Har så lyst på ei jente!!!!

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt. Jenter er helt hærlige. De har så mye utstråling fra første sekund.

Er for jævlig å si det høyt men har 3 jenter, ble så lei meg da ul viste gutt på fjerdemann. Tror mann min avslørte meg litt, men det hjalp veldig å tenke på hvor glad han ble.

 

Har gjort alt jeg kan etter ul for å overbevise meg selv at gutt er like bra som jente. Men har alltid syns litt synd på de som bare har gutter. Ikke litt men mye...

 

Så tror det er grunnen til overtid og at jeg måtte settes i gang, jeg ønsket ikke føde denne gutten, ville ha jente.

 

Det sinnsyke er at med en gang han var født, var jeg forelska på ny. Denne gutten er perfekt, er så glad jeg har fått en guttebaby. Jo eldre han blir jo mere rister jeg på hode av tåpelige tanker jeg har hatt i svangerskapet.

 

Ingen har en flottere gutten meg, heller ikke 3 så søte jenter

[Anonym bruker]

Selv har jeg problemer med å forstå det, her har jeg to gutter, og kunne ikke tenke meg noe annet:-) Rart med det, det er det jeg kjenner, jeg vet hvordan det er å være guttemamma og jeg syntes guttene mine er helt fantastiske små mennesker, med flotte gode og snille personligheter:-)

 

Og jeg vet at jeg hadde syntes akkuratt det samme om det var jenter. Det lille mennesket du får på brystet er ditt, så liten og fullstendig avhengig av mammaen sin. Og tro meg, gutter er skikkelig kosete mammadalter som gir deg en masse kjærlighet.

 

Min gode 4 åring lå i kveld i sengen sin og diktet sang om hvor mye han elsket mamma. Når jeg la han, holdt han meg fast og koset masse på meg og sa at han var sååååå glad i meg♥

 

Mammahjertet vil elske hvert et barn, gutt eller jente. Ingenting er mere spesielt enn det andre.

 

Nå prøver vi på en til, og mange kommenterer at vi må jo få en jente, det har de gjort helt siden gutt nummer 2 var på vei, får man Måååå jo ha en jente. Og jeg blir sinna jeg. Enkelte får virkelig høre det hehe:-) Blir det en jente eller en gutt spiller ingen rolle for meg, selv om det tydligvis gjør det for "alle" andre.

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Har gutt, venter en gutt til. Har så innmarri lyst på jente!

[Anonym bruker]

Mannen min ønsket seg gutt, og pratet alltid om hans kommende barn, selv før jeg ble gravid, som gutt. Og dette var han helt åpen om til andre også, pratet om hvor fint det skulke bli med en sønn, en som kunne bli med på fisketurer og sparke fotball med...

Han ønsket ikke en "fjollete jente" som bare var opptatt av klær og hår.

 

Vel, ut kom en jente. Og det var så kjipt. Ikke fordi det var en jente, men pga reaksjonene til andre. Det ble liksom ingen "å så herlig med ei lita frøken, gratulerer!" Det ble mer "Å... Magnus er vel litt skuffet nå da... Jaja... dere kan jo få en gutt senere..."

 

Følte at barnet mitt ikke ble feiret på den måten hun fortjente. Men jeg forstår jo folks reaksjoner også, når mannen min gikk så sterkt ut med ønsket sitt om en gutt.

[Anonym bruker]

Selv har jeg problemer med å forstå det, her har jeg to gutter, og kunne ikke tenke meg noe annet:-) Rart med det, det er det jeg kjenner, jeg vet hvordan det er å være guttemamma og jeg syntes guttene mine er helt fantastiske små mennesker, med flotte gode og snille personligheter:-)

 

Og jeg vet at jeg hadde syntes akkuratt det samme om det var jenter. Det lille mennesket du får på brystet er ditt, så liten og fullstendig avhengig av mammaen sin. Og tro meg, gutter er skikkelig kosete mammadalter som gir deg en masse kjærlighet.

 

Min gode 4 åring lå i kveld i sengen sin og diktet sang om hvor mye han elsket mamma. Når jeg la han, holdt han meg fast og koset masse på meg og sa at han var sååååå glad i meg♥

 

Mammahjertet vil elske hvert et barn, gutt eller jente. Ingenting er mere spesielt enn det andre.

 

Nå prøver vi på en til, og mange kommenterer at vi må jo få en jente, det har de gjort helt siden gutt nummer 2 var på vei, får man Måååå jo ha en jente. Og jeg blir sinna jeg. Enkelte får virkelig høre det hehe:-) Blir det en jente eller en gutt spiller ingen rolle for meg, selv om det tydligvis gjør det for "alle" andre.

Hva betyr det at gutten din et en kosete, vakkert lite menneske som gir deg masse kjærlighet, når han ikke kommer til å dele din interesse for klær, hår og shopping?

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg også en jente.. Jeg tenkte hele tiden at "det blir sikkert en gutt..." , slik jeg ikke skulle bli skuffet. Det ble en liten pie

[Anonym bruker]

Tror ikke du skal bekymre deg så mye for dette hi

Jeg har et par venninner som var som deg; de ønsket seg sterkt jenter og var redde for å få gutter.

 

Vel... sjeldent har jeg sett stoltere mødre enn nettopp de to, der de strålende lykkelige bar rundt på sine to vakre SØNNER Og ingen av dem kunne selvsagt fatte hvorfor de en gang hadde ønsket seg jenter - det var jo helt utenkelig at noe i hele verden kunne være bedre enn å være mamma til en gutt

 

Og sånn blir det garantert for deg også om du blir så heldig å få en liten gutt, mark my words! Du bare innser det ikke nå. Lov meg at du tenker på meg den dagen du (kanskje) ligger med gutten din på bryster, og føler at du er verdens heldigste!

 

PS: jeg har både gutt og jente. Det ene er virkelig ikke noe bedre enn det andre. Du har det fra en som vet, og ikje en som bare gjetter

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter. Jeg håper vi skal forsøke på #3 en dag, og jeg må innrømme at jeg håper VELDIG at det blir en jente. Så mye at jeg kommer til å be om å få vite kjønn på UL (har ikke visst det noen av de to første gangene) fordi jeg VET jeg kommer til å bli veldig skuffet hvis det viser seg at det er enda en gutt. Da gjør jeg unna skuffelsen lenge før fødselen, og slipper å være skuffet når barnet faktisk blir født. Høres det kynisk ut? Ja, det er det. Jeg vet at det er absolutt siste sjanse for å få en jente neste gang, for det blir ikke flere enn max tre her i gården, uansett.

 

Søsteren min er gravid nå. Gjett hva hun får? Jente, selvsagt. Jeg er veldig glad for henne, altså, og hun gir blaffen i hva hun får (har ingen barn fra før), men det er jo litt typisk, ikke sant?

 

Jeg er rimelig sikker på at hvis vi får en #3, så kommer det til å bli en gutt. Og for all del, jeg vil jo ha et BARN til, ikke en JENTE, hvis dere skjønner? Men jeg skulle så gjerne hatt en jente... Jeg opplevde også massivt jentemas fra omgivelsene da jeg var gravid med andremann. Svigermor kjøpte rosa klær, enda vi ikke visste kjønn! Og det var tydelig hva hun mente da hun fikk vite at søsteren min skulle få en jente... At det var tydelig å foretrekke, ja. Det gjør det ikke akkurat lettere. Hun har kun guttebarnebarn fra før.

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter. Jeg håper vi skal forsøke på #3 en dag, og jeg må innrømme at jeg håper VELDIG at det blir en jente. Så mye at jeg kommer til å be om å få vite kjønn på UL (har ikke visst det noen av de to første gangene) fordi jeg VET jeg kommer til å bli veldig skuffet hvis det viser seg at det er enda en gutt. Da gjør jeg unna skuffelsen lenge før fødselen, og slipper å være skuffet når barnet faktisk blir født. Høres det kynisk ut? Ja, det er det. Jeg vet at det er absolutt siste sjanse for å få en jente neste gang, for det blir ikke flere enn max tre her i gården, uansett.

 

Søsteren min er gravid nå. Gjett hva hun får? Jente, selvsagt. Jeg er veldig glad for henne, altså, og hun gir blaffen i hva hun får (har ingen barn fra før), men det er jo litt typisk, ikke sant?

 

Jeg er rimelig sikker på at hvis vi får en #3, så kommer det til å bli en gutt. Og for all del, jeg vil jo ha et BARN til, ikke en JENTE, hvis dere skjønner? Men jeg skulle så gjerne hatt en jente... Jeg opplevde også massivt jentemas fra omgivelsene da jeg var gravid med andremann. Svigermor kjøpte rosa klær, enda vi ikke visste kjønn! Og det var tydelig hva hun mente da hun fikk vite at søsteren min skulle få en jente... At det var tydelig å foretrekke, ja. Det gjør det ikke akkurat lettere. Hun har kun guttebarnebarn fra før.

Du foretrekker jo jente selv, så da kan du jo ikke klandre svigermor for å ønske det samme?

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter. Jeg håper vi skal forsøke på #3 en dag, og jeg må innrømme at jeg håper VELDIG at det blir en jente. Så mye at jeg kommer til å be om å få vite kjønn på UL (har ikke visst det noen av de to første gangene) fordi jeg VET jeg kommer til å bli veldig skuffet hvis det viser seg at det er enda en gutt. Da gjør jeg unna skuffelsen lenge før fødselen, og slipper å være skuffet når barnet faktisk blir født. Høres det kynisk ut? Ja, det er det. Jeg vet at det er absolutt siste sjanse for å få en jente neste gang, for det blir ikke flere enn max tre her i gården, uansett. Søsteren min er gravid nå. Gjett hva hun får? Jente, selvsagt. Jeg er veldig glad for henne, altså, og hun gir blaffen i hva hun får (har ingen barn fra før), men det er jo litt typisk, ikke sant? Jeg er rimelig sikker på at hvis vi får en #3, så kommer det til å bli en gutt. Og for all del, jeg vil jo ha et BARN til, ikke en JENTE, hvis dere skjønner? Men jeg skulle så gjerne hatt en jente... Jeg opplevde også massivt jentemas fra omgivelsene da jeg var gravid med andremann. Svigermor kjøpte rosa klær, enda vi ikke visste kjønn! Og det var tydelig hva hun mente da hun fikk vite at søsteren min skulle få en jente... At det var tydelig å foretrekke, ja. Det gjør det ikke akkurat lettere. Hun har kun guttebarnebarn fra før.

Du foretrekker jo jente selv, så da kan du jo ikke klandre svigermor for å ønske det samme?

 

Men jeg holder klokelig kjeft ovenfor andre, og legger ikke press på dem eller sier at et kjønn er bedre enn det andre! At de "burde" ha den perfekte familien med en jente i rosa og en tøff gutt i blått! At jeg ønsker meg en jente, er egentlig et utslag av at jeg savner det jeg IKKE har, ikke at jeg ikke er fornøyd med det jeg HAR. Jeg ville selvsagt aldri byttet bort guttene mine mot jenter, men jeg vil gjerne oppleve å få en jente OGSå. For jenter er helt sikkert ikke bedre enn gutter, det er bare annerledes. Får jeg ikke en jente neste gang, vil jeg aldri oppleve å få en jente. Klart det vil bli en sorg, på et vis.

 

Så ja, jeg synes det er utidig av svigermor å gi tydelig uttrykk for at hun helst hadde sett at vi hadde fått en jente, for det har hun ikke NOE med, og uansett er det ikke noe jeg kan gjøre med det, hehe.

[C.L.H85]

Selv var jeg så utrolig sikker på at jeg kom til å få gutt, så bare etter gutteklær, tenkte på guttenavn osv... Ikke det at jeg ønsket meg det ene eller andre noe mer, men var så sikker. Så da kan du tenke jeg fikk sjokk når jeg fikk vite at det var jente!! He he. Trodde faktisk ikke helt på det før hun lå på brystet mitt Du blir så utrolig glad i barnet ditt når det først har kommet, så hva du tenker og føler under graviditeten har ikke noe å si

 

Om du får en gutt første gang kan det jo hende du får jente andre gang? Eller kanskje du får 5 jenter!! Du må gjerne ønske deg det ene eller det andre, men tror det er greit å tenke at så lenge barnet er friskt så skal man være fornøyd. Ihvertfall prøve å tenke det en gang i blant

 

Hvis du får en gutt kommer han til å bli ditt mirakel! Og da kommer ikke rosa blondekjoler og beige/rosa prinsesse rom med wallstickers på veggen bety noe

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter. Jeg håper vi skal forsøke på #3 en dag, og jeg må innrømme at jeg håper VELDIG at det blir en jente. Så mye at jeg kommer til å be om å få vite kjønn på UL (har ikke visst det noen av de to første gangene) fordi jeg VET jeg kommer til å bli veldig skuffet hvis det viser seg at det er enda en gutt. Da gjør jeg unna skuffelsen lenge før fødselen, og slipper å være skuffet når barnet faktisk blir født. Høres det kynisk ut? Ja, det er det. Jeg vet at det er absolutt siste sjanse for å få en jente neste gang, for det blir ikke flere enn max tre her i gården, uansett. Søsteren min er gravid nå. Gjett hva hun får? Jente, selvsagt. Jeg er veldig glad for henne, altså, og hun gir blaffen i hva hun får (har ingen barn fra før), men det er jo litt typisk, ikke sant? Jeg er rimelig sikker på at hvis vi får en #3, så kommer det til å bli en gutt. Og for all del, jeg vil jo ha et BARN til, ikke en JENTE, hvis dere skjønner? Men jeg skulle så gjerne hatt en jente... Jeg opplevde også massivt jentemas fra omgivelsene da jeg var gravid med andremann. Svigermor kjøpte rosa klær, enda vi ikke visste kjønn! Og det var tydelig hva hun mente da hun fikk vite at søsteren min skulle få en jente... At det var tydelig å foretrekke, ja. Det gjør det ikke akkurat lettere. Hun har kun guttebarnebarn fra før.

Du foretrekker jo jente selv, så da kan du jo ikke klandre svigermor for å ønske det samme?

Men jeg holder klokelig kjeft ovenfor andre, og legger ikke press på dem eller sier at et kjønn er bedre enn det andre! At de "burde" ha den perfekte familien med en jente i rosa og en tøff gutt i blått! At jeg ønsker meg en jente, er egentlig et utslag av at jeg savner det jeg IKKE har, ikke at jeg ikke er fornøyd med det jeg HAR. Jeg ville selvsagt aldri byttet bort guttene mine mot jenter, men jeg vil gjerne oppleve å få en jente OGSå. For jenter er helt sikkert ikke bedre enn gutter, det er bare annerledes. Får jeg ikke en jente neste gang, vil jeg aldri oppleve å få en jente. Klart det vil bli en sorg, på et vis. Så ja, jeg synes det er utidig av svigermor å gi tydelig uttrykk for at hun helst hadde sett at vi hadde fått en jente, for det har hun ikke NOE med, og uansett er det ikke noe jeg kan gjøre med det, hehe.

Jo, jeg er helt enig med deg i det.

 

Men hvorfor tror du det er annerledes med jenter enn med gutter? Jeg har nemlig begge kjønn, og jeg fatter ikke dette med at det liksom skal være så annerledes med det ene eller det andre...

[Netti***]

Jeg har to gutter. Jeg håper vi skal forsøke på #3 en dag, og jeg må innrømme at jeg håper VELDIG at det blir en jente. Så mye at jeg kommer til å be om å få vite kjønn på UL (har ikke visst det noen av de to første gangene) fordi jeg VET jeg kommer til å bli veldig skuffet hvis det viser seg at det er enda en gutt. Da gjør jeg unna skuffelsen lenge før fødselen, og slipper å være skuffet når barnet faktisk blir født. Høres det kynisk ut? Ja, det er det. Jeg vet at det er absolutt siste sjanse for å få en jente neste gang, for det blir ikke flere enn max tre her i gården, uansett.

 

Søsteren min er gravid nå. Gjett hva hun får? Jente, selvsagt. Jeg er veldig glad for henne, altså, og hun gir blaffen i hva hun får (har ingen barn fra før), men det er jo litt typisk, ikke sant?

 

Jeg er rimelig sikker på at hvis vi får en #3, så kommer det til å bli en gutt. Og for all del, jeg vil jo ha et BARN til, ikke en JENTE, hvis dere skjønner? Men jeg skulle så gjerne hatt en jente... Jeg opplevde også massivt jentemas fra omgivelsene da jeg var gravid med andremann. Svigermor kjøpte rosa klær, enda vi ikke visste kjønn! Og det var tydelig hva hun mente da hun fikk vite at søsteren min skulle få en jente... At det var tydelig å foretrekke, ja. Det gjør det ikke akkurat lettere. Hun har kun guttebarnebarn fra før.

 

I følge gynekologen ved Mjøsakirurgene er det 80 prosent sjanse for gutt neste gang. Hadde man to av samme kjønn med samme mann var det 80 % sjans for samme kjønn neste gang. Stemte på oss :-)

[Netti***]

Jeg er heldig og har jenter. Men vil bare påpeke at ikke alle jenter deler hår, sminke og shoppe interessen.

 

Jeg og min elste som er ung tenåring har total forskjellig smak. Så shopping med henne er et mareritt. Da gleder jeg meg mye mere til shopping med gutten min :-)

 

 

[Preggie]

Jeg ønsket meg også veldig en jente. Hvis jeg hadde fått vite på ultralyden at det hadde vært en gutt, hadde jeg blitt kjempeskuffet i to sekunder, og så hadde jeg blitt kjempeglad fordi jeg skulle ha en gutt i stedet. Disse følelsene har vi sikkert alle, og det er helt normalt!

[Anonym bruker]

Jeg hadde det på samme måten da jeg var gravid med begge mine! Ønsket om jente var så stort fØrste gang at jeg forberedte meg mest på gutt, sa at jeg trodde det ble en gutt når folk spurte og at navnet var klart allerede, for å forebygge en slags skuffelse eller noe. Men UL viste jente og jeg hoppet i taket av glede, samme med nr 2, UL viste jente da også og lykken var komplett! Jeg fikk mine to vakre dØtre akkurat som jeg alltid hadde Ønsket meg, helt fra jeg selv var liten jente

 

Men det som ofte er, er at kjØnn virker ekstremt viktig når man går gravid og venter og planlegger, men med en gang man får baby på brystet etter fØdsel bli kjØnn faktisk likegyldig. Helt sant! Da er det din lille vakre baby, uansett om det er gutt eller jente, det spiller virkelig ingen rolle når den fØrst har kommet seg ut av magen og inn i armene dine. Ikke sikkert du tror meg på mitt ord akkurat nå, men bare vent og se

[Anonym bruker]

Ser dette er en gammel tråd nå, men det er så godt å se at det er andre som har slike følelser. Jeg har alltid sett føre meg at jeg skulle bli jentemamma! I hvert fall mamma.

 

Første gang jeg ble gravid visste jeg det var en gutt, fordi jeg hadde så innmari lyst på jente. Da jeg fikk bekreftet at det var en gutt så knakk jeg sammen Ig gråt, men det gikk fort over og jeg begynte å glede meg til å møte gutten min! å han er det vakreste, fineste , søteste, herligste, BESTE som har hendt meg å jeg forguder han.

 

Jeg ble gravid igjen og håpet på en jente kom tilbake. Var på UL et på uker før ordinær UL og legen sa vi ventet jente. Jeg ble veldig overrasket og sjokket fordi denne gangen ville vi ikke vite kjønn. Men hele kroppen min skrek at det var en gutt inni der, og ut kom en gutt.

Jeg elsker denne skjønne lille gutten av hele mitt hjerte! men nå kjenner jeg har følelsene mine lever sitt eget liv.

 

Jeg gråter å gråter fordi denne gangen var jeg innstilt på jente, å det er så sårt at jeg trolig ikke kommer til å få oppleve det! (mannen har 3gutter)

Jeg tørr rett og slett ikke å bli gravid en 3 gang, å få enda en gutt. Så nå når jeg er på klesbutikker blir jeg dårlig! Hvorfor gjøre så stor forskjell på gutter og jenter?!! Alt til jenter er så sukkersøtt og nydelig, mens gutter skal gå kledd i mørke triste farger fra fag en så og si!

 

Dette er veldig ekle følelser å sitte med, men jeg er bare et menneske! Jeg jeg er heldig som kan få barn, men jeg bestemmer ikke over følelsene mine. Å det er jo ingen jeg kan prate med heller om dette temaet. Det er jo så tabu!

 

Anonym poster: 04221f767878be331dd0a1ac2a3bcdce

[Anonym bruker]

Jeg forstår hvordan du har det. Ikke døm deg selv

Jeg ønsket veldig meg en jente, men turte ikke å si det til noen. Når folk spurte hva jeg ønsket svarte jeg kjekt "så lenge barnet er sunt og friskt er det ikke så farlig".

Da vi kom på UL og fikk vite at det var en gutt ble jeg satt ut i nøyaktig to sekunder. Den lille tassen på skjermen var bare verdens vakreste lille gutt og vi ble hodestups forelsket i han både mannen og jeg <3

 

 

Anonym poster: 43c28ae5928c6489dfc0e68a1fc9e234