lilja70 Skrevet 25. august 2012 #1 Skrevet 25. august 2012 Dette gjelder en niårsdag, bursdagsbarnet er gutt. Hva syns dere, heilt ærlig?
Gjest Mamma til 1+spire2012<3 Skrevet 25. august 2012 #2 Skrevet 25. august 2012 Da spørs det litt hvor mange gutter det er i klassen og hvor mange dere evt. har tenkt til å be? Hvis det blir igjen et fåtall av guttene synes jeg det blir veldig feil å ikke be alle sammen, men blir halvparten bedt og halvparten ikke ser jeg ingen grunn til å måtte be alle.
Gjest ronja røverdatter Skrevet 25. august 2012 #3 Skrevet 25. august 2012 Av hensyn til klassemiljøet, synes jeg at alle bør inviteres. Det har alltid vært en selvfølge her i huset. Det er heldigvis foreldregruppene i klassene til skolebarna min enige om også. Så hos oss har vi avtalt regler både for invitasjoner og presanger.
Gjest sug lut Skrevet 25. august 2012 #4 Skrevet 25. august 2012 Jeg er sinnsykt imot å ha "foreldregrupper" og annet mikk involvert i noen som helst del av min hverdag - så jeg hadde glatt oversett "avtalte regler" for hvordan jeg skulle feire mitt barn. Forøvrig mener jeg som førstemann her at er de mange som kommer og mange som ikke kommer er det greit, men man utelater aldri kun et par.
lilja70 Skrevet 25. august 2012 Forfatter #5 Skrevet 25. august 2012 Jeg er sinnsykt imot å ha "foreldregrupper" og annet mikk involvert i noen som helst del av min hverdag - så jeg hadde glatt oversett "avtalte regler" for hvordan jeg skulle feire mitt barn. Forøvrig mener jeg som førstemann her at er de mange som kommer og mange som ikke kommer er det greit, men man utelater aldri kun et par. Uavhengig av alder?
Gjest sug lut Skrevet 25. august 2012 #6 Skrevet 25. august 2012 Jeg er sinnsykt imot å ha "foreldregrupper" og annet mikk involvert i noen som helst del av min hverdag - så jeg hadde glatt oversett "avtalte regler" for hvordan jeg skulle feire mitt barn. Forøvrig mener jeg som førstemann her at er de mange som kommer og mange som ikke kommer er det greit, men man utelater aldri kun et par. Uavhengig av alder? Om man kan utelate to-tre av femten hvis de er store nok, mener du? Kun om det er to-tre jævelunger.
lilja70 Skrevet 25. august 2012 Forfatter #7 Skrevet 25. august 2012 Herlighet! Jeg mente: er du sinnsykt imot å ha "foreldregrupper" og annet mikk involvert når det gjelder niåringer! ;-D Guttungen min blei ikke invitert i selskap. Jeg vet ikke hvor mange andre som ikke blei invitert. Jeg kunne ikke gjort sånn uavhengig av foreldregruppa vår som har klare regler (som jeg driter i når det passer sånn) for hva bursdagsgaver skal koste og at man må invitere alle... Er man rødstrømpe, så er man rødstrømpe. Jeg nekter å lære ungene mine at det er greit å ekskludere, så nå har jeg i steden gått tilbake på en anna regel, nemlig regelen om at man kaller ikke voksne folk for dumme.
Gjest sug lut Skrevet 25. august 2012 #8 Skrevet 25. august 2012 Ja, jeg er sinnsykt imot det enten det er tre- eller ni- eller tolvåringer. Pådytta liksomsamfunn er fandens verk, og jeg bestemmer uansett. Jeg forstår at du mener han skulle vært invitert, selv om du ikke aner noe om formatet eller antallet bursdagsgjester ellers. Blir han aldri invitert noe sted er det en sak. Er det noen steder han ikke blir invitert er det ikke en sak.
lilja70 Skrevet 25. august 2012 Forfatter #9 Skrevet 25. august 2012 Problemet er vel helst at der er et foreldrepar som gjør livet surt, setter ut rykter uten hold i, og leiker splitt og hersk med unger som ellers kommer godt ut av det med hverandre og har mye til felles. -Og ja, jeg mener at han - og de andre guttene i klassen - burde vært invitert, ikke fordi foreldregruppa har bestemt det, men fordi det er det eneste riktige å lære ungene våre. Mobbing og utfrysing skal stoppes, ikke nøres opp under.
kamik Skrevet 25. august 2012 #10 Skrevet 25. august 2012 I utgangspunktet liker jeg ikke at det skal settes regler for slikt. Og at dersom det er mange som ikke inviteres er det greit. Men så blir jeg soft og blødende i hjertet for de som evt alltid, eller ofte, befinner seg i den halvparten som ikke inviteres. Derfor håper jeg at de fleste inviterer alle. Noe jeg også tror er vanlig. Og vil praktisere selv, fordi jeg vil bidra til en inkludrende miljø. Høres kjipt ut med splitt og hersk. Voksne kan være dumme. Generelt er vel regelen fra skolens side at dersom ikke alle inviteres skal invitasjoner deles ut privat, ikke på skolen. Dette begrunnes på foreldremøter, og jeg har opplevd uhyre få tilfeller av utestenging i bursdagssammenheng. Alle barn får dermed komme i de fleste selskapene. Pyton med de få tilfellene der foreldre lar barnet bestemme at alle bortsett fra en eller to skal få komme da! Ja, har jobbet som lærer, så har litt kjennskap til temaet :-)
Iiiiik Skrevet 25. august 2012 #11 Skrevet 25. august 2012 Jeg tenker at man trenger regler faktisk, enkelte foreldre trenger en påminnelse om hvordan det bør gjøres. Det er vondt å være den som ikke blir bedt og det er veldig vondt å være mamma'n til den som ble utestengt. Tror forøvrig ikke at det har noe som helst for seg å si ifra til de foreldrene som bryter normen, de er neppe mottakelige for råd. Kanskje hater de regler - ingen skal komme her og fortelle oss hvem som skal være gjester i vårt hjem, kanskje mener de å ha en veldig god grunn for det utvalget som er gjort.
valkyrien Skrevet 25. august 2012 #12 Skrevet 25. august 2012 Jeg er oppvokst med at man inviterer alle av samme kjønn i klassen, og jeg kommer ALDRI til å tviholde på den praksisen når guttungen blir gammel nok til at sånne feiringer er vanlig. For min del så ble bursdagsfeiringer et mareritt, hvor jeg ble tvunget til å gå i selskaper til de som mobbet meg... I tillegg fikk jeg mobberne på besøk på min egen bursdag, noe som har ødelagt hele gleden ved bursdager for meg. Jeg kommer ikke til å påføre sånt på min sønn, samme hva foreldregrupper osv mener om saken.
lilja70 Skrevet 25. august 2012 Forfatter #13 Skrevet 25. august 2012 Jeg er oppvokst med at man inviterer alle av samme kjønn i klassen, og jeg kommer ALDRI til å tviholde på den praksisen når guttungen blir gammel nok til at sånne feiringer er vanlig. For min del så ble bursdagsfeiringer et mareritt, hvor jeg ble tvunget til å gå i selskaper til de som mobbet meg... I tillegg fikk jeg mobberne på besøk på min egen bursdag, noe som har ødelagt hele gleden ved bursdager for meg. Jeg kommer ikke til å påføre sånt på min sønn, samme hva foreldregrupper osv mener om saken. Det var leit å høre, valkyrien! Hvordan tenker du det kunne vært løst? -Jeg mener, hvordan tenker du at vi som er voksne i dag kan lære ungene våre en bedre måte å være sammen på enn den du opplevde? -For jeg tenker at denne utfrysinga og hemmeligholdinga av bursdagsselskap kommer til å påføre mitt barn traumer, nemlig. Det hadde vært fint med en løsning som faktisk var en løsning!
valkyrien Skrevet 25. august 2012 #14 Skrevet 25. august 2012 Jeg er oppvokst med at man inviterer alle av samme kjønn i klassen, og jeg kommer ALDRI til å tviholde på den praksisen når guttungen blir gammel nok til at sånne feiringer er vanlig. For min del så ble bursdagsfeiringer et mareritt, hvor jeg ble tvunget til å gå i selskaper til de som mobbet meg... I tillegg fikk jeg mobberne på besøk på min egen bursdag, noe som har ødelagt hele gleden ved bursdager for meg. Jeg kommer ikke til å påføre sånt på min sønn, samme hva foreldregrupper osv mener om saken. Det var leit å høre, valkyrien! Hvordan tenker du det kunne vært løst? -Jeg mener, hvordan tenker du at vi som er voksne i dag kan lære ungene våre en bedre måte å være sammen på enn den du opplevde? -For jeg tenker at denne utfrysinga og hemmeligholdinga av bursdagsselskap kommer til å påføre mitt barn traumer, nemlig. Det hadde vært fint med en løsning som faktisk var en løsning! Jeg tror dessverre ikke jeg sitter på en failsafe metode. Nå er guttungen her bare 2, så jeg har heldigvis noen år igjen å tenke på hvordan man skal løse det på best mulig måte. Det jeg er helt sikker på er at jeg ikke skal tvinge guttungen til å gå i selskap han ikke vil gå i. Videre så tenker jeg at det kan gå an å begrense størrelsen på feiringene hvis man ikke skal ha alle. Hvis man inviterer halvparten, så må jo det gå greit for den halvdelen som ikke er invitert, da står man ikke igjen alene som uinvitert? Tror det er dumt å invitere barn som bursdagsbarnet ikke vil ha der og, for det vil de barna merke. Det var ihvertfall sånn for meg, i de bursdagene hvor jeg bare ble invitert fordi foreldrene bestemte at alle skal med så ble det utfrysning, annen mobbing osv. Man har dessverre ingen garanti for at ikke de samme barna ofte er i den kategorien som ikke blir bedt, og jeg aner ikke hvordan det kan unngås. Det foreldre ihvertfall bør ta inn over seg er at ikke alle barn går overens, sånn er det jo for voksne også. De aller fleste jeg kjenner har et eller flere mennesker de bare ikke fikser, og sånn vil det nok alltid være.
Iiiiik Skrevet 25. august 2012 #15 Skrevet 25. august 2012 Nå vet ikke jeg hva som ble prøvd i ditt tilfelle, Vakyrien og det er mulig jeg bommer totalt her, men jeg tenker at det er ikke bursdagene som er problemet i slike tilfeller. Det er jo alt som ikke blir gjort mellom bursdagene, alt som overses og taust tillates, det er det som gjør det vondt å gå i et selskap. Klart man ikke vil gå i et selskap der de andre gjestene eller hovedpersonen gjorde deg vondt i går, men er det ikke det som skjedde i går som burde vært endret? Alle barn går ikke overens, men det er en voksen oppgave å holde mangelen på aktelse for hverandre i sjakk. Når man sier ok, du kan be de du vil de, da har man jo resignert? Enkelte ganger er resignasjon nødvendig, men jeg synes det er siste utvei. For Liljas sønn her, som ikke skjønner hva som skjer ville det vært mye bedre hvis de voksne løste opp og ordnet opp. Tror jeg da...
valkyrien Skrevet 25. august 2012 #16 Skrevet 25. august 2012 Nå vet ikke jeg hva som ble prøvd i ditt tilfelle, Vakyrien og det er mulig jeg bommer totalt her, men jeg tenker at det er ikke bursdagene som er problemet i slike tilfeller. Det er jo alt som ikke blir gjort mellom bursdagene, alt som overses og taust tillates, det er det som gjør det vondt å gå i et selskap. Klart man ikke vil gå i et selskap der de andre gjestene eller hovedpersonen gjorde deg vondt i går, men er det ikke det som skjedde i går som burde vært endret? Alle barn går ikke overens, men det er en voksen oppgave å holde mangelen på aktelse for hverandre i sjakk. Når man sier ok, du kan be de du vil de, da har man jo resignert? Enkelte ganger er resignasjon nødvendig, men jeg synes det er siste utvei. For Liljas sønn her, som ikke skjønner hva som skjer ville det vært mye bedre hvis de voksne løste opp og ordnet opp. Tror jeg da... For min del så opplevde jeg det som om de voksne trodde de ordnet det, ved å tvinge alle til å invitere alle av samme kjønn. Og jeg opplevde å bli tvunget til å gå i selskaper jeg ikke ville gå i. Som skrekkeksempel kan jeg nevne en bursdag hvor jeg satt innelåst i kottet under trappa ganske lenge, fordi bursdagsbarnet ikke ville ha meg der... Selvfølgelig har alt som skjer mellom bursdagene utrolig mye å si, og jeg skulle ønske det fantes en måte som gjorde at man kunne unngå all mobbing. Problemet er vel at det er så mye som skjer som de voksne ikke ser, eller ikke vil se, at det kan være vanskelig for dem å se hvordan de kan ordne opp. Jeg skjønner selvfølgelig at det må være vondt for liljas sønn å ikke være invitert, men jeg er dessverre så preget av egne opplevelser at jeg ville føyet min sønn hvis han ikke ville invitere alle. Men jeg ville aldri latt det passere at han ville utelate bare en eller et par altså. Det er en vanskelig problemstilling, og umulig å gjøre alle til lags...
Iiiiik Skrevet 25. august 2012 #17 Skrevet 25. august 2012 Dessverre - det er en vanskelig problemstilling.
Gjest tilda med to små <3 Skrevet 25. august 2012 #18 Skrevet 25. august 2012 Videre så tenker jeg at det kan gå an å begrense størrelsen på feiringene hvis man ikke skal ha alle. Hvis man inviterer halvparten, så må jo det gå greit for den halvdelen som ikke er invitert, da står man ikke igjen alene som uinvitert? Problemet her er jo at det da er noen som alltid blir invitert, noen som som regel blir invitert, også vil det være noen få som aldri blir invitert. Det er ikke noe særlig å være i den siste gruppa. Greit nok å vite at en ikke er populær (uten å være mobbet, og ikke mobbet jeg noen heller) men å bli så tydelig utstøtt er i hvertfall ikke noe trivelig. Jeg har vært den personen ingen ville ha, og takk og pris hadde enkelte foreldre vett til å invitere alle, ellers hadde jeg trolig ikke blitt invitert i selskap!
Gjest ronja røverdatter Skrevet 25. august 2012 #19 Skrevet 25. august 2012 Og jeg, som har unger som har flyttet litt og opplevd å være nye i klassen er sinnsykt glad for at det er foreldregrupper som tar grep og sørger for at alle i klassen skal få være med og klassekontakter og foreldre tar grep for at klassehverdagen skal være så god som mulig for både den ene og den andre. Alle trenger ikke å leke sammen alltid, men ingen har vondt av å lære å omgås alle, også de man ikke er bestevenn med ellers.
Gjest Heartbroken Skrevet 25. august 2012 #20 Skrevet 25. august 2012 Jeg har ingen problemer med å rette meg etter regler flertallet bestemmer i en foreldregruppe osv. Det er viktig for meg å inkludere alle barn så langt det lar seg gjøre, og heldigvis har det aldri vært noe problem i noen av barnas klasse å invitere alle av samme kjønn. Det er aldri en god følelse å bli utelatt...
Gjest overlord Skrevet 25. august 2012 #21 Skrevet 25. august 2012 Jeg mener at med mindre noe helt spesielt skulle tilsi det, så skal alle inviteres. Som barn ønsket jeg selv å invitere alle jentene i klassen unntatt to. Jeg er glad for at mine foreldre ikke lot meg få lov til det gitt..
lilja70 Skrevet 26. august 2012 Forfatter #22 Skrevet 26. august 2012 Ja, det viser seg at alle guttene i klassen, inkludert en som begynte to dager før, ble invitert, bortsett fra denne éne. De er ni år gamle. Disse foreldrene har fortalt til de andre ungene at denne ene gutten har oppført seg dårlig, men de har ikke fortalt det til gutten eller guttens foreldre (oss), så det har ikke vært så lett å løse, for å si det slik. Gode råd?
Kjærepære Skrevet 26. august 2012 #23 Skrevet 26. august 2012 Det er faktisk såpass mange unger som er "den som aldri blir invitert" , at jeg ser godt poenget med slike regler. Be enten alle eller under halvparten, er en grei regel. Enda bedre å be alle, siden noen er utsatte om kun halvparten blir bedt også. De fleste foreldre vet hvordan klassemiljøet er, og da vet de også hvem som faller utenfor. Da bør de faktisk ta såpass ansvar at de ber denne ungen, om så bare for å være gode rollemodeller. En gutt sa til meg en gang: jeg har ikke blitt bedt i bursdag i år, jeg! Han gikk i en klasse med ca 30 elever, hvor gutter og jenter også ofte var blandet i selskap.
Kjærepære Skrevet 26. august 2012 #24 Skrevet 26. august 2012 Ja, det viser seg at alle guttene i klassen, inkludert en som begynte to dager før, ble invitert, bortsett fra denne éne. De er ni år gamle. Disse foreldrene har fortalt til de andre ungene at denne ene gutten har oppført seg dårlig, men de har ikke fortalt det til gutten eller guttens foreldre (oss), så det har ikke vært så lett å løse, for å si det slik. Gode råd? Beklager, så ikke dette med en gang, så jeg jabba bare i vei Syns ærlig talt det er en skam at ikke han ble invitert... tenk når de andre kommer på skolen etter selskapet og babler i vei om hvor moro de hadde det! Om han sliter med oppførselen burde det gå an å avtale med hans foreldre at de blir med inn en liten stund eller lignende.
kamik Skrevet 26. august 2012 #25 Skrevet 26. august 2012 Ja, det viser seg at alle guttene i klassen, inkludert en som begynte to dager før, ble invitert, bortsett fra denne éne. De er ni år gamle. Disse foreldrene har fortalt til de andre ungene at denne ene gutten har oppført seg dårlig, men de har ikke fortalt det til gutten eller guttens foreldre (oss), så det har ikke vært så lett å løse, for å si det slik. Gode råd? Forkastelig! Dersom disse foreldrene virkelig mener at denne gutten, din sønn, har oppført seg dårlig så får de ta det opp med dere. Videre mener jeg at de som voksne da skulle snakket med gutten og sagt at han er hjertlig velkommen, men at de har visse regler som skal følges. Aner ikke hva de mener gutten deres ar gjort, men herregud! 9 år... Det er de som oppfører seg dårlig som ekskluderer ett barn fra fellesskapet. Råd? Vabskelig sak. Men jeg tror jeg hadde bedt om et møte med dem, sagt hvor vanskelig det er for dere å ordne opp når ingen informerer dere. Og hvor lite det hjelper på noe som helst å gå fram slik. Viktig å holde seg rolig, saklig og voksne selv om disse foreldrene oppfører seg som om de er 14... Og å snakke om deres barn med de andre barna er lavmåls! Det er jo som å gi barna tillatelse til mobbing. Hva sier gutten selv da?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå