ikke-ønsket baby...

[Anonym bruker]

Har termin snart, og gruer meg mer og mer til ungen kommer.

 

babyen var i utgangspunktet ønsket, dette er nr 3 og jeg gledet meg til jentene mine skulle bli storesøstre.

 

men så fikk jeg vite at jeg venter gutt,og jeg ble knust. Har ikke klart å få noen følelser for han ennå. Var på 3d-ul forrige dagen, og ble ikke mindre skuffa da. Han er ikke søt en gang. Hva feiler det meg?

Har det helt jævlig med disse følelsene, og vil bare gi han vekk til noen som vil ha han og gi han kjærlighet.

Jeg liker ikke guttebarn, har aldri gjort det. Jeg vet ikke en gang hvorfor.

vil bare føde han, og så reise hjem til jentene mine... Er dette bare hormoner, eller er det noe alvorlig galt med meg? Det er helt forferdelig å føle sånn, jeg vil jo bli glad i han også, han er jo mitt barn... :'( Hjelp!

[Anonym bruker]

Adopter han bort til venninna mi, ho ønsker seg barn innmari høyt og bryr seg ikke om hvilket kjønn det er.

[Anonym bruker]

Jeg er fristet til å svare at det er noe utrolig galt med deg!

 

Jeg vet ikke engang hva jeg skal svare på dette, for dette var bare sykt! Oppsøk hjelp!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Tror nok det er hormonene som tuller med deg. Og kanskje det er litt skremmede å få en gutt siden du har bare jenter fra før for da må man på en måte starte på nytt. Jeg tror nok at når du får han på brystet så er han mer en nok velkommen

 

Det er ikke uvanlig å tenke sånn,men det er tabu å snakke om så syns du er tøff jeg som tør å lufte tankene dine.

 

Stor klem til deg fra meg.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er fristet til å svare at det er noe utrolig galt med deg! Jeg vet ikke engang hva jeg skal svare på dette, for dette var bare sykt! Oppsøk hjelp!

 

Det er ikke sykt å tenke sånn,men det er veldig tabu å snakke om.

Noen ganger kan det ta flere mnd etter at babyen er født at man utvikler den store morsfølsen. Det er helt normalt,men også tabu å snakke om.

[C.L.H85]

Alt som er nytt er skremmende Selv om du aldri har likt guttebarn, blir det nok noe annet med din egen

Selv var jeg aldri glad i barn generelt, synes de var møkkete/bråkete/ masete og kunne synes en kattunge var søtere enn babyer... Så fikk jeg mitt eget barn og da har følelsene mine endret seg ganske mye kan du si Følte faktisk ikke noe særlig for mitt eget barn når jeg gikk gravid heller... Var bare en rugemaskin og tenkte ikke på babyen i magen som en person enda Det endret seg ganske raskt!! Bare vent og ikke tenk eller analyser så mye...

[bobbelfru]

Bare vent til du holder han i armene dine så kommer følelsene !

 

Har du snakket med pappaen til babyen om dette?

[Gjest Trulte med to små]

De gode følelsene kommer nok skal du se! Men det er viktig at du her noen du kan lufte alle disse vonde tankene med.

Jeg ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Greit nok at man kan bli skuffet over et kjønn, men dette var litt i overkant synes jeg. Hvorfor blir du gravid om du ikke liker guttebarn? Du visste veldig godt at sjansen for å få gutt var der.

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke alle som får føleser for barnet med en gang barnet blir lagt på brystet asså..

Jeg hadde ikke føleser for barnet mitt før han var 3 mnder.

Nå er han to år å jeg elsker han over alt på jord!

[Anonym bruker]

De negative følelsene dine er mye verre enn mine var, men kan fortelle om meg selv likevel. Da jeg skulle ha nr 2 fikk vi vite at det var en gutt. Jeg må innrømme at jeg ble skuffet, selv om jeg egentlig ikke er så opptatt av kjønn sånn ellers. Hadde fått det for meg at jeg ville ha en jente til, så det ble to søstre. Det ble altså en gutt, fikk vi vite. Jeg hadde ikke så negative følelser som deg, men var skeptisk i forhold til det å få en gutt. Ville det passe meg, små gutter er ikke søte osv. Så kan jeg fortelle deg at da jeg hadde født sønnen min, så var jeg så stolt at jeg holdt på å sprekke. Gikk rundt på barsel og syntes synd på de som hadde fått jente Han var verdens fineste, og jeg fikk intense følelser for han med en gang. Håper det skjer med deg og.

[gale damen]

Ta kontakt med helsestasjonen eller sykehuset, og be om å få snakke med pykiatrisk sykepleier. Du er hverken gal eller slem, men trenger muligens profesjonell hjelp til å bli kvitt de følelsene du har for gutten din. Jo før jo bedre

[Gulltopp&Lillebjørn]

Oida.. Dette var litt voldsomt!

 

Håper jo inderlig at du ser annerledes på barnet ditt når han blir født. Han er nok verdens flotteste sønn

Hvis du kjenner disse følelsene fortsatt, etter en tid, ja da ville jeg oppsøkt hjelp. Et barn skal være like velkommen, uavhengig av kjønn.

[Philomena]

Tror også det er vanligere en folk tror at noen mødre Har vansker med å knytte seg til babyen med en gang. Du burde spørre om hjelp i tillfelle følelsene ikke snu rett etter fødselen. For å få det lettere for deg og resten av familien. Kanskje jordmoren din kan hjelpe? Lykke til, det blir nok bra til slutt

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg tenker det er flott at du får en gutt nå jeg. Da får du selv oppleve på nært hold hvor fantastisk skjønne små gutter kan være.

 

Da jeg skulle ha nr 1 og fikk vite at det var gutt, så synes jeg det var litt skummelt. Jeg brydde meg egentlig så mye om kjønn, men hadde også omtrent erfaringer med guttebarn og følte meg mye mer komfortabel med jenter. Hadde et inntrykk av at gutter bare bråker, leker med biler og skal være så tøffe. Takk og pris for at jeg fikk en gutt, ja tre gutter(!), slik at jeg har fått oppleve hvor utrolig feil jeg tok og hvor utrolig herlige gutter også er Nå har jeg både gutter og jente, og ser at jenten min faktisk er mye mer vill og bråkete enn noen av guttene mine har vært

 

Forsøk å ikke henge deg sånn opp i kjønn, det vil nok gå seg til etter hvert

[lioness*]

jeg er guttemamma og det kan virkelig anbefales

 

snakk med jordmor om dette.

[Anonym bruker]

Jeg tror du ikke er så begeistret for fosteret fordi du ikke har noen referansepunkter du gjenkjenner deg i, i en gutt. Det føles kaldt, fjernt og avskrekkende. (For et barn til ville du jo ha i utgangspunktet, ikke sant?).

 

Vet du, guttebabyer og små guttebarn er svært like jenter

De er følsomme, ler skjønn barnelatter så man blir varm om hjertet og er like skjønne og gode som jenter. Eneste er at de gjerne er litt mer aktive, og tørr å prøve flere ting. Ellers er de ofte ikke like glad i å dolle seg med hårbøyler, hårspenner og kjoler;)

 

"Men inni er vi like" - i barneårene kommer denne setningen virkelig til sin rett

[Anonym bruker]

Oppsøk hjelp, dette høres alvorlig ut. Jeg må si du også er fryktelig stygg som sier du ikke liker guttebarn, noe så fælt rett og slett!

 

Tenker bare på at noen mennesker ikke liker slike skjønne små skapninger som guttene mine og alle andres. Gutter er herlige vesener, som er minst like herlige som jenter.

 

Selv har jeg gutter og hadde nok blitt forundret om jeg fikk jente, men kun fordi det er ukjent.

 

Får virkelig håpe for gutten din sin del at du kommer til å elske han like høyt, stakkars lille barn hvis ikke.

 

Men skaff deg hjelp i morgen, for dette høres så ille ut at det nok ikke går over av seg selv!

 

Fikk bare lyst å hente den stakkars lille bebisen og overøse den med kjærlighet, håper virkelig du klarer det du og, ta grep nå før det er for sent!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Guttebabyer er akkurat like sårbare og skjøre som jentebabyer. De leter like mye etter den trygge mammastemmen og snuser inn den gode mammalukten som hjelper dem å finne trøst i en ny, stor og skummel verden. Guttebabyer gråter når de har vondt i magen, er for trøtte eller blir engstelige. De trenger en varm, trygg favn de også, og de trenger like mye kjærlighet som jentebabyer. Og de gir uendelig mye kjærlighet tilbake.

 

Jeg håper for sønnen din sin skyld at du innser dette, det er et lite liv du holder i hendene dine (snart), et liv som skal vokse opp til en sterk, trygg og flott mann som igjen skal behandle menneskene rundt seg slik du har lært ham gjennom din egen oppførsel.

[gale damen]

Oppsøk hjelp, dette høres alvorlig ut. Jeg må si du også er fryktelig stygg som sier du ikke liker guttebarn, noe så fælt rett og slett! Tenker bare på at noen mennesker ikke liker slike skjønne små skapninger som guttene mine og alle andres. Gutter er herlige vesener, som er minst like herlige som jenter. Selv har jeg gutter og hadde nok blitt forundret om jeg fikk jente, men kun fordi det er ukjent. Får virkelig håpe for gutten din sin del at du kommer til å elske han like høyt, stakkars lille barn hvis ikke. Men skaff deg hjelp i morgen, for dette høres så ille ut at det nok ikke går over av seg selv! Fikk bare lyst å hente den stakkars lille bebisen og overøse den med kjærlighet, håper virkelig du klarer det du og, ta grep nå før det er for sent!

Det der var sikkert skikkelig behjelpelig..

[Lille♥mitt]

Får helt vondt i meg når jeg leser overskriften din. Ikke ønsket? Det er ingen barn som har bedt om å bli satt til verden.. tipper du blir å få ganske dårlig samvittighet når du en dag finner ut at du ikke kan leve uten gutten din, men skrev på dib at du ikke ville ha han..

[IHHE]

Stakkars STAKKARS lille uskyldige babyen som kommer til en verden der han ikke er ønsket av SIN EGEN MOR!!!!!!!!!!!!!!!

 

Du burde oppsøke hjelp, og det straks....

[Gjest Kira bjeffer!]

Guttebabyer er akkurat like sårbare og skjøre som jentebabyer. De leter like mye etter den trygge mammastemmen og snuser inn den gode mammalukten som hjelper dem å finne trøst i en ny, stor og skummel verden. Guttebabyer gråter når de har vondt i magen, er for trøtte eller blir engstelige. De trenger en varm, trygg favn de også, og de trenger like mye kjærlighet som jentebabyer. Og de gir uendelig mye kjærlighet tilbake. Jeg håper for sønnen din sin skyld at du innser dette, det er et lite liv du holder i hendene dine (snart), et liv som skal vokse opp til en sterk, trygg og flott mann som igjen skal behandle menneskene rundt seg slik du har lært ham gjennom din egen oppførsel.

 

Dette var utrolig bra skrevet UndrendeUllteppe! Fikk lyst til å gå inn og klemme på min lille gutt når jeg leste det

 

Jeg har en av hver, og synes det er helt fantastisk. Håper du får hjelp til å kontroll over følelsene dine før babyen kommer. Tror det er viktig å søke hjelp og snakke med noen, fordi det må jo være forferdelig å gå rundt med disse tankene.

[Anonym bruker]

Har termin snart, og gruer meg mer og mer til ungen kommer. babyen var i utgangspunktet ønsket, dette er nr 3 og jeg gledet meg til jentene mine skulle bli storesøstre. men så fikk jeg vite at jeg venter gutt,og jeg ble knust. Har ikke klart å få noen følelser for han ennå. Var på 3d-ul forrige dagen, og ble ikke mindre skuffa da. Han er ikke søt en gang. Hva feiler det meg? Har det helt jævlig med disse følelsene, og vil bare gi han vekk til noen som vil ha han og gi han kjærlighet. Jeg liker ikke guttebarn, har aldri gjort det. Jeg vet ikke en gang hvorfor. vil bare føde han, og så reise hjem til jentene mine... Er dette bare hormoner, eller er det noe alvorlig galt med meg? Det er helt forferdelig å føle sånn, jeg vil jo bli glad i han også, han er jo mitt barn... :'( Hjelp!

 

Uff, stakkars gutten din sier jeg bare. Skam deg

[meriri]

Jeg tenker, som en annen skrev over her, at dette ikke er ukjente følelser for flere, men veldig tabu å snakke om. Antakelig vil du etter fødselen føle det annerledes (umiddelbart eller etter noe tid), men har du en lege eller jordmor du stoler på, er det god forebygging i å drøfte det allerede nå.

Selv hadde jeg født tre jenter før jeg fikk en gutt. Syntes nesten det var utenkelig at jeg skulle ha en gutt, trodde omtrent ikke på det på ul;) Jeg hadde noen tanker om hvorvidt det ble veldig annerledes å være mamma for en gutt, men grublet ikke for mye; det kjentes bare fremmed. Men et spebarn er et spebarn og (for meg) ikke vanskelig å elske og ønske å beskytte, ønske å gi alt godt, så følte det helt naturlig med én gang han var født. Nå venter jeg gutt igjen og også denne gangen tenker jeg det er litt fremmed for meg (det med "jentemamma" har vært en del av identiteten min så lenge), men er ikke redd for at jeg ikke skal elske ham like høyt som de andre barna i familien.

Lykke til! Håper du slipper å gruble for mye og at du opplever å få kjærlighet til han som skal bli født:) Klem!