Inviterte et barn i klassen hjem til oss..

[*Yuna*]

Huff

[Anonym bruker]

Jeg kjente meg til dels igjen her. Mitt barn ble regelmessig trakassert av et ADHD bar da de var 8-9 år. Selv om barnet hadde assistent på skolen var det ikke nok til å stoppe det. Jeg hadde nok ikke sagt det rett ut, men absolutt tenkt det, og funnet unnskyldninger for å ikke la de møtes. Hadde moren konfrontert meg, hadde jeg sagt det rett ut at jeg ikke ønsket kontakt mellom dem. Her var det uprovoserte slag/spark mm. Jeg vil tro ADHD-gutten hadde blitt lei seg hvis dette kom opp, da han gjorde det fordi han ikke klarte å se at dette var galt i en sosial setting da alt han ønsket var å være venn med mitt barn. Vi måtte bytte skole for å få en ende på det, lærerne hadde ingen forslag. Noen ADHD barn har så store problemer at de ikke har venner dessverre.

Jeg lurer på hva denne historien har med oss å gjøre? Noen barn med ADHD har atferdsfortsyrrelser, det har noen barn som ikke har ADHD også. Min sønn har ingen atferdsfortyrrelser, han er heldig sånn. Uvitende menneskers holdninger er virkelig skremmende, slik som hos denne fullstendig håpløse moren idag.

Sant det du sier, men hvis du har hengt her inne lengre enn 14 dager så vet du også at HI sjelden utleverer alt i første innlegg. Og det hadde jo passet fint å ikke nevne om barnet har adferdsproblemer? Det kan jo være negativt for tråden. Det er jo flott at barnet ditt IKKE har adferdsproblemer, og da forstår jeg ikke hvordan noen klarer å nevne det du fikk høre. Derfor mistenker jeg at du dekker over litt. Naturlig det. Hva er ADHD uten adferdsproblemer?

Lærevansker? ADHD ER primært lærevansker. Mange blir frustrert av at de ikke lærer like fort som de andre, men det er IKKE ensbetydende med adferdsproblemer. Både samboer, broren hans og svigerfar har ADHD, men ingen av dem har adferdsproblemer. De er mer utålmodig enn andre folk, men det gir ingen markante utslag. Har to venninner med diagnosen også, null problem. Utrolig hvor mye uvitenhet som rår. Asbergers derimot er mer forbundet med adferdsproblemer, men det er en heeelt annen diagnose.

 

Flott at ADHD ikke er like snevert som det jeg har opplevd gjennom to forskjellige jobber i kommune og 4 stk i nær krets! ( ca 10 barn til sammen) Det har bare vært barn med store adferdsvansker, og der foreldrene ikke gidder å legger tilrette med strukturell hverdag. Joda, de har lærevansker

[Anonym bruker]

ADHD barn?? Fy f... mitt barn har sin egen identitet og hans diagnose understreker ytterlinjene hans. Hadde noen sagt dette til mitt barn hadde jeg antageligvis ikke klart å reagere der og da, men i etterpåklokskapens navn hadde jeg tatt dette opp i plenum på foreldremøte og bedt lærerne holdt et "foredrag" om bokstavdiagnosene i en skoletime. Hev deg over det! Er ikke deg eller barnet ditt det er synd i, men forelderen og det andre barnet-de har jeg direkte vondt av med en bismak i munnen.

[2 hjertegull :)]

Jeg kjente meg til dels igjen her. Mitt barn ble regelmessig trakassert av et ADHD bar da de var 8-9 år. Selv om barnet hadde assistent på skolen var det ikke nok til å stoppe det. Jeg hadde nok ikke sagt det rett ut, men absolutt tenkt det, og funnet unnskyldninger for å ikke la de møtes. Hadde moren konfrontert meg, hadde jeg sagt det rett ut at jeg ikke ønsket kontakt mellom dem. Her var det uprovoserte slag/spark mm. Jeg vil tro ADHD-gutten hadde blitt lei seg hvis dette kom opp, da han gjorde det fordi han ikke klarte å se at dette var galt i en sosial setting da alt han ønsket var å være venn med mitt barn. Vi måtte bytte skole for å få en ende på det, lærerne hadde ingen forslag. Noen ADHD barn har så store problemer at de ikke har venner dessverre.

Jeg lurer på hva denne historien har med oss å gjøre? Noen barn med ADHD har atferdsfortsyrrelser, det har noen barn som ikke har ADHD også. Min sønn har ingen atferdsfortyrrelser, han er heldig sånn. Uvitende menneskers holdninger er virkelig skremmende, slik som hos denne fullstendig håpløse moren idag.

Sant det du sier, men hvis du har hengt her inne lengre enn 14 dager så vet du også at HI sjelden utleverer alt i første innlegg. Og det hadde jo passet fint å ikke nevne om barnet har adferdsproblemer? Det kan jo være negativt for tråden. Det er jo flott at barnet ditt IKKE har adferdsproblemer, og da forstår jeg ikke hvordan noen klarer å nevne det du fikk høre. Derfor mistenker jeg at du dekker over litt. Naturlig det. Hva er ADHD uten adferdsproblemer?

 

Lærevansker? ADHD ER primært lærevansker. Mange blir frustrert av at de ikke lærer like fort som de andre, men det er IKKE ensbetydende med adferdsproblemer. Både samboer, broren hans og svigerfar har ADHD, men ingen av dem har adferdsproblemer. De er mer utålmodig enn andre folk, men det gir ingen markante utslag. Har to venninner med diagnosen også, null problem. Utrolig hvor mye uvitenhet som rår. Asbergers derimot er mer forbundet med adferdsproblemer, men det er en heeelt annen diagnose.

 

Greit nok at aspergers og adhd er to forskjellige diagnoser, men begge deler ligger i autismespektret, så enkelte likhetstrekk vil man oppleve.

Det som skiller adhd og add er jo hyperaktiviteten, og hos mange barn med adhd vil dette gi utslag i aggresivitet.

 

Jeg ville tatt kontakt med kontaktlæreren, og bedt om at de tar kontakt med ppt i forbindelse med høstens foreldremøte. Få ppt til å komme å bolde et lite foredrag om adhd, positive og negative sider.

 

Man må nesten drive litt folkeopplysning når slike mennesker som denna mora går løs! Helst unngå at hun klarer å lure med seg flere foreldre i denne vendettaen mot sønnen din.

[ata]

Ta det opp med skolen..! Barna skal gå sammen på skole i mange år, og om noen foreldre er så dårlig opplyste bør de få info straks slik st ikke disse idiotiske tankene/ holdningene brer deg til sine barn....dette er ikke akseptabel oppførsel!

[LuiLii]

Hjelpes!

Dette må du være så snill å gå videre med via skolen.

 

ADHD er ikke en diagnose som det hersker full enighet om heller, der spenner det fra de som ikke tror det eksisterer til de som ... ja går tom for ord... overdiagnoserer? En ting ser det ut til at mange kan enes om: har du møtt en med ADHD har du møtt en.

[valkyrien]

Det er virkelig ikke alle med ADHD som har lærevansker heller, bare for å påpeke det...

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn med atopisk eksem, som desverre er godt synlig og det har gjort at endel har rygget for å si et slik. Og jeg må si at det er flest voksne som rygger når de ser hvordan barnet er, men jeg har vært bevist på at barnet skal få en del i hvem og hvor mange som skal vite om dette. Til hun begynte på skolen har vi dekt til med klær og annet slik at det ikke har vært så synlig, for hun har ikke ville at andre skulle se det. Men plutselig endag i første klasse bestemte hun seg for at hun ikke ville la dette være noe hun skulle skjemme seg over lenger. Og hun har møtt minimalt med negative ting fra barn, hun har hatt noen episoder men hun er tøff nok til å si hva det er og da har situasjonen snudd seg fra negativ til positiv. Det har vist seg at det er flere i klassen og på skolen som har dette også. Jeg har fått takk fra flere foreldre som har en så tøff datter som tørr å være så åpen om dette. Vi hadde flaks og hadde en lærer som hadde slikt selv og tok denne og slike situasjoner opp. Det har vært tatt opp flere ganger på foreldremøtene at det er barn med forskjellige sykdommer og diagnoser i klassen og på skolen, og det tolereres ikke at barn blir utestøtt, trakasert eller mobbet for slikt på skolen.

 

Men hadde jeg opplevd en slik situasjon som du gjorde ville jeg kontaktet læren og helsesøster på skolen, slik at dette er noe som blir tatt opp i klassen og på foreldremøter. Etter min mening er dette mobbing og slikt tolereres ikke.

Som jeg sier til mitt barn når det er barn som ikke oppfører seg greit på skolen mot henne, så er det noe vi skal ta opp med skolen. For selv om det går greit for mitt barn, så kan det hende at det er andre barn som ikke tørr å si det til noen og som har det vondt pga dette hver dag. Hadde en episode i fjor som en gutt sparket og slo jenta mi mye, da jeg tok det opp med skolen ble det raskt slutt på dette. Men jenta mi kom hjem noen dager etter; stolt som en hane for det viste seg at jeg hadde rett i hva jeg sa til henne. Andre barn hadde hatt det værre enn henne og ikke tort å si det til noen.

Så jeg vil råde deg til å ta det opp med skolen, jeg syns ikke slike holdninger er greit i det hele tatt. Og foreldrene er det kanskje ikke så enkelt å gjøre noe med, men holdningene til ungene i forhold til slikt i løpet av en skolehverdag kan det gjøres veldig mye med. Og jeg ville tatt en god prat med barnet mitt, og finni på noe gøy sammen som ett plaster på såret.

[LuiLii]

Jeg kjente meg til dels igjen her. Mitt barn ble regelmessig trakassert av et ADHD bar da de var 8-9 år. Selv om barnet hadde assistent på skolen var det ikke nok til å stoppe det. Jeg hadde nok ikke sagt det rett ut, men absolutt tenkt det, og funnet unnskyldninger for å ikke la de møtes. Hadde moren konfrontert meg, hadde jeg sagt det rett ut at jeg ikke ønsket kontakt mellom dem. Her var det uprovoserte slag/spark mm. Jeg vil tro ADHD-gutten hadde blitt lei seg hvis dette kom opp, da han gjorde det fordi han ikke klarte å se at dette var galt i en sosial setting da alt han ønsket var å være venn med mitt barn. Vi måtte bytte skole for å få en ende på det, lærerne hadde ingen forslag. Noen ADHD barn har så store problemer at de ikke har venner dessverre.

Jeg lurer på hva denne historien har med oss å gjøre? Noen barn med ADHD har atferdsfortsyrrelser, det har noen barn som ikke har ADHD også. Min sønn har ingen atferdsfortyrrelser, han er heldig sånn. Uvitende menneskers holdninger er virkelig skremmende, slik som hos denne fullstendig håpløse moren idag.

Sant det du sier, men hvis du har hengt her inne lengre enn 14 dager så vet du også at HI sjelden utleverer alt i første innlegg. Og det hadde jo passet fint å ikke nevne om barnet har adferdsproblemer? Det kan jo være negativt for tråden. Det er jo flott at barnet ditt IKKE har adferdsproblemer, og da forstår jeg ikke hvordan noen klarer å nevne det du fikk høre. Derfor mistenker jeg at du dekker over litt. Naturlig det. Hva er ADHD uten adferdsproblemer?

Lærevansker? ADHD ER primært lærevansker. Mange blir frustrert av at de ikke lærer like fort som de andre, men det er IKKE ensbetydende med adferdsproblemer. Både samboer, broren hans og svigerfar har ADHD, men ingen av dem har adferdsproblemer. De er mer utålmodig enn andre folk, men det gir ingen markante utslag. Har to venninner med diagnosen også, null problem. Utrolig hvor mye uvitenhet som rår. Asbergers derimot er mer forbundet med adferdsproblemer, men det er en heeelt annen diagnose.

Flott at ADHD ikke er like snevert som det jeg har opplevd gjennom to forskjellige jobber i kommune og 4 stk i nær krets! ( ca 10 barn til sammen) Det har bare vært barn med store adferdsvansker, og der foreldrene ikke gidder å legger tilrette med strukturell hverdag. Joda, de har lærevansker

10 barn var jo ikke spesielt mange. Jeg vil jo også tro at det var en grunn til at du jobbet med dem? Og hvis du leser dine 2 siste setninger en gang til så kanskje du ser at andre kan lese noe annet ut av dem? Du fordeler jo skyld over på foreldrene. Ville noe vært endret om foreldrene (og muligens andre) hadde større evne til å legge tilrette for en strukturell hverdag? De 10 barna hadde lærevansker i følge deg. For det er de 10 barna som er din erfaring.

[Anonym bruker]

Jeg kjente meg til dels igjen her. Mitt barn ble regelmessig trakassert av et ADHD bar da de var 8-9 år. Selv om barnet hadde assistent på skolen var det ikke nok til å stoppe det. Jeg hadde nok ikke sagt det rett ut, men absolutt tenkt det, og funnet unnskyldninger for å ikke la de møtes. Hadde moren konfrontert meg, hadde jeg sagt det rett ut at jeg ikke ønsket kontakt mellom dem. Her var det uprovoserte slag/spark mm. Jeg vil tro ADHD-gutten hadde blitt lei seg hvis dette kom opp, da han gjorde det fordi han ikke klarte å se at dette var galt i en sosial setting da alt han ønsket var å være venn med mitt barn. Vi måtte bytte skole for å få en ende på det, lærerne hadde ingen forslag. Noen ADHD barn har så store problemer at de ikke har venner dessverre.

Jeg lurer på hva denne historien har med oss å gjøre? Noen barn med ADHD har atferdsfortsyrrelser, det har noen barn som ikke har ADHD også. Min sønn har ingen atferdsfortyrrelser, han er heldig sånn. Uvitende menneskers holdninger er virkelig skremmende, slik som hos denne fullstendig håpløse moren idag.

Sant det du sier, men hvis du har hengt her inne lengre enn 14 dager så vet du også at HI sjelden utleverer alt i første innlegg. Og det hadde jo passet fint å ikke nevne om barnet har adferdsproblemer? Det kan jo være negativt for tråden. Det er jo flott at barnet ditt IKKE har adferdsproblemer, og da forstår jeg ikke hvordan noen klarer å nevne det du fikk høre. Derfor mistenker jeg at du dekker over litt. Naturlig det. Hva er ADHD uten adferdsproblemer?

Lærevansker? ADHD ER primært lærevansker. Mange blir frustrert av at de ikke lærer like fort som de andre, men det er IKKE ensbetydende med adferdsproblemer. Både samboer, broren hans og svigerfar har ADHD, men ingen av dem har adferdsproblemer. De er mer utålmodig enn andre folk, men det gir ingen markante utslag. Har to venninner med diagnosen også, null problem. Utrolig hvor mye uvitenhet som rår. Asbergers derimot er mer forbundet med adferdsproblemer, men det er en heeelt annen diagnose.

Flott at ADHD ikke er like snevert som det jeg har opplevd gjennom to forskjellige jobber i kommune og 4 stk i nær krets! ( ca 10 barn til sammen) Det har bare vært barn med store adferdsvansker, og der foreldrene ikke gidder å legger tilrette med strukturell hverdag. Joda, de har lærevansker

10 barn var jo ikke spesielt mange. Jeg vil jo også tro at det var en grunn til at du jobbet med dem? Og hvis du leser dine 2 siste setninger en gang til så kanskje du ser at andre kan lese noe annet ut av dem? Du fordeler jo skyld over på foreldrene. Ville noe vært endret om foreldrene (og muligens andre) hadde større evne til å legge tilrette for en strukturell hverdag? De 10 barna hadde lærevansker i følge deg. For det er de 10 barna som er din erfaring.

 

Ja struktur hadde helt klart endret noe av noen barns adferd, ingen tvil. Men kan det ta vekk aggressiv væremåte, eks. kasting av kniver og andre potensielle "våpen" både mot mennesker og vegger, når barnet er frustrert? Det er ikke rart at man blir litt stresset som forelder når eget barn må omgås en slik aggressiv væremåte daglig? Og når ikke SFO har midler til å sette assistent på barna i SFO-tiden, har de mulighet til å utøve slike negative aktiviteter. Og det skjer.

Når det gjelder de på medisin, denne virker vel best på formiddagen, slik at de mister effekten etter skoletid?

Og det er flere av disse 10 som har slik aggressiv væremåte(hiver og slåss med foreldre/venner) og jeg har ikke jobbet på institusjon altså!

 

Krangler sikkert fælt nå, men ikke meningen å være tverr Har bare en helt annen opplevelse av ADHD enn det du beskriver!

[LuiLii]

Anonym 22:57 (glemte sitere)

Nå er ikke jeg en ekspert på området og skal heller ikke utgi meg for å være det Poenget mitt var at om noen har behov for ekstra oppfølging er det jo oftes grunn til det. De barna trenger det. Det utelukker ikke dermed at det finnes barn med samme diagnose som ikke har samme behov for oppfølging - men disse ser man ikke like godt utenfra, sant.

Midler/ressurser mangler tilsynelatende alltid og i de tilfellene du beskriver har jo alle en rett på en trygg hverdag. Det betyr jo at både de med atferdsproblemene og de som berøres rundt har krav på tilrettelegging og skjerming. Med økte ressurser kunne kanskje noe av atferdsproblemene reduseres. Jeg er facsinert av atferdstrening (mennesker og dyr) og tror jo absolutt at mye atferd kan endres med rett og konsekvent trening for det individet.

Medisinen virker ulikt på folk (det finnes også ulike typer og varighet på effekten). Det har vel med å finne rett type og dosering. Om den går ut på ettermiddagen er det vel noen som vurderer det slik at det ikke er nødvendig med medisinering utover dagen. Skolen og anstrengelsene er over - ergo fins det ikke behov for medisiner. Kan være en grunn.

På siden av saken: det har skjedd noe med integreringen i Norges samfunn som gjør til det at alle skal være like og ingen skal skille seg ut. Ergo blir de som kanskje hadde hatt behov for en mer skjermet arena og større tilrettelegging for å få fremgang bortgjemt inn i offentlige skolesystem, institusjoner etc fordi det kreves at de skal være like som resten. Like som resten betyr mindre ressurser...

[Anonym bruker]

Desverre finnes det så trangsynte mennesker rundt om Kjenner til en som holder stesønnen sin inne hele dagen, fordi han ikke klarer å forholde seg til at gutten har ADHD, i det siste har det da eskalert, han får ikke være med venner, naboer eller noe, ingen får være med hjem til han... Nei, vi vurderer nå å kontakte barnevernet pga dette, men først ville svigermor prøve å prate mannen til fornuft.

 

Det kan jo være sånn at de fått så mye negativ tilbakemld hver gang han er sammen med noen at de blir redd for nettopp slike ting som HI skriver. Jeg vet flere som nesten har angst for å la sine utagerende barn bli med andre hjem for de orker ikke å bli uglesett på

[Anonym bruker]

Jeg kjente meg til dels igjen her. Mitt barn ble regelmessig trakassert av et ADHD bar da de var 8-9 år. Selv om barnet hadde assistent på skolen var det ikke nok til å stoppe det. Jeg hadde nok ikke sagt det rett ut, men absolutt tenkt det, og funnet unnskyldninger for å ikke la de møtes. Hadde moren konfrontert meg, hadde jeg sagt det rett ut at jeg ikke ønsket kontakt mellom dem. Her var det uprovoserte slag/spark mm. Jeg vil tro ADHD-gutten hadde blitt lei seg hvis dette kom opp, da han gjorde det fordi han ikke klarte å se at dette var galt i en sosial setting da alt han ønsket var å være venn med mitt barn. Vi måtte bytte skole for å få en ende på det, lærerne hadde ingen forslag. Noen ADHD barn har så store problemer at de ikke har venner dessverre.

Jeg lurer på hva denne historien har med oss å gjøre? Noen barn med ADHD har atferdsfortsyrrelser, det har noen barn som ikke har ADHD også. Min sønn har ingen atferdsfortyrrelser, han er heldig sånn. Uvitende menneskers holdninger er virkelig skremmende, slik som hos denne fullstendig håpløse moren idag.

Sant det du sier, men hvis du har hengt her inne lengre enn 14 dager så vet du også at HI sjelden utleverer alt i første innlegg. Og det hadde jo passet fint å ikke nevne om barnet har adferdsproblemer? Det kan jo være negativt for tråden. Det er jo flott at barnet ditt IKKE har adferdsproblemer, og da forstår jeg ikke hvordan noen klarer å nevne det du fikk høre. Derfor mistenker jeg at du dekker over litt. Naturlig det. Hva er ADHD uten adferdsproblemer?

Lærevansker? ADHD ER primært lærevansker. Mange blir frustrert av at de ikke lærer like fort som de andre, men det er IKKE ensbetydende med adferdsproblemer. Både samboer, broren hans og svigerfar har ADHD, men ingen av dem har adferdsproblemer. De er mer utålmodig enn andre folk, men det gir ingen markante utslag. Har to venninner med diagnosen også, null problem. Utrolig hvor mye uvitenhet som rår. Asbergers derimot er mer forbundet med adferdsproblemer, men det er en heeelt annen diagnose.

 

Tull! Jobber med "Aspergers barn" og "ADHD barn" og det er definitivt mer adferdsproblemer blant de med ADHD. Ikke stigmatiser en gruppe for å hevde en annen.

[Anonym bruker]

Jeg kjente meg til dels igjen her. Mitt barn ble regelmessig trakassert av et ADHD bar da de var 8-9 år. Selv om barnet hadde assistent på skolen var det ikke nok til å stoppe det. Jeg hadde nok ikke sagt det rett ut, men absolutt tenkt det, og funnet unnskyldninger for å ikke la de møtes. Hadde moren konfrontert meg, hadde jeg sagt det rett ut at jeg ikke ønsket kontakt mellom dem. Her var det uprovoserte slag/spark mm. Jeg vil tro ADHD-gutten hadde blitt lei seg hvis dette kom opp, da han gjorde det fordi han ikke klarte å se at dette var galt i en sosial setting da alt han ønsket var å være venn med mitt barn. Vi måtte bytte skole for å få en ende på det, lærerne hadde ingen forslag. Noen ADHD barn har så store problemer at de ikke har venner dessverre.

Jeg lurer på hva denne historien har med oss å gjøre? Noen barn med ADHD har atferdsfortsyrrelser, det har noen barn som ikke har ADHD også. Min sønn har ingen atferdsfortyrrelser, han er heldig sånn. Uvitende menneskers holdninger er virkelig skremmende, slik som hos denne fullstendig håpløse moren idag.

Sant det du sier, men hvis du har hengt her inne lengre enn 14 dager så vet du også at HI sjelden utleverer alt i første innlegg. Og det hadde jo passet fint å ikke nevne om barnet har adferdsproblemer? Det kan jo være negativt for tråden. Det er jo flott at barnet ditt IKKE har adferdsproblemer, og da forstår jeg ikke hvordan noen klarer å nevne det du fikk høre. Derfor mistenker jeg at du dekker over litt. Naturlig det. Hva er ADHD uten adferdsproblemer?

Lærevansker? ADHD ER primært lærevansker. Mange blir frustrert av at de ikke lærer like fort som de andre, men det er IKKE ensbetydende med adferdsproblemer. Både samboer, broren hans og svigerfar har ADHD, men ingen av dem har adferdsproblemer. De er mer utålmodig enn andre folk, men det gir ingen markante utslag. Har to venninner med diagnosen også, null problem. Utrolig hvor mye uvitenhet som rår. Asbergers derimot er mer forbundet med adferdsproblemer, men det er en heeelt annen diagnose.

Flott at ADHD ikke er like snevert som det jeg har opplevd gjennom to forskjellige jobber i kommune og 4 stk i nær krets! ( ca 10 barn til sammen) Det har bare vært barn med store adferdsvansker, og der foreldrene ikke gidder å legger tilrette med strukturell hverdag. Joda, de har lærevansker

 

Jeg blir nysgjerrig på hvordan du vet at alle disse ti barna har foreldre som ikke gidder å tilrette legge med en strukturert hverdag?

Ellers, ADHD er IKKE en atferdsforstyrrelse. ADHD arter seg på tre måter, uoppmerksom type, impulsiv/hyperaktiv type og blandet type. Dette er jo ganske selvfoklarende, men bare for å gi deg det inn med teskje;

Uoppmerksom typesliter med oppmerksomheten, hyperaktiv/impulsiv type sliter med hyperaktivitet (som ikke betyr at man må være turbo) og impiulskontroll og blandet type med begge de to foregående.

 

Disse vanskene er IKKE atferdsforstyrrelser!

 

2/3 av barn med ADHD sliter med tilleggsvansker. Tilleggsvanskene kan være angst, depresjon, motoriske vansker, lærevansker, søvnvansker, språkproblemer og atferdsforstyrrelser. Det er ikke slik at alle ADHD barn sliter med alle disse tingene.

 

Du sier du har jobbet med ti barn med ADHD. Jeg må si at kunnskapsmangelen din er skremmende! Mennesker med så utrolig dårlig kunnskap om ADHD bør ikke jobbe så tett med barn med denne problematikke at de vet hvordan hjemmeforhold og rutiner er. Du har rett og slett ikke forutsetninger for å forstå disse barna.

[Anonym bruker]

Det kan jo være sånn at de fått så mye negativ tilbakemld hver gang han er sammen med noen at de blir redd for nettopp slike ting som HI skriver. Jeg vet flere som nesten har angst for å la sine utagerende barn bli med andre hjem for de orker ikke å bli uglesett på

Nei, gutten dems er en knakende god gutt på 13 år, han klarer ikke sitte så mye rolig, men utenom dette, så er han ikke utagerende eller noe, alle vi som deltok en del i hverdagen hans, før stefaren startet å holde han inne i huset, vet at den gutten er ikke noe problem, så lange han tar medisinen sin, så er han en toppers gutt..

 

Han har bare veldig med energi som må ut, og helt til nå, så har han fått utløp for det ved å hjelpe til på familiegården til min svigerfamilie, han får penger for det, og det var en avtale mellom hans mor og svigers.

Det verste som kan gjøres mot han, er at han ikke kan få utløp for energien sin på en posetiv måte (derfor hjalp han til på gården, hvor han lærer ting han liker, og tjener ukepengene sine)

 

Har prøvd å ta det opp med mamman hans, men hun har blitt stille og innesluttet(?) og sier at det er slik **** mener det bør "løses", vet ikke hva han mener han løser, siden gutten ikke er et problem!

Han blir kjørt til bussholdeplassen, er på skola, og når han kommer hjem igjen, så må han holde seg inne til neste dag, hele helga må han holde seg inne i huset, han får ikke ut på egen gårdsplass engang :-(

[Anonym bruker]

Hvis dere skal ha foreldremøte i nær fremtid, ville jeg faktisk tatt opp denne episoden i plenum. Sagt at vi har opplevd et problem, hvor "du", henvist til henne, har en holdning, og også forteller om denne holdning i påhør av både eget barn og barnet som har en adhd-diagnose. At dette bekymrer deg, at du er redd for at denne typen holdninger skal smitte, og at du ønsker at det opplyses litt om hva en slik diagnose innebærer. At det faktisk ikke er farlig å være sammen med et barn som har en diagnose på papiret. At det derimot er farlig å sosialisere barn til å få en så gammeldags og ondskapsfull holdning, og at du håper dette ikke vil fortsette, siden barnet ditt selvsagt ble knust av å høre så ondskapsfulle ting, attpåtil fra en voksen. Så kan denne moren sitte der og skamme seg, samtidig som de andre foreldrene vil bli ekstra obs på at deres egne barn ikke skal få så horrible holdninger til barn som har spesielle behov. Herrefred, så sint jeg ble på deres vegne, og aller mest på denne kvinnens barns vegne. Det er jo hennes barn det virkelig er synd på, som både har en så kontrollerende mor at hun ikke lar ham leke med barn som ikke er slik eller slik - men som også smitter ham med så infantile og gale holdninger!

[2 hjertegull :)]

Det kan jo være sånn at de fått så mye negativ tilbakemld hver gang han er sammen med noen at de blir redd for nettopp slike ting som HI skriver. Jeg vet flere som nesten har angst for å la sine utagerende barn bli med andre hjem for de orker ikke å bli uglesett på

Nei, gutten dems er en knakende god gutt på 13 år, han klarer ikke sitte så mye rolig, men utenom dette, så er han ikke utagerende eller noe, alle vi som deltok en del i hverdagen hans, før stefaren startet å holde han inne i huset, vet at den gutten er ikke noe problem, så lange han tar medisinen sin, så er han en toppers gutt..

 

Han har bare veldig med energi som må ut, og helt til nå, så har han fått utløp for det ved å hjelpe til på familiegården til min svigerfamilie, han får penger for det, og det var en avtale mellom hans mor og svigers.

Det verste som kan gjøres mot han, er at han ikke kan få utløp for energien sin på en posetiv måte (derfor hjalp han til på gården, hvor han lærer ting han liker, og tjener ukepengene sine)

 

Har prøvd å ta det opp med mamman hans, men hun har blitt stille og innesluttet(?) og sier at det er slik **** mener det bør "løses", vet ikke hva han mener han løser, siden gutten ikke er et problem!

Han blir kjørt til bussholdeplassen, er på skola, og når han kommer hjem igjen, så må han holde seg inne til neste dag, hele helga må han holde seg inne i huset, han får ikke ut på egen gårdsplass engang :-(

 

*grøss* skremmende likhet med Christoffer dette her.. ''Mor sier *** synes det er best'' Flere hjernevaskede, blinde, mødre som godtar. Fy faen! Her skal du ha øya med deg å være oppmerksom, altså!!

[Anonym bruker]

[quote name=2 hjertegull ' timestamp='1347521963' post='144541777] *grøss* skremmende likhet med Christoffer dette her.. ''Mor sier *** synes det er best'' Flere hjernevaskede, blinde, mødre som godtar. Fy faen! Her skal du ha øya med deg å være oppmerksom, altså!!

Om svigermor ikke når frem hos stefaren i morgen, så ringer jeg BV med beskymringsmelding, vi reagerte kraftig i helga, da jeg spurte mamman hans om det der, kort tid etterpå, så står stefaren å ser på oss ifra vinduet (etter at hun har gått inn) Det ansiktet hans, var grunnen til at jeg sa at jeg føler det hele har eskalert seg, og jeg akter å kontakte barnevernet, svigermor ville snakke med mannen, hun kjenner han nok så godt (passet han som liten) Så jeg ga henne tid til dette, noe som da hender i morgen. Men likevel, uansett hva som hender etter den samtalen, så vurderer jeg å kontakte BV om det..

[Heihånåerdetjuligjen]

"Nei takk. Din sønn har ADHD og sånne vil jeg ikke at mitt barn skal omgås." Er det virkelig sånn folk er i 2012? Jeg har en knust gutt og en trang til å filleriste vedkommende som sa det! Jeg blir så sint og fortvilet.

 

Hæ???? Er det mulig!! Du burde ringe henne og fortelle henne at dette går virkelig ikke an å si! Fy skamme seg:-((

[2 hjertegull :)]

[quote name=2 hjertegull ' timestamp='1347521963' post='144541777] *grøss* skremmende likhet med Christoffer dette her.. ''Mor sier *** synes det er best'' Flere hjernevaskede, blinde, mødre som godtar. Fy faen! Her skal du ha øya med deg å være oppmerksom, altså!!

Om svigermor ikke når frem hos stefaren i morgen, så ringer jeg BV med beskymringsmelding, vi reagerte kraftig i helga, da jeg spurte mamman hans om det der, kort tid etterpå, så står stefaren å ser på oss ifra vinduet (etter at hun har gått inn) Det ansiktet hans, var grunnen til at jeg sa at jeg føler det hele har eskalert seg, og jeg akter å kontakte barnevernet, svigermor ville snakke med mannen, hun kjenner han nok så godt (passet han som liten) Så jeg ga henne tid til dette, noe som da hender i morgen. Men likevel, uansett hva som hender etter den samtalen, så vurderer jeg å kontakte BV om det..

 

Fysj! Vet du, jeg blir helt kvalm av slike saker som dette. Christoffer saken gikk sterkt inn på meg, som mange andre, og jeg har klørne ute når det kommer til slikt.

 

Synes ikke du skal la det stå å falle på svigermor. Hvordan kan hun vite om hun har nådd inn, eller om han er en psykopat som kan trille henne rundt lillefingeren. Når du er bekymret for et barn, så melder du ifra!

 

Å ikke få lov å gå ut er omsorgsvikt! Selv om barnet kanskje ikke har blåmerker og blir fysisk mishandlet hjemme, så kan man godt si ifra likevel! Ta kontakt med BV. Åpner de en etterforskning så vil de snakke med skole, og andre rundt barnet. Kanskje har andre observert noe, men er for feige til å si ifra fordi de ikke vil tråkke noen på tærne. Nei, meld ifra!!

[Gjest Juliea - kukløsklan]

For en skadeskutt mor! Jeg hadde også blitt helt satt ut om noen sa noe slikt, også foran barna da, totalt blottet for antenner.

 

Har ikke lest alle svarene her du har fått så mange gode, men ville også tatt opp dette på foreldremøte, og jeg ville bestilt en del brosjyrer. Det finnes mye gratis brosjyrer om ADHD som man får gratis om de gis til lærer, lege ol.

 

http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26004

Her er det mye relevant du sikkert har vært borti før, men kanskje ta med litt sånt til foreldremøte så kan trangsynte foreldre lese i kortedrag hva ADHD er og at diagnosen utarter seg forskjellig på alle som har den.

 

Håper gutten din ikke ble helt knust! Stakkars, det er ikke lett å vokse opp med en diagnose om folkene rundt skal komme med sånne dumheter, heldigvis er de fleste forbi det stadiet og klarer å skikke diagnose og person.

 

Hilsen en med tourette

[bobbelfru]

La oss få E post adresseb til denne mannen så skal vi bombadere henne med info om ADHD nei da det var tull.

 

Ta det opp på skolen, snakk med lærerene de kan godt bruke navnet til sønnen din og si han ville ha med et ban hjem men fikk iikke lov av en moren til det barnet