MÅ alle guttene i klassen inviteres?

[Iiiiik]

Jeg tror jeg ville gått hjem til dem og sagt at jeg skjønner at min sønn må ha gjort noe helt forferdelig siden han var den eneste som ikke ble bedt i bursdag. Jeg vil gjerne vite hva det er slik at vi kan se om det er noe som kan ordnes opp i. Uten sarkasme og angrep hvis du klarer det. I deres univers må jo din sønn ha et problem...

[Verbena]

Jeg opplever at uansett hvordan jeg prøver å gjøre det med bursdager så blir det feil. Vi bor i en stor by og guttene mine går på en stor skole med ganske mange elever. De er ikke delt i klasser, men i grupper på trinnet. Hele trinnet er i samme areal. På trinnene til mine to gutter er det over 20gutter (24 til eldste og 28 til minste), vi bor på 80kvm så det å ha Så mange gutter på bursdagsselskap hjemme er ganske uaktuelt. økonomien vår er ikke så bra at vi kan ha 24/28gutter i bursdag på lekeland e.l. Hva gjør vi da? Skal man la hensynet om at alle Må inviteres gå først og om man ikke har plass/økonomi/e.l. til det så skal man la være å feire bursdag?

 

Min eldste er en meget sosial gutt som vel i er en av de populære i klassen og det skaper faktisk et press fra de andre guttene sine foreldre. De forventer at siden de inviterte min så SKAL deres inviteres til min. Han har bursdag i januar og siden bursdagen hans er det TO av bursdagene til klassekompiser han ikke har vært invitert i. Gutten selv ønsker ingen stor feiring med mange gjester da han heler vil ha mulighet til å få lekt med alle gjestene sine.

Vi har forsøkt utebursdager, men å ha det i januar krever jo at barna man inviterer har klær for å være ute i noen timer. Og det var det definitivt ikke alle som hadde!

 

Minstemann feiret bursdag nå i helga. Han har ADHD og for hans del betyr det blandt annet at han blir veldig urolig når det er mange mennesker rundt han. Men han vil veldig gjerne invitere så mange som mulig, selvom han da trekker seg tilbake og lar gjestene leke med hverandre. Han er ikke den som blir invitert i mange bursdager, har vel vært invitert i bursdag til 1/3 av guttene i klassen. Men for han er det mange nok.

Til selskapet hans i går hadde vi invitert totalt 9stk (noen fra klassen og noen fra gata vår), 3stk kunne ikke komme så de var totalt 7stk med bursdagsbarnet. Også dette var for mange for han, så vi voksne har nå bestemt at neste år får han invitere med seg 2-3stk også gjør vi noe ekstra stas.

 

Jeg er helt enig i at man ikke skal utestenge noen. Men jeg tenker faktisk også som så at jeg i første omgang må tenke på hva som er rett og best for mine barn!

[Kjærepære]

Så klart, Verbena, man vet jo selv hva som er best for barnet. Og om det av ulike grunner ikke er mulig å ha stor fest, så er det kanskje greit å bare invitere de beste vennene? Og eventuelt ta med kake til alle på skolen, om de får lov

[Iiiiik]

Men å kun invitere noen er vel "lov" også der det er regler? Skjønner at 25-30 gjester er altfor mange.

 

Kake på skolen er ikke velkomment hos oss. Dessverre.

[lilja70]

Jeg tror jeg ville gått hjem til dem og sagt at jeg skjønner at min sønn må ha gjort noe helt forferdelig siden han var den eneste som ikke ble bedt i bursdag. Jeg vil gjerne vite hva det er slik at vi kan se om det er noe som kan ordnes opp i. Uten sarkasme og angrep hvis du klarer det. I deres univers må jo din sønn ha et problem...

 

Jeg har prøvd. Jeg får beskjed at dette er deres hjem, og der er det de som bestemmer. Dette var to år siden, da de var sju. Det var etter at han kom gråtende hjem og fortalte at de hadde vært tre gutter og spurt etter hennes sønn, hun hadde sagt "du og du kan komme inn, men du må gå hjem". Jeg fortalte litt lattermildt at dette var hans versjon, for jeg trodde jo ikke at det var det hun faktisk hadde sagt. -Men hun bekreftet at slik var det, og at hun bestemte selv hvem hun ville ha hjemme hos seg, fordi hun mente han hadde sett skyldbetynget ut en gang han var der, og siden manglet det en legofigur. (Hun hadde ikke ringt hjem til oss og fortalt om sine mistanker slik at vi kunne forsøke å ordne opp i det.)

 

Siden har han ikke vært hos dem, men han var invitert i fjor da de hadde feiring i et leid lokale. Jeg spurte da hvordan det var gått, jeg fikk "greit" til svar...

 

Jeg tror ikke det har noe poeng å forsøke å snakke med dem alene. Jeg har sendt mail til kontaktlærer i håp om at skolen kan bidra med noe, selv om dette strengt tatt ikke skjedde i skoletida.

[lilja70]

Når det gjelder antall, så er de 14 gutter i klassen, og de hadde altså plass til de 13 andre.

[Iiiiik]

Jeg tror jeg bare ville gitt opp jeg. Noen voksne lar seg dessverre ikke påvirke. Ved neste anledning ville jeg organisert noe morsomt for min egen sønn som plaster på såret. Veldig vondt dette og veldig håpløst!

[Gjest Ziva]

Jeg hater bursdager og har faktisk ikke feiret min egen (med unntak av 40årsdagen) siden jeg var 12. Nettopp pga at alle andre skal bestemme hvem jeg skulle ha på besøk.

 

Bursdager skal være moro like mye for bursdagsbarnet som for gjestene. Er faktisk ikke alle man vil omgås, og hvorfor skal man påtvinges å be de som gjør skoledagen sur for deg.

 

Skjønner at det ikke er tilfelle i HI sitt innlegg.

 

Men forstå denne. Jentungens trinn er delt i to, dag og natt. Så er de delt inn i 3 grupper blå, gul og rød. De jobber sammen på tvers av

dag og natt. Så kommer cluet man må invitere alle av samme kjønn på samme gruppe, men man trenger ikke å invitere de man går i klassen til. Og man må gjerne dele ut invitasjonene rett foran nesa på klassekameratene, men er de ikke på samme gruppe så får de IKKE lov til å få invitasjonen på skolen. Den må da leveres privat!

 

Og dette skal vi da leve med i 10 år. Lenge leve at foreldregrupper skal bestemme hvem som skal og ikke skal omgås.

 

Her har gubben og jeg bestemt at jentungen bestemmer hvem som skal bes uavhengig av kjønn og klasse/gruppe. Invitasjonene vil bli levert ut privat. Og vi er ikke de eneste foreldrene som reagerte på dette.

[ellen-propellen]

Hos oss har skolen bestemt at om ikke alle av samme kjønn blir invitert så er invitasjoner i klassen "forbudt"

Vi har heldigvis plass nok til å invitere alle jentene, og det er faktisk mindre styr for meg enn å diskutere hvem som skal komme.

Dethar vært ett par bursdager min ikke har vært invitert i, og jeg ser at det sårer.Men da har det kun vært 3-4 gjester i selskapet.

Livet er urettferdig og man kan ikke forvente at alle skal ha plass og midler til å invitere 20 + unger i ett selskap

[lilja70]

Jeg tror jeg bare ville gitt opp jeg. Noen voksne lar seg dessverre ikke påvirke. Ved neste anledning ville jeg organisert noe morsomt for min egen sønn som plaster på såret. Veldig vondt dette og veldig håpløst!

 

Ja, det er slik det må være. -Hvis jeg bare kunne få henne til å slutte å leke splitt og hersk med ungene (du kan få, men du må for all del ikke si det til x), niåringer klarer ikke holde sånne hemmeligheter... Det blir bare uro og ufred av hemmelighetsskremmeri.

 

En veldig sjelden gang i mellom får jeg lyst å skambanke folk.

[Gjest amandine]

Bursdager og sånt er helt håpløst vanskelig. Jeg er i utgangspunktet helt enig i at alle skal inviteres, men det går rett og slett ikke i praksis. Vi har 23 gutter i klassen, feirer om vinteren. Har prøvd alle varianter, fra hjemmebursdag til utebursdag til lekeland og gårdsbesøk. De siste to gikk vi sammen med to andre av guttene i klassen(men da må det feires en måned etter dagen), sånn at det skulle bli mulig å få til uten å knekke ryggen helt økonomisk. Og ja, med fire barn må vi tenke litt sånn, et par tre tusen går, fem-seks er uaktuelt.

Vi har begge tatt fri fra jobb den gjeldende dagen for å kunne ordne, vi har hus og stor hage og godt humør. Men vi holdt på å bli sprø! De gangene vi har hatt det hjemme har det rett og slett ikke vært hyggelig for vår sønn, og det er jo ikke riktig heller at hans bursdag skal feires så hans klassekamerater har det moro med å rive ned huset mens han og hans nærmeste venner sitter oppgitt i et hjørne og venter på at det skal gå over? I år inviterer vi seks(av 23) i bursdag og de andre får seile sin egen sjø. For primært skal bursdagen faktisk feires for bursdagsbarnet. Jeg har ikke et snev av dårlig samvittighet, selv om jeg vet at det er gutter som gjerne ville vært her som ikke blir invitert. Noen av dem er rent ut sagt ufordragelige småjævler med ditto tilhørende foreldre. Og ja, jeg kjenner alle. Jeg har vært klassekontakt for dem i alle år, jeg har arrangert juleavslutninger, sommeravslutninger og trent fotballlaget, jeg er den som alltid har åpne dører og nybakt brød. Men alle på en gang, nei det orker jeg ikke flere ganger. Nå er de ni år og nok er nok. Brum brum