Her har dere fantastiske NAV

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/2012/08/22/nyheter/bok/nav/22889020/

 

Til dere som mener systemet er sååå fantastisk...

[<3 2G <3]

Forsvarer ikke dette, men har aldrig opplevd slikt i kontakt med dem. Er vel som med alle, alle er forskjellige.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg opplever at "enkle ting" går smertefritt, men at det blir verre om det er litt kronglete som skal gjenom. Her i byen vet jeg og at de ansatte ikke får opplæring, men må lese seg til alt selv. Og det på fritiden uten å få betalt....så det sier seg jo selv at det blir så som så på kvaliteten.

[Anonym bruker]

Jeg jobber i NAV og er glad for at slike episoder kommer frem i lyset. Desverre jobber det mennesker i NAV som ikke skulle vært der, men det jobbes mye internt for tiden for en mer helhetlig og standardisert brukeroppfølging.

 

Vårt kontor har nylig vært på kurs i hvordan man møter mennesker i vanskelige livssituasjoner. Det er ikke alltid at man kan innvilge alt brukerne ønsker seg, men alle har krav på å bli møtt med respekt.

[Anonym bruker]

jeg snakket med nav idag for jeg skulle få tilbakebetalt litt overgangsstønad, hver gang jeg fått utbetalt så har de trekt skatt fra tabell, selv om dette var biinntekt (har fått foreldrepenger tidligere). Spurte de da de begynte å trekke på dette ifjor om det var riktig at de skulle trekke tabell og ikke prosent...jo det var riktig.

Nå idag ringte jeg de for syns det var så rart at de skulle trekke så mye skatt. Har nesten ikke hatt inntekt på 2 mnd og da trengte jeg de pengene jeg skulle få utbetalt til regninger og slik, men de har trukket 5000kr mer i skatt enn de skulle gjort.

 

De gikk utifra at jeg hadde hatt en bijobb mens jeg var meldt arbeidsledig og derfor trakk prosent men så byttet han forklaring midt under samtalen at kanskje de tenkte at jeg ikke skulle få en skattesmell til neste år.

Forklarte mannen at jeg betaler allerede ganske så mye ekstra skatt nettopp for å ikke få dette så det kan ikke være tilfelle.

 

Men den eneste løsningen var at dette må gå igjennom og at jeg heller fikk ekstra penger tilbake i juni.....

 

Lurer litt på når NAV fikk den kompetansen med å dra ting ut av løse lufta og trekke konklusjoner uten dokumentasjon.

[Anonym bruker]

Er selv ansatt i Nav og kjenner jeg blir både frustrert og lei meg av å lese ting som dette stadig vekk, både på brukernes og mine egne vegner. Vi som jobber der har et vanvittig press på oss, vi skal etter den nye Nav-loven kunne det meste innefor de ulike systemene, vi er for lite ansatte, har for mange brukere og jobber iherdig for å tilfredstille både systemet og våre brukere. Vi står i et dilemma, krysspress hele tiden der systemet forventer f.eks produksjon, prosedyrer, lover og brukere medmenneskelighet, empati og effektivitet når det gjelder sin sak.

 

Personlig, i vårt kontor har jeg aldri blitt utsatt for brukere som har blitt møtt med arroganse og lite vennlighet. At vi ofte må være bestemte og følge regler og prosedyrer er en annen sak men jeg vil rose mine kolleager for å gjøre en god, profesjonell jobb og kjempe for sine brukere. Vi ansatte er ofte fortvilet vi også, sammen med brukerne men det er ikke alt vi kan gjøre så mye med.

 

Når det er sagt så er det flere som klager på Nav uten mål og mening, de er vi som får klage for at utbetalinger stoppes (pga en selv ikke har sendt meldekort), det er vi som får klager om en ikke får overgangstønad lenger (selv om det er loven som regulerer kravet for stønaden)osv.osv.

 

Det vi jobber ut fra er arbeid først, kartlegge ressurser og hindringer og gjøre mennesker mest mulig selvhjelpte. Når dette er sagt er det absolutt ikke ok at brukere av systemet skal møtes med arroganse, nedlatende holdninger og dårlig folkeskikk. Og det er helt sikkert noen Nav ansatte som andre ansatte, som skulle ha funnet seg en annen jobb.

 

Dagens hjertesukk.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg forstår at det i mange tilfeller ikke er den ansatte på nav sin feil, men jeg personlig er dritlei av å få ørten forskjellige svar på et og samme spørsmål. Jeg er også lei av at det aldri er noen på jobb som kan svare på det jeg lurer på... Og at de aldri ringer tilbake når de lover at de skal. Jeg har aldri krevd ting jeg ikke har krav på, men nav har rotet så mye at de fortsatt skylder meg 20.000 kr jeg ikke har fått. Og sånn skal det faktisk ikke være.

[Anonym bruker]

Jeg har mange slike lydopptak og den dagen jeg ikke lenger er avhengig av NAV, så skal jeg gi ut lydbok:)

[Anonym bruker]

Er selv ansatt i Nav og kjenner jeg blir både frustrert og lei meg av å lese ting som dette stadig vekk, både på brukernes og mine egne vegner. Vi som jobber der har et vanvittig press på oss, vi skal etter den nye Nav-loven kunne det meste innefor de ulike systemene, vi er for lite ansatte, har for mange brukere og jobber iherdig for å tilfredstille både systemet og våre brukere. Vi står i et dilemma, krysspress hele tiden der systemet forventer f.eks produksjon, prosedyrer, lover og brukere medmenneskelighet, empati og effektivitet når det gjelder sin sak. Personlig, i vårt kontor har jeg aldri blitt utsatt for brukere som har blitt møtt med arroganse og lite vennlighet. At vi ofte må være bestemte og følge regler og prosedyrer er en annen sak men jeg vil rose mine kolleager for å gjøre en god, profesjonell jobb og kjempe for sine brukere. Vi ansatte er ofte fortvilet vi også, sammen med brukerne men det er ikke alt vi kan gjøre så mye med. Når det er sagt så er det flere som klager på Nav uten mål og mening, de er vi som får klage for at utbetalinger stoppes (pga en selv ikke har sendt meldekort), det er vi som får klager om en ikke får overgangstønad lenger (selv om det er loven som regulerer kravet for stønaden)osv.osv. Det vi jobber ut fra er arbeid først, kartlegge ressurser og hindringer og gjøre mennesker mest mulig selvhjelpte. Når dette er sagt er det absolutt ikke ok at brukere av systemet skal møtes med arroganse, nedlatende holdninger og dårlig folkeskikk. Og det er helt sikkert noen Nav ansatte som andre ansatte, som skulle ha funnet seg en annen jobb. Dagens hjertesukk.

 

Jeg kan fint skjønne at det er tungt når ikke nav-ansatte får nok midler og støtte til å gjøre jobben sin tilfredsstillende.

 

Det jeg ofte reagerer på at vi som brukere må kunne mer om nav sine lover og regler enn nav ansatte.

 

Hun som er min rådgiver på NAV i arendal er fantastisk flink og hvis det er noe hun lurer på selv så spør hun noen som har peiling. Men da hun var syk eller på ferie så var det noen andre som skulle ta saken min en stund og da ga de svar i hytt og pine som ikke stemte...men noe de bare trodde.

 

Det får jeg svi for enda pga all dokumentasjon som jeg skulle legge ved er ikke lagt ved for de sa jeg ikke trenge det.

 

Kunne ønske at noen nav ansatte kunne lære seg litt ydmykhet. Der jeg jobber, hvis jeg ikke kan noe så later jeg ikke som jeg kan det, men sier det eller prøver å finne det ut.

 

anonym #5

[Anonym bruker]

Har dere enda ikke fått med dere at NAV er en VERNETbedrift??

 

Hadde det vært en vanlig arbeidsplass kunne man i det minste forvente at de gjorde en skikkelig jobb, det kan man dessverre ikke forvente av idioter.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

jeg har også et lydoptak på gamle tlf.. Hehe sinnsykt! Var i møte med husbanen via NAV for å snakke om bostøtte og hvordna ejg skulle gå frem, jeg begybte å gråte å sa ting vil ordne seg økonomiskk, men i en overgangsfase måtte ejg ha bostøtte hun svarte "hvorfor velger du å lage barn når du ikke har råd til det?" jeg ble sjokka og sa det ikke var planlagt dette her fikk til svar "Abort er en god løsning for sånne unge jenter som deg" Sinnsykt!! Jeg sa "nei for dette barnet er ønsket og sånne unge jenter som meg som møter motgang har en tendesn til å komme styrket ut av det".

 

Da bestemte jeg meg for at jeg virkelig skal bli økonomisk uavhenig alle slike systemer. For det er så slitsomt!

[Anonym bruker]

Som vanlig når det gjelder helsevesen, skattevesen,nav eller barnevern hører man bare fra "alle" de som er misfornøyde.. Man hører ingenting fra de 90% som er fornøyde med systemet og som har fått god hjelp.. Av de som beklager seg over nav har en del berettiget grunn for å klage, det gjøres saksbehandlingsfeil og mistolkninger av lovverk eller saker tar aaalt for lang tid å behandle med de konsekvenser det medfører.. Men slettes ikke alle som klager har "grunn" til å klage, ikke sjelden setter ikke folk seg inn i hva de søker på eller hvilke plikter som følger med - og så blir de dypt sjokkerte når de får avslag eller utestenging fra en ytelse pga de fyller ikke kravene eller gjør ikke de tingene som kreves av dem... Regelverkene er som de er, og HELDIGVIS er det ikke så store rom for skjønn - for hvordan hadde det da blitt?

Det er ikke Nav som bestemmer lovene, de bestemmes av våre kjære folkevalgte og det er Nav sin jobb å utøve regelverket.. Svært ofte når folk klager på nav er det egentlig lovverket de klager på men så er det Nav som "får skylda" likevel..

Selvsagt skal alle møtes med respekt, medfølelse og medmennesklighet, MEN det er ikke det samme som at alle skal få viljen sin i møtet med Nav... Så lenge folk har urealistiske forventninger til hva velferdsstaten skal stille opp med vil det alltid være en del misfornøyde brukere av nav som mener seg dårlig behandlet.. Den dagen alle er fornøyde er noe fryktelig galt!!!!!!!!

[Musemorbr /]

Jeg har nav så langt opp i vranghalsen at jeg nesten ikke orker skrive dette engang. For å klare å bevare en normal psyke, har jeg meldt meg ut av systemet. Dette etter utallige påkjenninger som har bragt meg, min mor og til sist også mannen min til tårer. Sistnevnte har aldri grått utenom begravelser for nær familie, og vi er alle normale, psykisk oppegående og inteligente mennesker. Jeg holdt på å bli like ødelagt psykisk som jeg er fysisk, men har det veldig fint nå som jeg kan føle meg som menneske igjen. Jeg får ikke de pengene jeg har krav på, lever på min mann som naturligvis også lider under å ikke ha råd til ting andre ser på som selvfølgelig, og jeg vil bli minstepensjonist når den tid kommer, men det er faktisk verdt det for å få ha en anelse menneskeverd og ikke bli så grovt krenket og trampet på som jeg ble av nav. Jeg har klart å akseptere at det blir et liv med smerter, og at jeg aldri kommer i jobb igjen, men jeg klarer ikke leve med å bli behandlet som jeg var en eller annen løgnaktig gatetigger som egentlig ikke trenger noe men bare vil ha og vil ha. Det er faktisk deilig å slippe å forholde seg til dem. Nå har jeg mann og barn og mye å leve for, men jeg forstår i aller høyeste grad at mennesker som i årevis blir behandlet som søppel i det systemet, ender opp med å heller ta sitt eget liv. Selv legen min var til sist så forbanna på dem at han kokte, da hadde de gått mot ti år med papirer fra forskjellige eksperter, inkludert nav sine egne eksperter, for å bare be meg starte søknadsprosessen fra start igjen, eller finne meg en jobb. De avfeide hele mappa uten grunn. Slik skal det faktisk ikke være. Men heldigvis er det valgfritt å søke støtte. Uten mannen min som lar meg leve på han, hadde jeg måttet leve på foreldrene mine frem til de dør, for å så leve på arv, eller bo på gata. Og ja, heller det enn å noen gang utsettes for navmarerittet igjen. Jeg har vært igjennom alt for mye. Aldri, aldri skal noen få behandle meg så respektløst og nedverdigende igjen.

[Miamimom]

http://www.dagbladet.no/2012/08/22/nyheter/bok/nav/22889020/

 

Til dere som mener systemet er sååå fantastisk...

Jeg synes NAV har hjemmel til å gi flere økonomiske ytelser en de burde ha, så ja,som system er det faktisk helt fantastisk.

Det er vel ikke et land i verden som gir deg større og flere ytelser,og det ofte helt uten krav!

Når det er sagt, jobber det selvfølgelig idioter på NAV også,som det gjør de fleste andre steder..

 

[Anonym bruker]

Det er aldri greit når ansatte i nav ikke kan jobben sin eller enda verre møter brukerne sine på en så nedlatende måte.

 

Men personlig har jeg faktisk aldri opplevd noe jeg kan klage på. Har fire barn så har jo hatt noen runder med foreldrepenger.

Mannen min ble permitert under finanskrisen og etterhvert arbeidsledig, hadde diverse oppdrag gjennom vikarbyrå og valgte etterhvert å starte for seg selv med økonomisk støtte fra nav.

Så ble jeg alvorlig syk, var sykemeldt i over 1 år og måtte over på aap under opptreningsfasen etter sykdommen.

 

Aldri har noen av oss møtt på hverken inkompetanse eller dårlig behandling. Vi har hele tiden blitt møtt med forståelse, god hjelp, blitt fulgt skikkelig opp av saksbehandlere som tar jevnlig kontakt og hjelper på beste måte.

 

Jeg bor i Arendal da, og har ingenting negativt å si om de jeg har møtt på her.

[Gjest Lykkeliggift_]

jeg har også et lydoptak på gamle tlf.. Hehe sinnsykt! Var i møte med husbanen via NAV for å snakke om bostøtte og hvordna ejg skulle gå frem, jeg begybte å gråte å sa ting vil ordne seg økonomiskk, men i en overgangsfase måtte ejg ha bostøtte hun svarte "hvorfor velger du å lage barn når du ikke har råd til det?" jeg ble sjokka og sa det ikke var planlagt dette her fikk til svar "Abort er en god løsning for sånne unge jenter som deg" Sinnsykt!! Jeg sa "nei for dette barnet er ønsket og sånne unge jenter som meg som møter motgang har en tendesn til å komme styrket ut av det". Da bestemte jeg meg for at jeg virkelig skal bli økonomisk uavhenig alle slike systemer. For det er så slitsomt!

 

Det hadde jeg anmeldt rett og slett. Er det mulig?

[Gjest Juliea - kukløsklan]

jeg har også et lydoptak på gamle tlf.. Hehe sinnsykt! Var i møte med husbanen via NAV for å snakke om bostøtte og hvordna ejg skulle gå frem, jeg begybte å gråte å sa ting vil ordne seg økonomiskk, men i en overgangsfase måtte ejg ha bostøtte hun svarte "hvorfor velger du å lage barn når du ikke har råd til det?" jeg ble sjokka og sa det ikke var planlagt dette her fikk til svar "Abort er en god løsning for sånne unge jenter som deg" Sinnsykt!! Jeg sa "nei for dette barnet er ønsket og sånne unge jenter som meg som møter motgang har en tendesn til å komme styrket ut av det". Da bestemte jeg meg for at jeg virkelig skal bli økonomisk uavhenig alle slike systemer. For det er så slitsomt!

Det hadde jeg anmeldt rett og slett. Er det mulig?

 

Jeg vet det jeg burde jo egentlig det, men jeg var så satt ut. Satt der med mini i magen og mega kjærlighetssorg så fikk jeg DEN! Jeg tenker nå jeg burde anmeldt. Fordi jeg ble helt knust etter det møtet og følte det jeg gjorde var galt. At Mille aldri ville få det godt med meg som mor.

 

Men nå driter jeg i det, og klarer meg jo bra på tross av alt. og hun er sikekrt bitter og ulykkelig. Prøver å heve meg over det.

[Kortslutning]

Har dere enda ikke fått med dere at NAV er en VERNETbedrift?? Hadde det vært en vanlig arbeidsplass kunne man i det minste forvente at de gjorde en skikkelig jobb, det kan man dessverre ikke forvente av idioter.

 

Javel, så da kan jeg si: Alle leger er idioter, fordi jeg fikk ikke den hjelpen jeg trengte av en...

 

Skjønner du hvor dumt dette høres ut?? Selv om man jobber i NAV, så er det ikke sikkert man er idiot altså.

Men for all del, hvis du går til en saksbehandler i NAV med den innstillingen, så kan det hende du blir møtt med undrende blikk..

[Anonym bruker]

Jeg har nav så langt opp i vranghalsen at jeg nesten ikke orker skrive dette engang. For å klare å bevare en normal psyke, har jeg meldt meg ut av systemet. Dette etter utallige påkjenninger som har bragt meg, min mor og til sist også mannen min til tårer. Sistnevnte har aldri grått utenom begravelser for nær familie, og vi er alle normale, psykisk oppegående og inteligente mennesker. Jeg holdt på å bli like ødelagt psykisk som jeg er fysisk, men har det veldig fint nå som jeg kan føle meg som menneske igjen. Jeg får ikke de pengene jeg har krav på, lever på min mann som naturligvis også lider under å ikke ha råd til ting andre ser på som selvfølgelig, og jeg vil bli minstepensjonist når den tid kommer, men det er faktisk verdt det for å få ha en anelse menneskeverd og ikke bli så grovt krenket og trampet på som jeg ble av nav. Jeg har klart å akseptere at det blir et liv med smerter, og at jeg aldri kommer i jobb igjen, men jeg klarer ikke leve med å bli behandlet som jeg var en eller annen løgnaktig gatetigger som egentlig ikke trenger noe men bare vil ha og vil ha. Det er faktisk deilig å slippe å forholde seg til dem. Nå har jeg mann og barn og mye å leve for, men jeg forstår i aller høyeste grad at mennesker som i årevis blir behandlet som søppel i det systemet, ender opp med å heller ta sitt eget liv. Selv legen min var til sist så forbanna på dem at han kokte, da hadde de gått mot ti år med papirer fra forskjellige eksperter, inkludert nav sine egne eksperter, for å bare be meg starte søknadsprosessen fra start igjen, eller finne meg en jobb. De avfeide hele mappa uten grunn. Slik skal det faktisk ikke være. Men heldigvis er det valgfritt å søke støtte. Uten mannen min som lar meg leve på han, hadde jeg måttet leve på foreldrene mine frem til de dør, for å så leve på arv, eller bo på gata. Og ja, heller det enn å noen gang utsettes for navmarerittet igjen. Jeg har vært igjennom alt for mye. Aldri, aldri skal noen få behandle meg så respektløst og nedverdigende igjen.

 

Dere har ikke vurdert å flytte og prøve NAV et annet sted? Det er ganske forskjellig fra sted til sted hvordan de oppfører seg...

[Gjest Sekretøsa]

Jeg har nav så langt opp i vranghalsen at jeg nesten ikke orker skrive dette engang. For å klare å bevare en normal psyke, har jeg meldt meg ut av systemet. Dette etter utallige påkjenninger som har bragt meg, min mor og til sist også mannen min til tårer. Sistnevnte har aldri grått utenom begravelser for nær familie, og vi er alle normale, psykisk oppegående og inteligente mennesker. Jeg holdt på å bli like ødelagt psykisk som jeg er fysisk, men har det veldig fint nå som jeg kan føle meg som menneske igjen. Jeg får ikke de pengene jeg har krav på, lever på min mann som naturligvis også lider under å ikke ha råd til ting andre ser på som selvfølgelig, og jeg vil bli minstepensjonist når den tid kommer, men det er faktisk verdt det for å få ha en anelse menneskeverd og ikke bli så grovt krenket og trampet på som jeg ble av nav. Jeg har klart å akseptere at det blir et liv med smerter, og at jeg aldri kommer i jobb igjen, men jeg klarer ikke leve med å bli behandlet som jeg var en eller annen løgnaktig gatetigger som egentlig ikke trenger noe men bare vil ha og vil ha. Det er faktisk deilig å slippe å forholde seg til dem. Nå har jeg mann og barn og mye å leve for, men jeg forstår i aller høyeste grad at mennesker som i årevis blir behandlet som søppel i det systemet, ender opp med å heller ta sitt eget liv. Selv legen min var til sist så forbanna på dem at han kokte, da hadde de gått mot ti år med papirer fra forskjellige eksperter, inkludert nav sine egne eksperter, for å bare be meg starte søknadsprosessen fra start igjen, eller finne meg en jobb. De avfeide hele mappa uten grunn. Slik skal det faktisk ikke være. Men heldigvis er det valgfritt å søke støtte. Uten mannen min som lar meg leve på han, hadde jeg måttet leve på foreldrene mine frem til de dør, for å så leve på arv, eller bo på gata. Og ja, heller det enn å noen gang utsettes for navmarerittet igjen. Jeg har vært igjennom alt for mye. Aldri, aldri skal noen få behandle meg så respektløst og nedverdigende igjen.

 

Dere har ikke vurdert å flytte og prøve NAV et annet sted? Det er ganske forskjellig fra sted til sted hvordan de oppfører seg...

 

Mener du alvorlig at man må flytte for å få hjelp???

[Tauriel]

Har hatt noen irriterende møter med nav som arbeidsledig. Fikk beskjed om at Nav ikke hjalp oss med å få jobb, vi betaler bare ut penger. Fikk dem til å registrere meg arbeidsledig og fylle ut infoen, slik at det ble rett, fikk innkalling til "omskolering" til butikkmedarbeider, jeg er fagarbeider.

 

Dager før terminen måtte jeg mase igjennom vedtaket ang OS og permisjonspenger, de var ikke kommet igjennom det enda for det var enda et par uker igjen av behandlingstiden av søknaden min. Da var jeg gått inn i permisjon allerede i tillegg, var "litt" hissig da...

 

Min mor kjempet 11 år for å få uføretrygd, da en sluttet så fikk hun innvilget uten problem...

 

Hatt venner som er/har vært årevis på arbeid for trygd, uten å få hjelp til fast stilling...

[Anonym bruker]

Jeg har nav så langt opp i vranghalsen at jeg nesten ikke orker skrive dette engang. For å klare å bevare en normal psyke, har jeg meldt meg ut av systemet. Dette etter utallige påkjenninger som har bragt meg, min mor og til sist også mannen min til tårer. Sistnevnte har aldri grått utenom begravelser for nær familie, og vi er alle normale, psykisk oppegående og inteligente mennesker. Jeg holdt på å bli like ødelagt psykisk som jeg er fysisk, men har det veldig fint nå som jeg kan føle meg som menneske igjen. Jeg får ikke de pengene jeg har krav på, lever på min mann som naturligvis også lider under å ikke ha råd til ting andre ser på som selvfølgelig, og jeg vil bli minstepensjonist når den tid kommer, men det er faktisk verdt det for å få ha en anelse menneskeverd og ikke bli så grovt krenket og trampet på som jeg ble av nav. Jeg har klart å akseptere at det blir et liv med smerter, og at jeg aldri kommer i jobb igjen, men jeg klarer ikke leve med å bli behandlet som jeg var en eller annen løgnaktig gatetigger som egentlig ikke trenger noe men bare vil ha og vil ha. Det er faktisk deilig å slippe å forholde seg til dem. Nå har jeg mann og barn og mye å leve for, men jeg forstår i aller høyeste grad at mennesker som i årevis blir behandlet som søppel i det systemet, ender opp med å heller ta sitt eget liv. Selv legen min var til sist så forbanna på dem at han kokte, da hadde de gått mot ti år med papirer fra forskjellige eksperter, inkludert nav sine egne eksperter, for å bare be meg starte søknadsprosessen fra start igjen, eller finne meg en jobb. De avfeide hele mappa uten grunn. Slik skal det faktisk ikke være. Men heldigvis er det valgfritt å søke støtte. Uten mannen min som lar meg leve på han, hadde jeg måttet leve på foreldrene mine frem til de dør, for å så leve på arv, eller bo på gata. Og ja, heller det enn å noen gang utsettes for navmarerittet igjen. Jeg har vært igjennom alt for mye. Aldri, aldri skal noen få behandle meg så respektløst og nedverdigende igjen.

Dere har ikke vurdert å flytte og prøve NAV et annet sted? Det er ganske forskjellig fra sted til sted hvordan de oppfører seg...

Mener du alvorlig at man må flytte for å få hjelp???

 

Jeg mener jo ikke at det skal være nødvendig nei, men nå er situasjonen sånn at hun har bestemt seg for å ikke ha noe mer å gjøre med NAV der de bor og de lever på en inntekt pga dem. Jeg vet at det å flytte er en stor ting, men det er det å gå glipp av en hel inntekt pga at noe ikke fungerer som det skal også. Jeg vet ikke noe om hvordan deres situasjon er, om de har et nettverk der de bor som gjør det lite aktuelt å flytte, hvordan mannens muligheter for å få jobb andre steder er osv. Derfor sier jeg det som et spørsmål.

[Anonym bruker]

Jeg har nav så langt opp i vranghalsen at jeg nesten ikke orker skrive dette engang. For å klare å bevare en normal psyke, har jeg meldt meg ut av systemet. Dette etter utallige påkjenninger som har bragt meg, min mor og til sist også mannen min til tårer. Sistnevnte har aldri grått utenom begravelser for nær familie, og vi er alle normale, psykisk oppegående og inteligente mennesker. Jeg holdt på å bli like ødelagt psykisk som jeg er fysisk, men har det veldig fint nå som jeg kan føle meg som menneske igjen. Jeg får ikke de pengene jeg har krav på, lever på min mann som naturligvis også lider under å ikke ha råd til ting andre ser på som selvfølgelig, og jeg vil bli minstepensjonist når den tid kommer, men det er faktisk verdt det for å få ha en anelse menneskeverd og ikke bli så grovt krenket og trampet på som jeg ble av nav. Jeg har klart å akseptere at det blir et liv med smerter, og at jeg aldri kommer i jobb igjen, men jeg klarer ikke leve med å bli behandlet som jeg var en eller annen løgnaktig gatetigger som egentlig ikke trenger noe men bare vil ha og vil ha. Det er faktisk deilig å slippe å forholde seg til dem. Nå har jeg mann og barn og mye å leve for, men jeg forstår i aller høyeste grad at mennesker som i årevis blir behandlet som søppel i det systemet, ender opp med å heller ta sitt eget liv. Selv legen min var til sist så forbanna på dem at han kokte, da hadde de gått mot ti år med papirer fra forskjellige eksperter, inkludert nav sine egne eksperter, for å bare be meg starte søknadsprosessen fra start igjen, eller finne meg en jobb. De avfeide hele mappa uten grunn. Slik skal det faktisk ikke være. Men heldigvis er det valgfritt å søke støtte. Uten mannen min som lar meg leve på han, hadde jeg måttet leve på foreldrene mine frem til de dør, for å så leve på arv, eller bo på gata. Og ja, heller det enn å noen gang utsettes for navmarerittet igjen. Jeg har vært igjennom alt for mye. Aldri, aldri skal noen få behandle meg så respektløst og nedverdigende igjen.

Dere har ikke vurdert å flytte og prøve NAV et annet sted? Det er ganske forskjellig fra sted til sted hvordan de oppfører seg...

Mener du alvorlig at man må flytte for å få hjelp???

 

Dersom man mener at et vedtak ikke er fattet på riktig grunnlag så har man 6 ukers klagefrist. Dersom vedtaket opprettholdes kan man ta klagen videre til nav klage og anke. Dersom klagen ikke tas til følge kan du ta saken videre til trygderetten.

[Anonym bruker]

Jeg jobber i NAV, med bostøtte, og har i dag sendt ihvertfall ett menneske fra meg som sikkert klager over NAV i de fleste sammenhenger. Vedkommende kom sur inn på mitt kontor, og kjeftet på meg allerede før rumpa traff stolen. Etter omtrent et minutt fikk jeg lurt inn et spørsmål om hva det gjaldt. Brukeren mente at bostøtteutbetalingene var for lave, at uføretrygden var for lav, at alle NAV-ansatte var sure og at det antagelig ikke var noen vits i å spørre meg om noe som helst. Fortsatt hadde jeg bare sagt " Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?" Personen ble ikke blidere da jeg omsider fikk sjekket saken og kunne bekrefte at utbetalingene var korrekte.

 

 

Det er rart å stadig lese om hvor fæle alle på NAV er. Jeg ser daglig kollegene mine som strekker seg langt for å hjelpe, ringer og minner brukere på møter, jobber overtid, og strekker seg for å møte urimelige krav fra brukere og ledelse. Jeg ser jo hvem som beklager seg i lokalpressen og i debatter her jeg bor, og når man kjenner saken fra den andre siden, så er det ofte ikke slike at "NAV stanset dagpengene mine uten grunn", men mer "NAV stanset dagpengene fordi brukeren ikke stiller på møter, sender meldekort eller møter opp på kurset han insisterte på å få"..

 

Dessverre skjer det feil hos NAV; dessverre jobber det mennesker i systemet som ikke burde hatt med andre mennesker å gjøre. Jeg har bare vondt for å tro at problemet er så omfattende som media viser fram.

[Anonym bruker]

Har hatt noen irriterende møter med nav som arbeidsledig. Fikk beskjed om at Nav ikke hjalp oss med å få jobb, vi betaler bare ut penger. Fikk dem til å registrere meg arbeidsledig og fylle ut infoen, slik at det ble rett, fikk innkalling til "omskolering" til butikkmedarbeider, jeg er fagarbeider. Dager før terminen måtte jeg mase igjennom vedtaket ang OS og permisjonspenger, de var ikke kommet igjennom det enda for det var enda et par uker igjen av behandlingstiden av søknaden min. Da var jeg gått inn i permisjon allerede i tillegg, var "litt" hissig da... Min mor kjempet 11 år for å få uføretrygd, da en sluttet så fikk hun innvilget uten problem... Hatt venner som er/har vært årevis på arbeid for trygd, uten å få hjelp til fast stilling...

 

Det er ikke nav sin jobb å skaffe folk jobb.. Når man får dagpenger får man faktisk lønn for å være jobbsøker - altså jobben man har er å være jobbsøker... De aller fleste klarer å skaffe jobb uten å blande inn nav utover det at de i en periode får dagpenger.. Om man jobber for trygd er det uansett personen selv som skal skaffe seg jobb i den forstand at de må vise seg kompetente og arbeidsvillige - nav kan ikke gripe inn i ansettelsesprosedyrene i hverken det offentlige eller private bedrifter... Man får jobb fordi man kan jobbe, ikke fordi det er synd på en...