Har så lyst på ei jente!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har så utrooolig lyst på ei lita tulle! Har navnet klart å alt. Innreder babyrommet i hodet osv.. Er så redd jeg skal bli skuffet om det viser gutt på ultralyden. Og jeg føler meg FORFERDELIG som har disse tankene.

 

Når venner av meg er gravide, så hååper jeg de får gutt, sånn at det er "større sjangse" for at jeg skal få jente. Jeg vet, helt sprøtt. Drømmer hver natt om at det kommer en gutt og jeg blir så lei meg.. Er helt ødelagt om morningene av dårlig samvittighet!

 

Hvordan skal jeg få vekk disse tankene?

[midgard]

huff, må ikke si/tenke/skrive slikt... nå kommer nok dib-mafian å tar deg...

 

ønsket meg jente selv, og fikk det:)))

Endret 10. september 2012 av midgard

[Gulltopp&Lillebjørn]

Har du barn fra før?

 

Jeg husker at jeg alltid sa at jeg skulle ha en jente først. Jeg startet da jeg var 12 år faktisk Men i det øyeblikket jeg fikk vite at jeg var gravid, så visste jeg at det var en gutt jeg bar på.

Og gutt ble det! Den vakreste, flotteste gutten i hele verden

Han er tusen ganger bedre enn hvilken som helst jente.

Det er superkult å være guttemamma! Jeg forguder det

 

 

Du får et vidunderlig barn Gutt eller jente! Vidunderlig blir han eller hun likevel.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Kan skjønne deg jeg, tabu som fytti, men skjønner deg godt. Jeg hadde lyst på gutt, for jeg har lett for å kommunisere med gutter/menn. Men jeg visste fra dag en det var jente, men i drømmene var det gutt.

 

Nå er jeg sjeleglad jeg fikk jente, sikkert som jeg hadde vært om det var gutt.

Men jeg skjønner deg jo, fælt å si men i mitt hode har man jentene "lenger" om man har et godt forhold er man med å kjøpe babyutstyr, ser på brudekjole.. jentene kommer hjem og sover gjerne over, mens gutta kommer mer på besøk.

 

Ikke gitt at det er slik da, men det er min erfaring og slik er det med alle rundt meg. Så ja jeg forstår deg faktisk. Selvom du selvsagt ikke blir mindre glad i en nydelig liten gutt!

[Anonym bruker]

Da jeg var gravid sa alle at jeg kom til å få en gutt. Og jeg var helt overbevist selv også. Så da jordmor sa på ultralyd i uke 19 at det var en jente i magen, ble jeg utrolig skuffet. Hadde totalt 4 ultralyder i svangerskapet pga seteleie, og igjen og igjen var beskjeden at det bodde en jente i magen. Jeg trodde selvfølgelig på legene (3 forskjellige i tillegg til jordmor på første UL), men jeg klarte ikke å slå meg til ro med at jeg skulle få en jente. Jeg SKULLE ha en gutt.

 

Fødselen startet, alt gikk bra og ut kom verdens nydeligste jente. Plutselig var det så selvfølgelig at jeg fikk en jente. Selvsagt var det jentemamma jeg skulle være!

 

Så selv om du tenker sånn nå, og kanskje blir skuffet på ultralyd, så vil jeg bare si at det går bra. Det er lov å bli skuffet, ha forventninger, glede seg og planlegge. Det er også lov å bruke lang tid på å venne seg til tanken om det ene eller det andre, og ikke være fortrolig med tanken på "feil kjønn" selv etter at barnet er født. Bare husk at det går seg til. Du kommer til å være verdens beste mamma for ditt barn, uansett om det er en prins eller prinsesse:)

 

Lykke til!

[*Miss Flua*]

Jeg hadde også innmari lyst på jente! Men så på ultralyden sa de at det var en gutt. Og vet du hva? Jeg ble så utrooolig glad og gråt av glede, og at jeg hadde ønsket meg jente forsvant nå har jeg en helt utrolig nydelig liten sønn som jeg elsker over alt!

 

Det blir nok veldig bra uansett hva du ender opp med å få

[Anonym bruker]

Åh, blir helt rørt over svarene jeg fÅr her. Forventet ikke Å fÅ sÅnne svar for Å si det sÅnn. Dere er gode!<3

 

Hi

[Anonym bruker]

Ehh!! Du fortjener virkelig ikke barn!!!!

[Mamma til go'jentene]

Ehh!! Du fortjener virkelig ikke barn!!!!

 

Noe i veien?

[Gjest Kira bjeffer!]

Jeg tror noen damer ønsker seg en jente, rett og slett fordi det ofte er litt lettere å identifisere seg med.

Har selv en av hver, og kunne ikke vært foruten hverken jenta eller gutten.

[Anonym bruker]

En jeg kjenner hadde en veldig fin teori om dette med reaksjoner når man får vite kjønnet: Når man er gravid, har man gjerne en mental forestilling om en "jentebaby" og en "guttebaby". Når man så får vite hvilken av dem det er, så "mister" man den ene imaginære babyen sin, og da er det jo ikke så rart at man kan bli litt skuffet og lei seg, uansett om det var det en ønsket seg eller ikke. Det er ganske naturlig og jeg tror det skjer, i varierende grad, med ganske mange. I hvert fall med en god del av de jeg har snakket med.

 

Når man er gravid, er det jo også så lite man vet om barnet, så kjønnet blir veldig viktig, fordi det er omtrent det eneste man kan bruke for å lage et indre bildet av babyen man bærer på. Når ungen er der, ser man jo hvordan det er et ordentlig, kompleks lite menneske, og da blir etterhvert hvordan barnet ER og dets personlighet mye viktigere for deg enn kjønnsorganene, uansett om de er de du ønsket deg eller ikke. Tror jeg.

[Anonym bruker]

Syns du høres utakknemmelig ut! Jeg blir ikke gravid, og hadde virkelig ikke brydd meg om kjønn. bare jeg kunne fått et barn!!

[Anonym bruker]

Syns du høres utakknemmelig ut! Jeg blir ikke gravid, og hadde virkelig ikke brydd meg om kjønn. bare jeg kunne fått et barn!!

 

Jeg var også der, brukte 8 år på å bli gravid, og da jeg endelig ble det så hadde jeg det akkurat som HI. Det er ikke så lett å styre sånt.

 

Synes ikke man skal dømme andres følelser selv om de fremstår som bagateller i forhold til egne problemer.

 

Jeg fikk for øvrig en gutt, og er selvfølgelig kjempeglad for det nå.

[Tingenes Herre]

I hear you! Jeg ønsket meg også jente. Sa det ikke til noen, for det er jo ikke lov. Følte også at jeg ville bli skuffet om det kom en gutt. Det ble en jente, og nå håper jeg på en søster!! :-D

Dog tror jeg du kan føle deg trygg på at du vil elske barnet ditt like høyt om det er en gutt. Dessuten har du noen måneder til å venne deg til tanken!

[Gjest overlord]

Det hadde jeg også, men fikk vite på ul at det var gutt. Var skuffet i fem min, så var jeg superlykkelig over å få en gutt.

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg jente første gang, og var nesten sikker på at det skulle bli det. Skuffelsen var derfor stor da det viste seg å være en gutt. Faktisk betalte jeg for ekstra ul fordi jeg var sikker på, og håpet de hadde tatt feil.

 

Jeg hadde et inntrykk av at gutter var bråkete, hadde teite interesser og at de vokser opp til å bli bøller som driter i familien sin.

 

Nå ler jeg bare av disse tankene, sønnen min er verdens skjønneste og godeste o jeg har ikke et sekund etter at han ble født ønsket at han var jente. Nå skal han bli storebror og denne gangen ønsket jeg meg en gutt til - og får det! Dette blir vårt siste barn. Jeg må nesten bare le litt av alle som sier at da skal vi vel ha en til for å få ei jente. Det skal i absolutt ikke, jeg koser meg stort som guttemamma og har ikke ønske om noe annet nå.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen HI. Vi har en gutt fra før, så denne gangen håpet jeg virkelig på jente siden mannen min ikke vil ha flere enn to barn.. Men ultralyden viste enda en gutt. Jeg gråt da jeg fikk tid for meg selv. Gråt fordi jeg aldri kommer til å oppleve å bli jentemamma. Gråt fordi jeg skammet meg over å ha slike tanker. Gråt fordi jeg hadde så dårlig samvittighet overfor den perfekte lille gutten jeg har i magen som jeg allerede elsker like mye som sønnen jeg har fra før.. Etter hvert bleknet disse følelsene, men jeg tenker enda på det, og det kommer jeg nok til å gjøre til min dødsdag. For det er jo realiteten, jeg kommer aldri til å få en datter. Dette er tanker jeg aldri har snakket med noen om, ikke engang mannen min! For evig min hemmelighet... Synes du skal tillate deg å ønske deg ei jente, for får du en gutt, så kommer du til å elske han like mye som du hadde elsket en jente!

[Anonym bruker]

Jeg og ØNSKER meg jente og. Har 5 gutter.

[Anonym bruker]

Syns du høres utakknemmelig ut! Jeg blir ikke gravid, og hadde virkelig ikke brydd meg om kjønn. bare jeg kunne fått et barn!!

 

Fordi du ikke blir gravid så er det ikke greit at andre som er gravide lufter sine tanker om dette??

[Anonym bruker]

Men HI da... Små gutter er jo såå søte. Kan ikke tenke meg noe nydligere enn små "tøffe" gutter med capsen bak frem og en liten bil i hånda! Skjønner allikevel tankene dine. Jeg hadde det på nøyaktig samme måte, men jeg ønsket meg bare en gutt. Det MåTTE bli en gutt, jeg kunne virkelig ikke se for meg å få ei jente. Er ikke greit å snakke høyt om det, men antagelig mange som tenker slik. Blir jo like glad i ungen uansett, men selvfølgelig er det stas og få det man håper mest på.

Håper du er så heldig at du får ei lita jente da!

 

Fikk forresten den søte, lille gutten jeg håpet på

[Isola&Lille+julegave]

Jeg ønsket meg også jente. turte nesten ikke si det til noen. Prøvde å innbille meg at det var en gutt for å ikke bli skuffet på ul. Gråt av glede da jeg fikk beskjed om at det var ei jente i magen!! Når jeg skal prøve på neste håper jeg på ei jente til. Men det er av helt andre grunner enn at jeg ikke ønsker en gutt. Tror det er lettere for ei jente enn en gutt å vokse opp uten far, med alenemor. (blir donorbaby). Og nå har jeg så mye rosa jentestash. Også vet jeg hvordan det er å være jentemamma.

Men jeg kommer til å syns det er stas å ha en av hver også!

Det eneste jeg skikkelig IKKE vil ha, er tvillinger.....

[Anonym bruker]

Det beste du kan gjøre, HI, er å akseptere at du ønsker en jente. Du kan ikke endre på dine ønsker, dette er jo det du ønsker deg. Dersom du får en gutt, så blir det også enklere for deg å akseptere at det er en gutt om du under graviditeten aksepterte at du ønsker en jente.

 

På en måte må du bare stå for dine ønsker. Slik som med følelser, du må akseptere dersom du føler deg sint av og til, trist, glad. Vi er mennesker, vi er ikke ting.

 

Et til tips er å lære mer om gutter. Både som barn og som babyer. De er annerledes enn jenter. Når du får mer kunnskap om gutter, så føler du deg kanskje tryggere på at det ligger en gutt i magen din. Jeg tror at kunnskap gjør at du bedre kan akseptere ting. Begge tipsene jeg har gitt deg nå er veldig viktige, både akseptere og få mer kunnskap.

 

Ikke prøv å få vekk følelsen du føler nå. Aksepter den! Det er lov å føle som du føler deg:-)

 

Når rådet er gitt kan jeg fortelle om min graviditet... Kjente meg igjen i det du skrev. Jeg gikk også under graviditeten og ønsket meg en jente helt innerst inne. Jeg bestemte meg for å ikke vite kjønn når jeg var på ultralyd (alenemor fra den dagen jeg ble gravid). Jeg begynte å forestille meg at jeg fikk en gutt. Prøvde å lese en del om guttebabyer, guttenavn osv. Til slutt føltes det faktisk ganske godt om det skulle bli en gutt, fordi jeg hadde mer kunnskap om guttebabyer og særlig navn. Da barnet ble født viste det seg å være en jente, og jeg ble veldig sjokkert. Jeg slet faktisk med å finne navn, for jeg syntes guttenavnene var mye finere enn jentenavn. Det tok 2,5 måned før jeg fant navn til min datter. Så jeg dro den altfor langt ut og fortrengte at det i det hele tatt kunne vært en jente. Hadde jeg visst bedre den gang ville jeg gjort det annerledes.

 

Håper du får nytte av mine tips:-) Og husk, du er ikke alene!

[Birben]

Skjønner at jenter vil ha jenter....sier seg selv at man kan ha flere felles interesser som hår, klærbetc. Men dette betyr i grunn ingenting. Guttene kan bli skikkelig mammadalte de også. Vet om flere som ennå er det i voksen alder.

 

[Anonym bruker]

Jeg vil også ha jente:( Venter gutt. Vet det er tabu som fy!

[Iselilja]

Når barnet kommer er det akkurat det barnet du ønsker deg, kjønn blir fullstendig irrelevant. Lykke til