krangler om økonomi (lang)

[ღTyrkiskPepperღ]

Vil du virkelig leve slik som dette? Med en mann som aldri er hjemme, og tenker bare penger hele tiden. Hva når babyen blir født? Skal han jobbe like mye? Ikke ha tid til babyen deres?

 

Husk at hvis du velger å gå fra han har NAV støtteordninger for alenemødre, så økonomisk vil du klare deg.

 

Sender deg en klem, for kan ikke være noe kjekt å ha det slik..

[Anonym bruker]

trodde virkelig ikke han var så ille, og at han ville forandre seg. hvor skal jeg begynne. finne nytt sted også begynne på prosessen med nav og bostøtte osv.

mens jeg er 7 mnd på vei? når jeg egentlig burde være glad og lykkelig over mitt første barn og endelig begynne å leve normalt. sitter her og gråter mens babyen sparker og han sitter og ser på tv.

 

jeg er så lei for det min lille baby. d var ikke slik det skulle bli.

[Anonym bruker]

Orka ikke lese hele. Men heldigvis for deg er det godt "betalt" å være alenemor i Norge. Det der hadde ikke jeg giddi og vært sammen med!

[Anonym bruker]

Går du i fra hn vil du få : Barnebidrag fra han og det et klekklig et også med tanke på hvor mye han tjener, du vil få overgangstønad som er på rundt 12000 kr i mnd, mulig bostøtte siden du har så lav inntekt, eksta barnetygd og når barnet begynner i bhg så får du dekket mye av den også. Altså du kommer bedre utav det økonomisk enn det du gjør nå.

Flytter du før du føder og skifter bosteds adr i folkeregistert så slipper dere og gå til megling og du har fullt foreldre ansvar. Du kan ikke nekte han samvær med bayen men du kan nekte overnatting da dette ikke er anbefallt før barnet nærmer seg 2 år. Han kan true deg alt det han vil men full omsorg kommer han uansett ikke til og få så lenge du er oppegående som mor. Det at han er full av penger gir an ikke full omsorgsrett det er noe han truer deg med slik at han skal få det som han vil.

Ingen dommer vil gi han full foreldre rett for en nyfødt baby med mindre du er gal og uegnet som mor. Dette er noe han bare truer med. Det han kommer til og få av samvær den første tiden er et par timer nå og da med deg til stede for babyen er helt avhenig av deg den første tiden med tanke på amming.

Truer han med og nekte og betsale bidrag så tar du det via nav, de regner ut hvor mye han skal betale og sørger for at han betaler om han nekter så vil det bli trekk i lønnen hans Så pengene dine får du.

 

Kontakt en advokat han vil kunne hjelpe deg. Men ikke tro på truslene hans, for han gjør det kunn for og kontrollere deg. Kom deg bort FøR babyen er født.

[Rose04]

Jeg synes det virker som han ikke er så opptatt av deg egentlig, siden han omtrent ikke er sammen med deg. Kan aldri forestille meg at han vil være hjemme mer når babyen kommer, og da kommer det til å bli slitsomt for deg.

 

Han har tydligvis et helt sykt syn på økonomi og prioriteringer og har man fått et så skrudd syn på det er det vanskelig for andre å snakke han til fornuft tror jeg. Måtte i tilfelle hvert noen profesjonelle som kunne forklart han hvordan ting fungerer når man skal bli en familie.

 

Jeg synes forferdelig synd på deg, helt grusom situasjon du er i. Vet virkelig ikke hva jeg ville gjort. Klarer du det, så hadde nok det beste vært å flytte ut, for måten du beskriver hans syn og oppførsel på, så kan jeg ikke forstå at han kan klare å endre seg. :-( :-(

 

Er jo nesten ikke noe vits å bo sammen med en som aldri er hjemme, ikke vil bidra til babyen og en som har totalt ulikt syn på penger og prioriteringen enn deg. Det der er jo det grunnleggende for å få en familie til å fungere.

Endret 17. september 2012 av Luna05

[LillaGorilla♥♥]

Hva i all verden skal ungen din med en slik far?

[Anonym bruker]

Det verste med denne tråden her, syns jeg er at du fremstiller det som om du vil vekk, og i forhold til det du skriver (hvis alt stemmer) så er det jo helt klart det beste alternativet også. Da slipper du å være alenemor i forhold, noe som er tusen ganger verre enn å være helt alenemor, og du får nok mest sannsynlig ganske god råd med tanke på alle stønadene.

 

Men tilbake til første setning; Jeg kjenner på hele meg at du ikke kommer til å gjøre en dritt med det. Du blir boende, har det trist og jævlig når du egentlig skal være lykkelig, og det går ut over både deg og sønnen din. Istedenfor å komme deg vekk og nyte tiden med din nyfødte sønn, kommer du til å sitte fenglset i et forhold som ikke er verdt noe som helst. Fordi du er redd. Det er frykt sant? Du er redd for hva han kan gjøre mot deg? For han høres ikke god ut.

[Anonym bruker]

tusen takk for gode råd og info om økonomi, skal begynne å se etter leiligheter nå. Han kommer sikkert til å forbli slik eter at babyen er født også. jobbe dobbel hele tiden, være med familien hans, og la meg være igjen med babyen alene. og da er jeg jo så godt som singel. han kan jo ikke engang ta vare på ungen. han kommer til å hente babyen og legge han igjen hos sine foreldre mens han jobber.

 

Gud, jeg har en lang vei foran meg. Han er jo faren til denne lille babyen enten han vil eller ikke. jeg syns så synd på lille tassen. Håper han blir en bedre far når vi går fra hverandre. Vil jo at han skal være i hans liv og ikke bare hente han og levere han til sine foreldre. Han kommer vel ikke til å finne på noe med ungen da det koster han penger og tid bort fra jobbene hans.

 

åååå fortvilelse.

[Anonym bruker]

Det verste med denne tråden her, syns jeg er at du fremstiller det som om du vil vekk, og i forhold til det du skriver (hvis alt stemmer) så er det jo helt klart det beste alternativet også. Da slipper du å være alenemor i forhold, noe som er tusen ganger verre enn å være helt alenemor, og du får nok mest sannsynlig ganske god råd med tanke på alle stønadene. Men tilbake til første setning; Jeg kjenner på hele meg at du ikke kommer til å gjøre en dritt med det. Du blir boende, har det trist og jævlig når du egentlig skal være lykkelig, og det går ut over både deg og sønnen din. Istedenfor å komme deg vekk og nyte tiden med din nyfødte sønn, kommer du til å sitte fenglset i et forhold som ikke er verdt noe som helst. Fordi du er redd. Det er frykt sant? Du er redd for hva han kan gjøre mot deg? For han høres ikke god ut.

 

så klart det er frykt. frykt for min fremtid og min sønns fremtid og alt det jævlige jeg må gjennom før jeg faktisk kommer så langt som å si at jeg har egen leilighet med en solid inntekt og alenemamma.

jeg har frykt for at hvis jeg blir så blir jeg alt det du nettopp beskrev. fanget i et forhold med en mann som han.

frykt for at det jeg drømte om når jeg var tenåring har totalt blitt knust. Det var ikke slik jeg forestilte at mitt liv skulle bli. jeg satset på at kjærligheten min skulle forandre han, og valgte å tro han når han sa han elsket meg. det er helt jævlig å se seg selv visne for hver dag som går.

[LillaGorilla♥♥]

Det er nå du skal sette barnet ditt først. Hvordan tror du det vil være for sønnen din å vokse opp i samme hus som foreldre som er ulykkelige sammen, der far behandler mor som drit og mor er ei dørmatte? Med en far som prioriterer penger og jobb fremfor ham, og ikke evner å elske andre enn seg selv?

 

Det kan gjøre mer skade enn å vokse opp med en mamma som viser seg sterk.

[Anonym bruker]

huff, stakkars deg... er skikkelig lei meg på dine veier. og 7 måneder på vei til og med. jeg skjønner at det tar tid før håpet tar slutt. det er ikke bare bare å innse at det ikke er noe mer man kan gjøre. håper for din del du finner ut av det før du føder slik at du kan få mest mulig støtte. klem til deg

[Anonym bruker]

kom deg ut. du får det mye bedre etterpå. det gjør vondt nå, men senere så ser du at det var det beste du gjorde.

[Anonym bruker]

Sender deg masse styrke og gode klemmer, dette klarer du! Slik du beskriver det skal IKKE et forhold være, du fortjener en mann som tar vare på deg, elsker deg og vil være med deg!

 

Du klarer dette alene, men gjør det nå og ikke se deg tilbake, ikke vær redd for truslene hans, han kommer ingen vei med noe som helst hovedomsorg for barnet. Et klassisk eksempel på hvordan han bruker makt med å true med det viktigste i livet.

 

Jeg ønsker deg lykke til på ferden, og håper du klarer å komme deg vekk. Sett barnet ditt først, en sterk oppegåede mamma som ikke finner seg i å bli trykket på er en sund og god rollemodell for gutten sin:-)

 

Det å bli mamma er helt fantastisk, ikke la han overskygge gleden.

 

Tvitvi!

[Anonym bruker]

takk takk har roet meg ned litt og sluttet å gråte. driver og ser på leiligheter på finn.no

 

skriver mer imorgen. er så sliten i hode nå.

[Hannepålandet]

Be om hjelp fra familie og venner som kan hjelpe deg å flytte.