Barn på besøk og hund.

[Anonym bruker]

Hvorfor vil ikke muslimer være rundt hunder?

[Anonym bruker]

Her er det mange naive mennesker...

Nei, hunder skal ikke være rundt barn. Alle hunder har en medfødt hjernefeil som plutselig kan slå ut og gjøre dem aggressive.

Av alle de tusen som dør hvert år (Som regel barn) av aggressive hunder sier omtrent halvparten at de ALDRI kunne tro at hunden kunne gjøre noe slikt. Jeg hadde ikke sendt mitt barn til et hus hvor hunder løper fritt, av den enkle grunn at en venns "snille" hund nesten beit meg i ansiktet da jeg absolutt måtte hilse på beistet.

 

Hunder hører hjemme i et fjøs spør du meg.

[Gjest Miryks]

Vanligvis setter jeg mennesker fremfor dyr. Men i dette tilfellet ville jeg krevd at de ble kjent med hunden, gi ham en sjanse. Å drive pÅ sÅnn er ikke noe et dyr skjønner, og veldig forvirrende.

 

Her er svigerbroren min redd hunder, og etter det jeg har skjønt pÅ gubben, sÅ har de prøvd Å gjøre noe med det hele livet hans. Han er pÅ besøk sÅpass sjelden at nÅr han kommer, setter jeg hunden i bÅnd og har ham ved siden av meg.

 

Men slik som HI beskriver det, sÅ ville jeg absolutt gitt ungene et ultimatum; Gi hunden en sjanse eller finn et annet hus Å løpe inn og ut av. FÅr helt vondt av hunden, jeg..

[Gjest Miryks]

Jeg hadde ikke sendt barnet mitt på besøk til noen som lot hunden sin være løs rundt barna! Hunder er rovdyr som handler på instinkt, og samme hvor snill og søt den er kan man aldri stole 100 % på et rovdyr. Om det betyr mer for dere at hunden får gå fritt (hvorfor kan den ikke stå ute i en gård istede for å flytte den inn og ut av et lite bur hele dagen, forresten?) enn at barna ser på huset deres som en trygg og god plass, er det deres valg. Men ikke skriv et innlegg her inne om et halvt år om hvor trist det er at barna deres ikke har noen lekekamerater...

En vanlig hund angriper ikke uprovosert. Barn har dessuten bare godt av å lære og omgås dyr på en fornuftig måte, så ser ikke problemet med at en rolig og snill hund kan lunte rundt løs mens barna er der. Hunder "snakker" mye mer enn de fleste vet, og signaliserer alltid hva den føler, om den er utrygg, sint ol, men signalene er ikke like de vi bruker, og mange ser de ikke engang. Det burde vært obligatorisk i skolen at man lærer å lese hundens språk, på den måten kunne mange ulykker og avlivninger vært unngått.

 

Enig i det meste, men synes det blir for dumt å kreve at "hundens språk" skal være eget pensum i skolen. Da må nesten alle andre dyrs språk tas med også. Synes heller foreldrene skal "sosialisere" ungene med hunder (o:

[Gjest Mentha]

Jeg hadde ikke sendt barnet mitt på besøk til noen som lot hunden sin være løs rundt barna! Hunder er rovdyr som handler på instinkt, og samme hvor snill og søt den er kan man aldri stole 100 % på et rovdyr. Om det betyr mer for dere at hunden får gå fritt (hvorfor kan den ikke stå ute i en gård istede for å flytte den inn og ut av et lite bur hele dagen, forresten?) enn at barna ser på huset deres som en trygg og god plass, er det deres valg. Men ikke skriv et innlegg her inne om et halvt år om hvor trist det er at barna deres ikke har noen lekekamerater...

En vanlig hund angriper ikke uprovosert. Barn har dessuten bare godt av å lære og omgås dyr på en fornuftig måte, så ser ikke problemet med at en rolig og snill hund kan lunte rundt løs mens barna er der. Hunder "snakker" mye mer enn de fleste vet, og signaliserer alltid hva den føler, om den er utrygg, sint ol, men signalene er ikke like de vi bruker, og mange ser de ikke engang. Det burde vært obligatorisk i skolen at man lærer å lese hundens språk, på den måten kunne mange ulykker og avlivninger vært unngått.

Enig i det meste, men synes det blir for dumt å kreve at "hundens språk" skal være eget pensum i skolen. Da må nesten alle andre dyrs språk tas med også. Synes heller foreldrene skal "sosialisere" ungene med hunder (o:

 

Enig der, men hund er tross at det dyret barn flest kommer mest borti, og også det dyret flest feiltolker ift at de tenker det er en stor kosebamse eller whatnot. Men hvorfor ikke ha et fag som heter dyreforståelse, hvor man kan lære om dyrebehandling generelt?

Endret 21. august 2012 av Mentha

[Anonym bruker]

Jeg kjenner noen som har en Rottweiler.

Den har vokst opp med mange barn rundt seg, og er vant med at de henger over den hele tiden, den går bort om den synes det er slitsomt. Alle mine venner lar barna sine leke fritt rundt den, de klatrer, koser og herjer. Hunden synes dette er kjempe stas.. Hunden løper etter ungene og koser seg, er det noen som klatrer på gjerdet f.eks løper den bort og står og passer på ungen. De har instinkt, men det kommer an på hvor vant de er med barn.

Så lenge man lærer hunden at den har et sted hvor den kan legge seg og slappe av hvis det blir for mye kaos, går det som regel helt supert.. Men man skal alltid holde et øye med de, uansett.. Noe man ikke kan kontrollere er hvis f.eks noen ved et uhell tråkker hunden på poten og hunden får vondt og glefser. Man skal alltid følge med

[Gjest Miryks]

Enig der, men hund er tross at det dyret barn flest kommer mest borti, og også det dyret flest feiltolker ift at de tenker det er en stor kosebamse eller whatnot. Men hvorfor ikke ha et fag som heter dyreforståelse, hvor man kan lære om dyrebehandling generelt?

 

Ja, jo, det har du jo faktisk rett i.

Men, dessverre, OM uhellet er ute, så er det alltid hundeeier som sitter med ansvaret.. :/

 

Måtte avlive en av våre hunder da den beit en unge. Selv om moren min advarte guttungen, fortsatte han å knø rundt bikkja og sekundet etter hang hunden fast i hånda på ungen. Bikkja var en ekstremt lydig hund, god jakthund og hadde gått en del lydighet. Men de fleste dyr reagerer med å si fra om ikke tegnene på "la meg være" blir fanget opp...

 

Jeg mener det er feil å straffe dyr når de sier fra om slikt. Det er deres eneste måte å snakke med oss på, og hjelper ikke det, må de dessverre gå fysisk til verks.

Vi er veldig nøye med å lære ungene hva hunden vil når han gjør sånn og sånn, og har sagt rett ut at "hvis hunden biter, så er det din feil". (Ikke snakk om å rive av kjøttbiter, men hvis ungen kommer for nært generelt, og bikkja napper litt for å advare). Har ikke skjedd hittil, så ungene skjønner godt hva de skal og ikke skal

[Gjest Mentha]

Enig der, men hund er tross at det dyret barn flest kommer mest borti, og også det dyret flest feiltolker ift at de tenker det er en stor kosebamse eller whatnot. Men hvorfor ikke ha et fag som heter dyreforståelse, hvor man kan lære om dyrebehandling generelt?

Ja, jo, det har du jo faktisk rett i. Men, dessverre, OM uhellet er ute, så er det alltid hundeeier som sitter med ansvaret.. :/ Måtte avlive en av våre hunder da den beit en unge. Selv om moren min advarte guttungen, fortsatte han å knø rundt bikkja og sekundet etter hang hunden fast i hånda på ungen. Bikkja var en ekstremt lydig hund, god jakthund og hadde gått en del lydighet. Men de fleste dyr reagerer med å si fra om ikke tegnene på "la meg være" blir fanget opp... Jeg mener det er feil å straffe dyr når de sier fra om slikt. Det er deres eneste måte å snakke med oss på, og hjelper ikke det, må de dessverre gå fysisk til verks. Vi er veldig nøye med å lære ungene hva hunden vil når han gjør sånn og sånn, og har sagt rett ut at "hvis hunden biter, så er det din feil". (Ikke snakk om å rive av kjøttbiter, men hvis ungen kommer for nært generelt, og bikkja napper litt for å advare). Har ikke skjedd hittil, så ungene skjønner godt hva de skal og ikke skal

 

Det er så sant. Husker jeg fikk helt vondt da jeg hørte den vandrerhistorien om en golden retriever som ble avlivet etter at den hadde bitt et barn, og etter de hadde avlivet den fant de _to_ tegnestifter trykket inn i hodet på den. Tenker på alle de fortvilte tegnene den må ha sendt før den ikke så noen annen utvei enn å bite.

Om den er sann vet jeg ikke, men lærdommen er likevel viktig. Og det er i de aller fleste tilfeller menneskenes egen feil at de blir bitt, fordi de ikke kan lese og/eller respektere hundens språk og signaler. Derfor tenker jeg at det kunne vært veldig nyttig med en innføring i hundens (og dyrs generelt egentlig) signaler og atferd på barneskolen. Det er viktig at ikke barn vokser opp og er redde for dyr, men det er minst like viktig at de vokser opp og respekterer dyr.

[Gjest Heartbroken]

Enig der, men hund er tross at det dyret barn flest kommer mest borti, og også det dyret flest feiltolker ift at de tenker det er en stor kosebamse eller whatnot. Men hvorfor ikke ha et fag som heter dyreforståelse, hvor man kan lære om dyrebehandling generelt?

Ja, jo, det har du jo faktisk rett i. Men, dessverre, OM uhellet er ute, så er det alltid hundeeier som sitter med ansvaret.. :/ Måtte avlive en av våre hunder da den beit en unge. Selv om moren min advarte guttungen, fortsatte han å knø rundt bikkja og sekundet etter hang hunden fast i hånda på ungen. Bikkja var en ekstremt lydig hund, god jakthund og hadde gått en del lydighet. Men de fleste dyr reagerer med å si fra om ikke tegnene på "la meg være" blir fanget opp... Jeg mener det er feil å straffe dyr når de sier fra om slikt. Det er deres eneste måte å snakke med oss på, og hjelper ikke det, må de dessverre gå fysisk til verks. Vi er veldig nøye med å lære ungene hva hunden vil når han gjør sånn og sånn, og har sagt rett ut at "hvis hunden biter, så er det din feil". (Ikke snakk om å rive av kjøttbiter, men hvis ungen kommer for nært generelt, og bikkja napper litt for å advare). Har ikke skjedd hittil, så ungene skjønner godt hva de skal og ikke skal

 

Men vi som ikke har hund selv eller i nær tilknytning har jo litt problemer med å lære barna våre disse tegnene.

 

Jeg har alltid lært barna at de aldri skal gå bort til fremmede hunder og alltid spør eieren før de klapper de, men ellers har jeg ikke hatt mulighet til å lære dem hundeoppførsel.

 

Derfor hadde jeg følt meg svært utrygg om noen vi besøkte lot hunden sin løpe fritt blant barna - rett og slett fordi jeg vet at mine barn ikke har lært å tolke tegn.

 

I tillegg har jeg selv opplevd at verdens mest godlynte og tålmodige hund rett og slett gjorde seg klar til å angripe mannen min da han satt seg ned for å hilse på den. Ingen vet hvorfor hunden reagerte så sterkt på han, de hadde aldri møttes før og hunden hadde ingen grunn til å ville angripe. Det var kun lynsnar handling av eieren som hindret hunden i å fly i strupen på mannen min. Den episoden sitter i meg og viste at man aldri kan stole 100 % på et dyr...

[Anonym bruker]

Uff, jeg får ondt i meg av denne hunden jeg:(

 

Jeg er oppvokst med schæfere, mine foreldre drev med oppdrett en periode og jeg har i løpet av mitt 34- årige liv aldri vært uten èn eller flere schæfere i hus. Jeg har aldri opplevd å føle meg truet, eller at hundene har gjort noe med meg eller andre.

 

Selv om jeg er glad i hunder evner jeg innse at noen er redd dem. Når de er redd kommer det ofte av at de har hatt en uheldig episode eller at de har lite kunnskap. Jeg jobber som lærer, og da med innføringsklasser(dvs innvandrere/flyktninger f.eks) og lite kunnskap knyttet til dyr generelt er veldig vanlig hos disse. Spesielt hunder,men katter også har de ofte problemer med å omgås. Dette er selvføgelig ingen standard men i løpet av mine 11 år som lærer for disse klassene er det veldig vanlig.

Noen av disse har besøkt meg på fritiden for å møte hundene og i alle tilfellene har det gått fint.

 

Jeg hadde nok tatt en skikkelig prat med barna og krevd at de måtte følge deres regler. Jeg hadde bestandig masse venner på besøk som barn og der gikk hundene løse på gården på rundgang. Sålenge ikke vi brydde oss om hundene brydde ikke de seg om oss heller. Mine foreldre hadde bestandig hundene under oppsikt og det samme har jeg med mine 2. De går løse i huset, barna (har 3) har venner på besøk og opplever sjelden at noen er redd dem. De som er det blir tatt hensyn til ved at vi lar hunden og barn møtes stille og rolig og deretter legger hundene seg. Hundene er såpass vante til barn og "uro" at de bryr seg fint lite og løpende barn. De firbeinte får heller ikke lov å leke inne da det kun skaper unødvendig stress, noe schæferen ikke trenger mer av;)

 

Hadde noen av barna nektet komme inn pga hundene får de la vær komme inn. Enkelt og greit!

Vi har i tillegg en Maine Coon og en ragdoll. De veier 11 og 8 kg, og DE er jeg mer redde for rundt barna. Syns katter er mye mer uforutsigbare enn hunder;) Antagelig har det noe med det jeg nevnte først å gjøre: jeg har mer kunnskap om hunder og klarer lese dem bedre;)

[Gjest Miryks]

Men vi som ikke har hund selv eller i nær tilknytning har jo litt problemer med å lære barna våre disse tegnene. Jeg har alltid lært barna at de aldri skal gå bort til fremmede hunder og alltid spør eieren før de klapper de, men ellers har jeg ikke hatt mulighet til å lære dem hundeoppførsel. Derfor hadde jeg følt meg svært utrygg om noen vi besøkte lot hunden sin løpe fritt blant barna - rett og slett fordi jeg vet at mine barn ikke har lært å tolke tegn. I tillegg har jeg selv opplevd at verdens mest godlynte og tålmodige hund rett og slett gjorde seg klar til å angripe mannen min da han satt seg ned for å hilse på den. Ingen vet hvorfor hunden reagerte så sterkt på han, de hadde aldri møttes før og hunden hadde ingen grunn til å ville angripe. Det var kun lynsnar handling av eieren som hindret hunden i å fly i strupen på mannen min. Den episoden sitter i meg og viste at man aldri kan stole 100 % på et dyr...

 

Jeg vil overhodet ikke forsvare hundens oppførsel, men sånn som med mennesker er det slik at enkelte går man rett og slett ikke overens med. Og tilsynelatende var det ikke noen grunn til at hunden skulle gjøre det; det KAN i hundens hode ha vært det. Den kan ha følt seg utfordret med tanke på territorium osv. Men dette vil jeg ikke gå inn på, da jeg verken kjenner mannen din eller hunden. Føler også at det kan virke som om jeg forsvarer hunden, og DET gjør jeg ikke

[Anonym bruker]

Enig der, men hund er tross at det dyret barn flest kommer mest borti, og også det dyret flest feiltolker ift at de tenker det er en stor kosebamse eller whatnot. Men hvorfor ikke ha et fag som heter dyreforståelse, hvor man kan lære om dyrebehandling generelt?

Ja, jo, det har du jo faktisk rett i. Men, dessverre, OM uhellet er ute, så er det alltid hundeeier som sitter med ansvaret.. :/ Måtte avlive en av våre hunder da den beit en unge. Selv om moren min advarte guttungen, fortsatte han å knø rundt bikkja og sekundet etter hang hunden fast i hånda på ungen. Bikkja var en ekstremt lydig hund, god jakthund og hadde gått en del lydighet. Men de fleste dyr reagerer med å si fra om ikke tegnene på "la meg være" blir fanget opp... Jeg mener det er feil å straffe dyr når de sier fra om slikt. Det er deres eneste måte å snakke med oss på, og hjelper ikke det, må de dessverre gå fysisk til verks. Vi er veldig nøye med å lære ungene hva hunden vil når han gjør sånn og sånn, og har sagt rett ut at "hvis hunden biter, så er det din feil". (Ikke snakk om å rive av kjøttbiter, men hvis ungen kommer for nært generelt, og bikkja napper litt for å advare). Har ikke skjedd hittil, så ungene skjønner godt hva de skal og ikke skal

Men vi som ikke har hund selv eller i nær tilknytning har jo litt problemer med å lære barna våre disse tegnene. Jeg har alltid lært barna at de aldri skal gå bort til fremmede hunder og alltid spør eieren før de klapper de, men ellers har jeg ikke hatt mulighet til å lære dem hundeoppførsel. Derfor hadde jeg følt meg svært utrygg om noen vi besøkte lot hunden sin løpe fritt blant barna - rett og slett fordi jeg vet at mine barn ikke har lært å tolke tegn. I tillegg har jeg selv opplevd at verdens mest godlynte og tålmodige hund rett og slett gjorde seg klar til å angripe mannen min da han satt seg ned for å hilse på den. Ingen vet hvorfor hunden reagerte så sterkt på han, de hadde aldri møttes før og hunden hadde ingen grunn til å ville angripe. Det var kun lynsnar handling av eieren som hindret hunden i å fly i strupen på mannen min. Den episoden sitter i meg og viste at man aldri kan stole 100 % på et dyr...

 

En skal ikke sette seg ned fremfor en fremmed hund. å sette seg ned, gjerne henge seg litt over hunden når en gjør det er nok til at hunden kan føle seg truet. Ofte når barna blir bitt handler det om dette. I tillegg til at en gjerne smiler= viser tenner.

[Gjest Mentha]

Enig der, men hund er tross at det dyret barn flest kommer mest borti, og også det dyret flest feiltolker ift at de tenker det er en stor kosebamse eller whatnot. Men hvorfor ikke ha et fag som heter dyreforståelse, hvor man kan lære om dyrebehandling generelt?

Ja, jo, det har du jo faktisk rett i. Men, dessverre, OM uhellet er ute, så er det alltid hundeeier som sitter med ansvaret.. :/ Måtte avlive en av våre hunder da den beit en unge. Selv om moren min advarte guttungen, fortsatte han å knø rundt bikkja og sekundet etter hang hunden fast i hånda på ungen. Bikkja var en ekstremt lydig hund, god jakthund og hadde gått en del lydighet. Men de fleste dyr reagerer med å si fra om ikke tegnene på "la meg være" blir fanget opp... Jeg mener det er feil å straffe dyr når de sier fra om slikt. Det er deres eneste måte å snakke med oss på, og hjelper ikke det, må de dessverre gå fysisk til verks. Vi er veldig nøye med å lære ungene hva hunden vil når han gjør sånn og sånn, og har sagt rett ut at "hvis hunden biter, så er det din feil". (Ikke snakk om å rive av kjøttbiter, men hvis ungen kommer for nært generelt, og bikkja napper litt for å advare). Har ikke skjedd hittil, så ungene skjønner godt hva de skal og ikke skal

Men vi som ikke har hund selv eller i nær tilknytning har jo litt problemer med å lære barna våre disse tegnene. Jeg har alltid lært barna at de aldri skal gå bort til fremmede hunder og alltid spør eieren før de klapper de, men ellers har jeg ikke hatt mulighet til å lære dem hundeoppførsel. Derfor hadde jeg følt meg svært utrygg om noen vi besøkte lot hunden sin løpe fritt blant barna - rett og slett fordi jeg vet at mine barn ikke har lært å tolke tegn. I tillegg har jeg selv opplevd at verdens mest godlynte og tålmodige hund rett og slett gjorde seg klar til å angripe mannen min da han satt seg ned for å hilse på den. Ingen vet hvorfor hunden reagerte så sterkt på han, de hadde aldri møttes før og hunden hadde ingen grunn til å ville angripe. Det var kun lynsnar handling av eieren som hindret hunden i å fly i strupen på mannen min. Den episoden sitter i meg og viste at man aldri kan stole 100 % på et dyr...

 

Nei jeg forstår at det ikke er så lett å lære bort når man ikke er oppi det til daglig, derfor også jeg tenker at det kan være lurt med noe i regi av f.eks skolen. Det er vel også gjerne de barna som ikke har daglig omgang med dyr som aller helst trenger å lære?

 

Når det kommer til episoden med mannen din så er det vanskelig å si noe om det, annet enn at jeg skjønner det var skremmende! Klart man blir redd av noe sånt, og man skal heller aldri stole 100% på et dyr, i mine øyne. Men det kan jo hende at han satte seg for brått - altså brøt seg inn i komfortsonen til hunden uten å kjenne den, hadde sterk øyekontakt - som er et aggresjonstegn og en dominansfaktor, eller med kroppen ubevisst viste aggresjonstegn overfor hunden. Det er umulig å si nå. Det er ialle fall veldig godt at det gikk bra med mannen din og at eieren fikk holdt igjen hunden.

Det kan være et problem for hunder som er dårlig sosialisert f.eks (sier ikke at dette gjelder _den_ hunden), at de ikke lærer seg språket som andre hunder bruker, altå den 'sosiale kodeksen' om man kan kalle det det. Da kan de angripe lettere og tilsynelatende uprovosert, fordi de ikke vet hvordan de skal uttrykke seg og tolke andres signaler.

[Gjest Heartbroken]

Enig der, men hund er tross at det dyret barn flest kommer mest borti, og også det dyret flest feiltolker ift at de tenker det er en stor kosebamse eller whatnot. Men hvorfor ikke ha et fag som heter dyreforståelse, hvor man kan lære om dyrebehandling generelt?

Ja, jo, det har du jo faktisk rett i. Men, dessverre, OM uhellet er ute, så er det alltid hundeeier som sitter med ansvaret.. :/ Måtte avlive en av våre hunder da den beit en unge. Selv om moren min advarte guttungen, fortsatte han å knø rundt bikkja og sekundet etter hang hunden fast i hånda på ungen. Bikkja var en ekstremt lydig hund, god jakthund og hadde gått en del lydighet. Men de fleste dyr reagerer med å si fra om ikke tegnene på "la meg være" blir fanget opp... Jeg mener det er feil å straffe dyr når de sier fra om slikt. Det er deres eneste måte å snakke med oss på, og hjelper ikke det, må de dessverre gå fysisk til verks. Vi er veldig nøye med å lære ungene hva hunden vil når han gjør sånn og sånn, og har sagt rett ut at "hvis hunden biter, så er det din feil". (Ikke snakk om å rive av kjøttbiter, men hvis ungen kommer for nært generelt, og bikkja napper litt for å advare). Har ikke skjedd hittil, så ungene skjønner godt hva de skal og ikke skal

Men vi som ikke har hund selv eller i nær tilknytning har jo litt problemer med å lære barna våre disse tegnene. Jeg har alltid lært barna at de aldri skal gå bort til fremmede hunder og alltid spør eieren før de klapper de, men ellers har jeg ikke hatt mulighet til å lære dem hundeoppførsel. Derfor hadde jeg følt meg svært utrygg om noen vi besøkte lot hunden sin løpe fritt blant barna - rett og slett fordi jeg vet at mine barn ikke har lært å tolke tegn. I tillegg har jeg selv opplevd at verdens mest godlynte og tålmodige hund rett og slett gjorde seg klar til å angripe mannen min da han satt seg ned for å hilse på den. Ingen vet hvorfor hunden reagerte så sterkt på han, de hadde aldri møttes før og hunden hadde ingen grunn til å ville angripe. Det var kun lynsnar handling av eieren som hindret hunden i å fly i strupen på mannen min. Den episoden sitter i meg og viste at man aldri kan stole 100 % på et dyr...

En skal ikke sette seg ned fremfor en fremmed hund. å sette seg ned, gjerne henge seg litt over hunden når en gjør det er nok til at hunden kan føle seg truet. Ofte når barna blir bitt handler det om dette. I tillegg til at en gjerne smiler= viser tenner.

 

Jeg såg at jeg hadde beskrevet det feil, men trodde ikke det hadde så mye å si (der ser du hva jeg vet om hunder ), men det som skjedde var at mannen min bøyde seg mot hunden som kom loffende for å hilse på (satt seg ikke ned), og forandringen hos hunden kom på et brøkdel av et sekund. Pelsen sto rett opp på hele kroppen hans

 

Mannen min er hundevant og gjorde ingenting feil i denne forbindelse, det var både han og eieren helt enige om.

 

Den eneste forklaringen må være at hunden tok feil av mannen og en annen.... Men det viser jo igjen at man aldri kan stole på et dyr...

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke sendt barnet mitt på besøk til noen som lot hunden sin være løs rundt barna! Hunder er rovdyr som handler på instinkt, og samme hvor snill og søt den er kan man aldri stole 100 % på et rovdyr. Om det betyr mer for dere at hunden får gå fritt (hvorfor kan den ikke stå ute i en gård istede for å flytte den inn og ut av et lite bur hele dagen, forresten?) enn at barna ser på huset deres som en trygg og god plass, er det deres valg. Men ikke skriv et innlegg her inne om et halvt år om hvor trist det er at barna deres ikke har noen lekekamerater...

Man kan da ikke kreve at foreldrene til barnet skal ta hunden inn og ut av buret TJUETO ganger på en dag?

Men hvorfor kan ikke hunden stå i bånd eller i hundegård når barna har besøk? Er det viktigere at hunden får løpe fritt enn at barnas venner ser på huset deres som et trygt sted?

Jeg hadde ikke sendt barnet mitt på besøk til noen som lot hunden sin være løs rundt barna! Hunder er rovdyr som handler på instinkt, og samme hvor snill og søt den er kan man aldri stole 100 % på et rovdyr. Om det betyr mer for dere at hunden får gå fritt (hvorfor kan den ikke stå ute i en gård istede for å flytte den inn og ut av et lite bur hele dagen, forresten?) enn at barna ser på huset deres som en trygg og god plass, er det deres valg. Men ikke skriv et innlegg her inne om et halvt år om hvor trist det er at barna deres ikke har noen lekekamerater...

Kan forstå hvorfor mange unger er redd hunder, og den enkle grunnen er vel sånne nevrotiske foreldre som deg over her.

Mener du at det er helt ok at en stor schæferhund løper rundt lekende barn? Mine barn er ikke redd dyr, og det er ikke jeg heller, men jeg har heldigvis fornuften i behold og ser ikke på dyr som små mennesker. De er dyr med sine instinkter og de fleste hunder som biter mennesker har udugelige eiere som ikke klarer å se at man må behandle hunder som dyr og ikke som et ekstra barn! #4

Ja, jeg mener at det er helt greit, så lenge man har kontroll på dyret. Ikke noe verre med en kontrollert hund enn en kontrollert unge. Hadde jeg hatt en ulv derimot, så ville jeg selvfølgelig ikke latt den gå løs med ungene. Men hvis ungene som er på besøk oppfører som ville skogsdyr, så ville jeg ikke latt hunden vært sammen med ungene, i fare for at de ville komme til å skade den.

Er du helt blåst??? Vet du ikke hvilke skader en schæfer kan forårsake på et barn? Den kan faktisk drepe det på få sekunder! Og det hjelper ikke hvor godt dressert og hvor snill den er, den er et rovdyr som har instinkter som du aldri klarer å plukke av den!

Nei, er langt fra blåst, men forstår at kanskje du er det. Du burde ikke innlate deg på en diskusjon, hvor du ikke har LITT peiling engang. Snakk om å latterliggjøre seg selv;-) Mulig du er en av disse som aldri skulle hatt hund, som selv har erfart at du har hatt så lite kontroll på hunden din, at den har skadet andre. Men fordi om du har mislykkes, så er det ikke sikkert at alle andre har gjort det. Jeg VET hva jeg snakker om, det gjør IKKE du. Her pisser , driter og spiser hunden på kommando, og det er ingenting i veien med kontrollen, den kalles stålkontroll, men det er vel ett fremmedord i ditt vokabular. Ps , barnetv er ferdig, er det ikke på tide å finne sengen for deg nå?

Næmmen, kjære deg, så sinna? Får du ikke frem poenget ditt uten å kaste på en masse ukvemsord? Tror kanskje du skal være forsiktig med å beskylde andre for å latterliggjøre seg selv. Du er jo en prototype på mennesker som ikke burde ha noe dyr. Du får hunden din til å drite på kommando, som du så sjarmerende beskriver det? Og det kaller du ansvarlig dyrehold? Du påstår i tillegg at du kan dressere bort alle hundens naturlige egenskaper? Du vet kanskje ikke at hunder er rovdyr som handler på instinkt før den rekker å huske hva du med din stålkontroll har lært den? Jeg har aldri hatt hund siden det ikke hadde vært forsvarlig mtp at vi i vår hverdag ikke har tid nok til å ta oss av den på forsvarlig vis, men jeg har sett nok av hodeløse eiere som påstår at "den er så snill, atte, bare la barna leke med den, den trekker seg tilbake når den blir lei". Hva med den ene gangen den ikke trekker seg tilbake, men handler på instinkt og glefser etter et litt for nærgående barn? Eller den gangen den ligger og sover og et barn uforvarende skremmer den? Hva hjelper det med stålkontroll da, tro? Og du, sånn helt til slutt, barne-tv er slutt??? Virkelig?? Var det det beste du klarte å avrunde det patetiske innlegget ditt med? Jaja, bedre lykke neste gang, jeg venter spent på ditt velformulerte svar

 

Så du er våken enda lille venn. Kanskje det var bæsjen i bleien som plaget..

 

Uffamei, tåler du ikke at andre har andre meninger enn deg, eller at noen faktisk VET mer enn deg?

 

Det finnes noe som heter psykolog. Nei,nei,nei, det er ingen farlig hunderase.

 

Hvis du synest det er så fælt at dyr driter på kommando, så får du starte ett barnslig opprør mot forsvaret også,der driter også hundene på kommando.

 

Skjønner virkelig ikke hva vi skal med fagfolk, vi har jo DEG,du har aldri hatt hund, men du "vet " best, hvor mentalt dum går det egentlig an å bli??

Eller det var jo et dumt spørsmål, beklager så meget lille "luring" , at du er dum det levner det jo ingen tvil om.

 

Finnes forresten et program for sånne overhysteriske foreldre , kanskje noe for deg?

 

Husk å utstyre barnet ditt med hjelm og rustning helst FøR det trakker ut av sengen, det kan jo komme en falig hundevalp å slikke det på leggen, OG DET er falig det.

 

Takk for meg, nå gidder jeg faktisk ikke bruke tiden min på å diskutere med så lite opplyste personer som det du fremstår som.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke sendt barnet mitt på besøk til noen som lot hunden sin være løs rundt barna! Hunder er rovdyr som handler på instinkt, og samme hvor snill og søt den er kan man aldri stole 100 % på et rovdyr. Om det betyr mer for dere at hunden får gå fritt (hvorfor kan den ikke stå ute i en gård istede for å flytte den inn og ut av et lite bur hele dagen, forresten?) enn at barna ser på huset deres som en trygg og god plass, er det deres valg. Men ikke skriv et innlegg her inne om et halvt år om hvor trist det er at barna deres ikke har noen lekekamerater...

Man kan da ikke kreve at foreldrene til barnet skal ta hunden inn og ut av buret TJUETO ganger på en dag?

Men hvorfor kan ikke hunden stå i bånd eller i hundegård når barna har besøk? Er det viktigere at hunden får løpe fritt enn at barnas venner ser på huset deres som et trygt sted?

Jeg hadde ikke sendt barnet mitt på besøk til noen som lot hunden sin være løs rundt barna! Hunder er rovdyr som handler på instinkt, og samme hvor snill og søt den er kan man aldri stole 100 % på et rovdyr. Om det betyr mer for dere at hunden får gå fritt (hvorfor kan den ikke stå ute i en gård istede for å flytte den inn og ut av et lite bur hele dagen, forresten?) enn at barna ser på huset deres som en trygg og god plass, er det deres valg. Men ikke skriv et innlegg her inne om et halvt år om hvor trist det er at barna deres ikke har noen lekekamerater...

Kan forstå hvorfor mange unger er redd hunder, og den enkle grunnen er vel sånne nevrotiske foreldre som deg over her.

Mener du at det er helt ok at en stor schæferhund løper rundt lekende barn? Mine barn er ikke redd dyr, og det er ikke jeg heller, men jeg har heldigvis fornuften i behold og ser ikke på dyr som små mennesker. De er dyr med sine instinkter og de fleste hunder som biter mennesker har udugelige eiere som ikke klarer å se at man må behandle hunder som dyr og ikke som et ekstra barn! #4

Ja, jeg mener at det er helt greit, så lenge man har kontroll på dyret. Ikke noe verre med en kontrollert hund enn en kontrollert unge. Hadde jeg hatt en ulv derimot, så ville jeg selvfølgelig ikke latt den gå løs med ungene. Men hvis ungene som er på besøk oppfører som ville skogsdyr, så ville jeg ikke latt hunden vært sammen med ungene, i fare for at de ville komme til å skade den.

Er du helt blåst??? Vet du ikke hvilke skader en schæfer kan forårsake på et barn? Den kan faktisk drepe det på få sekunder! Og det hjelper ikke hvor godt dressert og hvor snill den er, den er et rovdyr som har instinkter som du aldri klarer å plukke av den!

Nei, er langt fra blåst, men forstår at kanskje du er det. Du burde ikke innlate deg på en diskusjon, hvor du ikke har LITT peiling engang. Snakk om å latterliggjøre seg selv;-) Mulig du er en av disse som aldri skulle hatt hund, som selv har erfart at du har hatt så lite kontroll på hunden din, at den har skadet andre. Men fordi om du har mislykkes, så er det ikke sikkert at alle andre har gjort det. Jeg VET hva jeg snakker om, det gjør IKKE du. Her pisser , driter og spiser hunden på kommando, og det er ingenting i veien med kontrollen, den kalles stålkontroll, men det er vel ett fremmedord i ditt vokabular. Ps , barnetv er ferdig, er det ikke på tide å finne sengen for deg nå?

Næmmen, kjære deg, så sinna? Får du ikke frem poenget ditt uten å kaste på en masse ukvemsord? Tror kanskje du skal være forsiktig med å beskylde andre for å latterliggjøre seg selv. Du er jo en prototype på mennesker som ikke burde ha noe dyr. Du får hunden din til å drite på kommando, som du så sjarmerende beskriver det? Og det kaller du ansvarlig dyrehold? Du påstår i tillegg at du kan dressere bort alle hundens naturlige egenskaper? Du vet kanskje ikke at hunder er rovdyr som handler på instinkt før den rekker å huske hva du med din stålkontroll har lært den? Jeg har aldri hatt hund siden det ikke hadde vært forsvarlig mtp at vi i vår hverdag ikke har tid nok til å ta oss av den på forsvarlig vis, men jeg har sett nok av hodeløse eiere som påstår at "den er så snill, atte, bare la barna leke med den, den trekker seg tilbake når den blir lei". Hva med den ene gangen den ikke trekker seg tilbake, men handler på instinkt og glefser etter et litt for nærgående barn? Eller den gangen den ligger og sover og et barn uforvarende skremmer den? Hva hjelper det med stålkontroll da, tro? Og du, sånn helt til slutt, barne-tv er slutt??? Virkelig?? Var det det beste du klarte å avrunde det patetiske innlegget ditt med? Jaja, bedre lykke neste gang, jeg venter spent på ditt velformulerte svar

Så du er våken enda lille venn. Kanskje det var bæsjen i bleien som plaget.. Uffamei, tåler du ikke at andre har andre meninger enn deg, eller at noen faktisk VET mer enn deg? Det finnes noe som heter psykolog. Nei,nei,nei, det er ingen farlig hunderase. Hvis du synest det er så fælt at dyr driter på kommando, så får du starte ett barnslig opprør mot forsvaret også,der driter også hundene på kommando. Skjønner virkelig ikke hva vi skal med fagfolk, vi har jo DEG,du har aldri hatt hund, men du "vet " best, hvor mentalt dum går det egentlig an å bli?? Eller det var jo et dumt spørsmål, beklager så meget lille "luring" , at du er dum det levner det jo ingen tvil om. Finnes forresten et program for sånne overhysteriske foreldre , kanskje noe for deg? Husk å utstyre barnet ditt med hjelm og rustning helst FøR det trakker ut av sengen, det kan jo komme en falig hundevalp å slikke det på leggen, OG DET er falig det. Takk for meg, nå gidder jeg faktisk ikke bruke tiden min på å diskutere med så lite opplyste personer som det du fremstår som.

 

JøSS!!!!

 

Jeg mangler ord.....at det finnes mennesker som deg trodde jeg bare var stygge rykter!

[Anonym bruker]

Kunne aldri falt meg inn å forvente at en hundeeier skulle sette hunden sin i bur for at barna mine skulle leke i huset.

Det er faktisk like viktig at vi som ikke har hund lærer barna våre hvordan man skal opptre rundt hund og andre dyr forsåvidt, som at de med hund skal oppdra hunden sin.

 

Mine barn har vokst opp med en tante som har 3 irske ulvehunder i huset (Noe større hund får du ikke tak i) vi har en nabo med husky, et vennepar med dalmatinere og så videre.

Jeg har vært kjempe streng på hva som er lov og ikke lov av oppførsel rundt og med hunder.

De har lært at sovende og spisende hunder aldri skal forstyrres, at de ikke skal dra i pelsen eller halen, ikke fotfølge eller kaste seg over for å kose men heller snakke til hunden og vente og se om den vil komme og hilse.

De har lært hvordan man leker med hunder på en trygg måte.

Og de vet at man ikke går bort å klapper en fremmed hund om ikke eieren sier det går bra.

 

De vet veldig godt at hunder kan bite, om de blir skremt eller sint men de er ikke redde for hunder på noen måte.

På samme måten har jeg måttet lære de hvordan man oppfører seg rundt hester og kyra slik at man unngår i den grad man kan skader og ulykker.

 

At barn er redde er vel ofte fordi de ikke har erfaring med hund eller fordi de ikke har blitt lært hvordan man skal forholde seg til en hund. Og/eller fordi de har overnervøse foreldre som lærer barna sine frykten.

 

Hi Jeg hadde aldri latt barna løpe ut og inn 22 ganger på en dag jeg, hund eller ikke. Jeg hadde blitt fullstendig gal om de holdt på slik.

Ei heller hadde jeg tillatt at et barn som plager hunden får være inne.

Det er hunden sitt hjem og den skal selvsagt ikke bli plaget av hverken barn eller voksene når den er i sitt hjem, der skal den være trygg og få ro.

At hunden blir lei og irritert hvis den hele tiden må inn og ut av buret skjønner jeg godt. Om du måtte gå inn på et rom hver gang noen kom inn i hjemmet ditt og så stå der til de gikk ut og dette skjedde hele tiden hadde ikke du vært særlig blid heller

 

Hva med å sette noen grenser, det er ok at de kommer inn å leker, men når de så går ut igjen må de være ute minst en time før de får lov å komme inn for eksempel. Og må de låne do eller annet i den perioden så får de tåle at hunden ikke er i buret. Om den ikke sover kan du jo i verste fall holde i halsbåndet eller be hunden legge seg mens de går forbi.

Og ja det er lov å sette grenser og lage regler for hvordan det skal være i ditt hjem i forhold til barnas venner.

[Anonym bruker]

Takker så mye for svar.

Nå har jeg tatt en beslutning om at døra til buret skal IKKE lukkes. Buret er hundens fristed, ikke fengsel.

Hadde senest i dag en greie her med ungene. Dem dukket opp her og det var 15 min til dem skulle hjem. Mannen sa dem fikk ikke komme inn. Så ble han opptatt med noe annet og da var det en som ga meg beskjed om å sette hunden i bur. Jeg ga beskjed om at det kom ikke på tale. Hunden bor her og dere skal snart hjem. Prøvde å forklare men det gikk ikke inn. Gutten føyk avgårde. Så kommer tlf fra moren (som er litt "spesiell") hun var ikke fornøyd. Fikk høre det i det vide og brede. Mente faktisk at jeg fikk skaffe meg en katt og bli normal. Vel dama fikk beskjed om å passe egne saker. Jeg NEKTER å ta dette hensynet til alle andre. Jeg er lei, lei, lei. Fra nå av får ungene holde seg utenfor porten dersom dem ikke fikser at her er det hund. Slutt på matservering, tv-stunder, is på godværsdager. Nå får de andre foreldrene diske opp litt også og ikke bare sende ungene videre.