Jeg KRANGLER med 6.5 åringen HVER dag.

[Anonym bruker]

Er dette normalt?

HVER dag er det "noe".

 

Jeg blir sur, og vi kranger. Eller, jeg sjenner på ho.

 

Forde HO ikke kan oppføre seg og høre etter.

 

Grrrr.

 

Lekser er mareritt, hun gidder ikke, orker ikke, vil ikke, har ikke lyst, er sulten, er trøtt, er lei, er sliten....bla bla bla.

Kaster viskelæret på gulvet, og nekter å ta det opp, vil at jeg skal gjøre det.

Så begynner blyantene å snakke sammen, hun holder en i hver hånd og så begynner de å leke sammen....

Halooooo, det er EKSER no!!!!!!!!!

 

Kan nekte å åpne munnen for at jeg skal få pusse tenna. JEG må pusse de, hun vil ikke, gidder ikke, har ikke lyst.

Hun vil ikke legge seg, står og vræler og nekter å bli med på badet kl 20:00.....halooooooo, du skal opp kl 06 i morra tidlig.

 

Fader assså.

JEg blir så sur, og sint, kan hun ikke bare høre etter da?

Hun klager over at JEG er sur og sint, men jeg er jo det FORDE HO ikke oppfører seg.........

 

Jeg sier det til ho, rett ut, at ho oppfører seg som en drittunge.

Og det skuffer meg , forde jeg vet at hun ikke er det.

Da synes jeg hun kan la være og oppføre seg som en.

 

Herregud, kan vi ikke ha EN, EEEEEN dag uten krangling??

 

Hvordan i helvete skal det gå i fremtiden når det er slik no??????????

 

Trodde jeg skulle ha et supert forhold til datra mi jeg.

 

Hun er enebarn, vi er mye alene, får hun ikke meg 110 %, så bir ho sur.

 

Føler at ale de andre har snille søte bide unger, men jeg har en dritsur møkkaunge, som er missunnelig, sur, sær, og ego.

 

Sukk..........

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Er dere 6 år begge to?

[Anonym bruker]

Æsj, jeg er 36

 

Men JA jeg oppfører meg til tider som en 6 åring.

 

Men kva i svarte gjør dere da, når 6 åringen NEKTER å pusse tenna selv da?

 

Eller gjøre lekser??

 

Eller gå å legge seg?

 

Eller ditt eller datt?

[Anonym bruker]

Det er to enkle lover å huske:

 

1: Finn en konsekvens (eks. inndragelse av lesetid på kvelden eller time out) som trer inn etter EN advarsel.

 

2: Gi ALDRI etter når du har sakt noe.

 

Det blir snørr, tårer og vill protest noen ganger, men etter det er det bare effektivt.

[unger]

"Fader assså.

JEg blir så sur, og sint, kan hun ikke bare høre etter da?

Hun klager over at JEG er sur og sint, men jeg er jo det FORDE HO ikke oppfører seg........."

 

Denne setningen sier meg alt.

 

DU er den voksne, DU er den ansvarlige. Men du legger likevel ansvaret for alt på ungen på 6 år...... Tenker du noengang over hvordan du reagerer i ulike situasjoner? Eller hvordan du takler ulike situasjoner? Gjør du det?

 

Du er den som skal lære dine barn hvordan man skal oppføre seg, du er den som skal gi positive tilbakemeldinger ved rett oppførsel. Og dessverre er du den som må rette opp i negativ oppførsel, men da må du først tenke over hvem som er den virkelige grunnen til den negative oppførselen. For her er det DEG!

 

Den eneste du kan endre, er deg selv. Og med det skjer endring i de du samhandler med. Også barn. Og andre voksne.

 

ALLE søker oppmerksomhet fra signifikante andre(altså personer som er viktige for den enkelte). Og for barn, så er det lett at selv negativ oppmerksomhet fra foreldre er bedre enn lite og ingenting.....

[Anonym bruker]

Har forsøkt begge deler. Bir sur, og hysterisk, men det forhindrer henne ikke i å nekte å pusse neste kveld, eller dersom det funker er det bare noen dager, så, back to normal.

 

Time out, samme greia.

 

OG jeg gir ALDRIG etter, akkurat der er jeg veldig flink faktisk.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Æsj, jeg er 36 Men JA jeg oppfører meg til tider som en 6 åring. Men kva i svarte gjør dere da, når 6 åringen NEKTER å pusse tenna selv da? Eller gjøre lekser?? Eller gå å legge seg? Eller ditt eller datt?

 

Barn er ofte et speilbilde av hvordan vil selv oppfører oss og når man plusser på en mini-pubertet som mange 6 åringer har så kan man få kaos i heimen.

Først bør du endre din egen tankegang og din egen oppførsel. Du kan ikke legge deg på samme nivå som en 6-åring. Du er voksen. Hun er barnet.

 

Har du hørt om noe som heter "Hvit stokk"? Det er en fin metode for å mestre sinne og irritasjon.

Tenk at du står i kassakøen på en butikk og noen bak deg sparker deg hardt i leggen. Hva tenker du? Du blir sikkert sinna, irritert og snur deg for å gi vedkommene noen velvalgte gloser. Så snur du deg og ser at mannen bÆrer en hvit stokk. Han er blind. Hva tenker du da?

 

Tenk at 6-åringen din bÆrer en hvit stokk. Hva vil den hvite stokken hennes symbolisere? At hun er et barn, at hun er hormonell el. Og så tenker du på dette før du reagerer negativt på det hun gjør.

Jeg sier ikke at du ikke skal irettesette henne, men at det kan gjøres på en langt mer konstruktiv måte for å unngå krangling hver dag.

 

Inngå avtaler med henne. Mamma pusser tenner til kvelds. Hun pusser etter frokost. Belønning ved leggetid. Du sitter sammen med henne, og leser avisen el. når hun gjør lekser. Finn løsninger, lag avtaler og bli enig. Han konsekvenser når hun bryter avtalen(e).

[Anonym bruker]

"Fader assså.

JEg blir så sur, og sint, kan hun ikke bare høre etter da?

Hun klager over at JEG er sur og sint, men jeg er jo det FORDE HO ikke oppfører seg........."

 

Denne setningen sier meg alt.

 

DU er den voksne, DU er den ansvarlige. Men du legger likevel ansvaret for alt på ungen på 6 år...... Tenker du noengang over hvordan du reagerer i ulike situasjoner? Eller hvordan du takler ulike situasjoner? Gjør du det?

 

Du er den som skal lære dine barn hvordan man skal oppføre seg, du er den som skal gi positive tilbakemeldinger ved rett oppførsel. Og dessverre er du den som må rette opp i negativ oppførsel, men da må du først tenke over hvem som er den virkelige grunnen til den negative oppførselen. For her er det DEG!

 

Den eneste du kan endre, er deg selv. Og med det skjer endring i de du samhandler med. Også barn. Og andre voksne.

 

ALLE søker oppmerksomhet fra signifikante andre(altså personer som er viktige for den enkelte). Og for barn, så er det lett at selv negativ oppmerksomhet fra foreldre er bedre enn lite og ingenting.....

 

Ja, jeg ser jo den der, jeg gjør det.

 

Men hva i himmelens navn skal jeg gjøre da, når hun ikke oppfører seg?

 

Hvorfor må jeg mase, eler si det 500 ganger at hun skal komme for vi skal på badet å stelle da?

For når klokka er 20:00 er det på tide...vi skal opp kl 06.....

[ellen-propellen]

Jeg hadde mye av det samme hjemme. Det er en trassalder og det blir bedre når hun blir eldre

 

Ved tilbakefall nå så får hun gå å legge seg for natta. Uansett hva klokka er.

Hun har nå oppført seg "bra " over en lengere periode, får da lov til mer men også mer ansvar. Det fungerer ihvertfall hejmme hos oss.

[Kanelbolla]

Har ikke egne barn selv enda, men venter første. Jeg har både jobbet i barnehage og har mange barn i slekta som jeg har hatt mye med å gjøre.

Og dette funker for meg:

 

for det første må du ikke bli sur, vise sinne og hvertfall IKKE kalle henne en drittunge.

Sett deg rolig ned med henne og fortell henne hva du vil hun skal gjøre. Hvis hun ikke hører etter får hun en advarsel og hvis hun da ikke hører etter enda så tar du vekk en gode. Ikke tv en hel dag, ikke dessert, ta vekk en yndlingsleke ect.

 

Det kn også være en ting å ha en "flink jente tavle".. at hun får klistremerker eller noe på en tavle/ark for hver gang hun gjør leser, pusser tenner osv. Om hun er flink og gjør dette hver dag så kan du love henne i enden av uken en gode. F.eks. en bakedag, en liten ting, litt godt, en utflukt eller noe annet artig. Da vil hun jobbe mot dette og du skal se hun blir flink til å høre etter

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Har ikke egne barn selv enda, men venter første. Jeg har både jobbet i barnehage og har mange barn i slekta som jeg har hatt mye med å gjøre.

Og dette funker for meg:

 

for det første må du ikke bli sur, vise sinne og hvertfall IKKE kalle henne en drittunge.

Sett deg rolig ned med henne og fortell henne hva du vil hun skal gjøre. Hvis hun ikke hører etter får hun en advarsel og hvis hun da ikke hører etter enda så tar du vekk en gode. Ikke tv en hel dag, ikke dessert, ta vekk en yndlingsleke ect.

 

Det kn også være en ting å ha en "flink jente tavle".. at hun får klistremerker eller noe på en tavle/ark for hver gang hun gjør leser, pusser tenner osv. Om hun er flink og gjør dette hver dag så kan du love henne i enden av uken en gode. F.eks. en bakedag, en liten ting, litt godt, en utflukt eller noe annet artig. Da vil hun jobbe mot dette og du skal se hun blir flink til å høre etter

 

Lykke til

 

Ja, dette fungerer på tv, på supernanny, og blandt de sim ikke har unger. Men i det virkelige iv så er det ikke altid så lett. Jeg har da prøvd å snakke rolig.

 

Si at nå lille venn, nå skal vi gå på badet. Men nei, hun er ikke ferdig. Nei vel lille venn, da sier jeg det EN gang til, og dersom du ikke kommer da, så tar jeg ae pet shoppene dine og legger dem på loftet.

 

Ja og så bir hun hysterisk, og kommer iallefal ikke, forde jeg er sååå slem, og når jeg tar petshoppene, så er det trist i en dag, og så eker hun med pokemonkort, filly feene, mu littel ponniene eller noe annet.

[unger]

Kanskje du bare må begynne med kveldsrutinen tidligere, og muligens lage en litt ny rutine?

 

å bli sint hjelper ingen, annet enn at du får ventilert litt av sinnet ditt. Og ungen blir vant til at "sånn er leggetiden for meg her i huset"..... Eller syns du din metode virker?

 

Det er bare sånn at det er DEG du må begynne med for å få endringen du vil ha. DU Må endre din måte å tilnærme deg ungen på. Greit der er alderstrass, men det vet man hører med når man har barn. Og man vet også at det ikke er for å lage uhygge, men en naturlig del av utviklingen.

 

Hva vil du oppnå, og hvordan kan du gjøre ting for å få det som du vil? Du vil ha et barn som er greit, og som gjør det som er sagt. Hvordan oppnår du det, uten å krangle og kjefte? DET er eneste spørsmål her Som du ser, så er det deg det avhenger av, og din måte å takle ungen på

[Anonym bruker]

hun har ingen respekt for deg.

kansje det skal få konsekvenser av å ikke høre etter. og for all del HOLD DET DU SIER.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg vet akkurat hvordan du har det for jeg har en sånn jente selv. Hun er 7 år og er den største kverrulanten som finnes

Det verste av alt er at hun er en full kopi av meg når jeg var i den alderen

 

For meg/oss er det en milevis lang vei å gå.

Første skritt: mamma er blid og en god person å prate med.

Andre skritt: uønskete handlinger får konsekvenser.

Tredje skritt (har akkurat startet med dette): mer prating og prøve å få storesøster til å forstå at det får konsekvenser. Altså lære henne å tenke over hvilke konsekvenser handlingene får for at hun skal la være å gjøre uønskete handlinger.

 

Jeg er ikke såå flink til å være en blid og god person, men jobber med det hver dag

 

Lykke til!

[ariel78]

 

Har ikke egne barn selv enda, men venter første. Jeg har både jobbet i barnehage og har mange barn i slekta som jeg har hatt mye med å gjøre.

Og dette funker for meg:

 

for det første må du ikke bli sur, vise sinne og hvertfall IKKE kalle henne en drittunge.

Sett deg rolig ned med henne og fortell henne hva du vil hun skal gjøre. Hvis hun ikke hører etter får hun en advarsel og hvis hun da ikke hører etter enda så tar du vekk en gode. Ikke tv en hel dag, ikke dessert, ta vekk en yndlingsleke ect.

 

Det kn også være en ting å ha en "flink jente tavle".. at hun får klistremerker eller noe på en tavle/ark for hver gang hun gjør leser, pusser tenner osv. Om hun er flink og gjør dette hver dag så kan du love henne i enden av uken en gode. F.eks. en bakedag, en liten ting, litt godt, en utflukt eller noe annet artig. Da vil hun jobbe mot dette og du skal se hun blir flink til å høre etter

 

Lykke til

 

Ja, dette fungerer på tv, på supernanny, og blandt de sim ikke har unger. Men i det virkelige iv så er det ikke altid så lett. Jeg har da prøvd å snakke rolig.

 

Si at nå lille venn, nå skal vi gå på badet. Men nei, hun er ikke ferdig. Nei vel lille venn, da sier jeg det EN gang til, og dersom du ikke kommer da, så tar jeg ae pet shoppene dine og legger dem på loftet.

 

Ja og så bir hun hysterisk, og kommer iallefal ikke, forde jeg er sååå slem, og når jeg tar petshoppene, så er det trist i en dag, og så eker hun med pokemonkort, filly feene, mu littel ponniene eller noe annet.

[/quo

 

 

Jeg mener at mange av disse tingene fungerer i praksis og jeg har 3 egne barn. Jeg er veldig bevisst på å forbrede barna på feks at de skal gå på badet et par ganger på forhånd så de får litt tid og kan avslutte leken. Feks nær det er ti minutter og fem min igjen.

 

Belønning og klistremerker fungerer bra her, ti stjerner får de en liten ting wller vi drar på badeland el lign.

 

Men barn har sine perioder da de tester de voksne veldig ut og det kan være kjempe slitsomt. Gjør alt du kan for å beholde roen, finn på koseligr ting deere kan gjøre sammen, det er du som er voksen og må lage god stemning.

[Anonym bruker]

Belønnings system er ikke alltid så lurt.

Nisesen min på 7 år er nå begynt å spørre hva hun får visst hun er snill i butikken,når vi skal på besøk,snill på skolen,flink til å gjøre lekser osv..

å det skal jo ikke være sånn at barnet skal få noe hele tiden for å være snill.

[Collette]

Det finnes ikke problembarn, det finnes bare problemforeldre. Her må du gå i deg selv. Du må finne en annen måte å kommunisere på. Alle barn vil i utgangspunktet samarbeide. Trusler kommer du ingen vei med og det har du jo erfart.

[humlesurr]

Æsj, jeg er 36 Men JA jeg oppfører meg til tider som en 6 åring. Men kva i svarte gjør dere da, når 6 åringen NEKTER å pusse tenna selv da? Eller gjøre lekser?? Eller gå å legge seg? Eller ditt eller datt?

 

Da får du rett og slett ta litt grep ang DIN oppførsel i første omgang. Barn lærer ikke det du forteller de, men det de ser de voksne gjør.

 

Så noen tips:

Snu opp ned på alt. Puss før barnetv og sett dere under kjøkkenbordet for å gjøre leksene. Påtving et "miljøskifte" i smug for å tippe henne litt ut av balanse. Selvsagt uten å forklare at dette gjøres for å få henne til å lystre. Oppfør deg som om dette er den største selvfølge.

 

Når hun skal på badet/dusjen/til sengs etc. så gir du beskjed 10 min før, så gjir du en påminnelse 5min før og så går dere. Ikke kjeft, men gi rolig beskjed. Og kom deg ned til hennes høyde og finn blikket hennes så hun ser deg.

 

Små steg, men viktigst av alt: Ta deg sammen og så får du heller rope i puta når hun er i seng om du holder på å tørne!

Endret 3. september 2012 av humlesurr

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for så mange konstruktive tilbakemeldinger.

Jeg var litt redd jeg skulle bli kappet hodet av når jeg postet det.

 

Jeg VET jo egentlig at MIN oppførsel er ett problem.

Hun er så sensitiv på meg, og tolker hvert blikk, sukk, og hver bevegelse negativt.

 

Jeg VET jeg vinnner ingenting på å brøle til henne.

JEg føler at vi er inne i ett farlig spor.

 

Jeg må snu.

 

Jeg hamrer inn i ho at slik er det forde HUN ikke er grei.

Stakkars jenta mi.

 

Men samtidig, jeg bruker masse tid på ho, hun spiser meg med hud og hår, jeg forteller henne at jeg elsker henne og at hun er verdens beste 6 åring mange ganger for dag.

 

Jeg har prøvd det med å si at no er det 10 minutt igjen før vi skal på badet, nå er dety 5 minutt, men da ser hun på meg og sier JAAAAAAAAAAAADAAAAAAAAAAAAAAA, kan du slutte å maaaaase no???

 

Sukk.

 

Nei, jeg må gå i meg selv og endre ting.

 

Men jeg vil uansett vite hva DU gjør når ungen nekter å bli med på badet om kvelden................HVA gjør dere da, sånn reint praktisk??

[moota m storebror&lillebror]

Hvis min datter på 7 år ikke vil gå på badet etter flere beskjeder så går jeg bort og følger henne bestemt inn på badet. Ev. rett i seng om hun skaper seg så masse at tannpuss er uaktuelt. (det har kun skjedd et par ganger)

 

De få gangene jeg har måtte følge henne rett i seng har jeg båret henne.

 

Lillebror på 5 år får beskjed om å gå, gjør han ikke det får han så beskjed igjen. Om han ikke gjør den minste ting kan han få beskjed om at han ikke får synging, at han må lye, at han må legge seg tidligere om kvelden om han er så trøtt at han ikke vil legge seg nå.

Han har jeg også måtte bære opp, men da på badet for tannpuss og må jeg gå så langt som bæring blir det ikke synging. Det får han beskjed om og vet godt selv.

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for så mange konstruktive tilbakemeldinger.

Jeg var litt redd jeg skulle bli kappet hodet av når jeg postet det.

 

Jeg VET jo egentlig at MIN oppførsel er ett problem.

Hun er så sensitiv på meg, og tolker hvert blikk, sukk, og hver bevegelse negativt.

 

Jeg VET jeg vinnner ingenting på å brøle til henne.

JEg føler at vi er inne i ett farlig spor.

 

Jeg må snu.

 

Jeg hamrer inn i ho at slik er det forde HUN ikke er grei.

Stakkars jenta mi.

 

Men samtidig, jeg bruker masse tid på ho, hun spiser meg med hud og hår, jeg forteller henne at jeg elsker henne og at hun er verdens beste 6 åring mange ganger for dag.

 

Jeg har prøvd det med å si at no er det 10 minutt igjen før vi skal på badet, nå er dety 5 minutt, men da ser hun på meg og sier JAAAAAAAAAAAADAAAAAAAAAAAAAAA, kan du slutte å maaaaase no???

 

Sukk.

 

Nei, jeg må gå i meg selv og endre ting.

 

Men jeg vil uansett vite hva DU gjør når ungen nekter å bli med på badet om kvelden................HVA gjør dere da, sånn reint praktisk??

 

Hvis de nekter å bli med på badet eller andre steder tar jeg de bestemt i armen eller bærer de med.

Ikke så ofte jeg må det. Lokker også med lesetid, at bruker de for lang tid på å komme blir det mindre tid til lesing.

[skinnfilla]

du er voksen og må oppføre deg deretter.

 

*facepalm*

[Virginia.]

Er du alene med henne? Samspill mellom foreldre og barn kan ofte bli mer frustrerende om man ikke har noen å dele foreldreansvaret med, og særlig om mor og barn begge har sterke følelser og temperament. I blant kan alle være ekstra slitne og frustrerte og sprekke, men prøv så langt du klarer å være vennlig og bestemt, slik at det er hovedregelen og ikke unntaket.

 

Det er også viktig å ikke være sta på ALT, men på det som er viktig. La barnet bestemme litt selv og kunne overtale deg på mindre viktige områder når det har gode argumenter og ingen skade skjer ved å si ja .

Mye av frustrasjonen kommer av at barnet vokser som person, og det skal det også gjøre.

 

Jeg forstår veldig godt at det kan bli frustrerende til tider. Barn er ulike, og noen har også mer temperament enn andre . Samtidig ønsker alle barn å gjøre sine forelder stolte. Hva med å høre med helsesøster om et foreldreveiledningskurs med fokus på samspill?

[Mandalas]

Hvis hun ikke vil bli med på badet kan du jo prøve å tulle med henne. Lure henne med lek rett og slett. Si at dere skal hoppe som en frosk, smyge som en katt etc. Det kan i og for seg gire opp barnet, så man får prøve å ikke gå over grensen til altfor mye tull

 

Ellers vil jeg si at ros er nøkkelen til mye. Gi konkret ros. Ikke bare si at hun er flink, men si at hun er flink som rydder av bordet etter maten. La henne vite eksakt hva hun gjør som gjør deg glad! Og la henne vite at du er glad i henne.

 

Ikke legg all skyld på henne for deres dårlige sirkel. Dere bidrar begge til den, men du er dessverre den som må ta den harde jobben å endre dette! For ja, det blir hardt! Hver gang du vil bli sint og eksplodere så må du prøve å stoppe. Når dere allerede er i denne sirkelen, så preller antakelig all kjeft av og bare gjør det verre. Det er i grunn sjeldent at kjefting og krangler fører til noe konstruktivt.

[Fuglemamma <3]

Uff, ble skikkelig trist av å lese dette her jeg:( har også en jente i samme alder, og fikk helt vondt inni meg av noen av handlingene som beskrives her inne.. Skriking tilbake til barna? Ta vekk en yndlingslekene hvis ikke barnet gjør som du sier? Blir lagt i seng uansett hvilken tid på døgnet det er?

Dette er jo helt bak mål? Ja, 6 åringen min kan ha utbrudd hvis hun blir fortvilet over noe, men da trenger hun støtte, ikke kjeft?

 

Dette må jo være den beste oppskriften på å få usikre barn med?

 

Nei, barn skal elskes og respekteres og det er også slik du og resten av verden blir elsket og respektert av barnet!