Er jeg urimelig mot bf?

[Anonym bruker]

Bf bor i et annet land, men vi skyper mye. Han vil gjerne skype klokka 1800 for da har han god tid og mulighet. Klokka 18 sitter barnet å ser barne-tv og slapper av. Jeg ønsker at han ikke snakker med barnet de gangene hun sitter helt i ro å ser tv etter en tung dag, bare se på henne eller snakke med meg. De gangene hun ikke følger med på barne-tv (gjerne de gangene hun har sett Fantorangen først) så har jeg ingen problemer med at hun snakker med han klokka 18. Han mener han skal snakke med henne uansett fordi han savner henne. Hvis hun ser tv klokka 18 så skal jeg skru av tven fordi da er det større sjangse for at hun vil snakke med han, mener han. Idag begynte vi å krangle pga dette. Jeg prøvde å be han om å ikke snakke til henne, men bare se på henne fordi hun var sliten etter en lang dag i barnehagen. Jeg jobber og, så jeg var og sliten. Det endte med at ungen begynte å hylgråte fordi hun ville ikke snakke med pappa. Det endte selvsagt i en kjempekrangel (skriftlig på skype) og han mener jeg ikke tenker på andre mennesker.

Barnet elsker pappaen sin og skyper mye med han. Men jeg ser jo at hun blir sliten av å skype akkurat i den tida.

 

Dette er min oppfatning av dette. BF valgte selv å flytte til et annet land etter jeg fant ut at jeg var gravid. Derfor mener jeg at det er naturlig at han ikke får delta i hennes liv så ofte som han vil. Kanskje slemt, men det er slik det er.

 

Så hva syns du?

[det er berre mordi]

Kan ikke han flytte skypingen en time fram da?

[Anonym bruker]

Hun er et barn og barn ser ofte på barne-tv. Må han ringe akkurat da? Kan ikke han tilpasse seg barnet og ringe når det ikke er barne-tv og en "stille stund"?

 

Jeg er enig med deg. Ja, kontakt med far er veldig viktig, men kontakten bør heller integreres i barnets liv istedenfor å bli en forstyrrelse, slik som det er nå.

Be ham om å ringe når hun ikke ser barne-tv.

[Major HotLips Houlihan]

Selvsagt skal det taes hensyn til barnet. HAN skal snakke med henne fordi HAN savner henne? Snakk om egoist. Hvis han savner henne så mye, så kan han snakke med henne på et annet tidspunkt.

[Anonym bruker]

Ok, jeg er glad for at dere mener det som jeg mener. Han har lunsj på jobben sin akkurat klokka 18 norsk tid så derfor liker han å skype med henne da. Så det går ikke å skyve det en time fram. Men det gjør vi gjerne i helgene. Men han blir så sinna når han ikke får snakke med henne klokka 18 i ukedagene. Det er frustrerende for meg og for barnet og.

 

Jeg har nok litt dårlig samvittighet fordi krangelen etterpå resulterte barnsligheter. Han sa jeg var som alle andre skandinaviske kvinner, kun ute etter et barn de kan leve sammen med uten mennene. Da ba jeg han å gå å jobbe siden det er han prioritet nummer 1 i verden. Ja.. Det ble slemt og teit.

Takk for svar.

[Anonym bruker]

Han bør ta hensyn til barnet her! Selvom det passer for han å skype kl.18.00. så gjør det ikke det for barnet. Enkelt og greit. Så da får han se om han har mulighet en annen tid på dagen enn akkurat da. Og ikke bare avbryte barnet på den måten, som om den rolige stunden hennes ikke betyr noen ting!

[Gjest yrild]

Jeg ville faktisk sett det utifra hva some r best for barnet på lang sikt... mye kontakt med pappa eller mye barnetv...

 

Regner med at hun/han er ganske liten hvis fantorangen er morsom, så da ville jeg ha latt henne/ham sett på det som er før barnetv og så skypet kl 18 med papaen.

 

Skjønner at du er skuffet over BF og at det hadde vært bedre hvis han bodde nærmere, men nå er det nå engang sånn at han bor langt vekk.

 

Vi må også legge opp litt i hverdagen slik at lillemann får skypet med besteforeldrene som bor 7 timers tidsforskjell unna. Dette gjør jeg med glede iom at jeg synes den kontakten er viktig.

[Anonym bruker]

Var litt vanskelig denne synes jeg, for om han har lunsj akkurat klokken seks er det jo ikke bare å forskyve det en halvtime heller siden han jo er på jobb. Jeg forstår veldig godt at han ønsker snakke med henne akkurat da siden det er da han har muligheten i hennes våkentid etter barnehagen.

 

Men samtidig må det selvfølgelig tas hensyn til at barnet er sliten og ikke alltid ønsker snakke med pappa akkurat da.

 

Jeg synes dere skal prøve inngå et kompromiss jeg, du prøver å få til at hun ser Fantorangen klokken halv seks så hun er litt ferdig med barne-TV til pappa ringer, men de dagene du ikke får til det i en travel hverdag skal han være fornøyd med at du bare vinkler kameraet mot henne og ber henne vinke til pappa i tv- hvilestunden sin.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Han har valgt å flytte så da får han ta konsekvensen av det og han er den som bør tilpasse seg mest.

Personlig hadde jeg blitt "galen" av å skulle bli "låst" til Skype nesten hver dag kl.18.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Nå skal jeg være litt brutal, så jeg beklager det

 

Men det aner meg at selve problemet ikke er barne-tv??

Og da jeg leste siste avsnitt i hovedinnlegget så bekreftet du mine mistanker. Jeg tror nemlig ikke det hadde kostet deg mange kaloriene å sette tv'n på pause (de nyeste tv'ne kan ihvertfall det) eller la dem få 5-10 min sammen av de 40 min barne-tv varer. Jeg føler du vil straffe han, hi;

 

"Dette er min oppfatning av dette. BF valgte selv å flytte til et annet land etter jeg fant ut at jeg var gravid. Derfor mener jeg at det er naturlig at han ikke får delta i hennes liv så ofte som han vil. Kanskje slemt, men det er slik det er."

 

Mulig jeg er helt ute og sykler, men kanskje det stemmer at på seg selv kjenner man andre

[Mamma4livet]

Kan du ta opp barnetv og la henne se det 15-20 min forsinket eller hvor lenge samtalen varer?

[marsve]

Jeg hadde kanskje latt ungen min se barnetv fra halv seks til seks, og så skrudd av tv så hun kunne prate med pappaen sin. Så ofte jeg klarte ihvertfall. Er jo ikke alltid man får til, men ville hatt det som mål. Han må jo være en flott pappa på sett og vis selv om han har flyttet utenlands når han faktisk vil snakke med datteren sin hver eneste dag i lunsjen. Jeg ville helt klart ha prøvd å imøtekomme han der.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Enig med lykke Fryd, han stakk hans problem. Klart han skal ha kontakt med barnet, men når pappaen kan kun ET tidspunkt i døgnet så er det dårlig prioritering av faren. Jeg vet iallefal at skulle datteren min og jeg hold tpå slik hver dag hadde det blitt mer stress en kos og det hadde ikke gått i lengden.

Pappan burde da ønske for datteren det hun selv ønsker, ønsker hun en rolig avslutning på dagen med tv burde pappaen hennes forstå og unne henne det.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

#8 Det er egentlig det kompromisset vi bruker. Det er i allefall det jeg har sagt til han. Men det er ikke alltid vi rekker Fantorangen fordi vi ofte spiser i den tiden. De dagene jeg jobber til 16 så er ikke vi hjemme før 1630. Da må jeg sette på middagen og da hender det ofte at vi ikke ser Fantorangen fordi vi spiser i den tida. Da ser hun på barne-tv som kommer senere.

 

Og vi skyper ikke hver dag klokken 18. Men ofte.

 

Og ja, jeg sliter med å godta at han valgte karriere over oss. Men når ungen slapper av foran tv så ønsker ikke jeg å plage henne med en overivrig pappa som vil prate og hoie med henne.

 

HUff... Jeg vet ikke.

[Anonym bruker]

Jeg syns du er vanskelig her, hvis det da han har mulighet så syns jeg du skal legge til rette.

Barnetv er det døgnet rundt på alle barnekanalene eller hun kan se på en dvd før eller etter.

[Anonym bruker]

Hvilke andre muligheter har han da?

 

Om jeg forstår dette rett så kunne han ringt rett etter barnehagen, mens du lager middag, men da er han på jobb og får ikke ringt.

Han kunne ringt etter barne-TV, før ungen skal legge seg, men da er han ferdig med lunsjen og tilbake på jobb.

På dagtid kan han ikke ringe til dere fordi det er natten hos han og dere er på jobb og i barnhage.

 

Så eneste mulighet han har pga tidsforskjellen er når han har lunsj på jobb, det er eneste tiden i løpet av hans dag datteren er våken og hjemme?

 

Da synes jeg du er vanskelig når du ikke prøver å tilrettelegge for det. Det er pappaen hennes, og selv om han selv har valgt å bo et annet sted er det like mye henne du straffer når du "ødelegger" den kontakten de kan ha i løpet av dagen...

[Anonym bruker]

Jeg kan sikkert jekke meg litt. Er spent på om han har endret syn noe siden den flotte krangelen vår.

[Anonym bruker]

Og vi skyper også mye i helgene. Det er ikke bare klokka 18 i hverdagene i kan snakke. Også må jeg få gjenta at jeg vil jo ikke nekte han å se henne. Jeg kan godt la skype bare stå å gå så han kan se henne og se hvordan vi rører oss i huset, men han er som sagt ikke interessert i det.

[Gjest Heartbroken]

Jeg var enig med deg - helt til du fortalte at dette var lunsjpausen hans og altså (?) eneste sjansen pappa har til å snakke med jenta si i hverdagen. Da syns jeg at barne-tv og stillestund bør forskyves sånn at far og datter kan få snakke litt sammen.

 

Husk at barnet deres fortjener begge sine foreldre, og at dine sårede følelser Må komme i andre rekke her!

[Anonym bruker]

Jeg var enig med deg - helt til du fortalte at dette var lunsjpausen hans og altså (?) eneste sjansen pappa har til å snakke med jenta si i hverdagen. Da syns jeg at barne-tv og stillestund bør forskyves sånn at far og datter kan få snakke litt sammen. Husk at barnet deres fortjener begge sine foreldre, og at dine sårede følelser Må komme i andre rekke her!

 

HI skriver: "Og vi skyper også mye i helgene. Det er ikke bare klokka 18 i hverdagene i kan snakke"

 

Så kl.18 på hverdag er ikke hans eneste sjanse.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Og vi skyper også mye i helgene. Det er ikke bare klokka 18 i hverdagene i kan snakke. Også må jeg få gjenta at jeg vil jo ikke nekte han å se henne. Jeg kan godt la skype bare stå å gå så han kan se henne og se hvordan vi rører oss i huset, men han er som sagt ikke interessert i det.

 

Men i alle dager, syns du det er rart at han ikke bare har lyst til å sitte å se på henne/dere som en liten stalker, men at han ønsker å kommunisere med henne? Så klart han ønsker å høre hvordan dagen hennes har vært osv, ikke bare se henne sitte i en stol og se på barne-tv..

Du kan seriøst ikke mene det, hi?

 

At dere skyper i helgene også, kunne kanskje vært nevnt i hovedinnlegget?

 

Jeg står på mitt hi, jeg tror dette er en liten maktdemonstrasjon fra din side fordi han stakk. MEN jeg har vært i din situasjon selv, så jeg dømmer deg ikke

Urimelig, ja, men forståelig? Jepp

[Gjest Heartbroken]

Jeg var enig med deg - helt til du fortalte at dette var lunsjpausen hans og altså (?) eneste sjansen pappa har til å snakke med jenta si i hverdagen. Da syns jeg at barne-tv og stillestund bør forskyves sånn at far og datter kan få snakke litt sammen. Husk at barnet deres fortjener begge sine foreldre, og at dine sårede følelser Må komme i andre rekke her!

HI skriver: "Og vi skyper også mye i helgene. Det er ikke bare klokka 18 i hverdagene i kan snakke" Så kl.18 på hverdag er ikke hans eneste sjanse.

 

Det såg jeg etter at jeg hadde postet innlegget mitt

 

Men uansett så er det viktig å legge egne, såre følelser til side og tenke på hva som er best for barnet - selv om det kan forsvares å holde hardt på stilletiden.

[Gjest ronja røverdatter]

Ja, men helgene er helgene. Jeg synes også at du er urimelig. Det er vel ikke så lenge et lite barn gidder å snakke med pappan sin, mine små har i alle fall aldri hatt ro til å snakke lenge i telefonen. Så at han kan få snakke med barnet i noen 5-15 minutter i barne-tv-tiden synes ikke jeg er urimelig i det hele tatt.

 

I disse dager skulle ikke det være vanskelige. TV-programmer kan taes opp eller bremses for dem som har utstyr til det, eller du kan sette på en dvd som barnet kan se om det ikke er noe barne-tv å se.

 

Det må da være en flott avsluttning på dagen med en liten prat med pappa, og en rolig barne-tv-stund etter det.

[Anonym bruker]

Nå er det sånn at du har barn med en mann fra USA eller Sør-Amerika ett sted, og det har du trolig visst hele tiden...

Jeg mener du er urimelig. Hadde vi levd for tyve år siden, så kanskje. Men nå har vi gjerne 8-10 barnekanaler på tv, og om jenta di ser på Disney Junior kl halv syv så går nok det også fint.

 

Jeg skummet igjennom innleggene over her, og er veldig enig med hun som antyder at kontakt med far er viktigere enn barne tv, i alle fall når det er fullt mulig å utsette barne tv en halv time.

[Anonym bruker]

Far har valgt å flytte fra mor og barnet, men det er mor og barnet som skal tilpasse seg etter det far ønsker og vil. Hvor er logikken i det og når skal far tilpasse seg?