Gå til innhold

Vi feirer jul annethvert år med mine foreldre og svigermor, men...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg synes det er veldig smålig å bare ville feire med "sine" uansett grunn egentlig.

 

På den andre siden synes jeg det er merkelig å invitere seg selv bort til noen. Hun har gjennomgått et brudd og alle har vel forståelse for at det er sårt. Men hun har fortsatt sine foreldre og sin datter som hun feirer med. Sånn sett er de vel egentlig bare en i minus i forhold til vanlige julefeiringer?

 

Vi feiret også annehvert år med mine og dine frem til svigermor ble enke. Etter det ble det selvfølgelig helt naturlig å invitere henne sammen med mine foreldre. Nå er vi one big happy family. Annenhvert år feirer vi også med min søster og svoger. da er selvfølgelig også svigermor med:)

 

Dere bør v el egentlig sette dere ned å diskutere hele "ritualet" framover. For dere skal vel feire med svigerfar av og til også? Eller skal han sitte helt alene i år?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ville invitert alle. Men familiene våre går fint sammen.

Skrevet

Kan dere ikke snakke med din brors søster for avvergen denne forferdelige katastrofen?

 

Her pleier jeg og min søster å bytte på å invitere foreldrene våre til oss. I forfjor spurte min søster om ikke jeg kunne "ta" foreldrene våre i år også, for de måtte nesten reise til svigersene som ellers hadde blitt alene, for hennes svigerfar var syk. Jeg var selvsagt behjelpelig med å si ja.

 

I fjor spurte jeg henne om hun kunne "ta" dem fordi om det etter ruta var vår tur, for stebarna skulle være hos sin mor, og svigerfamilien skulle reise bort, og det var vår første mulige jul med bare oss fire siden vi kom sammen, og sannsynligvis siste jul med bare oss på mange år fremvoer.

Hun var med på det.

 

Så nå i år, så snakker vi sammen, og finner ut hvordan vi best skal gjøre det. Hovedsaken er at ingen sitter alene, eller har en litt trist jul, og andre hoved målet er at ingen skal føle at de strekker seg for langt for å imøtekomme alle andre hvert eneste år.

 

Funker fint som bare juling, er ok å være bare oss, er ok å være oss og stebarna, er ok å være alle sammen. Vi har stort hus, så det er ikke noe stort problem. Er litt stressende med svigerfamilien og mine foreldre, da de har så veldig ulike tradisjoner. Men det går fint det også :-)

 

Det går an å tenke nytt, det går an å dra bort å feire jul, det går an å tilpasse seg, og gjøre det beste ut av alle sin situasjon, og ikke bare følge et mønster.

Skrevet

Hvorfor MÅ man feire sammen med foreldre, svigers osv? Kan man ikke bare feire med sin egen lille familie?

Skjønner at mange synes det er koselig, men det GÅR faktisk an å feire julaften sammen med bare mann og barn! Det har vi alltid gjort etter at vi fikk egne barn, og vi storkoser oss! Da kan vi gjøre akkurat som vi selv vil, spise den maten vi vil, og åpne gaver i fred og ro.

Besøker heller foreldre og svigerforeldre i løpet av juledagene.

Skrevet
Hvorfor MÅ man feire sammen med foreldre, svigers osv? Kan man ikke bare feire med sin egen lille familie?

 

ER vel ogsÅ fordi man ikke ønsker at ens foreldre skal sitte alene pÅ julaften. Mine foreldre har kun voksne barn, med egen familie. Om de ikke blir inviterte til oss, sÅ sitter de alene. Er det noe koselig?

Gjest Juliea - kukløsklan
Skrevet
Jeg er ikke helt enig med de andre, jeg da. Jeg skjønner godt at du har lyst til å være sammen med bare din familie. Mener jo ikke at du skal ekskludere svigermor sånn til vanlig, men når dere pleier å ha det sånn annenhver gang, så synes jeg dere skal fortsette med det viss det er det dere vil. Folk synes sikkert jeg er egoistisk nå, men jeg synes ikke man hele tiden skal ofre sine egne ønsker på den måten. Jeg ville heller bedt svigermor på besøk på nyttårsaften eller noe.

 

Jeg syntes godt man kan sette sine egne ønsker til side for barna, og hvilke barn ønsker ikke familien samlet i julen?! Jeg syntes alle skal inkluderes, ikke sett et dårlig eksempel å lær barna å ekskludere noen fordi det ikke ble slik som tenkt.

Skrevet

Jeg tror aldri jeg har angret på at jeg har vært raus og inkluderende, og ihvertfall ikke i jula. Etter å ha sett ansiktet på mannen min en gang han ringte til faren sin (foreldrene er skilt) for å høre om når han skulle komme på julaften, for så å få til svar at det ikke var plass til han for barna til nykona skulle komme, så har jeg tenkt at jeg alltid vil ha en åpen dør på julaften, enten det er slektninger eller naboer som vil komme. At mannen din må si nei til familien sin på julaften synes jeg er leit. Og ville du faktisk kose deg på julekvelden når du visste at du hadde nektet noen å feire med dere?

Skrevet

Ser ikke problemet med at hun kan feire sammen med foreldrene og datteren sin jeg da.. hadde hun vært alene så hadde det jo blitt noe helt annet.

 

Men ja, jul er jo jul og jeg hadde vel ikke klart å si nei til noen som ba om å få være sammen med oss da.

 

Her har vi ingen faste gjester.. vi har bestemt oss for at vi vil feire jul i vårt eget hjem, men huset er åpent for de som måtte ønske det eller ikke har noen steder å feire.

Skrevet

Vi har alltid feiret annethvert år. Min søster jobber turnus og har derfor måttet jobbe julaften mange ganger. De årene vi har feiret med svigers har det derfor hendt ved flere anledninger at mine foreldre har vært alene.

 

Ser ikke helt problemet med at svigermor feirer sammen med sin datter og sine foreldre.

 

Men får meg nok ikke til å si at de ikke får komme, så de blir nok invitert.

 

Men hva med neste år da? Skal vi alltid feire sammen hele horven? Dette er to familier som bor langt fra hverandre og ikke kjenner hverandre så godt. Min søster har bare snakket med min svigermor ved barnedåper og bursdager. Foreldrene mine om min søster kjenner knapt foreldrene til svigermor. Klart at det ikke er min søsters førstevalg å feire jul sammen med personer som er nesten fremmede. Hun sier hun gleder seg til å feire jul sammen med tantebarna sine (vet ikke at vi kanskje blir å feire med svigerfamilien også). Det er tre år siden sist hun var med oss. Blir ikke det samme med to familier som ikke kjenner hverandre godt.

 

Hi

Gjest Heartbroken
Skrevet

Hvorfor MÅ man feire sammen med foreldre, svigers osv? Kan man ikke bare feire med sin egen lille familie?

Skjønner at mange synes det er koselig, men det GÅR faktisk an å feire julaften sammen med bare mann og barn! Det har vi alltid gjort etter at vi fikk egne barn, og vi storkoser oss! Da kan vi gjøre akkurat som vi selv vil, spise den maten vi vil, og åpne gaver i fred og ro.

Besøker heller foreldre og svigerforeldre i løpet av juledagene.

 

Sånn hadde vi det i min barndom og jeg var grønn av misunnelse på de som feiret med storfamilien!

 

Derfor har vi vel aldri vært færre enn 10 stk på julaften etter at vi fikk barn.

 

Det er så mange andre dager i året vi kan kose oss sammen bare foreldre og barn.

Skrevet
Hvorfor MÅ man feire sammen med foreldre, svigers osv? Kan man ikke bare feire med sin egen lille familie? Skjønner at mange synes det er koselig, men det GÅR faktisk an Å feire julaften sammen med bare mann og barn! Det har vi alltid gjort etter at vi fikk egne barn, og vi storkoser oss! Da kan vi gjøre akkurat som vi selv vil, spise den maten vi vil, og Åpne gaver i fred og ro. Besøker heller foreldre og svigerforeldre i løpet av juledagene.

 

Man MÅ jo ikke, men er det ikke grunn nok at man synes det er koselig da? Hvorfor skulle man IKKE gjøre det hvis det er det man har lyst til?

Skrevet

Har ikke lest alle innleggene her så håper jeg ikke sier noe som allerede er ferdigdiskutert... Er det sånn at du ikke LIKER dem, ettersom du helst vil være uten dem i jula? Er de ikke hyggelige mot deg?

Jeg pleier å ha åpen dør for alle i jula, så får de velge selv om de vil gjøre noe annet eller komme hit. Hos oss er det koselig uansett om svigermor ikke er så begeistret for meg, fordi alle er hyggelige mot hverandre ihverfall den kvelden. Og så er det jo så mye som skjer da.

Jo flere jo bedre :-)

Skrevet
Har ikke lest alle innleggene her så håper jeg ikke sier noe som allerede er ferdigdiskutert... Er det sånn at du ikke LIKER dem, ettersom du helst vil være uten dem i jula? Er de ikke hyggelige mot deg? Jeg pleier å ha åpen dør for alle i jula, så får de velge selv om de vil gjøre noe annet eller komme hit. Hos oss er det koselig uansett om svigermor ikke er så begeistret for meg, fordi alle er hyggelige mot hverandre ihverfall den kvelden. Og så er det jo så mye som skjer da. Jo flere jo bedre :-)

 

Joda, jeg liker dem. Men syns det er litt feil at noen da må feire jul sammen med personer de ikke kjenner så godt.

 

Hi

Skrevet

Mine foreldre ble skilt for 10 år siden. Nå har mamma ny kjæreste, pappa er gift pånytt og de har mine yngre søsken annenhvert år. Da min farmor ble enke for noen år siden inviterte min mor henne for å feire jul med dem. Da var min far og hans nye kone på ferie så hun hadde måtte feiret alene. Så da var d meg, mine 3 yngre søsken, min datter, mamma, mammas nye kjæreste, mammas x-svigermor/vår farmor, og mine besteforeldre.

 

Mamma hadde ingen grunn til å invitere sin x-svigermor til jul. Hun har også søsken eller andre barn hun KUNNE dratt til. Men for at man er medmennesker så er der slikt man gjør en gang iblandt. Mamma ønsket nok egentlig å bare ha "sine" der..men hun valgte å invitere farmoren til hennes barn også. Det var en flott jul :)

Skrevet
Har ikke lest alle innleggene her så håper jeg ikke sier noe som allerede er ferdigdiskutert... Er det sånn at du ikke LIKER dem, ettersom du helst vil være uten dem i jula? Er de ikke hyggelige mot deg? Jeg pleier å ha åpen dør for alle i jula, så får de velge selv om de vil gjøre noe annet eller komme hit. Hos oss er det koselig uansett om svigermor ikke er så begeistret for meg, fordi alle er hyggelige mot hverandre ihverfall den kvelden. Og så er det jo så mye som skjer da. Jo flere jo bedre :-)
Joda, jeg liker dem. Men syns det er litt feil at noen da må feire jul sammen med personer de ikke kjenner så godt. Hi

 

Har hatt delvis sympati... eller i hvert fall forståelse for situasjonen din frem til akkurat dette utsagnet ditt her, HI.

 

Huff, så fælt at noen må feire jul sammen med noen de ikke kjenner så godt. Det kunne jo bli rent ille... kanskje de til og med ble bedre kjent slik at de faktisk kunne komme til å like hverandre bedre?!!

 

Kjenner jeg blir grådig provosert, det er akkurat slike holdninger som gjør at jeg har måttet feire mange juler alene uten noen andre å være sammen med. Det "passer" ikke, uansett hvor gode venner og familie man er ellers i året.

 

Vær glad du har en familie hvor du liker både din egen og mannens familie. Problemet er jo tydeligvis mest at du er ukomfortabel med situasjonen, du er redd for hva de andre gjestene dine skal føle... men kanskje mest hva du selv føler på. Hva med å tenke på at barna dine og mannen din kanskje blir kjempeglade for å ha alle samlet rundt seg julaften?

Skrevet
iår har hun erklært at hun vil feire hos oss, sammen med min familie. Hun er alene etter et samlivsbrudd for 8 mnd siden, men har foreldrene sine i live og en datter som ikke har etablert seg og som vil feire hos henne dersom hun feirer hos selg selv (og som blir med til oss dersom vi skal feire her). Siden det blir hennes første jul uten ektefelle syns jeg synd i henne, men hadde sett fram til en jul med bare mine foreldre og ene søster. Er jeg smålig som tenker sånn? Vet at julen er tid for inkludering og omtanke osv..

 

Da sier du selvfølgelig at både hun og datteren er velkommen til dere. Hvorfor skulle hun ikke det? Hvis dere har et fint forhold, er det vel ingenting i veien for å gjøre plass til to til?

Skrevet
Har ikke lest alle innleggene her så håper jeg ikke sier noe som allerede er ferdigdiskutert... Er det sånn at du ikke LIKER dem, ettersom du helst vil være uten dem i jula? Er de ikke hyggelige mot deg? Jeg pleier å ha åpen dør for alle i jula, så får de velge selv om de vil gjøre noe annet eller komme hit. Hos oss er det koselig uansett om svigermor ikke er så begeistret for meg, fordi alle er hyggelige mot hverandre ihverfall den kvelden. Og så er det jo så mye som skjer da. Jo flere jo bedre :-)
Joda, jeg liker dem. Men syns det er litt feil at noen da må feire jul sammen med personer de ikke kjenner så godt. Hi
Har hatt delvis sympati... eller i hvert fall forståelse for situasjonen din frem til akkurat dette utsagnet ditt her, HI. Huff, så fælt at noen må feire jul sammen med noen de ikke kjenner så godt. Det kunne jo bli rent ille... kanskje de til og med ble bedre kjent slik at de faktisk kunne komme til å like hverandre bedre?!! Kjenner jeg blir grådig provosert, det er akkurat slike holdninger som gjør at jeg har måttet feire mange juler alene uten noen andre å være sammen med. Det "passer" ikke, uansett hvor gode venner og familie man er ellers i året. Vær glad du har en familie hvor du liker både din egen og mannens familie. Problemet er jo tydeligvis mest at du er ukomfortabel med situasjonen, du er redd for hva de andre gjestene dine skal føle... men kanskje mest hva du selv føler på. Hva med å tenke på at barna dine og mannen din kanskje blir kjempeglade for å ha alle samlet rundt seg julaften?

 

Men her er det ingen som må være alene. Dersom min svigermor ellers måtte ha feiret alene ville jeg selvsagt ha invitert henne med glede. Men i år har hun tre andre mennesker å feire sammen med, og da ønsker jeg å feire hver for oss. Vi har gjort det slik i 10 år nå, annethvert år med hver familie. Ser ikke hvorfor vi ikke kan fortsette slik. Jeg syns det blir kaotisk med så mange mennesker, og ikke den intime hyggelige feiringen som jeg (og min mann) foretrekker.

Vi har det like koselig sammen med svigerfamilien som vi har med min familie, så det er ikke det det står på. Men i år var det min familie "sin tur".

 

Hi

Skrevet
Har ikke lest alle innleggene her så håper jeg ikke sier noe som allerede er ferdigdiskutert... Er det sånn at du ikke LIKER dem, ettersom du helst vil være uten dem i jula? Er de ikke hyggelige mot deg? Jeg pleier å ha åpen dør for alle i jula, så får de velge selv om de vil gjøre noe annet eller komme hit. Hos oss er det koselig uansett om svigermor ikke er så begeistret for meg, fordi alle er hyggelige mot hverandre ihverfall den kvelden. Og så er det jo så mye som skjer da. Jo flere jo bedre :-)
Joda, jeg liker dem. Men syns det er litt feil at noen da må feire jul sammen med personer de ikke kjenner så godt. Hi
Har hatt delvis sympati... eller i hvert fall forståelse for situasjonen din frem til akkurat dette utsagnet ditt her, HI. Huff, så fælt at noen må feire jul sammen med noen de ikke kjenner så godt. Det kunne jo bli rent ille... kanskje de til og med ble bedre kjent slik at de faktisk kunne komme til å like hverandre bedre?!! Kjenner jeg blir grådig provosert, det er akkurat slike holdninger som gjør at jeg har måttet feire mange juler alene uten noen andre å være sammen med. Det "passer" ikke, uansett hvor gode venner og familie man er ellers i året. Vær glad du har en familie hvor du liker både din egen og mannens familie. Problemet er jo tydeligvis mest at du er ukomfortabel med situasjonen, du er redd for hva de andre gjestene dine skal føle... men kanskje mest hva du selv føler på. Hva med å tenke på at barna dine og mannen din kanskje blir kjempeglade for å ha alle samlet rundt seg julaften?
Men her er det ingen som må være alene. Dersom min svigermor ellers måtte ha feiret alene ville jeg selvsagt ha invitert henne med glede. Men i år har hun tre andre mennesker å feire sammen med, og da ønsker jeg å feire hver for oss. Vi har gjort det slik i 10 år nå, annethvert år med hver familie. Ser ikke hvorfor vi ikke kan fortsette slik. Jeg syns det blir kaotisk med så mange mennesker, og ikke den intime hyggelige feiringen som jeg (og min mann) foretrekker. Vi har det like koselig sammen med svigerfamilien som vi har med min familie, så det er ikke det det står på. Men i år var det min familie "sin tur". Hi

 

Men kanskje det er nettopp samhøringheten til flere som din svigermor og de andre trenger akkurat denne julen! Det er jo ikke slik at det "bare" er en person mindre på julaften hjemme hos dem - det er en svært uempatisk måte å se på hennes situasjon på. Hun har ikke lenger sin livsledsager der, og uansett om det var hennes eller mannens valg å gå så er det likevel et tap. Hvorfor ikke være litt ekstra storhjertet akkurat denne første julen og inkludere henne og de andre. Hun ville jo ikke spurt om hun ikke virkelig ønsket det. Det betyr jo ikke at dere trenger å være alle sammen samlet alle andre julen i fremtiden.

 

Du får bare unnskylde om jeg blir litt krass... får litt noia når jeg hører om "det var min familie sin tur" og lignende. Jeg forstår følelsene dine isolert sett, men synes det er lite fleksibelt ift å støtte opp om sine nærmeste når det skjer endringer, spesielt siden svigermor tydeligvis føler behov for å ha familien samlet denne julen. Det koster dere så lite å være imøtekommende og litt mer fleksibel denne første julen.

Skrevet
Har ikke lest alle innleggene her så håper jeg ikke sier noe som allerede er ferdigdiskutert... Er det sånn at du ikke LIKER dem, ettersom du helst vil være uten dem i jula? Er de ikke hyggelige mot deg? Jeg pleier å ha åpen dør for alle i jula, så får de velge selv om de vil gjøre noe annet eller komme hit. Hos oss er det koselig uansett om svigermor ikke er så begeistret for meg, fordi alle er hyggelige mot hverandre ihverfall den kvelden. Og så er det jo så mye som skjer da. Jo flere jo bedre :-)
Joda, jeg liker dem. Men syns det er litt feil at noen da må feire jul sammen med personer de ikke kjenner så godt. Hi
Har hatt delvis sympati... eller i hvert fall forståelse for situasjonen din frem til akkurat dette utsagnet ditt her, HI. Huff, så fælt at noen må feire jul sammen med noen de ikke kjenner så godt. Det kunne jo bli rent ille... kanskje de til og med ble bedre kjent slik at de faktisk kunne komme til å like hverandre bedre?!! Kjenner jeg blir grådig provosert, det er akkurat slike holdninger som gjør at jeg har måttet feire mange juler alene uten noen andre å være sammen med. Det "passer" ikke, uansett hvor gode venner og familie man er ellers i året. Vær glad du har en familie hvor du liker både din egen og mannens familie. Problemet er jo tydeligvis mest at du er ukomfortabel med situasjonen, du er redd for hva de andre gjestene dine skal føle... men kanskje mest hva du selv føler på. Hva med å tenke på at barna dine og mannen din kanskje blir kjempeglade for å ha alle samlet rundt seg julaften?
Men her er det ingen som må være alene. Dersom min svigermor ellers måtte ha feiret alene ville jeg selvsagt ha invitert henne med glede. Men i år har hun tre andre mennesker å feire sammen med, og da ønsker jeg å feire hver for oss. Vi har gjort det slik i 10 år nå, annethvert år med hver familie. Ser ikke hvorfor vi ikke kan fortsette slik. Jeg syns det blir kaotisk med så mange mennesker, og ikke den intime hyggelige feiringen som jeg (og min mann) foretrekker. Vi har det like koselig sammen med svigerfamilien som vi har med min familie, så det er ikke det det står på. Men i år var det min familie "sin tur". Hi
Men kanskje det er nettopp samhøringheten til flere som din svigermor og de andre trenger akkurat denne julen! Det er jo ikke slik at det "bare" er en person mindre på julaften hjemme hos dem - det er en svært uempatisk måte å se på hennes situasjon på. Hun har ikke lenger sin livsledsager der, og uansett om det var hennes eller mannens valg å gå så er det likevel et tap. Hvorfor ikke være litt ekstra storhjertet akkurat denne første julen og inkludere henne og de andre. Hun ville jo ikke spurt om hun ikke virkelig ønsket det. Det betyr jo ikke at dere trenger å være alle sammen samlet alle andre julen i fremtiden. Du får bare unnskylde om jeg blir litt krass... får litt noia når jeg hører om "det var min familie sin tur" og lignende. Jeg forstår følelsene dine isolert sett, men synes det er lite fleksibelt ift å støtte opp om sine nærmeste når det skjer endringer, spesielt siden svigermor tydeligvis føler behov for å ha familien samlet denne julen. Det koster dere så lite å være imøtekommende og litt mer fleksibel denne første julen.

 

Ser poenget ditt, absolutt! Men hva med min søster? Hun har gledet seg til å feire jul sammen med tantebarna, det er lenge siden sist. Nå må hun feire sammen med 4 (for henne) ukjente mennesker. Vi må da også ta hensyn til min familie?

 

Hi

Skrevet
Har ikke lest alle innleggene her så håper jeg ikke sier noe som allerede er ferdigdiskutert... Er det sånn at du ikke LIKER dem, ettersom du helst vil være uten dem i jula? Er de ikke hyggelige mot deg? Jeg pleier å ha åpen dør for alle i jula, så får de velge selv om de vil gjøre noe annet eller komme hit. Hos oss er det koselig uansett om svigermor ikke er så begeistret for meg, fordi alle er hyggelige mot hverandre ihverfall den kvelden. Og så er det jo så mye som skjer da. Jo flere jo bedre :-)
Joda, jeg liker dem. Men syns det er litt feil at noen da må feire jul sammen med personer de ikke kjenner så godt. Hi
Har hatt delvis sympati... eller i hvert fall forståelse for situasjonen din frem til akkurat dette utsagnet ditt her, HI. Huff, så fælt at noen må feire jul sammen med noen de ikke kjenner så godt. Det kunne jo bli rent ille... kanskje de til og med ble bedre kjent slik at de faktisk kunne komme til å like hverandre bedre?!! Kjenner jeg blir grådig provosert, det er akkurat slike holdninger som gjør at jeg har måttet feire mange juler alene uten noen andre å være sammen med. Det "passer" ikke, uansett hvor gode venner og familie man er ellers i året. Vær glad du har en familie hvor du liker både din egen og mannens familie. Problemet er jo tydeligvis mest at du er ukomfortabel med situasjonen, du er redd for hva de andre gjestene dine skal føle... men kanskje mest hva du selv føler på. Hva med å tenke på at barna dine og mannen din kanskje blir kjempeglade for å ha alle samlet rundt seg julaften?
Men her er det ingen som må være alene. Dersom min svigermor ellers måtte ha feiret alene ville jeg selvsagt ha invitert henne med glede. Men i år har hun tre andre mennesker å feire sammen med, og da ønsker jeg å feire hver for oss. Vi har gjort det slik i 10 år nå, annethvert år med hver familie. Ser ikke hvorfor vi ikke kan fortsette slik. Jeg syns det blir kaotisk med så mange mennesker, og ikke den intime hyggelige feiringen som jeg (og min mann) foretrekker. Vi har det like koselig sammen med svigerfamilien som vi har med min familie, så det er ikke det det står på. Men i år var det min familie "sin tur". Hi
Men kanskje det er nettopp samhøringheten til flere som din svigermor og de andre trenger akkurat denne julen! Det er jo ikke slik at det "bare" er en person mindre på julaften hjemme hos dem - det er en svært uempatisk måte å se på hennes situasjon på. Hun har ikke lenger sin livsledsager der, og uansett om det var hennes eller mannens valg å gå så er det likevel et tap. Hvorfor ikke være litt ekstra storhjertet akkurat denne første julen og inkludere henne og de andre. Hun ville jo ikke spurt om hun ikke virkelig ønsket det. Det betyr jo ikke at dere trenger å være alle sammen samlet alle andre julen i fremtiden. Du får bare unnskylde om jeg blir litt krass... får litt noia når jeg hører om "det var min familie sin tur" og lignende. Jeg forstår følelsene dine isolert sett, men synes det er lite fleksibelt ift å støtte opp om sine nærmeste når det skjer endringer, spesielt siden svigermor tydeligvis føler behov for å ha familien samlet denne julen. Det koster dere så lite å være imøtekommende og litt mer fleksibel denne første julen.
Ser poenget ditt, absolutt! Men hva med min søster? Hun har gledet seg til å feire jul sammen med tantebarna, det er lenge siden sist. Nå må hun feire sammen med 4 (for henne) ukjente mennesker. Vi må da også ta hensyn til min familie? Hi

 

Din søster får jo fremdeles feire jul med tantebarna sine, det vil bare bli noen flere der sammen med dere i tillegg.

Tenk om det var motsatt, at det var din mor og far som hadde gått fra hverandre, dere skulle feire jul med svigers og så kom din mor og søster og sa at de gjerne ville feire sammen med dere alle også. Hva ville du da ha gjort? Ville du følt at det var riktig å si/tenke "nei, søster til mannen har gledd seg slik til å feire med ungene, at det passer ikke? Det er jo bare pappa som ikke er der med dem, bare en person mindre, så de får greie seg selv"?

 

Huff, føler at jeg er litt krass fremdeles. Jeg bare tenker at så lenge du faktisk liker svigerfamilien din så er det lettere for deg akkurat denne ene julen å svelge en liten kamel eller to, og så heller sette grenser for videre juler fremover. Jeg mener ikke at dere skal "ta dere av" hele familien hver eneste jul.

 

Det er flere måter du kan involvere din søster litt ekstra hvis du vil det. Ta henne med på den siste pyntingen sammen med barna. Ha henne på overnatting fra lille julaften til julaften slik at hun kan være sammen med barna fra morgenen av og finne på morsomme ting sammen med dem den dagen som likevel er så uendelig lang for forventningsfulle smårollinger. Ta henne med på julebakst før om hun er i nærheten da. Planlegg at du, barna og søsteren din gjør noe sammen på dagen på julaften mens du har delegert noe av arbeidet som skal gjøres til noen av de andre. Dette fungerer fint om du planlegger godt og er ferdig med det meste før julaften. Da har du hele dagen kun til kos. Ta f.eks. barna og søster med på aketur, skogstur og spis pølser fra termos eller tenn bål. Hva som helst egentlig, bare skap god stemning og gode minner sammen :)

 

Kan hende blir julen likevel mer intim enn du tror, selv om det blir noen flere. Den blir ikke likedan som ellers, men den trenger ikke bli mindre bra av den grunn.

Skrevet
Har ikke lest alle innleggene her så håper jeg ikke sier noe som allerede er ferdigdiskutert... Er det sånn at du ikke LIKER dem, ettersom du helst vil være uten dem i jula? Er de ikke hyggelige mot deg? Jeg pleier å ha åpen dør for alle i jula, så får de velge selv om de vil gjøre noe annet eller komme hit. Hos oss er det koselig uansett om svigermor ikke er så begeistret for meg, fordi alle er hyggelige mot hverandre ihverfall den kvelden. Og så er det jo så mye som skjer da. Jo flere jo bedre :-)
Joda, jeg liker dem. Men syns det er litt feil at noen da må feire jul sammen med personer de ikke kjenner så godt. Hi
Har hatt delvis sympati... eller i hvert fall forståelse for situasjonen din frem til akkurat dette utsagnet ditt her, HI. Huff, så fælt at noen må feire jul sammen med noen de ikke kjenner så godt. Det kunne jo bli rent ille... kanskje de til og med ble bedre kjent slik at de faktisk kunne komme til å like hverandre bedre?!! Kjenner jeg blir grådig provosert, det er akkurat slike holdninger som gjør at jeg har måttet feire mange juler alene uten noen andre å være sammen med. Det "passer" ikke, uansett hvor gode venner og familie man er ellers i året. Vær glad du har en familie hvor du liker både din egen og mannens familie. Problemet er jo tydeligvis mest at du er ukomfortabel med situasjonen, du er redd for hva de andre gjestene dine skal føle... men kanskje mest hva du selv føler på. Hva med å tenke på at barna dine og mannen din kanskje blir kjempeglade for å ha alle samlet rundt seg julaften?
Men her er det ingen som må være alene. Dersom min svigermor ellers måtte ha feiret alene ville jeg selvsagt ha invitert henne med glede. Men i år har hun tre andre mennesker å feire sammen med, og da ønsker jeg å feire hver for oss. Vi har gjort det slik i 10 år nå, annethvert år med hver familie. Ser ikke hvorfor vi ikke kan fortsette slik. Jeg syns det blir kaotisk med så mange mennesker, og ikke den intime hyggelige feiringen som jeg (og min mann) foretrekker. Vi har det like koselig sammen med svigerfamilien som vi har med min familie, så det er ikke det det står på. Men i år var det min familie "sin tur". Hi
Men kanskje det er nettopp samhøringheten til flere som din svigermor og de andre trenger akkurat denne julen! Det er jo ikke slik at det "bare" er en person mindre på julaften hjemme hos dem - det er en svært uempatisk måte å se på hennes situasjon på. Hun har ikke lenger sin livsledsager der, og uansett om det var hennes eller mannens valg å gå så er det likevel et tap. Hvorfor ikke være litt ekstra storhjertet akkurat denne første julen og inkludere henne og de andre. Hun ville jo ikke spurt om hun ikke virkelig ønsket det. Det betyr jo ikke at dere trenger å være alle sammen samlet alle andre julen i fremtiden. Du får bare unnskylde om jeg blir litt krass... får litt noia når jeg hører om "det var min familie sin tur" og lignende. Jeg forstår følelsene dine isolert sett, men synes det er lite fleksibelt ift å støtte opp om sine nærmeste når det skjer endringer, spesielt siden svigermor tydeligvis føler behov for å ha familien samlet denne julen. Det koster dere så lite å være imøtekommende og litt mer fleksibel denne første julen.
Ser poenget ditt, absolutt! Men hva med min søster? Hun har gledet seg til å feire jul sammen med tantebarna, det er lenge siden sist. Nå må hun feire sammen med 4 (for henne) ukjente mennesker. Vi må da også ta hensyn til min familie? Hi

 

Ja huff! TENK å måtte feire jul med ¤ mennesker ekstra. Hvilke tragedie for din søster altså......

 

Se heller på den som en flott anledning for familiene deres til å bli mer kjent med hverandre!

Skrevet

Skjønner deg godt jeg, HI. Jeg blir fryktelig sliten av å ha så mange rundt meg - og når en i tillegg til matlaging, ungeorganisering og pakkefiksing må være "brobygger" mellom to familier som er litt ukomfortable med hverandre? ...da hadde ikke jeg gleda meg særlig til jul. Jeg syns ikke du trenger være dørmatte når andre inviterer både seg selv og tre til. Da syns jeg du bør ha all mulig rett til å si "neste jul tar vi gjerne med dere- som vi pleier - men denne jula har vi -som dere vet- invitert mine foreldre og søsken med familie". Hadde svigermor invitert både dere og dine foreldre til seg, hadde jo det vært en redelig greie. Å invitere seg selv samt 3 til hadde drept all min sympati for svigermors situasjon. Skal en først "avvike fra planen", så får da personen iallefall gi dere en real mulighet til å si nei heller enn å presse seg på.

Skrevet
Har ikke lest alle innleggene her så håper jeg ikke sier noe som allerede er ferdigdiskutert... Er det sånn at du ikke LIKER dem, ettersom du helst vil være uten dem i jula? Er de ikke hyggelige mot deg? Jeg pleier å ha åpen dør for alle i jula, så får de velge selv om de vil gjøre noe annet eller komme hit. Hos oss er det koselig uansett om svigermor ikke er så begeistret for meg, fordi alle er hyggelige mot hverandre ihverfall den kvelden. Og så er det jo så mye som skjer da. Jo flere jo bedre :-)
Joda, jeg liker dem. Men syns det er litt feil at noen da må feire jul sammen med personer de ikke kjenner så godt. Hi
Har hatt delvis sympati... eller i hvert fall forståelse for situasjonen din frem til akkurat dette utsagnet ditt her, HI. Huff, så fælt at noen må feire jul sammen med noen de ikke kjenner så godt. Det kunne jo bli rent ille... kanskje de til og med ble bedre kjent slik at de faktisk kunne komme til å like hverandre bedre?!! Kjenner jeg blir grådig provosert, det er akkurat slike holdninger som gjør at jeg har måttet feire mange juler alene uten noen andre å være sammen med. Det "passer" ikke, uansett hvor gode venner og familie man er ellers i året. Vær glad du har en familie hvor du liker både din egen og mannens familie. Problemet er jo tydeligvis mest at du er ukomfortabel med situasjonen, du er redd for hva de andre gjestene dine skal føle... men kanskje mest hva du selv føler på. Hva med å tenke på at barna dine og mannen din kanskje blir kjempeglade for å ha alle samlet rundt seg julaften?
Men her er det ingen som må være alene. Dersom min svigermor ellers måtte ha feiret alene ville jeg selvsagt ha invitert henne med glede. Men i år har hun tre andre mennesker å feire sammen med, og da ønsker jeg å feire hver for oss. Vi har gjort det slik i 10 år nå, annethvert år med hver familie. Ser ikke hvorfor vi ikke kan fortsette slik. Jeg syns det blir kaotisk med så mange mennesker, og ikke den intime hyggelige feiringen som jeg (og min mann) foretrekker. Vi har det like koselig sammen med svigerfamilien som vi har med min familie, så det er ikke det det står på. Men i år var det min familie "sin tur". Hi
Men kanskje det er nettopp samhøringheten til flere som din svigermor og de andre trenger akkurat denne julen! Det er jo ikke slik at det "bare" er en person mindre på julaften hjemme hos dem - det er en svært uempatisk måte å se på hennes situasjon på. Hun har ikke lenger sin livsledsager der, og uansett om det var hennes eller mannens valg å gå så er det likevel et tap. Hvorfor ikke være litt ekstra storhjertet akkurat denne første julen og inkludere henne og de andre. Hun ville jo ikke spurt om hun ikke virkelig ønsket det. Det betyr jo ikke at dere trenger å være alle sammen samlet alle andre julen i fremtiden. Du får bare unnskylde om jeg blir litt krass... får litt noia når jeg hører om "det var min familie sin tur" og lignende. Jeg forstår følelsene dine isolert sett, men synes det er lite fleksibelt ift å støtte opp om sine nærmeste når det skjer endringer, spesielt siden svigermor tydeligvis føler behov for å ha familien samlet denne julen. Det koster dere så lite å være imøtekommende og litt mer fleksibel denne første julen.
Ser poenget ditt, absolutt! Men hva med min søster? Hun har gledet seg til å feire jul sammen med tantebarna, det er lenge siden sist. Nå må hun feire sammen med 4 (for henne) ukjente mennesker. Vi må da også ta hensyn til min familie? Hi
Din søster får jo fremdeles feire jul med tantebarna sine, det vil bare bli noen flere der sammen med dere i tillegg. Tenk om det var motsatt, at det var din mor og far som hadde gått fra hverandre, dere skulle feire jul med svigers og så kom din mor og søster og sa at de gjerne ville feire sammen med dere alle også. Hva ville du da ha gjort? Ville du følt at det var riktig å si/tenke "nei, søster til mannen har gledd seg slik til å feire med ungene, at det passer ikke? Det er jo bare pappa som ikke er der med dem, bare en person mindre, så de får greie seg selv"? Huff, føler at jeg er litt krass fremdeles. Jeg bare tenker at så lenge du faktisk liker svigerfamilien din så er det lettere for deg akkurat denne ene julen å svelge en liten kamel eller to, og så heller sette grenser for videre juler fremover. Jeg mener ikke at dere skal "ta dere av" hele familien hver eneste jul. Det er flere måter du kan involvere din søster litt ekstra hvis du vil det. Ta henne med på den siste pyntingen sammen med barna. Ha henne på overnatting fra lille julaften til julaften slik at hun kan være sammen med barna fra morgenen av og finne på morsomme ting sammen med dem den dagen som likevel er så uendelig lang for forventningsfulle smårollinger. Ta henne med på julebakst før om hun er i nærheten da. Planlegg at du, barna og søsteren din gjør noe sammen på dagen på julaften mens du har delegert noe av arbeidet som skal gjøres til noen av de andre. Dette fungerer fint om du planlegger godt og er ferdig med det meste før julaften. Da har du hele dagen kun til kos. Ta f.eks. barna og søster med på aketur, skogstur og spis pølser fra termos eller tenn bål. Hva som helst egentlig, bare skap god stemning og gode minner sammen :) Kan hende blir julen likevel mer intim enn du tror, selv om det blir noen flere. Den blir ikke likedan som ellers, men den trenger ikke bli mindre bra av den grunn.

 

Takk for gode tips og råd. Det blir vel til at jeg inviterer alle sammen. Så får jeg bare prøve å gjøre det beste ut av det.

 

Hi

Skrevet
Skjønner deg godt jeg, HI. Jeg blir fryktelig sliten av å ha så mange rundt meg - og når en i tillegg til matlaging, ungeorganisering og pakkefiksing må være "brobygger" mellom to familier som er litt ukomfortable med hverandre? ...da hadde ikke jeg gleda meg særlig til jul. Jeg syns ikke du trenger være dørmatte når andre inviterer både seg selv og tre til. Da syns jeg du bør ha all mulig rett til å si "neste jul tar vi gjerne med dere- som vi pleier - men denne jula har vi -som dere vet- invitert mine foreldre og søsken med familie". Hadde svigermor invitert både dere og dine foreldre til seg, hadde jo det vært en redelig greie. å invitere seg selv samt 3 til hadde drept all min sympati for svigermors situasjon. Skal en først "avvike fra planen", så får da personen iallefall gi dere en real mulighet til å si nei heller enn å presse seg på.

 

Takk for svar:) Ja, det er akkurat slik jeg føler det. Men jeg ender vel opp med å invitere alle sammen. Orker ikke føle på dårlig samvittighet i julen.

 

Hi

Skrevet

Jeg synes julen er en tid for inkludering. Hos oss er alle velkommen, vi ber alle i nærmeste familie (min far, svigerfar + samboer, svigermor + samboer, brødrene mine + deres familier og min manns bror og hans familie). Har tidligere også hatt besteforeldrene til min mann her på julaften (de er ikke lenger blant oss) og jeg har også hatt besøk av venninner som jeg vet har vært alene pga at barna er hos faren. Det er jo koselig med masse folk, og spesielt i jula. Blir litt styr i forkant pga all planlegging og matlaging, men utrolig koselig når man har satt seg til bords og kan la julens ro fylle en :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...