derfor er det IKKE greit med aktiv dødshjelp

[nasse nøffen]

Mange syke mennesker føler seg til en byrde for de rundt seg. Ovenfor familien sin, hjemmesykepleien, sykehus. De føler de maser og det er en stor belasting å vite at særlig familien har bekymringer og må bruke mye av sin tid til dem... De ønsker ikke dø for sin egen skyld men for andres.

 

Om man gir de valget at de kan få dø ,vil tanken på hva de rundt slipper av belastning veie stort. Jeg er sykepleiestudent, og læreren min hadde med en kronikk fra aftenposten som het :

 

JEG LOVER, JEG SKAL SKYNDE MEG å Dø .... den var fra en gammel dame som følte sterk på kroppen det å være avhengig av andre. Hadde hun hatt valget og kunne fått hjelp til å dø, hadde hun gjort det, men ikke for at hun absolutt ville, men for at hun var så sliten av å være til bry.

 

Jeg tror svært få mennesker faktisk ønsker å dø, jeg har sett kreftsyke mennesker på siste del av livet, kjempe og ha håp fremdeles. Jeg tror aktiv dødshjelp vil være ett skritt i feil retning.. Man kan jo ikke pålegge leger/ sykepleiere å "ta livet" av mennesker heller... Men det er absolutt et etisk dilemma. Noen ønsker jo faktisk sterkt å dø, for sin egen skyld.. Det er jo ikke vanskelig å ta sitt eget liv om man ønsker det heller, om man ikke er lam og sengeliggende...

[Anonym bruker]

Javel. Ikke enig. Du snakker jo her om folk som bare er gamle og sengeliggende, ikke terminalt syke med store smerter og intet håp om bedring. Det blir jo en litt annen diskusjon.

[Tabitha]

Også i tilfeller der mennesker er multihandikappede, kan det være slektninger rundt som tørster etter arven etter vedkommende.

 

Hva om arvinger har store økonomiske problemer, og desperat trenger å få ut arven sin?

[Anonym bruker]

Du tar din besluttning ut av det du tror og mener.. De av oss som har sittet på sengeleiet til de på siste stadiet, de som ikke har flere sjanser, som vet de bare blir forsørget på beste vis, og likevel sitter med ekstreme smerter, har hørt hyling i timesvis om ønsket å dø. Min far gjorde det, han prøvde til og med å ta sitt eget liv, enda han viste at vi i familien fortsatt bar håpet, og prøvde å fine nye behandlings metoder for å døyve smerten enda mer. Vi var nok egoistiske, som ønsket å ha han i livet, til tross for smertene hans. En morgen jeg besøkte han, så fortalte han meg, at han elsket oss alle, men nå måtte det bli slutt, han orket ikke mer. Kort tid etter fikk vi vite at han hadde tuklet med slangen for intravenøst næring, så det så ut som om han tok det til seg, men i virkerligheten sultet han seg, kroppen var så utslått av sykdom, at det ikke tok lang tid fra han gjorde det, til han gikk bort. Det er ufattelig å tenke på det i dag, at vi trosset hans smerter og ønsker, fordi VI ville ha han i live hos oss, koste hva det koste ville.

[nasse nøffen]

men hvor skal man sette grensen da???? alle mennesker opplever smerte og sykdom ulikt... og man ville jo være nødt til å signere og godta at man ønsker dø før man blir terminal. Hvem skal godkjenne NEI DU FåR IKKE Dø, JA DU FåR Dø...

 

det er en håpløs situasjon for en lege... hva med problemet med at syke ofte får en depresjon i tillegg.. er det noe å ta hensyn til? hva om det er er depresjonen som gjør at personen vil dø?skal man innføre aktiv dødshjelp i psykiatrien også?der er det mange som ønsker å dø... skjønner det er litt på spissen, men det er mange sider ved denne saken , å det vil ikke være mulig å skille hvem som bør få aktiv dødshjelp og ikke

[Anonym bruker]

men hvor skal man sette grensen da???? alle mennesker opplever smerte og sykdom ulikt... og man ville jo være nødt til å signere og godta at man ønsker dø før man blir terminal. Hvem skal godkjenne NEI DU FåR IKKE Dø, JA DU FåR Dø...

 

det er en håpløs situasjon for en lege... hva med problemet med at syke ofte får en depresjon i tillegg.. er det noe å ta hensyn til? hva om det er er depresjonen som gjør at personen vil dø?skal man innføre aktiv dødshjelp i psykiatrien også?der er det mange som ønsker å dø... skjønner det er litt på spissen, men det er mange sider ved denne saken , å det vil ikke være mulig å skille hvem som bør få aktiv dødshjelp og ikke

 

Jeg tror, tvert imot, at det ofte vil være enklere enn man tror å skille hvem som skal få aktiv dødshjelp og ikke.

[nasse nøffen]

Du tar din besluttning ut av det du tror og mener.. De av oss som har sittet på sengeleiet til de på siste stadiet, de som ikke har flere sjanser, som vet de bare blir forsørget på beste vis, og likevel sitter med ekstreme smerter, har hørt hyling i timesvis om ønsket å dø. Min far gjorde det, han prøvde til og med å ta sitt eget liv, enda han viste at vi i familien fortsatt bar håpet, og prøvde å fine nye behandlings metoder for å døyve smerten enda mer. Vi var nok egoistiske, som ønsket å ha han i livet, til tross for smertene hans. En morgen jeg besøkte han, så fortalte han meg, at han elsket oss alle, men nå måtte det bli slutt, han orket ikke mer. Kort tid etter fikk vi vite at han hadde tuklet med slangen for intravenøst næring, så det så ut som om han tok det til seg, men i virkerligheten sultet han seg, kroppen var så utslått av sykdom, at det ikke tok lang tid fra han gjorde det, til han gikk bort. Det er ufattelig å tenke på det i dag, at vi trosset hans smerter og ønsker, fordi VI ville ha han i live hos oss, koste hva det koste ville.

 

det som er litt rart i det du skriver, er at om han ikke ønsket å spise eller få i seg næring, samt var ved sine fulle fem, er det ingen som kan tvinge i han næring. Om han var klar i hodet og sa han ikke ville spise eller drikke, ville ikke legene forordnet intravenøst. Så fremt dere ikke presset det igjennom da? var det det du mente? at dere ikke hørte på hva han sa?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hvorfor er det greit at man skal lide mest mulig før man dør?

 

Min far døde av kreft. 6 år før han døde ble han veldig syk. Han fikk hull på magesekken, fikk blodforgifting,alle organer sluttet å virke og han fikk slag. Han lå 8 mnd i koma og ble lam på ene siden. Han flyttet på er pleiehjem og bodde der i 6 år. Eneste han gjorde i de 6 årene var å sitte i en stol å se på tv. Han hadde også kols så han slet med pusten. Etter 6 år ble han innlagt på sykehuset med lungebetennelse og sterk dødsangst. Etter han hadde ligget der i 2 mnd så fant de ut at han hadde 4 svulser på hjernen. Da veide han 30 kg.

 

Jeg ville ikke at de siste dagene i livet hans skulle være preget av sterk dødsangst, så jeg tok beslutingen om at han ikke skulle vite at han hadde kreft og få dager igjen å leve og han skulle ikke ha noe form for behandling. Legene gikk med på det.

 

Det hadde vært helt grusomt for han å vite at han kun hadde dager igjen å leve. Han hadde fått veldig panikk og vi måtte ha fortalt han det dagelig den siste uken han levde. Det hadde vært mareritt for han og så vondt ville jeg ikke at han skulle ha det. Det hadde vært tortur.

[nasse nøffen]

men hvor skal man sette grensen da???? alle mennesker opplever smerte og sykdom ulikt... og man ville jo være nødt til å signere og godta at man ønsker dø før man blir terminal. Hvem skal godkjenne NEI DU FåR IKKE Dø, JA DU FåR Dø... det er en håpløs situasjon for en lege... hva med problemet med at syke ofte får en depresjon i tillegg.. er det noe å ta hensyn til? hva om det er er depresjonen som gjør at personen vil dø?skal man innføre aktiv dødshjelp i psykiatrien også?der er det mange som ønsker å dø... skjønner det er litt på spissen, men det er mange sider ved denne saken , å det vil ikke være mulig å skille hvem som bør få aktiv dødshjelp og ikke

Jeg tror, tvert imot, at det ofte vil være enklere enn man tror å skille hvem som skal få aktiv dødshjelp og ikke.

det er i allefall det fagfolk setter spørsmål ved.. hvem skal velge hvem som skal dø... og hvem skal utføre handlingen slik av vedkommende dør

[nasse nøffen]

Hvorfor er det greit at man skal lide mest mulig før man dør? Min far døde av kreft. 6 år før han døde ble han veldig syk. Han fikk hull på magesekken, fikk blodforgifting,alle organer sluttet å virke og han fikk slag. Han lå 8 mnd i koma og ble lam på ene siden. Han flyttet på er pleiehjem og bodde der i 6 år. Eneste han gjorde i de 6 årene var å sitte i en stol å se på tv. Han hadde også kols så han slet med pusten. Etter 6 år ble han innlagt på sykehuset med lungebetennelse og sterk dødsangst. Etter han hadde ligget der i 2 mnd så fant de ut at han hadde 4 svulser på hjernen. Da veide han 30 kg. Jeg ville ikke at de siste dagene i livet hans skulle være preget av sterk dødsangst, så jeg tok beslutingen om at han ikke skulle vite at han hadde kreft og få dager igjen å leve og han skulle ikke ha noe form for behandling. Legene gikk med på det. Det hadde vært helt grusomt for han å vite at han kun hadde dager igjen å leve. Han hadde fått veldig panikk og vi måtte ha fortalt han det dagelig den siste uken han levde. Det hadde vært mareritt for han og så vondt ville jeg ikke at han skulle ha det. Det hadde vært tortur.

men hva er det du mener med innlegget ditt???? jeg syns det er veldig trist å høre om pappaen din, men mener du da at han heller skulle fått en sprøyte å sovnet inn??? han var jo livredd for å dø, så han hadde jo ikke villet ha aktiv hjelp, du mener vel ikke da at dere skulle gitt han det i uten hans samtykke?

[*Miss Flua*]

Jeg er helt enig med deg nasse nøffen. Alle tilfeller er jo forskjellig, så hvordan skal man skille på hvem som skal få og hvem som ikke skal få?! Det er ikke sort hvitt som det ser ut som at de fleste tror her.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg nasse nøffen. Alle tilfeller er jo forskjellig, så hvordan skal man skille på hvem som skal få og hvem som ikke skal få?! Det er ikke sort hvitt som det ser ut som at de fleste tror her.

 

Så fordi ikke alle kan få, så skal ingen? Two wrongs don't make a right.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal det gå ut over alle andre bare fordi noen kanskje kan føle seg som en byrde? Det er jo virkelig å skjære alle over én kam.

 

Hvorfor undervurderer du absolutt alle mennsker på den måten?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hadde ikke sykehuset gått med på å stoppe behandling så hadde han fått en helt grusom død og han falt i koma på en torsdag og døde 4 dager etterpå. Han lå 4 dager og sultet, hjernen hans var død, var bare hjerte hans som slo og ja det hadde vært mye bedre om han hadde fått en sprøyte den dagen han falt i koma.

[*Miss Flua*]

Jeg sa ikke at ingen skulle få. Men jeg er enige med alle de tingene som nasse nøffen nevner. Skulle det blitt vedtatt med aktiv dødshjelp måtte man tenkt på alle disse tingene.

Hva hvis det er en ørliten sjanse for at man kan overleve?! Kanskje man vil dø når det står på som verst, men så er man glad man kom seg gjennom det allikevel.

Jeg ser bare at de fleste som er for er for fordi de kjenner noen som.... Poenget er bare at alle er forskjellig, så da måtte man vurdert hvert enkelt tilfelle. Hvem skal bestemme at den kan dø men ikke den?

 

Og bare for å ha sagt det så er jeg ikke i mot aktiv dødshjelp. jeg syns det er forferdelig at noen som lever med store smerter, og ikke vil eller har mulighet til å ta sitt eget liv skal få muligheten til det. Men jeg klarer ikke si at jeg er for heller

[Anonym bruker]

Jeg sa ikke at ingen skulle få. Men jeg er enige med alle de tingene som nasse nøffen nevner. Skulle det blitt vedtatt med aktiv dødshjelp måtte man tenkt på alle disse tingene. Hva hvis det er en ørliten sjanse for at man kan overleve?! Kanskje man vil dø når det står på som verst, men så er man glad man kom seg gjennom det allikevel. Jeg ser bare at de fleste som er for er for fordi de kjenner noen som.... Poenget er bare at alle er forskjellig, så da måtte man vurdert hvert enkelt tilfelle. Hvem skal bestemme at den kan dø men ikke den? Og bare for å ha sagt det så er jeg ikke i mot aktiv dødshjelp. jeg syns det er forferdelig at noen som lever med store smerter, og ikke vil eller har mulighet til å ta sitt eget liv skal få muligheten til det. Men jeg klarer ikke si at jeg er for heller

 

Jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til. Selvsagt må man vurdere hvert enkelt tilfelle - hva skulle man ellers gjort?

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg nasse nøffen. Alle tilfeller er jo forskjellig, så hvordan skal man skille på hvem som skal få og hvem som ikke skal få?! Det er ikke sort hvitt som det ser ut som at de fleste tror her.

Så fordi ikke alle kan få, så skal ingen? Two wrongs don't make a right.

Fordi det etter min mening er værre å drepe et menneske som vil leve enn å la være å drepe et menneske som vil dø. Du kan i dag nekte behandling, nekte gjennoppliving eller nekte all annen behandling enn smertelindring. Det mener jeg er å trekke det langt nok.

 

Vi skal heller ikke se bort fra den grusome påkjenningen det må være å måtte ta avgjørelsen om hvem som skal drepes og hvem som ikke skal drepes. Galt blir det sansynlig vis uansett noen ganger. Hvordan ville din samvittighet vært når du i ettertid fant ut at du hadde drept et menneske som enten egentlig ønsket å leve eller som faktisk kunne blitt friskt?

Jeg tror det er riktig å ha en passiv dødshjelp og en diskusjon rundt det, men en aktiv dødshjelp mener jeg vil føre med seg for mange drap på uskyldige, mennesker som ikke følte seg ferdige med livet.

[nasse nøffen]

Hvorfor skal det gå ut over alle andre bare fordi noen kanskje kan føle seg som en byrde? Det er jo virkelig å skjære alle over én kam. Hvorfor undervurderer du absolutt alle mennsker på den måten?

jeg skal love deg, etter mange år i yrket.. de fleste mennesker ønsker faktisk ikke å dø.

 

men å gi aktiv dødshjelp til ett menneske som egentlig ikke innerst inne vil dø, er en for mye

Endret 17. august 2012 av nasse nøffen

[Anonym bruker]

Hva med alle damene som hyler at de vil dø under fødselen? Skal vi ta livet av dem? Hvor går grensen og hvem skal bestemme?

[nasse nøffen]

Jeg er helt enig med deg nasse nøffen. Alle tilfeller er jo forskjellig, så hvordan skal man skille på hvem som skal få og hvem som ikke skal få?! Det er ikke sort hvitt som det ser ut som at de fleste tror her.

Så fordi ikke alle kan få, så skal ingen? Two wrongs don't make a right.

Fordi det etter min mening er værre å drepe et menneske som vil leve enn å la være å drepe et menneske som vil dø. Du kan i dag nekte behandling, nekte gjennoppliving eller nekte all annen behandling enn smertelindring. Det mener jeg er å trekke det langt nok. Vi skal heller ikke se bort fra den grusome påkjenningen det må være å måtte ta avgjørelsen om hvem som skal drepes og hvem som ikke skal drepes. Galt blir det sansynlig vis uansett noen ganger. Hvordan ville din samvittighet vært når du i ettertid fant ut at du hadde drept et menneske som enten egentlig ønsket å leve eller som faktisk kunne blitt friskt? Jeg tror det er riktig å ha en passiv dødshjelp og en diskusjon rundt det, men en aktiv dødshjelp mener jeg vil føre med seg for mange drap på uskyldige, mennesker som ikke følte seg ferdige med livet.

du tenker helt det samme som meg=)

[Lille♥mitt]

Men hvor skal man sette grensen da? Skillet mellom aktiv og passiv dødshjelp er et komplisert felt. Om du ser noen som skal hoppe fra ei bro, skal du ikke stoppe dem da? Skal vi slutte å bry oss? De har kanskje et ønske om å dø akkurat der og da. Skal vi la dem også dø, ved å være passive?

 

Dette er et svært komplisert etisk tema, ikke noe som kan løses ved en liten avstemning. Jeg forstår at det for enkelte ville vært den beste utveien, å bli spart for mye smerte. Problemet er bare at når man forst åpner for noe sånt, blir det svært vanskelig å sette tydelige grenser.

[Anonym bruker]

Hva med alle damene som hyler at de vil dø under fødselen? Skal vi ta livet av dem? Hvor går grensen og hvem skal bestemme?

 

Fullstendig unødvendig og flåsete kommentar.

[Anonym bruker]

Hva med alle damene som hyler at de vil dø under fødselen? Skal vi ta livet av dem? Hvor går grensen og hvem skal bestemme?

Fullstendig unødvendig og flåsete kommentar.

Nei, deter faktisk ikke det. Det er en selvfølge at hun ikke drepes selv om hun ber om det, men hvor går grensen, hvorfor skal man ikke høre på hennes uttrykte ønske, men på andre? Hvordan vet du at folk virklig mener det når de ber om å få dø?Hvem skal settes til å bestemme dette?

[Anonym bruker]

Hva med alle damene som hyler at de vil dø under fødselen? Skal vi ta livet av dem? Hvor går grensen og hvem skal bestemme?

Fullstendig unødvendig og flåsete kommentar.

Nei, deter faktisk ikke det. Det er en selvfølge at hun ikke drepes selv om hun ber om det, men hvor går grensen, hvorfor skal man ikke høre på hennes uttrykte ønske, men på andre? Hvordan vet du at folk virklig mener det når de ber om å få dø?Hvem skal settes til å bestemme dette?

 

Selvsagt er det en unødvendig og flåsete kommentar, fordi alle skjønner utmerket godt at det ikke er slike situasjoner man snakker om her, så hvilken verdi har dette innlegget i debatten? Null.

[*Miss Flua*]

Hva med alle damene som hyler at de vil dø under fødselen? Skal vi ta livet av dem? Hvor går grensen og hvem skal bestemme?

 

Fullstendig unødvendig og flåsete kommentar.

 

Det syns ikke jeg. Selv om det er satt veldig på spissen!