser og lønnstilskudd, men jobbsøkerprosessen er brukers eget ansvar.

[Tauriel]

Har hatt noen irriterende møter med nav som arbeidsledig. Fikk beskjed om at Nav ikke hjalp oss med å få jobb, vi betaler bare ut penger. Fikk dem til å registrere meg arbeidsledig og fylle ut infoen, slik at det ble rett, fikk innkalling til "omskolering" til butikkmedarbeider, jeg er fagarbeider. Dager før terminen måtte jeg mase igjennom vedtaket ang OS og permisjonspenger, de var ikke kommet igjennom det enda for det var enda et par uker igjen av behandlingstiden av søknaden min. Da var jeg gått inn i permisjon allerede i tillegg, var "litt" hissig da... Min mor kjempet 11 år for å få uføretrygd, da en sluttet så fikk hun innvilget uten problem... Hatt venner som er/har vært årevis på arbeid for trygd, uten å få hjelp til fast stilling...

Det er ikke nav sin jobb å skaffe folk jobb.. Når man får dagpenger får man faktisk lønn for å være jobbsøker - altså jobben man har er å være jobbsøker... De aller fleste klarer å skaffe jobb uten å blande inn nav utover det at de i en periode får dagpenger.. Om man jobber for trygd er det uansett personen selv som skal skaffe seg jobb i den forstand at de må vise seg kompetente og arbeidsvillige - nav kan ikke gripe inn i ansettelsesprosedyrene i hverken det offentlige eller private bedrifter... Man får jobb fordi man kan jobbe, ikke fordi det er synd på en...

Så når man ber NAV om hjelp til muligheter til å skaffe seg jobb så skal man bli avvist? Trodde det var derfor man ble sent på div. kurs, det kurset jeg ble sendt på ble jeg avvist av læreren for jeg kunne for mye, det andre var jeg utdannet i... Fikk da beskjed at de hadde ingenting med jobb, kun penger. De jeg kjenner som arbeider for trygd hadde minimum mulighet for å søke, de kunne ikke ta fri fra "jobben" for da ble de trekt i penger. å hva gjør man da med fulltidsjobb inkludert helge vakter?

Ja, faktisk!! Det er IKKE NAV sin jobb å finne et egnet arbeid til deg dersom du er oppegående med "kun" arbeidsledeig. NAv har noen tiltak som kan gjøre deg bedre i stand til å finne deg en jobb (dersom du har behov for det), men det er fortsatt DU som må finne jobben!!! Og det er selvfølgelig også helt normalt at man blir trekt i lønn dersom man har fravær som ikke skyldes sykdom eller ferie. Mener du virkelig at en arbeidsgiver skal betale ut lønn selv om arbeidstaker ikke jobber?

 

Fortsatt min jobb ja, men når man ber om hjelp og får slengt i tryne at det er ikke deres problem er helt riktig? Og da på en frekk måte...

 

Så vidt jeg har forstått så er de på tiltak når de arbeider for trygd (altså de som ikke har opparbeidet seg rettigheten til å få arbeidsledighetstrygd), skal de da gå i en evighet på arbeid for trygd for at de ikke har råd til å søke jobb? Hun ene fikk vite at hun hadde vist rett på å få fri for å søke på jobber, da uten og bli trekt for penger, men det var etter hun hadde støtt på ei hun kjente i nav. Og vips hadde hun fast jobb...

[Anonym bruker]

Har hatt noen irriterende møter med nav som arbeidsledig. Fikk beskjed om at Nav ikke hjalp oss med å få jobb, vi betaler bare ut penger. Fikk dem til å registrere meg arbeidsledig og fylle ut infoen, slik at det ble rett, fikk innkalling til "omskolering" til butikkmedarbeider, jeg er fagarbeider. Dager før terminen måtte jeg mase igjennom vedtaket ang OS og permisjonspenger, de var ikke kommet igjennom det enda for det var enda et par uker igjen av behandlingstiden av søknaden min. Da var jeg gått inn i permisjon allerede i tillegg, var "litt" hissig da... Min mor kjempet 11 år for å få uføretrygd, da en sluttet så fikk hun innvilget uten problem... Hatt venner som er/har vært årevis på arbeid for trygd, uten å få hjelp til fast stilling...

Det er ikke nav sin jobb å skaffe folk jobb.. Når man får dagpenger får man faktisk lønn for å være jobbsøker - altså jobben man har er å være jobbsøker... De aller fleste klarer å skaffe jobb uten å blande inn nav utover det at de i en periode får dagpenger.. Om man jobber for trygd er det uansett personen selv som skal skaffe seg jobb i den forstand at de må vise seg kompetente og arbeidsvillige - nav kan ikke gripe inn i ansettelsesprosedyrene i hverken det offentlige eller private bedrifter... Man får jobb fordi man kan jobbe, ikke fordi det er synd på en...

Så når man ber NAV om hjelp til muligheter til å skaffe seg jobb så skal man bli avvist? Trodde det var derfor man ble sent på div. kurs, det kurset jeg ble sendt på ble jeg avvist av læreren for jeg kunne for mye, det andre var jeg utdannet i... Fikk da beskjed at de hadde ingenting med jobb, kun penger. De jeg kjenner som arbeider for trygd hadde minimum mulighet for å søke, de kunne ikke ta fri fra "jobben" for da ble de trekt i penger. å hva gjør man da med fulltidsjobb inkludert helge vakter?

Ja, faktisk!! Det er IKKE NAV sin jobb å finne et egnet arbeid til deg dersom du er oppegående med "kun" arbeidsledeig. NAv har noen tiltak som kan gjøre deg bedre i stand til å finne deg en jobb (dersom du har behov for det), men det er fortsatt DU som må finne jobben!!! Og det er selvfølgelig også helt normalt at man blir trekt i lønn dersom man har fravær som ikke skyldes sykdom eller ferie. Mener du virkelig at en arbeidsgiver skal betale ut lønn selv om arbeidstaker ikke jobber?

Fortsatt min jobb ja, men når man ber om hjelp og får slengt i tryne at det er ikke deres problem er helt riktig? Og da på en frekk måte... Så vidt jeg har forstått så er de på tiltak når de arbeider for trygd (altså de som ikke har opparbeidet seg rettigheten til å få arbeidsledighetstrygd), skal de da gå i en evighet på arbeid for trygd for at de ikke har råd til å søke jobb? Hun ene fikk vite at hun hadde vist rett på å få fri for å søke på jobber, da uten og bli trekt for penger, men det var etter hun hadde støtt på ei hun kjente i nav. Og vips hadde hun fast jobb...

 

Altså, om jeg skal søke en annen jobb og må ta fri fra jobb for å gå på intervju skal da ikke min nåværende arbeidsgiver ta kostnaden ved det? Det vanlige er å få ulønnet fri eller avspasering/feriedag, er da ingen i fulltidsjobb som får lønn i en sånn situasjon så hvorfor skal de på trygd få det???

At du opplever at de er frekke henger kanskje sammen med at du åpenbart har totalt urealistiske forventninger til hva som er DIN jobb og hva som er Nav sin jobb?

[Tauriel]

Har hatt noen irriterende møter med nav som arbeidsledig. Fikk beskjed om at Nav ikke hjalp oss med å få jobb, vi betaler bare ut penger. Fikk dem til å registrere meg arbeidsledig og fylle ut infoen, slik at det ble rett, fikk innkalling til "omskolering" til butikkmedarbeider, jeg er fagarbeider. Dager før terminen måtte jeg mase igjennom vedtaket ang OS og permisjonspenger, de var ikke kommet igjennom det enda for det var enda et par uker igjen av behandlingstiden av søknaden min. Da var jeg gått inn i permisjon allerede i tillegg, var "litt" hissig da... Min mor kjempet 11 år for å få uføretrygd, da en sluttet så fikk hun innvilget uten problem... Hatt venner som er/har vært årevis på arbeid for trygd, uten å få hjelp til fast stilling...

Det er ikke nav sin jobb å skaffe folk jobb.. Når man får dagpenger får man faktisk lønn for å være jobbsøker - altså jobben man har er å være jobbsøker... De aller fleste klarer å skaffe jobb uten å blande inn nav utover det at de i en periode får dagpenger.. Om man jobber for trygd er det uansett personen selv som skal skaffe seg jobb i den forstand at de må vise seg kompetente og arbeidsvillige - nav kan ikke gripe inn i ansettelsesprosedyrene i hverken det offentlige eller private bedrifter... Man får jobb fordi man kan jobbe, ikke fordi det er synd på en...

Så når man ber NAV om hjelp til muligheter til å skaffe seg jobb så skal man bli avvist? Trodde det var derfor man ble sent på div. kurs, det kurset jeg ble sendt på ble jeg avvist av læreren for jeg kunne for mye, det andre var jeg utdannet i... Fikk da beskjed at de hadde ingenting med jobb, kun penger. De jeg kjenner som arbeider for trygd hadde minimum mulighet for å søke, de kunne ikke ta fri fra "jobben" for da ble de trekt i penger. å hva gjør man da med fulltidsjobb inkludert helge vakter?

Ja, faktisk!! Det er IKKE NAV sin jobb å finne et egnet arbeid til deg dersom du er oppegående med "kun" arbeidsledeig. NAv har noen tiltak som kan gjøre deg bedre i stand til å finne deg en jobb (dersom du har behov for det), men det er fortsatt DU som må finne jobben!!! Og det er selvfølgelig også helt normalt at man blir trekt i lønn dersom man har fravær som ikke skyldes sykdom eller ferie. Mener du virkelig at en arbeidsgiver skal betale ut lønn selv om arbeidstaker ikke jobber?

Fortsatt min jobb ja, men når man ber om hjelp og får slengt i tryne at det er ikke deres problem er helt riktig? Og da på en frekk måte... Så vidt jeg har forstått så er de på tiltak når de arbeider for trygd (altså de som ikke har opparbeidet seg rettigheten til å få arbeidsledighetstrygd), skal de da gå i en evighet på arbeid for trygd for at de ikke har råd til å søke jobb? Hun ene fikk vite at hun hadde vist rett på å få fri for å søke på jobber, da uten og bli trekt for penger, men det var etter hun hadde støtt på ei hun kjente i nav. Og vips hadde hun fast jobb...

Altså, om jeg skal søke en annen jobb og må ta fri fra jobb for å gå på intervju skal da ikke min nåværende arbeidsgiver ta kostnaden ved det? Det vanlige er å få ulønnet fri eller avspasering/feriedag, er da ingen i fulltidsjobb som får lønn i en sånn situasjon så hvorfor skal de på trygd få det??? At du opplever at de er frekke henger kanskje sammen med at du åpenbart har totalt urealistiske forventninger til hva som er DIN jobb og hva som er Nav sin jobb?

 

Tiltaket de jeg kjenner var satt på var for å få seg jobb, vil ikke akkurat si at NAV taper på at noen får gå sånn en time for å levere et par søknader heller. Du kan ikke sammenligne tiltak for å skaffe seg jobb med å ha full jobb, det blir feil. Hun ene fikk senere beskjed at hun hadde rett på å få fri for å levere søknader. (ikke snakk om flere dager/uker, men en time eller to avhengig av reiserute).

 

Den måten jeg ble møtt på var da jeg påpekte at min saksbehandler hadde gjort feil i min registrering, jeg hadde bed dem om hjelp til registrering som arbeidssøker slik at det skulle stå rett i deres papirer. å denne feilen satte meg opp på et kurs i butikk som jeg har fagbrev i, noe som jeg å påpekte. Saksbehandler slengte ut på en frekk måte at de hadde ingenting med å skaffe meg jobb men kun å betale ut penger, ved en senere anledning da jeg ba om å få tiltak ble jeg avvist. Fikk jobb via et vikarbyråd mot sutten av året jeg hadde fått innvilget ledighetstrygd.

 

Eneste tiltaket jeg fikk var jobbsøkerkurs, hvor læreren nektet og hjelpe meg da jeg vurderte å videreutdanne meg for å øke jobbmuligheter. Og jeg måtte sitte fra 9-2 hver dag i en uke og skrive søknader. En av oppgavene var at lærer på dette kurset skulle hjelpe oss deltagere og søke jobb eller skole for å komme oss i jobb, pga at jeg kunne CV trengte jeg ikke hjelp.

 

Jeg hadde lite med de og gjøre, og det lille jeg hadde som jobbsøker var kun motgang. Jeg forventet ikke at de skulle finne meg 5 jobber og velge mellom, men de kunne vært behjelpelig med kurs ol. for å øke sjansene for å få jobb, da ikke kurs som man har gått skole og fullført knapt et år før innkallelsen til kurset kom...Noe de forresten hadde fått registrert feil, sint ble hun og da jeg sa at saksbehandleren hadde gjort det for meg og, siden jeg ba om hjelp.

 

å jeg vet nav har hjulpet folk å få jobb, er ikke det litt av pointet med å gå på nav?

[Anonym bruker]

Har vært i kontakt med NAV i tre ulike situasjoner og er vel ikke imponert. Den ene gangen flyttet vi til en annen kommune mens jeg var i mammapermisjon og jøjje meg for et styr det var. Flytte over utbetaling av permisjonsprnger var bortimot et uløselig problem. Papirene mine forsvant og jeg måtte kontakte tidligere arbeidsgiver og NAV der jeg flyttet fra flere ganger for å få nye papirer. Jeg har ikke tall på hvor mange telefonsamtaler jeg hadde med ulike ansatte, helt til jeg til slutt fikk snakke med en mann som ordnet alt pr tlf på ett minutt... Etter en stund oppdaget vi at de hadde sluttet å utbetale barnetrygden, og så var det på'n igjen. Nå er jeg midt oppe i et samlivsbrudd og møter null forståelse eller hjelpsomhet. Med dårlig økonomi har jeg vært å spurt ang behandlingstid på søknad om bla overgangsstønad og da jeg spurte om hvordan folk ordner seg økonomisk fram til søknaden er behandlet trakk hun på skuldrene, og sa "det vet da ikke jeg". Akkurat som jeg er den første som har spurt om det...

 

Tidligere har jeg forsåvidt ikke hatt dårlige møter med de ansatte, men heller fått en følelse av at regelverket er fryktelig komplisert og opplæringen så som så noen ganger...

[Anonym bruker]

Har hatt noen irriterende møter med nav som arbeidsledig. Fikk beskjed om at Nav ikke hjalp oss med å få jobb, vi betaler bare ut penger. Fikk dem til å registrere meg arbeidsledig og fylle ut infoen, slik at det ble rett, fikk innkalling til "omskolering" til butikkmedarbeider, jeg er fagarbeider. Dager før terminen måtte jeg mase igjennom vedtaket ang OS og permisjonspenger, de var ikke kommet igjennom det enda for det var enda et par uker igjen av behandlingstiden av søknaden min. Da var jeg gått inn i permisjon allerede i tillegg, var "litt" hissig da... Min mor kjempet 11 år for å få uføretrygd, da en sluttet så fikk hun innvilget uten problem... Hatt venner som er/har vært årevis på arbeid for trygd, uten å få hjelp til fast stilling...

Det er ikke nav sin jobb å skaffe folk jobb.. Når man får dagpenger får man faktisk lønn for å være jobbsøker - altså jobben man har er å være jobbsøker... De aller fleste klarer å skaffe jobb uten å blande inn nav utover det at de i en periode får dagpenger.. Om man jobber for trygd er det uansett personen selv som skal skaffe seg jobb i den forstand at de må vise seg kompetente og arbeidsvillige - nav kan ikke gripe inn i ansettelsesprosedyrene i hverken det offentlige eller private bedrifter... Man får jobb fordi man kan jobbe, ikke fordi det er synd på en...

Så når man ber NAV om hjelp til muligheter til å skaffe seg jobb så skal man bli avvist? Trodde det var derfor man ble sent på div. kurs, det kurset jeg ble sendt på ble jeg avvist av læreren for jeg kunne for mye, det andre var jeg utdannet i... Fikk da beskjed at de hadde ingenting med jobb, kun penger. De jeg kjenner som arbeider for trygd hadde minimum mulighet for å søke, de kunne ikke ta fri fra "jobben" for da ble de trekt i penger. å hva gjør man da med fulltidsjobb inkludert helge vakter?

Ja, faktisk!! Det er IKKE NAV sin jobb å finne et egnet arbeid til deg dersom du er oppegående med "kun" arbeidsledeig. NAv har noen tiltak som kan gjøre deg bedre i stand til å finne deg en jobb (dersom du har behov for det), men det er fortsatt DU som må finne jobben!!! Og det er selvfølgelig også helt normalt at man blir trekt i lønn dersom man har fravær som ikke skyldes sykdom eller ferie. Mener du virkelig at en arbeidsgiver skal betale ut lønn selv om arbeidstaker ikke jobber?

Fortsatt min jobb ja, men når man ber om hjelp og får slengt i tryne at det er ikke deres problem er helt riktig? Og da på en frekk måte... Så vidt jeg har forstått så er de på tiltak når de arbeider for trygd (altså de som ikke har opparbeidet seg rettigheten til å få arbeidsledighetstrygd), skal de da gå i en evighet på arbeid for trygd for at de ikke har råd til å søke jobb? Hun ene fikk vite at hun hadde vist rett på å få fri for å søke på jobber, da uten og bli trekt for penger, men det var etter hun hadde støtt på ei hun kjente i nav. Og vips hadde hun fast jobb...

Altså, om jeg skal søke en annen jobb og må ta fri fra jobb for å gå på intervju skal da ikke min nåværende arbeidsgiver ta kostnaden ved det? Det vanlige er å få ulønnet fri eller avspasering/feriedag, er da ingen i fulltidsjobb som får lønn i en sånn situasjon så hvorfor skal de på trygd få det??? At du opplever at de er frekke henger kanskje sammen med at du åpenbart har totalt urealistiske forventninger til hva som er DIN jobb og hva som er Nav sin jobb?

Tiltaket de jeg kjenner var satt på var for å få seg jobb, vil ikke akkurat si at NAV taper på at noen får gå sånn en time for å levere et par søknader heller. Du kan ikke sammenligne tiltak for å skaffe seg jobb med å ha full jobb, det blir feil. Hun ene fikk senere beskjed at hun hadde rett på å få fri for å levere søknader. (ikke snakk om flere dager/uker, men en time eller to avhengig av reiserute). Den måten jeg ble møtt på var da jeg påpekte at min saksbehandler hadde gjort feil i min registrering, jeg hadde bed dem om hjelp til registrering som arbeidssøker slik at det skulle stå rett i deres papirer. å denne feilen satte meg opp på et kurs i butikk som jeg har fagbrev i, noe som jeg å påpekte. Saksbehandler slengte ut på en frekk måte at de hadde ingenting med å skaffe meg jobb men kun å betale ut penger, ved en senere anledning da jeg ba om å få tiltak ble jeg avvist. Fikk jobb via et vikarbyråd mot sutten av året jeg hadde fått innvilget ledighetstrygd. Eneste tiltaket jeg fikk var jobbsøkerkurs, hvor læreren nektet og hjelpe meg da jeg vurderte å videreutdanne meg for å øke jobbmuligheter. Og jeg måtte sitte fra 9-2 hver dag i en uke og skrive søknader. En av oppgavene var at lærer på dette kurset skulle hjelpe oss deltagere og søke jobb eller skole for å komme oss i jobb, pga at jeg kunne CV trengte jeg ikke hjelp. Jeg hadde lite med de og gjøre, og det lille jeg hadde som jobbsøker var kun motgang. Jeg forventet ikke at de skulle finne meg 5 jobber og velge mellom, men de kunne vært behjelpelig med kurs ol. for å øke sjansene for å få jobb, da ikke kurs som man har gått skole og fullført knapt et år før innkallelsen til kurset kom...Noe de forresten hadde fått registrert feil, sint ble hun og da jeg sa at saksbehandleren hadde gjort det for meg og, siden jeg ba om hjelp. å jeg vet nav har hjulpet folk å få jobb, er ikke det litt av pointet med å gå på nav?

 

Nav har i likhet med det meste av det offentlige ikke ubegrensete med ressurser. De må bruke disse smart på de som har f.eks dårlig tilknytning til arbeidslivet eller ingen utdannelse. Alle som vil ha kurs kan ikke få det, du som allerede hadde en utdannelse det burde være nokså lett å få jobb i ble nok rett og slett ikke prioritert.

Selvsagt skal man møtes med respekt og snakkes til på en ordentlig måte, om man opplever frekke saksbehandler eller annen dårlig oppførsel burde man gi beskjed til den det gjelder eller bruke klagerisros funksjonen på www.nav.no til å sende en klage. Ingen er perfekte og alle kan ha en dårlig dag, de som jobber i nav er tross alt bare mennesker de også uten at det unnskylder dårlig behandling...

Som sagt skal man SELV ordne seg jobb, nav skal gi hjelp til selvhjelp til de som trenger det... Bare fordi du har hørt noen hvor nav har ordnet jobb til de så er IKKE det normen og det hvermansen kan forvente i møte med nav.. Man må være aktiv og oppsøkende selv og de aller fleste ordner seg jobb på egen hånd slik du tilslutt gjorde.. Ansvar for eget liv vettu...

[Anonym bruker]

Jeg er en "vanlig" bruker og har ikke hatt mye kontakt med NAV, men klaget da mannen min fikk avslag på utvidet pappapermisjon. Dette avslaget kom et halvt år etter at han var ferdig med permisjonen, he he.... Jeg fikk aldri svar på klagen engang. Helt sprøtt.

 

Kjenner noen som jobbet der og som fikk mentalt sammenbrudd etter under et år i jobben, han omskolerte seg til lektor og er ekstremt fornøyd med det valget. Han var sjokkert over etaten.

 

Mulig noen av dere på NAV gjør en god jobb, og at det halvautomatiskerte systemet fungerer for det meste, men med en gang det skal utvises skjønn eller man må gjøre en ekstra innsats virker det som om systemet svikter.

[Anonym bruker]

Jeg er en "vanlig" bruker og har ikke hatt mye kontakt med NAV, men klaget da mannen min fikk avslag på utvidet pappapermisjon. Dette avslaget kom et halvt år etter at han var ferdig med permisjonen, he he.... Jeg fikk aldri svar på klagen engang. Helt sprøtt. Kjenner noen som jobbet der og som fikk mentalt sammenbrudd etter under et år i jobben, han omskolerte seg til lektor og er ekstremt fornøyd med det valget. Han var sjokkert over etaten. Mulig noen av dere på NAV gjør en god jobb, og at det halvautomatiskerte systemet fungerer for det meste, men med en gang det skal utvises skjønn eller man må gjøre en ekstra innsats virker det som om systemet svikter.

 

Jeg jobber i nav, og det som stadig går igjen når folk klager på nav er at de mener nav-ansatte ikke er i stand til å utøve skjønn. I de fleste tilfeller så er det ikke rom til å utøve skjønn. Reglene er firkanta med lite rom for egne meninger.

Når en legeerklæring ved engangsstønad skal være etter 26. uke, så kan ikke saksbehandler utvise skjønn og godta en fra 25 uker og 6 dager. Lovverket setter en grense ved 26 uker og det er det man må forholde seg til. Eller når man får avslag på sykepenger fordi man ikke har jobbet i 4 uker, men 3 uker og 5 dager. Også her er det ikke rom for å utvise skjønn.

Det hjelper lite hvor synd en saksbehandler synes på personen og hvor urettferdig det er. Det er ikke mulig for en saksbehandler å utvise skjønn utover det som er hjemlet i lov og retningslinjer. Jeg sitter hver dag og skriver avslag som jeg selv synes er ufattelig urettferdig, men det er lite jeg kan gjøre med det. Virkeligheten er faktisk slik at vi så vidt har handlingsrom utover å spisse vår egen blyant.

[Anonym bruker]

NAV ansatte er kneblet på hender og føtter når det kommer til lovverket, og vet flere ansatte er fortvilet over ikke å kunne hjelpe slik DE mener hadde vært en god og rettferdig løsning, all ære til disse ansatte, men dessverre virker det som det er disse ansatte NAV "mister" fordi det blir for tøft for mange av dem, og da spesielt om de i tillegg møter brukere som ikke helt er av det "høflige" slaget. MEN så kommer vi til de som absolutt ikke bør være i ett slikt yrke...dessverre er det de som fortsetter å jobbe der og nyter den "makten" de har over andre mennesker, joda, de finnes i NAV, linken i startinnlegget beviser jo det, samt man hører om det nesten daglig, hovne arrogante og særs nedlatende saksbehandlere.

 

Og en annen ting, jeg har klaget mye på NAV, men ingen av de gjaldt avslag på søknader, er ikke bare det det går på, det er behandlingen man får både som person og behandlingsprosessen på f eks søknader før en får svar.

[Anonym bruker]

#48 igjen...OG...jeg møter alltid opp med positiv innstilling og et smil, så kommer det an på saksbehandleren om smilet fortsetter