Finnes det bra stemødre da??

[Anonym bruker]

Har selv stemor ( kaller henne aldri for det, hun er mere min mor, etter mamma døde) hun er helt suveren, og jeg er og stemor og like glad i han som i mine egene. Med fare for og få alle på nakken her inne så vet jeg at det ofte er mor til barnet som ikke liker pappas nye kjæreste og dette smitter over på barnet som igjen tar det ut over den nye kjæresten når far ikke ser på og så baller det på seg for den nye kjæresten blir fortvilet og oppgitt og barnet som kanskje blir irettesatt av stemor blir sur sier fra til mamma som igjen kjefter på far og slik går det runt og runt og runt, ikke mange nye kjærester som får en sjans hos mor og da går det som det går.

Det der var da en voldsom generalisering.

 

Det er da like ofte stemor som er sjalu/bitter på mor, og det hun har delt med far i forhold til å få barn med ham. Og stemor som ser på fars barn som en trussel mot parforholdet i forhold til tid og priorieringer fra far, samt at barnet er en påminnelse for henne av fortiden han delte med en annen kvinne. Og at dette igjen påvirker hennes forhold til barnet. Har også vært borti stemødre som er sjalu på moren til stebarnet sitt fordi mor og barn naturlig nok har et sterkere bånd seg imellom.

 

Tror nok det å ikke like mor/stemor og det å vanskeliggjøre samarbeid er ganske likt fordelt mellom mødre og stemødre.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke stemora til barna mine, men tror ungene har det greit hos dem, ellers hadde de fortalt meg det. Selv har jeg bevisst valgt å styre unna en mann med barn. Litt fordi jeg har så mange barn selv men også fordi jeg ikke vet hvordan jeg takler å leve med andres barn. Men de aller fleste på min alder har jo barn så problemstillingen dukker nok opp en gang.

 

Jeg har, helt ærlig, blitt skremt av alle onde-stemor-teoriene som florerer. Har vokst opp med begge foreldrene mine selv, men hadde venninner som vokste opp i to hjem. Og stemødrene var sååååå slemme. Nå som vi har blitt voksne ser vi så klart at enkelte ting er helt normalt, men på den tiden var alt så urettferdig. Men jeg har også erfaringer fra voksenlivet hvor jeg ser og hører hvordan enkelte stemødre behandler stebarna sine og noen ganger får jeg helt bakoversveis.

 

Men jeg tror de aller fleste gjør så godt man kan. Med mindre man er perlevenner med den andre dama så virker det som man er damned if you don't and damned if you do. Stemor legger deg under lupen og analyserer hver minste ting for å kunne gjemme seg bak at det er mor som er så hååååpløs, mens mora gjerne vil ha noe å ta stemora på. Så er man kanskje like ille begge to..

 

Nei. jeg vet ikke.. Jeg tror det finnes mange flotte stemødre som virkelig prøver. Noen får det til, andre ikke. Tror også det er mange som ikke engang gidder å prøve.

Det samme med mødre. Tror det er mange flotte mødre som er glade for at barna blir tatt like godt vare på hos far, på samme måte som at det er noen mødre som boikotter far og hans nye familie.

[NormaJean]

Jeg har ikke stebarn eller noe sånt. Men jeg vet at det er mange bra stemødre der ute.

 

Min nevø har fått en stemor som er helt fantastisk. Hun har tatt på seg morsrollen med alt det involverer og gjør en kjempebra jobb. Det er jo litt sårt for oss at det ikke er min søster som oppdrar han, men når situasjonen er som den er, så kan vi ikke være noe annet enn overlykkelige over at han har fått akkurat hun som sin "nye" mamma! Hun kommer ofte på middag til min familie, selv uten min (eks) svigerbror. DET tror jeg ikke det er så mange stemødre som gjør.

[Anonym bruker]

jeg har både mor og stemor, men de er noen skrudde damer med psykiske problemer begge to.. så her ønsker jeg meg en reservemor,. men de er neimen ikke lette å finne de heller..

Får nok bare fortsette å være den mammaen jeg ønsket meg selv, for mitt barn