Inspirert - helsenorge, en vits?

[Anonym bruker]

Er ofte ting blir utelatt fra journalen. Jeg fikke en overdose med medikamenter da jeg var innlagt på sykehuset.

 

Hadde de andre pasientene på rommet som vitner, samt de som var på besøk hos meg akkurat da det skjedd.

 

Kroppen gikk i sjokk og det var full rulle, de pårørende ble kastet på dør, gardinenen mellom sengene trukket for, mens personalet ordnet opp i situasjonen.

 

Men står hendelsen noe sted i journalen? Nei, den gjør faktisk ikke det, lurer på hvorfor, en glipp eller for å dekke over at de lot en student gi meg enda mer smertestillende, selv om jeg allerede før den siste dosen, hadde fått altfor mye?

Du over her som sverger til at journalene er riktig ført, kan du forklare meg dette?

 

Forresten de andre pasientene som lå på rom med meg, like unge som meg selv, turde ikke få smertelindring selv om de trengte det, fordi de var redd for å ende opp som meg.

 

Hurra for helsenorge

[Gjest Sekretøsa]

Er ofte ting blir utelatt fra journalen. Jeg fikke en overdose med medikamenter da jeg var innlagt på sykehuset.

 

Hadde de andre pasientene på rommet som vitner, samt de som var på besøk hos meg akkurat da det skjedd.

 

Kroppen gikk i sjokk og det var full rulle, de pårørende ble kastet på dør, gardinenen mellom sengene trukket for, mens personalet ordnet opp i situasjonen.

 

Men står hendelsen noe sted i journalen? Nei, den gjør faktisk ikke det, lurer på hvorfor, en glipp eller for å dekke over at de lot en student gi meg enda mer smertestillende, selv om jeg allerede før den siste dosen, hadde fått altfor mye?

Du over her som sverger til at journalene er riktig ført, kan du forklare meg dette?

 

Forresten de andre pasientene som lå på rom med meg, like unge som meg selv, turde ikke få smertelindring selv om de trengte det, fordi de var redd for å ende opp som meg.

 

Hurra for helsenorge

 

Huff så ille. Onkelen til mannen min døde på den måten etter en hjerteoperasjon. Fikk medisiner og ble forlatt alene. Når de kom tilbake var han dø. Sykehuset er saksøkt, men usikker på om det hjelper

[Anonym bruker]

Jeg jobber i helsevesenet. Har fått veldig god hjelp selv. Jobber på ett ganske stort sykehus, har aldri opplevd at pasienter blir operert uten bedøvelse/narkose. Ja det skjer at spinalen v sectio feks ikke virker tilstrekkelig. Det kan skje den mest erfarne anestesilege. Jo tykkere den gravide er ( ja det er faktisk ett problem at vi blir tjukkere og tjukkere ) jo vanskeligere er det å sette spinal/epidural. Jeg møter utrolig mange utakknemlige, sure pasienter, men lar ikke de vippe meg av pinnen. Alltid artig når pasientene utbroderer i det vide og det brede om feks hvordan fødselen deres var, grusom opplevelse, holdt nesten på å dø både jeg og barnet. Så går jeg inn og leser fødselnotatet så står det: normal bakhodefødsel. Så ja vi og pasientene har ofte forskjellig opplevelse av hvor dramatiske ting har vært. Sier ikke at alt er bra i helsevesenet. Det finnes flinke og mindre flinke leger, spl osv sånn som det finnes mindre flinke/ flinkere jurister, butikkmedarbeidere, tannleger osv. Sånn vil det alltid være.

Det blir ikke alltid skrevet ned alt i journalene. Jeg har fått rettet opp noe i min, men enda er det en del feil. Så du kan nok ikke bare lese deg til hvordan en fødsel eller annen operasjon var. Da er du noe en av de udugelige om du virkelig tror det.

Ja og fordi du sier det er feil så er jo det såklart riktig. Hvis mor og barn holder på å dø under fødsel så blir det dokumentert ja. Hvis du tror noe annet så burde du kanskje satt deg på skolebenken igjen og satt deg inn inn i litt lover og regler. På sectio er vi feks 1 anestesispl, 1 anestesilege, 2-3 opr spl og min 1 kirurg. Så når vi har samme opplevelse og pasienten en annen så er det selvfølgelig du som har rett. Dessverre så har folk en veldig lei tendens til å overdrive.

Ja det er sikkert helt rett over alt. Sikkert derfor søsteren min har så mye jobb som hun har i pasientskadenemda.

 

Jeg vet jeg har rett. Ferdig med det. det mest graverende ble rettet opp i journalen.

[Anonym bruker]

Jeg jobber i helsevesenet. Har fått veldig god hjelp selv. Jobber på ett ganske stort sykehus, har aldri opplevd at pasienter blir operert uten bedøvelse/narkose. Ja det skjer at spinalen v sectio feks ikke virker tilstrekkelig. Det kan skje den mest erfarne anestesilege. Jo tykkere den gravide er ( ja det er faktisk ett problem at vi blir tjukkere og tjukkere ) jo vanskeligere er det å sette spinal/epidural. Jeg møter utrolig mange utakknemlige, sure pasienter, men lar ikke de vippe meg av pinnen. Alltid artig når pasientene utbroderer i det vide og det brede om feks hvordan fødselen deres var, grusom opplevelse, holdt nesten på å dø både jeg og barnet. Så går jeg inn og leser fødselnotatet så står det: normal bakhodefødsel. Så ja vi og pasientene har ofte forskjellig opplevelse av hvor dramatiske ting har vært. Sier ikke at alt er bra i helsevesenet. Det finnes flinke og mindre flinke leger, spl osv sånn som det finnes mindre flinke/ flinkere jurister, butikkmedarbeidere, tannleger osv. Sånn vil det alltid være.

Det blir ikke alltid skrevet ned alt i journalene. Jeg har fått rettet opp noe i min, men enda er det en del feil. Så du kan nok ikke bare lese deg til hvordan en fødsel eller annen operasjon var. Da er du noe en av de udugelige om du virkelig tror det.

Ja og fordi du sier det er feil så er jo det såklart riktig. Hvis mor og barn holder på å dø under fødsel så blir det dokumentert ja. Hvis du tror noe annet så burde du kanskje satt deg på skolebenken igjen og satt deg inn inn i litt lover og regler. På sectio er vi feks 1 anestesispl, 1 anestesilege, 2-3 opr spl og min 1 kirurg. Så når vi har samme opplevelse og pasienten en annen så er det selvfølgelig du som har rett. Dessverre så har folk en veldig lei tendens til å overdrive.

Ja det er sikkert helt rett over alt. Sikkert derfor søsteren min har så mye jobb som hun har i pasientskadenemda. Jeg vet jeg har rett. Ferdig med det. det mest graverende ble rettet opp i journalen.

 

Har opplevd mindre alvorlig tilfelle, men det medførte krøll for meg under fødsel nr 2. I journalen stod det at jeg ikke hadde noen virkning av epidural, derfor ble jeg nektet det med nr 2. Det som i VIRKELIGHETEN skjedde under fødsel nr 1, var at epiduralnåla skled ut av ryggen og lå på gulvet, derfor hadde jeg selvfølgelig ingen virkning. Dette ble ikke oppdaget før helt på slutten når jeg skulle presse, etter at sykepleier og jordmor utbroderte i flere timer hvor pysete jeg var som skreik og bar meg når jeg "fikk max dose epidural". Min mor mistet barnet sitt i uke 28, han skrek da han kom ut, men var mest sannsynlig så hjerneskadet at han døde noen timer etter fødsel. I journalen står det "dødfødt". Moren min har mistanke om at han ble hjerneskadet fordi legene ventet så lenge med å få ham ut at han fikk oxygenmangel.

[Anonym bruker]

Jeg jobber i helsevesenet. Har fått veldig god hjelp selv. Jobber på ett ganske stort sykehus, har aldri opplevd at pasienter blir operert uten bedøvelse/narkose. Ja det skjer at spinalen v sectio feks ikke virker tilstrekkelig. Det kan skje den mest erfarne anestesilege. Jo tykkere den gravide er ( ja det er faktisk ett problem at vi blir tjukkere og tjukkere ) jo vanskeligere er det å sette spinal/epidural. Jeg møter utrolig mange utakknemlige, sure pasienter, men lar ikke de vippe meg av pinnen. Alltid artig når pasientene utbroderer i det vide og det brede om feks hvordan fødselen deres var, grusom opplevelse, holdt nesten på å dø både jeg og barnet. Så går jeg inn og leser fødselnotatet så står det: normal bakhodefødsel. Så ja vi og pasientene har ofte forskjellig opplevelse av hvor dramatiske ting har vært. Sier ikke at alt er bra i helsevesenet. Det finnes flinke og mindre flinke leger, spl osv sånn som det finnes mindre flinke/ flinkere jurister, butikkmedarbeidere, tannleger osv. Sånn vil det alltid være.

Det blir ikke alltid skrevet ned alt i journalene. Jeg har fått rettet opp noe i min, men enda er det en del feil. Så du kan nok ikke bare lese deg til hvordan en fødsel eller annen operasjon var. Da er du noe en av de udugelige om du virkelig tror det.

Ja og fordi du sier det er feil så er jo det såklart riktig. Hvis mor og barn holder på å dø under fødsel så blir det dokumentert ja. Hvis du tror noe annet så burde du kanskje satt deg på skolebenken igjen og satt deg inn inn i litt lover og regler. På sectio er vi feks 1 anestesispl, 1 anestesilege, 2-3 opr spl og min 1 kirurg. Så når vi har samme opplevelse og pasienten en annen så er det selvfølgelig du som har rett. Dessverre så har folk en veldig lei tendens til å overdrive.

Ja det er sikkert helt rett over alt. Sikkert derfor søsteren min har så mye jobb som hun har i pasientskadenemda. Jeg vet jeg har rett. Ferdig med det. det mest graverende ble rettet opp i journalen.

Har opplevd mindre alvorlig tilfelle, men det medførte krøll for meg under fødsel nr 2. I journalen stod det at jeg ikke hadde noen virkning av epidural, derfor ble jeg nektet det med nr 2. Det som i VIRKELIGHETEN skjedde under fødsel nr 1, var at epiduralnåla skled ut av ryggen og lå på gulvet, derfor hadde jeg selvfølgelig ingen virkning. Dette ble ikke oppdaget før helt på slutten når jeg skulle presse, etter at sykepleier og jordmor utbroderte i flere timer hvor pysete jeg var som skreik og bar meg når jeg "fikk max dose epidural". Min mor mistet barnet sitt i uke 28, han skrek da han kom ut, men var mest sannsynlig så hjerneskadet at han døde noen timer etter fødsel. I journalen står det "dødfødt". Moren min har mistanke om at han ble hjerneskadet fordi legene ventet så lenge med å få ham ut at han fikk oxygenmangel.

 

 

 

det er jo tragisk at hun mistet i uke 28, men jeg antar at dette er min 20-30 år tilbake i tid? de kunne ikke alt da som de kan nå.

[Anonym bruker]

vi holdt på å miste datteren vår pga hjertefeil, og jeg er sjeleglad for at vi ikke har privatisert sykehus. å stå der og ikke ha råd til operasjonen hun trengte må være jævlig!

 

datteren vår ble lagt inn i Bergen en fredag, og spndag var hun operert på Riksen. jeg er fasinert over hvordan det henger sammen!

[fikas]

Ta deg en kake, ehhh, mente en bolle

Haha, måtte tenke på hun som så skråsikkert hevdet at hun hadde lest om opprinnelsen til det uttrykket i Pondus, og protesterte vilt da noen opplyste om at hun hadde gått rett på limpinnen!

 

Når man leser artikler hvor det står at man har 7000 sykehusdødsfall på 1 år her i Norge, da kan jeg ikke si at jeg er enig i at vi har et bra helsenorge

og plusser jeg på egen erfaring, samt venner og bekjente, så er jeg ikke mindre enig i mine påstander.

 

En ting er å kjenne kanskje 1 som har hatt en nær døden opplevelse pga sykehustabbe/feilbehandling fra fastlege som kunne hatt dødelig utfall. Men når man kan telle sammen 10-20 stykker i egen omkrets, så synest jeg at tallene begynner å bli vel høye.

 

Ja til privatisering

 

Selvfølgelig dør det mange på sykehus hvert eneste år også i Norge - men det er jo ingen reel målestokk for om ting er bra eller dårlig!

 

HVA de dør av er en annen ting! Men tror du ikke mange av de som dør er alvorlig kreft/hjerte/lungesyke eller en eller annen alvorlig dødlig sykdom? Noe må vi dessverre dø av og alle som dør på sykehus dør ikke av feilbehandling - selv om jo det skjer det også!

 

Det er som å si at pasienter på aldershjem blir sultet i hjel når de verken har fått vått eller tørt på en uke! Men igjen - noe må man dø av og en av kroppens måter å si at nå er det nok på er å slutte å være sulten og tørst!

Endret 21. august 2012 av fikas

[Ver@]

Som sykepleier er det trist å lese om alle de negative opplevelsene folk har hatt med helsevesenet..Jeg mener absolutt ikke alt er perfekt, for det er det ikke. Samtidig syns jeg helsevesenet får alt for mye negativ omtale, og man hører ikke om alle de som hver eneste dag får livsviktig god behandling. Ja, det skjer feil, og som lege og sykepleiere kan desverre menneskelige feil få fatale konsekvenser. Dette får vi ikke bukt med selv om man privatiserer aldri så mye. Målet må være null feil, men desverre er det i mine øyne et urealistisk mål da det er mennesker og ikke roboter som arbeider på sykehus.

 

Jeg er stolt av den jobben jeg og de alleraller fleste av mine kolleger gjør, og håper på en framtid hvor bemanningen og budsjettet er økt slik at sykehuskøene minsker og folk kan få enda bedre behandling.

 

Man trenger ikke se langt over landegrenser for innse hvor heldige vi som bor i Norge er med vårt helsevesen. Dette sier jeg tiltross for å ha stått på "andre siden" som nær pårørende, og opplevd hvordan underbemanning går ut over kvaliteten i pleien.

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle innleggene her, men har en del erfaring med helsenorge når det gjelder psykisk syke, og jeg må si jeg er utrolig sjokkert over hvor dårlig tilbudet er på det området. Har også snakket med andre som har opplevd mye horribelt i møtet med helsevesenet i forbindelse med mentalt syke ektefeller/forelde/barn så tror ikke mitt inntrykk er enestående. Vi har i alle fall en lang vei å gå før jeg føler jeg kan skryte av helsenorge. Selv om det er "gratis" (vi betaler riktignok gjennom beskatning) så føler jeg at det er mange flere bokser som skal kunne krysses av før vi kan si vi har et godt helsevesen her i Norge.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med Heartbroken.

Jeg blir fylt med takknemlighet og ydmykhet ved tanken på hva helsenorge har gjort for meg.

 

Da jeg hadde missed abortion (før uke 12, altså helt normalt) fikk jeg undersøkelser og samtaler langt utover det de var forpliktet til å gi meg og hva som var helsemessig nødvendig. Men legene, jordmødrene og sykepleierne forsto at dette var tøft for meg, og behandlet meg deretter; kun ut av menneskelige hensyn.

 

Sønnen min hadde ikke levd om ikke det var for den ekspertisen helsenorge hadde å tilby meg under fødselen.

 

Så TAKK til alle dere om jobber innen helsetjenesten her til lands, dere gjør en fantastisk jobb!!!

[Musemora]

Jeg jobber i helsevesenet. Har fått veldig god hjelp selv. Jobber på ett ganske stort sykehus, har aldri opplevd at pasienter blir operert uten bedøvelse/narkose. Ja det skjer at spinalen v sectio feks ikke virker tilstrekkelig. Det kan skje den mest erfarne anestesilege. Jo tykkere den gravide er ( ja det er faktisk ett problem at vi blir tjukkere og tjukkere ) jo vanskeligere er det å sette spinal/epidural. Jeg møter utrolig mange utakknemlige, sure pasienter, men lar ikke de vippe meg av pinnen. Alltid artig når pasientene utbroderer i det vide og det brede om feks hvordan fødselen deres var, grusom opplevelse, holdt nesten på å dø både jeg og barnet. Så går jeg inn og leser fødselnotatet så står det: normal bakhodefødsel. Så ja vi og pasientene har ofte forskjellig opplevelse av hvor dramatiske ting har vært. Sier ikke at alt er bra i helsevesenet. Det finnes flinke og mindre flinke leger, spl osv sånn som det finnes mindre flinke/ flinkere jurister, butikkmedarbeidere, tannleger osv. Sånn vil det alltid være.

Det blir ikke alltid skrevet ned alt i journalene. Jeg har fått rettet opp noe i min, men enda er det en del feil. Så du kan nok ikke bare lese deg til hvordan en fødsel eller annen operasjon var. Da er du noe en av de udugelige om du virkelig tror det.

Ja og fordi du sier det er feil så er jo det såklart riktig. Hvis mor og barn holder på å dø under fødsel så blir det dokumentert ja. Hvis du tror noe annet så burde du kanskje satt deg på skolebenken igjen og satt deg inn inn i litt lover og regler. På sectio er vi feks 1 anestesispl, 1 anestesilege, 2-3 opr spl og min 1 kirurg. Så når vi har samme opplevelse og pasienten en annen så er det selvfølgelig du som har rett. Dessverre så har folk en veldig lei tendens til å overdrive.

Ja det er sikkert helt rett over alt. Sikkert derfor søsteren min har så mye jobb som hun har i pasientskadenemda. Jeg vet jeg har rett. Ferdig med det. det mest graverende ble rettet opp i journalen.

Har opplevd mindre alvorlig tilfelle, men det medførte krøll for meg under fødsel nr 2. I journalen stod det at jeg ikke hadde noen virkning av epidural, derfor ble jeg nektet det med nr 2. Det som i VIRKELIGHETEN skjedde under fødsel nr 1, var at epiduralnåla skled ut av ryggen og lå på gulvet, derfor hadde jeg selvfølgelig ingen virkning. Dette ble ikke oppdaget før helt på slutten når jeg skulle presse, etter at sykepleier og jordmor utbroderte i flere timer hvor pysete jeg var som skreik og bar meg når jeg "fikk max dose epidural". Min mor mistet barnet sitt i uke 28, han skrek da han kom ut, men var mest sannsynlig så hjerneskadet at han døde noen timer etter fødsel. I journalen står det "dødfødt". Moren min har mistanke om at han ble hjerneskadet fordi legene ventet så lenge med å få ham ut at han fikk oxygenmangel.

 

 

 

det er jo tragisk at hun mistet i uke 28, men jeg antar at dette er min 20-30 år tilbake i tid? de kunne ikke alt da som de kan nå.

 

Det er dette jeg mener med at folk tror og ikke vet. Du har da ingen nål i ryggen når du har epidural!

[Anonym bruker]

man har da ingen nål i ryggen ved epidural????

[Anonym bruker]

Dere som digger helsenorge, tv 2 nyhetene har enda en skandale om norske sykehus

[Anonym bruker]

Jeg jobber i helsevesenet. Har fått veldig god hjelp selv. Jobber på ett ganske stort sykehus, har aldri opplevd at pasienter blir operert uten bedøvelse/narkose. Ja det skjer at spinalen v sectio feks ikke virker tilstrekkelig. Det kan skje den mest erfarne anestesilege. Jo tykkere den gravide er ( ja det er faktisk ett problem at vi blir tjukkere og tjukkere ) jo vanskeligere er det å sette spinal/epidural. Jeg møter utrolig mange utakknemlige, sure pasienter, men lar ikke de vippe meg av pinnen. Alltid artig når pasientene utbroderer i det vide og det brede om feks hvordan fødselen deres var, grusom opplevelse, holdt nesten på å dø både jeg og barnet. Så går jeg inn og leser fødselnotatet så står det: normal bakhodefødsel. Så ja vi og pasientene har ofte forskjellig opplevelse av hvor dramatiske ting har vært. Sier ikke at alt er bra i helsevesenet. Det finnes flinke og mindre flinke leger, spl osv sånn som det finnes mindre flinke/ flinkere jurister, butikkmedarbeidere, tannleger osv. Sånn vil det alltid være.

Det blir ikke alltid skrevet ned alt i journalene. Jeg har fått rettet opp noe i min, men enda er det en del feil. Så du kan nok ikke bare lese deg til hvordan en fødsel eller annen operasjon var. Da er du noe en av de udugelige om du virkelig tror det.

Ja og fordi du sier det er feil så er jo det såklart riktig. Hvis mor og barn holder på å dø under fødsel så blir det dokumentert ja. Hvis du tror noe annet så burde du kanskje satt deg på skolebenken igjen og satt deg inn inn i litt lover og regler. På sectio er vi feks 1 anestesispl, 1 anestesilege, 2-3 opr spl og min 1 kirurg. Så når vi har samme opplevelse og pasienten en annen så er det selvfølgelig du som har rett. Dessverre så har folk en veldig lei tendens til å overdrive.

Ja det er sikkert helt rett over alt. Sikkert derfor søsteren min har så mye jobb som hun har i pasientskadenemda. Jeg vet jeg har rett. Ferdig med det. det mest graverende ble rettet opp i journalen.

Har opplevd mindre alvorlig tilfelle, men det medførte krøll for meg under fødsel nr 2. I journalen stod det at jeg ikke hadde noen virkning av epidural, derfor ble jeg nektet det med nr 2. Det som i VIRKELIGHETEN skjedde under fødsel nr 1, var at epiduralnåla skled ut av ryggen og lå på gulvet, derfor hadde jeg selvfølgelig ingen virkning. Dette ble ikke oppdaget før helt på slutten når jeg skulle presse, etter at sykepleier og jordmor utbroderte i flere timer hvor pysete jeg var som skreik og bar meg når jeg "fikk max dose epidural". Min mor mistet barnet sitt i uke 28, han skrek da han kom ut, men var mest sannsynlig så hjerneskadet at han døde noen timer etter fødsel. I journalen står det "dødfødt". Moren min har mistanke om at han ble hjerneskadet fordi legene ventet så lenge med å få ham ut at han fikk oxygenmangel.

det er jo tragisk at hun mistet i uke 28, men jeg antar at dette er min 20-30 år tilbake i tid? de kunne ikke alt da som de kan nå.

Det er dette jeg mener med at folk tror og ikke vet. Du har da ingen nål i ryggen når du har epidural!

 

Ikke nål, men slange, ingen vesentlig forskjell når slangen skled ut. Epiduralen virket i 30 minutter, og så plutselig kutta virkningen ut etter at jeg snudde meg i sengen. Slangen ble funnet på gulvet 30 minutter før jeg skulle presse. Men selvfølgelig, enda en hånende holdning fra en medarbeider i helsevesenet.

Opplevde en episode til, kanskje du kan forklare meg hva jeg ikke visste nå og TRODDE istedet. Jeg hadde problemer med stoffskifte gjennom hele forrige svangerskapet, og kontaktet selv lege i uke 7 for å ta blodprøve, og de spurte hvorfor det hastet slik. Jeg sa at jeg ønsket å få riktig dose medisin for å ikke få fosterskader, og fikk beskjed av sykepleier om at det var da ikke så farlig å ha litt lavt stoffskifte... Og at jeg ikke må være så hysterisk. Det ene nivået mitt var på 23 istedet for 0,1-4, så jo, det VAR farlig ukontrollert lavt stoffskifte. Fikk medisiner nå og skal kreve oppfølging hver 6. uke slik jeg BøR ha.

[Anonym bruker]

Kan vel si jeg er greit fornøyd. Jeg vet om mange bra ting og mange ting som kan bli bedre.

 

-ja til mer kvalifisering og spesialisering!

 

 

Det blir spennende å se hvordan den nye reformen kommer til å påvirke systemet fremover!

[Fru Blåbær]

Jeg har både veldig positive og noen veldig negative erfaringer med helsevesenet. Den viktigste erfaringen er at de reddet både meg og sønnen min ved å ta keisersnitt, uten at noen nevnte hverken forsikring eller betaling med et eneste ord. Min opplevelse av barsel er en annen sak.

 

Jeg tror at det er mye å ta tak i hvis man vil ha et så godt tilbud som mulig, noe som også bør være målet når det er snakk om liv og helse. Men jeg ser ikke hvordan privatisering kan løse dette.

 

Helsevesenet er en enorm utgiftspost. Det koster penger å behandle sykdom og redde liv. Forebygging koster også, selv om det kanskje kan sørge for at vi sparer penger senere. Sånn som det er nå så har jeg inntrykk av at helsevesenet har for stort fokus på økonomi og for lite fokus på det medmenneskelige. Selvfølgelig er budsjett viktig, men jeg får noen ganger inntrykk av at det blir litt for viktig. Spesielt hvis man setter svake grupper opp mot hverandre og begynner å argumentere for hvorfor man må kutte der og der.

[Musemora]

Helt enig. Det er alt for mye fokus på penger. Vi skulle så gjerne hatt penger til å jobbe overtid/til å kutte ventelister osv, men dessverre så er det politikerne som sitter på pengesekken. I tillegg så er det alltid på pleie/behandlingssiden det kuttes i antall stillinger. Nesten aldri i administrasjonen, som bare blir større og større. Tro meg, vi er faktisk ikke ute etter å gjøre det verste for /skade pasienter.

[Anonym bruker]

Jeg er på sett og vis enig med deg, Heartbroken. Samtidig tenker jeg at det er lett å være fornøyd når man har gode erfaringer og fått hjelp, selv om det var fæle situasjoner hjelpen kom i

 

. For meg, som har sittet gråtende på gulvet på legevakten med et veldig sykt barn i armene og tigget på mine knær om hjelp, føles det ikke alltid slik. Vi ble sendt hjem, og sendt direkte på sykehus to dager etterpå. Jeg hadde rett, men ble ikke hørt. Der var han innlagt i to uker, men det var ikke kapasitet på sykehuset, så jeg måtte fungere som sykepleier her hjemme. Høygravid og med et ansvar jeg absolutt ikke var fortrolig med. Jeg har ikke erfaring eller utdannelse i å hverken sjekke om sonder ligger i lunge eller magesekk, sette medisin på den 60 ganger i døgnet og prøve om og om igjen å få kontakt med et barn som ikke responderer pga skyhøy feber. For meg var det en utrolig traumatisk opplevelse, og jeg følte jeg ble satt i en rolle som en omsorgsperson ikke skal ha. Da jeg ringte og gråt på telefonen av bekymrelse og fortvilelse fordi barnet mitt hadde store smerter, fikk jeg rett og slett beskjed om å være glad for at han ikke fikk plass på sykehuset, fordi det var sykere barn der. Og dessuten var jeg jo 33 uker på vei, så om jeg fødte nå, kom jo barnet til å klare seg.

 

Likevel, er jeg veldig takknemlig for at vi har et helsevesen der vi ikke trenger å tenke på penger når det gjelder liv og død. Jeg vet mange gjør en veldig god jobb, og jeg mener ikke at helsenorge suger selv om jeg har hatt noen veldig dårlige erfaringer. Mye er veldig bra, og mye kunne vært gjort bedre, men vi er heldige til tross.

[Tauriel]

Er glad for at man ikke behøver å betale for operasjoner, barsel osv.

 

Er ekstremt misfornøyd med å ikke bli trodd, sett ned på og traumatisert...

[Anonym bruker]

Ja, det er ting som kan bli bedre, sikkert mange ting, men den eneste grunnen til at vi syter og klager her til lands generelt er at vi ikke har den fjerneste anelsen om hvor bra vi har det.

 

Når det er sagt, mener jeg ikke vi ikke skal jobbe for å få ting bedre, men det går an å stoppe opp innimellom og prise seg lykkelig over at man ikke trenger å bli ruinert dersom man blir syk.

[Anonym bruker]

Jeg har tilbakelagt mange uker med sykehusopphold selv, hvor jeg fikk alt dekket, maten var lagt fra bunnen av av kokker på et kjøkken i sykehuset osv. Jeg levde som en gud, og ville ikke dra hjem. Og for det fantastiske hotelloppholdet betalte jeg kr. 0,-.

 

Har mange i nær familie som har vært innlagt på sykehus, pluss de som har født i sykehus, og aldri har jeg hørt om noe galt ved systemet i Norge. Enkeltpersonen klages det selvfølgelig på, men hva annet er der å forvente. Legen, kirurgen, sykepleieren, renholderen er jo bare mennesker de også.

 

Men mitt lokale legekontor kan jeg ikke skryte veldig av, ei heller legevakt. Ser mye forbedringspotensiale, ett ville vært at Norge så mer mot Sverige og hvordan de gjør det. Alle innbyggere HAR fastlege, automatisk utdelt av kommunen. Jeg, sammen med mange andre, står uten fastlege fordi ingen har kapasitet i min kommune. Nabokommune er uaktuelt da det er lange avstander. Både jeg og min datter er avhengig av jevnlige legebesøk for testing osv., men det lar seg ikke gjøre slik det er i dag.

 

Har også opplevd at man må være nærmere døden for å f¨å komme til legevakt. Opplevde også at legevakt feilmedisinerte min datter da hun var syk, og det forverret hennes tilstand. Men dette går kanskje igjen på enkeltpersonen.

 

NEI til privatisering, da vil nemlig slike som meg, med dårlig lønn og alene om alle utgiftene (som er mye i Norge) slite vanvittig! Det vil gå utover barn, liv og helse. Så jeg gjentar: NEI TIL PRIVATISERING!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Aliena]

Jeg er sykepleier og har jobbet noen år i Tyskland. Der får de med god sykeforsikring (dvs de som har penger ) enerom og har rett på å ha overlegen som lege på legevisitt. I Norge er det heldigvis ikke sånn. Enerom og overlege prioriteres for de som er mest syke, ikke de som har mest penger. Slik bør det også være.

 

Det er en kjent sak at Norge har blant verdens beste helsevesen, men har den befolkningen som klager desidert mest. Selvfølgelig er det mange ting som kan bli bedre, mye bedre. Jeg møter på jobb relativt ofte folk som er veldig negative til sykehus. De leter konstant etter feil for å bekrefte sin teori om at helsevesenet suger. De fleste av dem har ikke en gang opplevd noe negativt selv, men kjenner noen som kjenner noen.

 

Sist men ikke minst, ikke tro alt dere hører i media. Jeg sier ikke at det aldri skjer alvorlige feil, men det er ikke alt som kommer fram som stemmer med virkeligheten i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Jeg jobber selv i et helseyrke og har erfaring fra flere ulike deler av helsevesenet. Tror jeg har sett det beste og verste vi har å tilby. Og har nok også dessverre også personlig ved sykdom opplevd mer galt enn positivt, tror jeg. Legetabber, sykehustabber osv. som kunne ha kostet meg livet om jeg ikke hadde brukt penger jeg ikke hadde (pga nav som nektet meg penger selv om lover og regler sa jeg hadde krav på det i den situasjonen jeg var i) og dermed satte meg i stor gjeld..... for å få riktig diagnose og behandling.

Med pasienter ser jeg stadig vekk slurv fra legenes side, og faktisk få av mine pasienter er fornøyde med legene sine - de som er mest fornøyd er de som nesten aldri trenger legehjelp, og det er jo litt ironisk....

Når det er sagt jeg vet om flere leger som er utrolig dyktige også, selv har jeg en fantastisk fastlege i dag.

 

Men.... det som slo meg i denne tråden er at det nærmest blir to fronter i diskusjonen. På den ene siden har vi de som har absolutt flest gode opplevelser med helsevesenet som mener vi bør være takknemlige, samt det som (kanskje) ikke har hatt så mye med helsevesenet å gjøre, men som mener vi har en av verdens beste helsevesen og ikke bør ta opp det som er negativ. På den andre siden er de som har hatt absolutt flest negative opplevelser i sitt møte med helsevesenet, som mener det meste av kritikk mot helsevesenet er legitimt. Midt mellom har vi noen slengere som sier det er mye bra, men at det er forbedringspotensiale.

 

Alle er vel enige i at vi i Norge i dag bruker masse penger på helsevesenet - uavhengig av om de mener det er nok eller for lite. Ingen tar opp det som i denne sammenhengen kanskje er det viktigste.... nemlig forebygging!!! Jeg mener det må til en total snuoperasjon til i helsepolitikken og helsevesenet. Forebygging burde f.eks. vært et helt eget område, og ikke slik som det gjerne er i dag, et område som får lite penger til satsing fordi det brukes så mye i behandling. Men forebygging er ikke bare politikernes eller helsevesenets ansvar. Hver enkelt av oss har et stort ansvar for å tenke forebygging ift egen helse og sykdom. Det er opplest og vedtatt av alle forskere og retninger at livsstil påvirker helsen vår. Livsstilssykdommer er det som pr i dag koster helsevesenet (og hele samfunnet) absolutt mest - herunder alt fra muskel-skjelettplager, til overvekt, diabetes, hjerte-kar, kreft, alzheimers osv. osv. osv.

Pr i dag bruket 75 % av det amerikanske helsebudsjettet på.... nettopp livsstilssykdommer. Vet ikke akkurate tall her på berget, men vi er nok ikke langt unna samme tall vi heller etter hvert. Dette er noe som slås fast og alle synes det er ille..... men HALLOOOOOOOO?!?!?!?!?!? Dette er utgifter som langt på vei kunne vært unngått eller i hvert fall STERKT begrenset.... hvis vi alle, hver og enkelt av oss, deg og meg passet på sin egen helse i steden for å komme med en hel rekke unnskyldninger for å la være...

 

Uansett hvordan man snur og vender på det så er det vi, du og jeg, som er med på å betale regningen for utgiftene i helsevesenet. Den økningen som skjer på utgifter kan ikke fortsette i all evighet. Vi har ganske enkelt ikke råd - spesielt siden så mange ikke jobber. Det er jo ganske ironisk at vi lever i et av verdens rikeste land, har i teorien alle muligheter til et fantastisk liv.... og så har vi også blant de høyeste (den høyeste?) andel med uføretrygdede. Det burde være nok til at enhver forstod at noe er riv ruskende galt med måten ting fungerer på - alt fra valg hver enkelt gjør til hvordan "systemet" fungerer.

 

Slik jeg ser det så har vi et overarbeidet helsevesen som ofte ikke er organisert på mest mulig hensiktsmessig måte. Helsepersonell jobber som helter for å gjøre en god jobb, de fleste i slitsomme og krevende jobber. Felles for de fleste er at de i utgangspunktet var idealister som ønsket å gjøre noe bra. Så møter man et system som er tungrodd og ikke fungerer ordentlig. Helsepersonell er bare mennesker som alle andre, noen er gode andre ikke så gode i jobben. Noen er slitne av å kjempe mot et system de ser ikke fungerer ordentlig, og blir heller oppgitte og kanskje demotiverte - mens andre jobber seg ihjel omtrent for at pasientene skal ha det bra. I det store og hele er de fleste velmenende i jobben sin.

 

Vi har altså et helsevesen som stadig får flere og flere som skal behandles uten at bevilgningene økes i samme grad. Sykehusene har effektivisert og sender folk raskere hjem fra sykehus... uten at tilbudet i kommunene er oppgradert i samme skala. I tillegg har vi et navsystem som - enda så gode ordningene er på papiret - ofte motarbeider det å få folk tilbake i jobb. Man må ofte bruke enormt med krefter på å bevise at man faktisk er syk (tross lege- og spesialisterklæringer), man får en følelse av å kjempe mot et system, og systemet blir en motstander for altfor mange, i steden for den hjelpen det er ment som. For på papiret bor vi i verdens beste land hva sosiale goder gjelder.... det er bare at det ikke fungerer i praksis...

 

De som har plager som følge av livsstil burde blitt stilt krav til - og når nødvendig blitt gitt nødvendig hjelp - for å endre livsstil slik at de kan bli kvitt sine plager. For det er en realitet at de meste av det helsevesenet i dag behandler kan forebygges! Det betyr ikke at alle alltid vil være friske likevel, men det betyr at betydelig færre blir dårlig og at mange av dem som blir dårlig ikke blir like syke som de ellers ville blitt.

 

For en del år siden ble det gjort en undersøkelse som viste at for hver krone man brukte på forebygging av sykdom så sparte man ti kroner i behandling. Likevel brukes det i dag er ørliten del på forebygging, og det aller, aller meste brukes på behandling. Hvis man ser det sammen med tallene fra USA som bruker 75 % av helsebudsjettet på livsstilssykdommer (vi kommer jo som kjent etter amerikanerne på dette området også)... så ser man en skremmende utvikling og også en skremmende feilprioritering av helsekronene våre.....

 

Jeg mener at hver og en av oss er pliktig til å ta tak i livene våre, bl.a. spise riktig og være i nok bevegelse, ikke røyke. I tillegg burde alle fastleger tatt tak i pasientene sine når de kom med livsstilssykdommer. Det burde stilles krav til den enkelte, at man må følge opp kosthold, man må følge opp trening osv. Og de som trenger hjelp til dette bør få kvalifisert hjelp til det. F.eks. hvis en person med stillesittende arbeid eller livsstil kommer til legen pga ryggvondter, nakkevondter osv pga at de er for dårlig trente, så burde legen kunne stille krav til pasienten om at den må begynne å trene riktig! Det samme gjelder både overvekt og røyking eller for stort alkoholinntak... eller sukkerinntak for den saks skyld. (sukker trigger de fleste typer betennelsestilstander i kroppen og hemmer immunsystemet vårt - i myyye større grad enn det folk vanligvis tror!).

 

Hvis vi alle tok ansvar for egen helse og våre barns helse, så ville helsevesenet kunne brukt penger på stadige forbedringer, oppgradering av kunnskap og forskning i steden for å behandle ting som egentlig kunne vært unngått. Helsearbeidere ville trolig ikke vært så overarbeidet, og en del av de sykehustabbene som begås og andre uheldige episoder kunne trolig vært drastisk redusert.

 

Når man diskuterer "helsevesenet" så blir det for snevert etter min mening. Da må man diskutere hele samfunnsordningen. Vi må inn og bruke mye mer på forebyggende arbeid, ikke at vi bør det, vi Må - vi har ikke råd til noe annet.

Og så må vi slutte å se alle områder som separate eller sette ulike grupper opp mot hverandre. Vi må f.eks. få mer bevegelse inn i skolen, må lære både barn og foreldre mer om riktig kosthold, må få et navsystem som fungerer bedre enn det i praksis gjør i dag, og vi må få raskere oppfølging når folk begynner å falle utenfor pga livsstilssykdommer. Flere "velferdsordninger" for elder ville f.eks. gjort at mange ville vært i stand til å bo mye lenger hjemme enn de gjør i dag.

Problemet er at for å løse de nærmest overveldende utfordringene så kan man ikke lenger fortsette båstenkningen slik det gjøres i dag. I dag er det slik at tdanningsdepartementet står for skolene, kommunene står for noe, fylkeskommunene for noe annet, staten for helt andre ting, helsevesenet for sine ting. Det tenkes bås og bevilges ift båstenkingen.... da blir ting ekstremt tungvindt og dyrt, og man kommer ikke langt med de kronene som blir brukt.

 

Hvem tør ta tak i en slik enorm omveltning av systemet?? Ulike regjeringer prioriterer ulike deler av totalsystemet, og de vinner ofte valg på populistiske ting. Man vinner f.eks. ikke valg på å si at hver enkelt av oss må ta ansvar for egen helse... da får man få stemmer og et hylekor om feilprioriteringer og hvor dårlig ting fungerer osv. osv. Så på sett og vis så er vi alle sammen i så måte våre egne fiender, på samme måte som systemet ikke er godt nok til å skape store, gode og langvarige løsninger.

 

Phu! Dette ble gruelig langt.... men viktig og engasjerende tema

 

Heartbroken: jeg tror ikke helsenorge er en vits!! Det er uten tvil mye som absolutt ikke fungerer, og det sitter personer i stillinger de ikke burde hatt. Men samtidig så er det uendelig mye bra med systemet og uendelig mange dyktige fagfolk rundt om i landet.

 

Hvis hver enkelt var villig - og tok - ansvar for eget liv i større grad enn det som gjøres i dag, så ville hver helsekrone blitt bedre brukt enn det som gjøres i dag. De som virkelig trenger hjelp ville da trolig fått enda bedre hjelp enn i dag.

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp i utlandet og kom til Norge som 19-åring. Det ER mye bra med helsevesenet i Norge, merkelig nok det som er bra, er det man KAN bruke penger på. Nyoppussede sykehus med topp inventar, dyre medisiner som man får for brøkdel av det det egentlig skulle koste. MEN! Det man IKKE kan bruke penger på, sliter man veldig med. Det er holdninger til helsepersonell. Både jeg og mine (norske) venner har opplevd å ikke bli trodd på av leger, bli ledd av under legevisitt, telefonsamtale med legevakta, fødsel osv. At legen sitter på kontoret helt uinteressert og stirrer i data uten å gidde å høre på pasienten ordentlig. At man aldri kommer til fastlegen man har fått utdelt fordi han/hun har 3 måneder ventetid, slik at man kommer til ny vikar hver gang med sin uutredede kroniske sykdom, og må forklare hele sykdomshistorien sin på nytt hver gang. Når man blir fortalt at man er "hysterisk mor" eller "hysterisk gravid" hvis man ringer og er bekymret for barnet sitt, enten inne i eller utenfor magen. Når man blir plasser på barselrom istedet for fødestue, i annen etasje, under fødsel, og ringeklokka virker ikke, slik at man får et mobilnummer man kan ringe hvis man trenger bistand, fra egen telefon (kjempekonstruktivt hvis man får anfall eller store blødninger, istedet for å trekke i snora). Når man blir sett ned på fordi man ikke ammer, fordi man sliter med amming, fordi man er utenlandsk, fordi man er alenegravid og så videre.

 

Så¨ja, TEKNISK sett har Norge mye bra, mye bedre enn i mange andre land. Men når mange av de menneskene som jobber i helsevesenet er mest opptatt av å ha flest pasienter på lista for å håve inn mest mulig penger uten noe lyst til å følge opp disse pasientene, når sykepleierne på legevakta leker gud og håner innringere, når man har vært kronisk syk med store plager i 6 år og vært hos flere forskjellige leger uten å få henvisning til spesialist, mens spesialist nekter å ta deg imot uten henvisning... Da må man da ha rett til å være misfornøyd? Synes at helsevesenet burde bruke mer penger på holdningskurs og lignende for personell og mye strengere kontroll. Hvorfor er det slik at hvis en lege eller sykepleier begår grov tjenestefeil slik at noen dør eller blir skadet for livet, og så får det ingen konsekvenser for helsearbeideren, uansett om de berørte klager eller ikke? Det ER skummelt å legge sitt liv i hendene på noen som kanskje har forsømt seg slikt at noen har dødd på hans/hennes skift på grunn av forsømmelsen... Bare se på saken som ble omtalt på tv2 i 21-nyhetene i går...

[Anonym bruker]

Helsenorge er sammensatt. Det kan være helt fantastisk når det fungerer som det skal, og det gjør det nok i de fleste tilfeller. Men det kan også være helt forferdelig når det blir gjort grove feil. Feil skjer dessverre litt for ofte, og de som opplever dem vil naturlig nok ikke oppleve helsenorge som fantastisk.