Barnets beste

[Anonym bruker]

En dokumentar som er verd å få med seg

 

http://tv.nrk.no/serie/barnets-beste/mdfp10001112/sesong-1/episode-1

[me_87]

Huff synes utrolig synd i faren som kun få se barnet sitt en gang i månenden!

Det er jo ikke han som har gjort noe galt.

[Anonym bruker]

Huff synes utrolig synd i faren som kun få se barnet sitt en gang i månenden! Det er jo ikke han som har gjort noe galt.

 

Husk man vet ingenting om fars fortid. Det er noe bak som gjør at ikke barnet ble overført ved 6 mnd, da fars DNA ble kjent. Barnevernet holder ikke igjen barn ved å være sleipe. Han skal nå gjennom sin andre rettsak, tapte første. Mor tapte sin.

[Anonym bruker]

Ja for når moren er gal så Må jo faren være det også..Jada..

 

Barnevernet ville vel observere han med barnet først da,å se hvordan han takler det.

Nå har han fått bevist at han er flink far,å burde dermed få sønnen på heltid noe som bare skulle vært en selvfølge!

[Jenny251210]

Synes faren ser shabby ut.

[me_87]

Ja for det var jo saklig sagt.

Menn som ser shabby ut kan jo for all del ikke være god far for barnet.

Snakk om forhåndsdømme folk :S

[Tabitha]

Husk man vet ingenting om fars fortid. Det er noe bak som gjør at ikke barnet ble overført ved 6 mnd, da fars DNA ble kjent.

 

Og fosterforeldrene ser ikke shabby ut??

Far kunne kanskje ikke gå til rettssak med en gang han ville, fordi det er begrensninger på hvor ofte foreldrene kan gå til sak for å få tilbake barn.

[C.L.H85]

Her er det jo snakk om "foreldrevern eller barnevern"... Hva er egentlig best for barnet? Å være hos pappa som han ser 1 gang i mnd, eller familien han har bodd hos siden han var 6 mnd gammel? Han kaller jo fostermoren for mamma, fordi hun tross alt er det pga tilknytningen de har. Hva slags ettervirkninger vil det ha for han, hvis han blir "revet" bort fra sin familie for Å bo hos en mann som han ser 1 gang i mnd?

 

Selv tviler jeg ikke pÅ at den biologiske faren elsker gutten og er en god far (uavhengig av hvordan han kler seg), men er det han man skal ta hensyn til eller gutten? Denne serien har jo Åpnet debatten for adopsjoner og hva som det skal taes hensyn til... Sjekk ut puls, der snakker de om dette temaet/serien og der er en barnepsykolog og fosterbarn som er med.

 

For min egen del vet jeg at hvis jeg hadde tatt vare pÅ et barn fra det er 6 mnd, hadde jeg sett pÅ det som mitt. Og det barnet hadde sett pÅ meg som mor og ville jeg da for barnets del at det skulle være hos en far som ikke har samme tilknytningen til barnet?

[Tabitha]

Hvis "opparbeidet tilknytning i de viktige årene" skal telle så mye når det gjelder fosterforeldre, må det telle like mye når det gjelder biologiske foreldre.

[Anonym bruker]

fikk skikkelig dårlig intrykk av fosterforeldrene!

Han sier at barnet ikke skal være noe forsøkskanin så han bør bare bli bodde hos dem.

Hallo??

Det er snakk om at BARNEFAREN vil ha barnet sitt!

Det beste er jo om barnet får vokse opp med sin biologiske far!

[C.L.H85]

Hvis "opparbeidet tilknytning i de viktige årene" skal telle så mye når det gjelder fosterforeldre, må det telle like mye når det gjelder biologiske foreldre.

 

Det er nok snakk om tilknytningen generelt og i den grad det er best for barnet... Selvfølgelig burde barnet bo hos biologiske foreldre hvis tilknytningen der er best, men hvis barnet til tross for det blir utsatt for grov omsorgsvikt o.l , så vil jo den type tilknytning ikke akkurat være det beste? Hovedpoenget her er jo hvem skal vi ta hensyn til ??? Foreldre eller barnet?? Er jo et veldig vanskelig tema uansett. Her tror jeg man aldri blir enig..

[Anonym bruker]

Barn er veldig flink til å tilvenne seg nye ting når de er så små,så det argumentet holder bare ikke!

Synes også det er feil å ikke rette på gutten når han kaller henne for mamma.

Hun er jo tross alt ikke moren hans å det bør han vite.

Den biologiske faren bør uten tvil selvsagt få sønnen sin,han skal jo ikke bli straffet fordi MOREN har mistet omsorgen for barnet!

å det er ikke bare faren som blir straffet av det men også den stakkars lille gutten som kun får se pappaen sin en gang i månenden.

[Anonym bruker]

Han blir da ikke utsatt for grov omsorgssvikt av faren!

[Anonym bruker]

er det en gang i uken det går eller?

[Anonym bruker]

Dere som forhåndsdømmer far: det er IKKE lett å sitte å prate om dype personlige ting foran et kamera. Man stammer og blir nervøs og må ta det flere ganger (har prøvd selv.) Ikke alle som er tv-stjerne.

Han jobber og er glad i gutten, det sier også barnevernet.

 

Alle parter har litt rett i denne saken, det er det som gjør den så vanskelig synes jeg.

Men en ting synes jeg skal være sagt - for gutten sin del, å se at faren i det minste har kjempet, har stilt opp den ene gang i mnd han fikk lov, å vite inni seg at han faktisk VAR ønsket i fars hjem..

Det tror jeg er mer verdt enn både villa og hund når han blir voksen. Og det er en sjanse for at de to kan få en god kontakt når gutten blir stor og bestemmer selv hvor han vil være. Stå På Far!

[C.L.H85]

Han blir da ikke utsatt for grov omsorgssvikt av faren!

 

Nei selvfølgelig ikke, det er jo akkurat det som er problemet... Barnet her bor hos en familie som som han ser på som sin egen. Og når de har hatt han siden han var baby kan man heller ikke vente annet. Ja barn er flinke til å rette seg etter situasjoner, men spørsmålet her er jo om hva det vil ha å si senere. Som sagt anbefaler puls, der man får sett alle sidene og eksempler på hvordan det blir gjort i andre land, hva et x fosterbarn selv mener, barnepsykolog, nye regler osv...

[HeltAnonym]

Veldig vanskelig situasjon, som det er vanskelig å avgjøre hva som er best. Men synes virkelig at far bør få mer samvær enn bare 1 dag i måneden. Han må jo få vise hvilken far han er. Ut i fra denne episoden virker det jo som han er en far som vil gjøre det beste for sønnen sin, og det virker også som barnet har det bra hos fosterforeldre. Barn er veldig tilpasningsdyktig, så det hadde nok gått bra at far overtok omsorgen om han er en "dugendes" far. Men far bør uansett gradvis få mer omsorg.

 

Vanskelig og si hva som er best i denne situasjonen.

[C.L.H85]

Barn er veldig flink til å tilvenne seg nye ting når de er så små,så det argumentet holder bare ikke! Synes også det er feil å ikke rette på gutten når han kaller henne for mamma. Hun er jo tross alt ikke moren hans å det bør han vite. Den biologiske faren bør uten tvil selvsagt få sønnen sin,han skal jo ikke bli straffet fordi MOREN har mistet omsorgen for barnet! å det er ikke bare faren som blir straffet av det men også den stakkars lille gutten som kun får se pappaen sin en gang i månenden.

 

 

Så når gutten begynner å lære seg ord i 9-12 mnd alderen så skal han læres opp til å ikke si mamma? Når det er naturlig for han?? Synes ikke man skal rette på en 2,5 år gammel gutt i at nei jeg er ikke mamman din, bare fostermoren din... Detter er jo nettopp det, her virker det som om det eneste vi bryr oss om er de voksne i denne saken... Det er barnet man skal ta hensyn til og det innebærer ofte vanskelige valg. Føler at alle parter har "rett" i denne saken og det er alt for mange gråsoner til å kunne ta en klar avgjørelse... Jeg sunes synd på faren, på familien han bor hos nå, men synes mer synd på gutten som er midt i alt dette..

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Her er det jo snakk om "foreldrevern eller barnevern"... Hva er egentlig best for barnet? Å være hos pappa som han ser 1 gang i mnd, eller familien han har bodd hos siden han var 6 mnd gammel? Han kaller jo fostermoren for mamma, fordi hun tross alt er det pga tilknytningen de har. Hva slags ettervirkninger vil det ha for han, hvis han blir "revet" bort fra sin familie for Å bo hos en mann som han ser 1 gang i mnd? Selv tviler jeg ikke pÅ at den biologiske faren elsker gutten og er en god far (uavhengig av hvordan han kler seg), men er det han man skal ta hensyn til eller gutten? Denne serien har jo Åpnet debatten for adopsjoner og hva som det skal taes hensyn til... Sjekk ut puls, der snakker de om dette temaet/serien og der er en barnepsykolog og fosterbarn som er med. For min egen del vet jeg at hvis jeg hadde tatt vare pÅ et barn fra det er 6 mnd, hadde jeg sett pÅ det som mitt. Og det barnet hadde sett pÅ meg som mor og ville jeg da for barnets del at det skulle være hos en far som ikke har samme tilknytningen til barnet?

 

Men her er jo tilfellet at far ikke visst om barnet før det var 6 mÅneder, og da kom han pÅ banen med en gang, sÅ det er ikke akkurat sÅnn at han ga faen.

 

Og han er fortsatt fars biologiske barn, og er far en god far og ønsker Å oppdra barnet sitt selv, derfor ser jeg ikke hvorfor de f.eks kan begynne med opptrapping av samvær. Ta et skritt av gangen, la barnet og faren fÅ mer og mer tid sammen med tanke pÅ at pÅ sikt sÅ skal barnet flytte til far.

 

Og selv om de har oppdratt han fra fødselen sÅ har de ikke krav pÅ ham, det er ikke deres følelser man skal ta hensyn til. Selv barnevernskonsulentene var delt 50/50. Det er snakk om et barns framtid, men det er ogsÅ biologi og lovverk Å forholde seg til.

 

Dette blir litt for meg som de som ikke bor sammen ved fødselen. Da kommer far pÅ samvær noen timer i uka for sÅ Å trappe opp samværet med f.eks litt tid alene pÅ dagen. Og sÅ utvides det til Å bli en, sÅ to, sÅ tre overnattinger osv. Jeg ser ikke hvorfor dette ikke kan skje her. SÅ kunne heller fosterforeldrene fÅ helgesamvær sÅnn at de ikke mister kontakt med barnet, samt at far sikkert kan trenge litt avlastning. Vinn vinn for fosterforeldre, faren og BARNET. For dette er barnets far, og barnet har krav pÅ Å bli kjent med han. Dessuten hadde nok ikke dette vært en problemstilling hadde moren fortalt faren om barnet fra starten.

[Babykilo]

Min personlige mening er at gutten bør bli boende hos fosterforeldrene.

 

Begrunnelse: det er dem han ser på som mor og far, og har tilknytning til. Far bor i leid leilighet, og er bare en person. Det å bli flyttet fra en familie med to foreldre og søsken, til en mannsperson du kjenner litt, må være traumatisk. Situasjonen er mer ustabil, det bare er sånn; leid leilighet, mulige nye partnere i vente osv. Men jeg syns han bør fortsette å ha samvær med faren sin. På sikt kan de kanskje utvikle et nært forhold, men gutten er så liten nå. Han trenger stabilitet.

 

Dette er min personlige mening, jeg jobber ikke i barnevernet og kjenner ikke til saken mer enn det jeg ha sett på tv.

[Anonym bruker]

La oss si at moren hadde blitt liggende i komma i 6 mnd etter fødselen og derfor ikke kunne ta seg av barnet. Barnevernet måtte da plasere barbet i fosterhjem. Er det riktig at hun da når hun våkner og blir frisk heller ikke får barnet tilbake siden det har slått seg til ro hos fosterforeldrene? Burde hun også klart seg med samvær en dag pr mnd av hensyn til barnet, selv om barnevernet ikke hadde noe å utsette på henne som mor?

 

Veldig vansklige saker.

[Anonym bruker]

Tror pappaen er ressurssvak. Hvorfor hadde han seg i det hele tatt med et sånt kvinnfolk? Sier mye om han.

[Anonym bruker]

Nå har jeg sett på programmet, og i denne situasjonen tror jeg barnets beste er å bli der han er, også kan faren ha han feks. annenhver helg og i ferier osv. Tror gutten har det best der han er.

[Anonym bruker]

Tror pappaen er ressurssvak. Hvorfor hadde han seg i det hele tatt med et sånt kvinnfolk? Sier mye om han.

 

Konstruktivt svar, du..............

 

Hva er egentlig forskjellen på adopsjon kontra dette tilfellet?

Hadde faren fått gutten hjem så fort DNA-testen var klar, ville han vært 6 måneder på den tiden. Men siden bv ikke lot han komme til faren før så har jo gutten nå fått flere år hos ny familie, noe som kompliserer ting mer. De skulle gitt faren gutten fra han først ba om det!

 

Jeg er adoptert, var over et år da jeg kom hit. Jeg husker nada fra hjemlandet mitt eller det første året av livet, og har ikke fått verken problemer eller traumer pga det.

 

Dessuten, det lyser lang vei av fosterforeldrene at de selv ønsket seg en baby, nå fikk de det, og ikke søren om de gir han fra seg nå. De trodde så klart at de skulle få være hans nærmeste familie, og de har elsket han som sin egen fra dag 1. Men de har glemt det lille faktum at de ikke adopterte han, men kun er fosterforeldre, og at det da faktisk hender de må levere fra seg barna

[Anonym bruker]

Tror pappaen er ressurssvak. Hvorfor hadde han seg i det hele tatt med et sånt kvinnfolk? Sier mye om han.

 

Når man ser hvilke problemer mange her inne har med barnefar skulle man tro det knapt var annet enn ressurssvake alenemødre om man skal følge din tankegang?

 

Eller gjelder det bare når menn ligger med håpløse damer?