Barnets beste

[me_87]

ja personer med leid leilighet burde virkelig aldri få barn,det er jo grov omsorgsvikt...

 

*veldig ironisk*

Endret 14. september 2012 av me_87

[HeltAnonym]

 

 

Begrunnelse: det er dem han ser på som mor og far, og har tilknytning til. Far bor i leid leilighet, og er bare en person. Det å bli flyttet fra en familie med to foreldre og søsken, til en mannsperson du kjenner litt, må være traumatisk. Situasjonen er mer ustabil, det bare er sånn; leid leilighet, mulige nye partnere i vente osv. Men jeg syns han bør fortsette å ha samvær med faren sin. På sikt kan de kanskje utvikle et nært forhold, men gutten er så liten nå. Han trenger stabilitet.

 

 

 

å dra frem at far bor i LEID leilighet er vel litt vel tynt argument vel? Det er jo MANGE i Norges land som leier hus/leilighet, men er verdens beste foreldre selv om.

[Anonym bruker]

Etter Bv sin tankegang kan leid bolig føre med seg hyppig flytting, men det hender jo at man kan bo riktig lenge i en leid leilighet. Dessuten er det ikke forbudt å flytte.

 

De som legger vekt på slike ting, skulle tatt seg en tur til andre verdensdeler og sett hvordan folk lever der.

[Anonym bruker]

Se for dere deres egen 2,5 åring. En dag bestemte barnevernet at dette barnet bare skulle bli revet ut av deres trygge hjem som det eneste de kjente til for plutselig bo hos en mann barnet kun ser noen timer hver måned....

[Anonym bruker]

Nå så jeg nettopp episoden og måtte felle noen tårer jeg altså

 

Jeg synes det er en veldig vanskelig situasjon, og selvfølgelig er det kun barnet man må tenke på, men når jeg så episoden nå så kunne jeg ikke annet enn å håpe at pappan får ha ham..

 

Pappan virka jo så snill og rolig, og så utrolig glad i sønnen sin.. kom ennå noen tårer når han måtte si ha det

 

Jeg skjønner jo også fosterforeldrene, men sånn er det å være fosterforeldre i norge.. man risikerer alltid at barna skal hjem til de biologiske foreldrene.

 

Samtidig så virka det som at barnet var trygg på pappan og det er da slett ikke sikkert at barnet vil ta skade av å bli flyttet dit, så sant de gjør det på en veldig rolig måte med opptrappinger.

 

Noen som vet når episode går? Dette må jeg følge med på

[Anonym bruker]

Tror nok ikke helt pappaen vet hvordan det er å være aleneforsørger for en liten gutt. 100% jobb, det vil bety at gutten får lange dager i barnehage. Virket som gutten hadde det veldig fint hos fosterfamilien, med "søsken", dyr, leker han er vant til, fine uteområder osv. Synes han bør bli der, og heller ha helgesamvær med far.

[Anonym bruker]

Det er så provoserende å se at så mange liv blir så mye vanskeligere enn nødvendig pga valgene til en egoist som setter seg før barnet hun har satt til verden!

 

Her er det bare tapere, og den største taperen er den lille gutten som ikke får lov å vokse opp med sin biologiske pappa, som barnevernet anser som skikket til å ta seg av barnet.

 

Det man kan sette spørsmål ved her, er hvorfor barnet ikke ble overført til far når det enda var tid? Det er nok mulig at det ligger ting i fars liv som ikke kommer frem i programmet, ellers er det rart at han ikke vant frem i retten når barnet var yngre.

[Anonym bruker]

Tror nok ikke helt pappaen vet hvordan det er å være aleneforsørger for en liten gutt. 100% jobb, det vil bety at gutten får lange dager i barnehage. Virket som gutten hadde det veldig fint hos fosterfamilien, med "søsken", dyr, leker han er vant til, fine uteområder osv. Synes han bør bli der, og heller ha helgesamvær med far.

 

Og så da om han ikke vet hvordan det er å være aleneforsørger?

Det vet vel ingen før de blir det?

Og det er da uendelig mange barn som har lange dager i bhg eller andre ting, de har det ikke nødvendigvis noe dårlig av den grunn. Vi vet heller ikke hvilket nettverk denne pappan har.

Sikker på han kan få både dyr og leker hos pappan og.. kanskje har han så liten leilighet fordi han ikke synes det er vits å ha noe mer, noe større? Han har tross alt bodd alene. Men man ser jo at han har plass til sønnen og, han har jo eget rom der! Nei, jeg håper han enten får ha sønnen eller hvertfall får se han fast og ofte.

[Anonym bruker]

Det er så provoserende å se at så mange liv blir så mye vanskeligere enn nødvendig pga valgene til en egoist som setter seg før barnet hun har satt til verden! Her er det bare tapere, og den største taperen er den lille gutten som ikke får lov å vokse opp med sin biologiske pappa, som barnevernet anser som skikket til å ta seg av barnet. Det man kan sette spørsmål ved her, er hvorfor barnet ikke ble overført til far når det enda var tid? Det er nok mulig at det ligger ting i fars liv som ikke kommer frem i programmet, ellers er det rart at han ikke vant frem i retten når barnet var yngre.

 

Jeg tror ikke det ligger så mye bak jeg.. da hadde ikke barnevernet og div engasjert seg så mye i pappan som det jeg så at de gjør.

De var jo delt i meningene også om hvem som burde ha gutten.

 

Han tapte nok retten fordi barnet allerede hadde blitt plassert hos noen faste og han prøvde å få omsorgen for tidlig, TROR jeg da

[koalita]

Jeg synes det er vanskelig å komme med løsninger på problemet når man vet så lite. Kanskje er det underliggende årsaker til at far ikke får omsorgen som ikke kommer frem i programmet. Men ut fra det som kommer frem i programmet synes jeg definitivt at far bør få omsorgen. At fosterfamilien er en større familie, har større hus, flere leker og dyr er dårlige argumenter. Far er far, og han er vurdert kompetent til å ta seg av barnet. Det er svært urettferdig å skulle sammenligne han med fosterforeldrene på den måten. Jeg ser at det er vanskelig å gi fra seg et barn man har hatt ansvaret for i to og et halvt år, men sånn er det å være fosterforeldre. Hvis de ikke klarer å levere fra seg et barn så burde de heller adoptere. Det virker her som om gutten og faren har et godt forhold når de er sammen. Det går an å trappe opp samvær frem mot en overtakelse av omsorg. Gutten har også rett på å vokse opp å bli kjent med sin egen far og sitt eget opphav. Jeg ser problematikken med at gutten mister de han kjenner og er trygg på, men han får i det minste mye oppmerksomhet og en kjærlig og dedikert far. Det er vanskelig for en enslig mann å konkurrere mot en forsterfamilie hva kommer til materielle goder, ant omsorgspersoner og stabilitet - til dere som bruker dette som argument..

[Anonym bruker]

Tror nok ikke helt pappaen vet hvordan det er å være aleneforsørger for en liten gutt. 100% jobb, det vil bety at gutten får lange dager i barnehage. Virket som gutten hadde det veldig fint hos fosterfamilien, med "søsken", dyr, leker han er vant til, fine uteområder osv. Synes han bør bli der, og heller ha helgesamvær med far.

Det gjelder jo alle aleneforeldre. Ikke vet vi hvor lange dager barnet har i barnehagen nå heller.

Det eneste vi vell vet om denne saken er at barnevernet vurderer det til at gutten bor i et godt fosterhjem i dag og at de regner med at faren også ville vært en god forelder. Ikke noe galt med noen av løsningene som jeg fikk med meg. Problemet er å velge den beste av to gode alternativer, ikke at det er noe galt hverken med far eller fosterfamilien.

[Anonym bruker]

Helt utrolig at andre skal bestemme over hans sønn. Hadde jeg vært han så hadde jeg troppa opp og henta ungen den dagen jeg fikk vite om den!

 

Skjønner jo at han ikke kunne gjøre det da.. Men skjønner ikke helt logikken i å dra det hele ut til ungen er 2.5år!

 

Far er far... Fosterforeldre er jo i realiteten barnevakter til man evt finner en permanent løsning! Tviler på barnet kunne si "mamma" da han var 6mnd, syns der er helt feil og utrolig egoistisk å tittelere seg med slike titler når far har kommet på banen og krever omsorg! Lykke til med å forklare den biten når den stakkars ungen finner ut hvordan babyer lages!

 

Her burde fosterforeldrene vært ærlig med barnet fra dag en og ikke leke biologiske foreldre! Det skaper bare forvirring.

 

Håper far vinner fram, og at det blir evt helgesamvær hos fosterforeldrene! Om de er intr i det da....

[Anonym bruker]

Hvis dere så programmet, så kom det frem at gutten ble hentet av fostermor på klinikken. Altså har ikke mor bodd med barnet i det hele tatt.

 

Men en ting jeg stusser over er at fostermor står og gråter den ENE dagen i mnd som far får lov å ha gutten. Det er snakk om en eneste dag, og uten overnatting til og med.

 

Og hvorfor får ikke far ha gutten mer ?

 

Alt i alt tror jeg det er best for barnet å bli boende, men at den biologiske faren får oftere samvær.

 

Når går neste episode ?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Alle barn burde bo hos biologiske foreldre så sant de er skikket til det. Er ikke lett å bo i fosterhjem og være bvbarn. (og jo eldre man er jo vanskligere er det)

 

Og når bv kan gå inn å plassere barn hos helt fremmede mennesker, hvorfor kan ikke denne faren få omsorgen. Hva er forskjellen egentlig?

[Anonym bruker]

Hvis dere så programmet, så kom det frem at gutten ble hentet av fostermor på klinikken. Altså har ikke mor bodd med barnet i det hele tatt. Men en ting jeg stusser over er at fostermor står og gråter den ENE dagen i mnd som far får lov å ha gutten. Det er snakk om en eneste dag, og uten overnatting til og med. Og hvorfor får ikke far ha gutten mer ? Alt i alt tror jeg det er best for barnet å bli boende, men at den biologiske faren får oftere samvær. Når går neste episode ?

 

Tror dessverre denne moren ikke vil innse at barnet ikke er hennes. Virker som hun ser på det som sitt barn og at hun derfor har store problemer med å akseptere at barnet skal være sammen med sin biologiske far. Som du sier, merkelig at hun står og gråter denne ene dagen far får være alene med sønnen sin..... Hun har bare de andre 29/30 dagene i måneden med han.............!!..........

 

Fikk dessverre følelsen av at fosterforeldrene ikke vil gi slipp på barnet fordi de kun ser sin egen sorg og smerte ved å miste sønnen til faren, enn at barnet kan få mulighet til å vokse opp med biologiske foreldre (slik vi alle hadde ønsket å gjøre med mindre det er omsorgssvikt inne i bildet).

[Anonym bruker]

Synes ikke det er det minste rart at fostermoren gråter. De har hatt han i 2,5 år, helt siden han ble født. Han har vært der hver eneste dag, de har tatt seg av han som sin egen hver eneste dag i 2,5 år, selvfølgelig utvikler man følelser for barnet da, selv om man vet at man "bare" er fosterforeldre.

 

Jeg synes det er kjempefint når et barn skal bo så lenge hos fosterforeldre (mest sannsynlig vokse opp der, som nok var det de fikk beskjed om), at de behandler barnet som sitt eget og lar det kalle dem mamma og pappa. Det medfører jo mindre risiko for at barnet føler seg annerledes og utenfor. Det ville blitt trist for dette barnet å bo så lenge hos noen som holdt avstand og unnlot å bli ordentlig glad i han fordi de kanskje kunne miste han.

 

Synes altså det er helt naturlig at de føler det som om han var deres på ordentlig. Og da blir det vanskelig å ikke bli trist når det blir bestemt over hodet på deg at en mann du ikke kjenner eller vet noe særlig om, skal kunne ta med seg barnet "ditt" en dag i mnd uten at du har noe du skulle sagt. Ja, man vet om dette når man blir fosterforeldre, men det betyr ikke at det ikke er vanskelig!

 

Jeg sier ikke at vi skal ta hensyn til fosterforeldrenes følelser, men jeg synes de er fullt forståelige, og ser ingen grunn til å dømme dem. Samme med faren, jeg har full forståelse for at han synes dette er veldig feil og urettferdig, for det ER det jo, det er jo barnet hans! Men den det skal tas hensyn til er selvfølgelig barnet.

[Anonym bruker]

Synes ikke det er det minste rart at fostermoren gråter. De har hatt han i 2,5 år, helt siden han ble født. Han har vært der hver eneste dag, de har tatt seg av han som sin egen hver eneste dag i 2,5 år, selvfølgelig utvikler man følelser for barnet da, selv om man vet at man "bare" er fosterforeldre. Jeg synes det er kjempefint når et barn skal bo så lenge hos fosterforeldre (mest sannsynlig vokse opp der, som nok var det de fikk beskjed om), at de behandler barnet som sitt eget og lar det kalle dem mamma og pappa. Det medfører jo mindre risiko for at barnet føler seg annerledes og utenfor. Det ville blitt trist for dette barnet å bo så lenge hos noen som holdt avstand og unnlot å bli ordentlig glad i han fordi de kanskje kunne miste han. Synes altså det er helt naturlig at de føler det som om han var deres på ordentlig. Og da blir det vanskelig å ikke bli trist når det blir bestemt over hodet på deg at en mann du ikke kjenner eller vet noe særlig om, skal kunne ta med seg barnet "ditt" en dag i mnd uten at du har noe du skulle sagt. Ja, man vet om dette når man blir fosterforeldre, men det betyr ikke at det ikke er vanskelig! Jeg sier ikke at vi skal ta hensyn til fosterforeldrenes følelser, men jeg synes de er fullt forståelige, og ser ingen grunn til å dømme dem. Samme med faren, jeg har full forståelse for at han synes dette er veldig feil og urettferdig, for det ER det jo, det er jo barnet hans! Men den det skal tas hensyn til er selvfølgelig barnet.

 

Jo, men det er snakk om EN dag pr mnd. Jeg har hatt mine barn siden de ble født også, men har ikke noe problemer med å låne dem bort en helg til besteforeldre f eks.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en person som bodde de tre første leveårene hos noen andre enn sine foreldre, for så å bli hentet hjem. Dette er noe som fortsatt sitter sterkt i minnet hos on godt voksen person, og personen selv kan ikke skjønne hvordan noen kan gjøre noe sånt mot et lite barn. Opplevelsen var rett og slett traumatisk.

 

Jeg legger merke til at flere her setter fosterforeldrene opp mot faren og ser på hvem som har mest rett. Men dette handler ikke om de voksne, dette handler om et lite barn.

 

Hvis jeg prøver å se saken ut fra barnets perspektiv så tror jeg at det beste for barnet er å bli boende, men ikke miste kontakten med sin far. Som mor kjenner jeg at alt inni meg vrenger seg i protest på den konklusjonen. Derfor er dette en vanskelig sak.

[Anonym bruker]

Synes ikke det er det minste rart at fostermoren gråter. De har hatt han i 2,5 år, helt siden han ble født. Han har vært der hver eneste dag, de har tatt seg av han som sin egen hver eneste dag i 2,5 år, selvfølgelig utvikler man følelser for barnet da, selv om man vet at man "bare" er fosterforeldre. Jeg synes det er kjempefint når et barn skal bo så lenge hos fosterforeldre (mest sannsynlig vokse opp der, som nok var det de fikk beskjed om), at de behandler barnet som sitt eget og lar det kalle dem mamma og pappa. Det medfører jo mindre risiko for at barnet føler seg annerledes og utenfor. Det ville blitt trist for dette barnet å bo så lenge hos noen som holdt avstand og unnlot å bli ordentlig glad i han fordi de kanskje kunne miste han. Synes altså det er helt naturlig at de føler det som om han var deres på ordentlig. Og da blir det vanskelig å ikke bli trist når det blir bestemt over hodet på deg at en mann du ikke kjenner eller vet noe særlig om, skal kunne ta med seg barnet "ditt" en dag i mnd uten at du har noe du skulle sagt. Ja, man vet om dette når man blir fosterforeldre, men det betyr ikke at det ikke er vanskelig! Jeg sier ikke at vi skal ta hensyn til fosterforeldrenes følelser, men jeg synes de er fullt forståelige, og ser ingen grunn til å dømme dem. Samme med faren, jeg har full forståelse for at han synes dette er veldig feil og urettferdig, for det ER det jo, det er jo barnet hans! Men den det skal tas hensyn til er selvfølgelig barnet.

Jo, men det er snakk om EN dag pr mnd. Jeg har hatt mine barn siden de ble født også, men har ikke noe problemer med å låne dem bort en helg til besteforeldre f eks.

 

Nei, men du kjenner besteforeldrene, du vet at de er pålitelige og at barna har det bra der, du kan bestemme det selv og du kan hente dem hjem igjen når du vil.

[AO3]

Hvis dere så programmet, så kom det frem at gutten ble hentet av fostermor på klinikken. Altså har ikke mor bodd med barnet i det hele tatt. Men en ting jeg stusser over er at fostermor står og gråter den ENE dagen i mnd som far får lov å ha gutten. Det er snakk om en eneste dag, og uten overnatting til og med. Og hvorfor får ikke far ha gutten mer ? Alt i alt tror jeg det er best for barnet å bli boende, men at den biologiske faren får oftere samvær. Når går neste episode ?

 

Tipper hun gråter fordi hun tenker at dette kan være starten på at han får barnet permanent. Det hadde i alle fall jeg tenkt hvis jeg var i hennes sko.

 

Når det er sagt - dette er en forferdelig vanskelig situasjon, og det er vel derfor de lager en dokumentar om det, også. Det er ikke alltid så lett å si hva som er "riktig" og "galt" i en barnevernssak, og enhver sak har to sider. Må si jeg ble imponert over denne pappaen, som har stått på i en situasjon som han selv er uskyldig i, og som også må være vanskelig for ham, og det er tydelig han er veldig glad i gutten. Barnevernet sier også at han er "kompetent". På den andre siden, barnet ser på fosterforeldrene som sine foreldre, og har vært der siden fødsel. Ikke lett.

[Anonym bruker]

Her er det jo snakk om "foreldrevern eller barnevern"... Hva er egentlig best for barnet? Å være hos pappa som han ser 1 gang i mnd, eller familien han har bodd hos siden han var 6 mnd gammel? Han kaller jo fostermoren for mamma, fordi hun tross alt er det pga tilknytningen de har. Hva slags ettervirkninger vil det ha for han, hvis han blir "revet" bort fra sin familie for Å bo hos en mann som han ser 1 gang i mnd?

 

Selv tviler jeg ikke pÅ at den biologiske faren elsker gutten og er en god far (uavhengig av hvordan han kler seg), men er det han man skal ta hensyn til eller gutten? Denne serien har jo Åpnet debatten for adopsjoner og hva som det skal taes hensyn til... Sjekk ut puls, der snakker de om dette temaet/serien og der er en barnepsykolog og fosterbarn som er med.

 

For min egen del vet jeg at hvis jeg hadde tatt vare pÅ et barn fra det er 6 mnd, hadde jeg sett pÅ det som mitt. Og det barnet hadde sett pÅ meg som mor og ville jeg da for barnets del at det skulle være hos en far som ikke har samme tilknytningen til barnet?

 

Enig med deg, men mÅtte bare rett pÅ deg og si at de fikk barnet samme dag eller dagen etter han ble født. Mor forsøkte Å fÅ tilbake foreldreretten da barnet var 6 mnd. Herregud, tenk Å skulle gi fra seg det barnet nÅ. Tror ikke jeg orker Å se neste episode, for jeg blir sÅ lei meg og finner ingen mening eller løsning..

[me_87]

Faren skulle vel ha han på overnatting i neste uke,er spent på hvordan gutten tar det.

[Anonym bruker]

Sorry men slik fosterforeldrene oppførte seg i den episoden, gjorde at jeg ser på det som at ungen får det best hos far....

 

De snakket jo i telefonen med hun i fra barnevernet der de nektet og forholde seg til faren til gutten. De sa i begynnelsen av programmet noe ala: når skal de la oss være i fred? da i forbindelse med disse rettsakene.

 

De er FOSTERFORELDRE, og da burde de vite at det ville komme en dag der de kunne risikere og måtte gi fra seg ungen.

 

Moren virket barnslig til tider... Beklager med det er slik jeg oppfattet det.

 

Faren virket helt ærlig overlykkelig bare og få se guttungen en gang i måneden, det er LANGT og kjøre fra Mosjøen og opp til fosterfamilien. Og at fostermoren gråt for at guttungen var borte en dag blir jo for dumt, hun burde jo heller vær glad for at guttungen får være med faren. I tillegg til at det var tydelig at fosterforeldrene hadde hatt GOD kontakt med han, han hadde bilder og info fra dem om ungen, noe han fortalte hun fra barnevernet.

[Anonym bruker]

Barnets beste er det som man skal sette først etter norsk rett når det gjelder tilbakeføring av barnevernsbarn til biologiske foreldre.

 

Det biologiske prinsipp står sterkt i Norge, og tilbakeføring skal i utgangspunktet alltid skje om det er mulig (forsvarlig og hensiktsmessig)- men det er ett unntak: dersom barnet "har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet." - jf. barnevernsloven § 4-21

 

Dette er ganske enestående internasjonalt å ha en slik regel - de fleste land opererer med det biologiske prinsipp som det tyngste.

 

Det juridiske spørsmålet er altså om det biologiske prinsipp også er barnets beste her, eller om tilknytningen veier tyngre.

 

Norge har forresten også visse konvensjonsplikter som gjelder som norsk lov - derav et barns rett til å kjenne (og vere med) biologiske foreldre. Skulle gjerne lest den aktuelle dommen for å se om dette er med i vurderingen.... Ikke utenkelig at Norge kunne tapt mot far i en sak i den internasjonale menneskerettsdomstolen der det biologiske prinsipp vil veie veldig tungt.

 

 

(Sorry om dette ble litt nørdete. Jeg er jurist.)

[Anonym bruker]

http://www.nrk.no/yt...este_-1.8321086