Dere som har født...

[Anonym bruker]

Første fødsel var bedre enn forventet, andre fødsel (som var en styrtfødsel) var MYE vondere enn jeg noensinne kunne forestilt meg...

[Anonym bruker]

Åpningsfasen var omtrent som forventet, det var vondt, skikkelig vondt, men jeg taklet det greit.

 

Akkurat det at hodet sprengte seg ut var vondere enn forventet, jeg syntes det kjentes ut som jeg gikk fullstendig istykker, det sprengte sÅ jævlig. Jeg skreik ut "NÅ gÅr jeg istykker!", og en rolig og sindig jordmor svarte at "Neida, det er det som er sÅ fint, det gjør du ikke"

 

Andre og tredje gangen ble det som forventet, vondt, intenst vond i perioder og sinnsykt vondt akkurat idet hodet sprengte seg ut. Men likevel noe av det jeg ser tilbake pÅ som fantastiske opplevelser, jeg fødte alle uten smertelindring.

[Anonym bruker]

Tja, jeg forventet at det ville gjøre veldig veldig vondt, og det gjorde det også. Det var så vondt at jeg ikke klarte å puste meg gjennom smertene, men dette var nok fordi jeg hadde en styrtfødsel på 1,5 time. Pressriene var mindre vonde enn jeg trodde på forhånd, samme var pressingen. Det var vondt ja, men jeg var så fokusert på oppgaven at jeg glemte på n måte smerten litt. Det viktigste var å få ut ungen.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt vanskelig for å forestille meg slikt på forhånd, men visste jo at det kom til å være vondt. Det som jeg IKKE var forberedt på, derimot, var hvor dårlig jeg kom til å takle smertene. Har hatt årevis med hyppige, kraftige og langvarige migreneanfall, så naive meg tenkte at jeg var jo godt vant med smerte, og at en fødsel skulle være grei skuring i forhold...;-)

 

Vel, når man har migrene har man det selvfølgelig vondt, men etter noen år har man lært seg å "kjenne" smertene, vet hvordan det hele forløper, og det lindrer litt (iallefall for meg) å ligge stille uten å røre en finger. Inntak av smertestillende styrer jeg også selv.

 

Så overraskelsen var stor da riene virkelig slo til;-) Heftige, langvarige, omtrent uten pauser, overhodet ingen stillinger eller annet som hjalp mot de syke smertene, ingen anelse om hvor lenge det skulle vare, og absolutt null kontroll over OM og ev. NåR man kunne få epidural... Hjalp heller ikke at jeg den første timen på sykehuset havnet i hendene på tidenes sureste og mest uempatiske sykepleier. Men, men, fikk en fin jordmor og epidural til slutt;-)

[mrsrogaland.]

Ingen overaskelser. Ble omtrent slik jeg hadde trodd at en fødsel skulle være. Men det var mye vondere enn jeg hadde trodd. Du vet ikke hvor vondt det er før du har født, fordi du må oppleve smerten. Du kan vite at det blir og er veldig, veldig vondt, men det blir helt annet når du har kjent smerten. For min del var det så vondt at jeg ikke klarer å forklare det en gang. Helt forjævlig! Men!! Det var også helt fantastisk, sterkt og unikt. å få oppleve noe så stort, og være med på å jobbe så hardt, og se kreftene som kommer til deg, det er helt fantastisk og overveldende. Men vondt, DET var det.

[Lille- MO]

hadde du spurt meg mens jeg lå der så hadde jeg sikkert svart MYE vondere!, men jeg klarer ikke helt å huske hvor vondt jeg forestilte meg på fohånd.. det går på en måte ikke å forestille seg uten å ha kjent den type smerte. men jeg vil tro det var vondere å ha rier enn forestilt, og at pressingen ikke var fullt så vond som jeg hadde forestilt meg

[Anonym bruker]

Det var mye, mye, myyyyye vondere enn jeg hadde trodd - absolutt hinsides det jeg overhodet hadde kunnet forestille meg. Jeg var rasende på alle som hadde forsøkt å berolige meg for forhånd og sat at "det er ikke Så vondt" osv - for jeg ble fullstendig overrumplet over hvor vanvittig vondt det var. Jeg fødte såpass raskt at det heller ikke ble tid til epidural.

 

MEN - LIKEVEL var det er positiv opplevelse når jeg tenkte på det i ettertid.

Og da jeg ble gravid igjen gledet jeg meg til fødsel nummer to.

Og da jeg ble gravid IGJEN gledet jeg meg til fødsel nummer tre.

 

å føde er det råeste, tøffeste. kuleste, gøyeste og mest fantastiske et menneske kan oppleve (og det ER faktisk også mange som rett og slett ikke har så store smerter under fødsel du kan jo være en av de heldige. Mne hvis ikke: vær i dte minste forberedt på at her gjelder det å puste, bite tennene sammen og fokusere!).

 

Lykke til - du kan glede deg!!!!

[Countess]

Det var ikke så ille som jeg trodde det skulle bli..men det var fortsatt vondt!!! Det verste var når hele ungen skulle ut.. Det var en smerte som var helt ubeskrivelig jævlig! MEN den varte bare etpar sekunder og smerten var borte tvert!

 

Jeg var "klar" til å føde pånytt så snart stingene var borte..så det sier vell litt om helheten Det er smertefullt, det kan ingen si noe om..men for oss aller fleste så er det jo en prosess man gjentar igjenn og igjenn..og "glemmer" like kjappt

 

Jeg fikk epidural da pga veldig kort mellomrom mellom riene fra starten av..samtidig som jeg brukte lystgass! Så det gjorde nok sitt med smertene.. I ettertid, da det kom en baby på 4730 ut..var jeg ekstra glad for epiduralen

 

ANBEFALER lystgassen.. ble dårlig de første par riene jeg brukte den, men når jeg kom over kneika med den var jeg glad jeg fortsatte

[Superduperfin]

Mindre vondt enn jeg trodde. Trodde ikke et eneste øyeblikk at jeg skulle dø. Det var selvsagt slitsomt mens det stod på og det var definitivt ikke smertefritt, men absolutt overkommelig. Fødte med vann som smertelindring. Hadde i følge jordmoren en normal fødsel, noe rask til å være førstegangs.

[Anonym bruker]

Smertene var vondere enn jeg hadde trodd, men jeg taklet de allikevel bedre enn jeg trodde jeg skulle gjøre. Selve opplevelsen var helt fantastisk, og jeg gleder meg til neste gang.

[HeltLykkelig ♥♥]

Jeg hadde skikkelig fødselsangst men ble ovverrasket positivt på de tingene jeg var redd for. Taklet smertene mye bedre enn jeg hadde trodd, og åpningsriene gikk fint. Det som var ovverraskende for meg var at jeg hadde konstant pressetrang fra 5 cm. Og brukte vel over 17 timer fra 5-10. Så det var det værste. Jeg kjempet på en måte mot riene og var veldig redd for å presse. Ellers var jeg ikke redd i det hele tatt under riene, slik jeg hadde trodd. Hadde trodd jeg skulle være hysterisk under hele fødsel fordi jeg grudde meg slik til slutten. Men det var bare å henge med i svingene og jeg var ikke det minste redd. Tok en ri av gangen og hadde ike "tid" til å tenke på sluttfasen som var den keg gruet meg mest til. Begynte å presse som en helt, fremdelesnikke redd. Og ikke kan jeg huske at det var spesielt vondt. Men hun satt fast.

 

Slutten ble traumatisk med vakum osv som jeg ikke var forberedt på. Og jeg fikk total panikk og mistet helt kontrollen. Kan enda ikke huske om det var vondt. Men jeg husker at i all panikken var det en rolig stemme inni meg som sa til meg selv: "herregud! Er det du som skriker så jævlig?". Det var en ut av kroppen opplevelse.. Men var nok fordi at plutselig ble rommet fullt av folk og ingen hadde tid til å roe ned meg for ting måtte skje fort..

 

Men vondt? Husker ikke bæra

 

 

[me_87]

Det var mye verre enn jeg hadde trodd!

Trodde ikke rier kunne være sååå vonde!

Å når du samtidig kaster opp,så blir det utholdelig.

Føde var også mye vondere enn jeg hadde trodd.

Følte jeg presset og presset uten at jeg kom noe nærmere.

Så jeg er enda for skremt til å gjøre det igjen,å nå er det snart ett år siden jeg fødet.

[Tråddreper]

Verre! Pressrier i 2-3 timer før jeg fikk lov å presse.. stoppet opp på 9cm åpning.. jaja, "bare" å holde igjen da.. Ha Setefødsel med epidural som ikke fungerte.. auuuuda

[*Miss Flua*]

...var det vondere eller mindre vondt enn dere trodde det skulle være på forhånd?

 

Det var mye vondere enn jeg trodde! Smerten satt mest i ryggen, og det forventet jeg ikke i det hele tatt. Også skal det sies at jeg bare kom til 5 cm åpning i tillegg.. Der og da var jeg glad det ble keisersnitt, selv om det var det jeg absolutt ikke ønsket i utgangspunktet!