Er jeg urimelig mot bf?

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du er urimelig. Om det er samvær eller skype så skal det foregå på barnets premisser ikke foreldrene.

Far har ikke rett på samvær eller skype, men barnet har rett på samvær/skype med faren.

 

Og hvis ikke far kan tilpasse seg barnet så viser det egentlig at han ikke bryr seg så mye for det skal kun gå når han kan.

[Anonym bruker]

Far har valgt å flytte fra mor og barnet, men det er mor og barnet som skal tilpasse seg etter det far ønsker og vil. Hvor er logikken i det og når skal far tilpasse seg?

 

Jeg synes ikke du er urimelig. Om det er samvær eller skype så skal det foregå på barnets premisser ikke foreldrene. Far har ikke rett på samvær eller skype, men barnet har rett på samvær/skype med faren. Og hvis ikke far kan tilpasse seg barnet så viser det egentlig at han ikke bryr seg så mye for det skal kun gå når han kan.

 

Ja, det er klart at man kan holde på prinsipper og rettigheter - men hvem er det det går utover tilslutt? Jo, barnet som har en pappa som riktignok valgte å flytte langt bort, og som kanskje ikke er verdens enkleste å samarbeide med, men som likevel har lyst å holde kontakten så godt det lar seg gjøre.

 

Man kommer veldig langt ved å være litt romslige og vise litt velvilje - og det kommer absolutt barnet til gode!

[Anonym bruker]

Far har valgt å flytte fra mor og barnet, men det er mor og barnet som skal tilpasse seg etter det far ønsker og vil. Hvor er logikken i det og når skal far tilpasse seg?

Jeg synes ikke du er urimelig. Om det er samvær eller skype så skal det foregå på barnets premisser ikke foreldrene. Far har ikke rett på samvær eller skype, men barnet har rett på samvær/skype med faren. Og hvis ikke far kan tilpasse seg barnet så viser det egentlig at han ikke bryr seg så mye for det skal kun gå når han kan.

Ja, det er klart at man kan holde på prinsipper og rettigheter - men hvem er det det går utover tilslutt? Jo, barnet som har en pappa som riktignok valgte å flytte langt bort, og som kanskje ikke er verdens enkleste å samarbeide med, men som likevel har lyst å holde kontakten så godt det lar seg gjøre. Man kommer veldig langt ved å være litt romslige og vise litt velvilje - og det kommer absolutt barnet til gode!

 

Det handler ofte ikke om å ri prinsipphesten, men om å skape en hverdag for seg selv for barnet og det er svært urimelig av ham å fortsatt ville styre en hverdag han selv har valgt å ikke ta del i.

Er det noen som burde vise litt ydmykhet, romslighet og velvilje så er det han som forlot barnet sitt.

[Anonym bruker]

Far har valgt å flytte fra mor og barnet, men det er mor og barnet som skal tilpasse seg etter det far ønsker og vil. Hvor er logikken i det og når skal far tilpasse seg?

Jeg synes ikke du er urimelig. Om det er samvær eller skype så skal det foregå på barnets premisser ikke foreldrene. Far har ikke rett på samvær eller skype, men barnet har rett på samvær/skype med faren. Og hvis ikke far kan tilpasse seg barnet så viser det egentlig at han ikke bryr seg så mye for det skal kun gå når han kan.

Ja, det er klart at man kan holde på prinsipper og rettigheter - men hvem er det det går utover tilslutt? Jo, barnet som har en pappa som riktignok valgte å flytte langt bort, og som kanskje ikke er verdens enkleste å samarbeide med, men som likevel har lyst å holde kontakten så godt det lar seg gjøre. Man kommer veldig langt ved å være litt romslige og vise litt velvilje - og det kommer absolutt barnet til gode!

 

Hvem tenkte på barnet da han flyttet ut av landet? Far?? Neppe! Far er helt uten ansvar her og mor skal ta ansvar, tilrettelegg, forskyve, ordne og fikse.....

[Anonym bruker]

Når man velger bort familielivet kan man ikke forvente at man skal kunne snakke med barna sine hver dag.

Enten man bor langt unna uten samvær eller nærme og har samvær.

 

Min ex bor også i utlandet nå har han ingen interesse av barna så jeg har overhode ikke HI dine problemer.

Her ringer han muligens 4 ganger i løpet av et år av eget initiativ. Og tidligere ringte jeg/barna (de var for små til å ringe selv, men må ha hjelp av meg og ble da ofte avvist av de teiteste grunner i stede for å snakke 5 minutter før man sa hade. Derfor har jeg sluttet å ringe for jeg orker ikke barnas skuffelse.

 

Men jeg hadde blitt noe gal om jeg måtte ha kontakt med exen hver eneste dag.Når barna er så små at de ser fantorangen/barnetv så blir det nok også litt sånn at mor må steppe inn og hjelpe barnet til å holde samtale, far snakker direkte til mor en del slik var det ihvertfall her.

Og det kan jeg skjønne blir veldig slitsomt å ha hver eneste dag, om barnet ikke har lyst til å prate med pappa så blir det også en del "krangling" i forbindelse med dette noe som ikke er koselig.Og ødelegger kvelds roen.

 

Hvem ønsker å måtte ha kontakt med en person som forlot en hver eneste dag på et tidspunkt. Jeg skjønner godt at dette kan være vanskelig.

Hi prøv å gjøre en avtale om et at han kan snakke med barnet en dag i helga pluss tirsdag og torsdag for eksempel.Eller andre dager som passer for dere. Skal dere bort får han takle at den dager blir det ikke noe. og så kan dere jo avtale at om barnet selv sier det ønsker å snakke med pappa de andre dagene så kan du sende han en melding slik at han kan ringe om han får tid til dette.

[Anonym bruker]

Når man velger bort familielivet kan man ikke forvente at man skal kunne snakke med barna sine hver dag. Enten man bor langt unna uten samvær eller nærme og har samvær. Min ex bor også i utlandet nå har han ingen interesse av barna så jeg har overhode ikke HI dine problemer. Her ringer han muligens 4 ganger i løpet av et år av eget initiativ. Og tidligere ringte jeg/barna (de var for små til å ringe selv, men må ha hjelp av meg og ble da ofte avvist av de teiteste grunner i stede for å snakke 5 minutter før man sa hade. Derfor har jeg sluttet å ringe for jeg orker ikke barnas skuffelse. Men jeg hadde blitt noe gal om jeg måtte ha kontakt med exen hver eneste dag.Når barna er så små at de ser fantorangen/barnetv så blir det nok også litt sånn at mor må steppe inn og hjelpe barnet til å holde samtale, far snakker direkte til mor en del slik var det ihvertfall her. Og det kan jeg skjønne blir veldig slitsomt å ha hver eneste dag, om barnet ikke har lyst til å prate med pappa så blir det også en del "krangling" i forbindelse med dette noe som ikke er koselig.Og ødelegger kvelds roen. Hvem ønsker å måtte ha kontakt med en person som forlot en hver eneste dag på et tidspunkt. Jeg skjønner godt at dette kan være vanskelig. Hi prøv å gjøre en avtale om et at han kan snakke med barnet en dag i helga pluss tirsdag og torsdag for eksempel.Eller andre dager som passer for dere. Skal dere bort får han takle at den dager blir det ikke noe. og så kan dere jo avtale at om barnet selv sier det ønsker å snakke med pappa de andre dagene så kan du sende han en melding slik at han kan ringe om han får tid til dette.

 

Jeg er helt enig at du bør kunne sette det til faste dager. Da vet barnet hva det har å forholde seg til samt at det vil bli mer intr. å snakke med faren. Hadde blitt gal selv om jeg skulle hatt avtale på skype ofte hver dag kl. 18. Barnet er jo i bhg helt til 16 og er såklart sliten.