Aktiv dødshjelp, for eller imot?

[Anonym bruker]

- visst for hvor går grensa?

 

-Imot hvorfor det?

[Gjest Miryks]

For. Fordi jeg synes ikke familiens følelser skal komme i veien om livskavliteten til en som er syk e.l. er så kraftig redusert at vedkommende ikke ønsker å leve selv.

[Athine]

Absolutt for, det er mitt liv og mitt valg om jeg ikke vil leve mer. Kunne fått en lapp til å ha i lommeboka som ved organdonasjon

[Anonym bruker]

Har egentlig vært imot tidligere. Men så fikk mannen min kreft og døde, så nå er jeg for.

[Anonym bruker]

For. Jeg syns folk skal få lov til å bestemme over sitt eget liv.

 

Jeg syns også at de som ikke lenger ønsker å leve skal få dødshjelp slik som et er i enkelte anre land. Jeg syns dette er en mer human måte for alle enn selvmord som mange velger desverre. Da kan de ta forvell på en skikkelig måte og ingen slipper å oppdage en død kropp ett eller annet sted i ettertid. (jeg har barn med en mann som støtt og stadig truer med å ta livet sitt, så jeg har prøvd å forberede meg i mange år på å enten finne han eller få telefonen om at han har gjort det. Vi er ikke sammen, for jeg klarer ikke å ta vare på barna om jeg samtidig skal prøve å passe på han. Så det har nok farget mitt syn på dette med aktiv dødshjelp, hvordan vi som pårørende har det med mennesker som ikke lenger ønske å leve.)

[Gjest <3Barn&Engler<3]

For. Så lenge det står i papirene til pasienten at man ønsker aktiv dødshjelp, om man aldri vil kunne klare seg uten hjelpepleier 24/7, hjernen dør eller lignende. Håper det er blitt lovlig innen jeg blir eldre, om jeg får slag og ender opp i en seng som "grønnsak" (ikke helt det beste ordet, men får gå for nå) så håper jeg familien min får slippe det, og de heller kan kobble meg fra og la meg gå bort, så de får hatt en real sorg der og da, for så å kunne leve livet videre, ikke gå år etter år med et håp/ønske om bedring hos meg, eller i konstant frustrasjon/sinne over at jeg ikke bare kan få sovne inn.

[Gråsonen]

Jeg er helt klart for aktiv dødshjelp. Men lovgivningen må være eksplisitt, ikke levne rom for skjønn og synsing. Jeg mener at en skal få prøve ut sin "sak" forran etiske rådgivere og psykologer/psykiatere som er spesialister innenfor feltet, multimorbiditet og død.

[Gjest Miryks]

Har egentlig vært imot tidligere. Men så fikk mannen min kreft og døde, så nå er jeg for.

 

Kondolerer.. :/

[Flettfrid og lilleprins]

Mot, fordi jeg er sykepleier og kunne ikke tenke meg å være med på å ta livet av en pasient. Men å avslutte behandling i tide er jeg for, typ "passiv dødshjelp".

[Anonym bruker]

Det bedrives allerede i liten skala. Vi har hatt et par eldre i familien(80+) som har dødd pga sult. Når kroppen begynner å slite når de ligger på gamlehjem slutter de å gi den gamle mat.. De får bare væske intravenøst. Så det praktiseres uten at det er lov og neppe med pasientens samtykke. Kanskje like greit i noen tilfeller, men det blir gjort med viten og vilje.

 

Ellers er jeg for hvis de har stort ønske pga situasjonen. Er man depressiv er ikke det nok grunn!

[Mamma_til_2]

for så lenge det er e sykdom/ skade inni bildet som er så fremskreden at man ikke er "noe" lenger, og man vet at den som ligger der ikke hadde ønsket ett slikt liv.

[Gråsonen]

Vi har jo allerede dødshjelp i Norge. Det kalles eutanasi (passiv dødshjelp) dvs, at en skal få hjelp til å dø fredelig og smertelindret. Mennesket kan ikke få hjelp til å avslutte livet (aktiv dødshjelp.)

 

En annen ting som må fullføres ved lov om aktiv dødshjelp må være at "hjelpen" må skje under kontrollerte omgivelser.

 

Hvem som skal være med i avgjørelsen er også et stort spørsmål, skal staten ta på seg en død, hvorav bestemt av mennesket selv, som for pårørende oppleves som et selvmord.

 

Mye etiske spørsmål involvert i dette. Tror det kan være grunnen til at mange er redde for å ta opp spørsmålet.

[Tabitha]

Det bedrives allerede i liten skala. Vi har hatt et par eldre i familien(80+) som har dødd pga sult.

 

Sa de gamle til deg at de ikke fikk tilbud om mat?

[LuksusLiv]

Mot! Hvem skal være den som tar livet av pasienten? Legen? Sykepleier? Pårørende? Hvem skal måtte leve videre med visshet om at man har tatt livet av et annet menneske? Uansett hvor mye pasienten lider. Jeg er for lindring, for avslutting av behandlig som åpenbart ikke fører med seg hverken økt livkvalitet eller livslengde. Men å skulle ta livet av et annet menneske, nei det er jeg helt i mot! Hadde det vært en oppgave jeg som sykepleier skulle måtte gjøre så hadde jeg sluttet som sykepleier, tvert!

[Anonym bruker]

Det bedrives allerede i liten skala. Vi har hatt et par eldre i familien(80+) som har dødd pga sult.

Sa de gamle til deg at de ikke fikk tilbud om mat?

 

Pårørende får beskjed om at de ikke får mer mat, da går det raskere mot død.

[Anonym bruker]

Mot, fordi jeg er sykepleier og kunne ikke tenke meg å være med på å ta livet av en pasient. Men å avslutte behandling i tide er jeg for, typ "passiv dødshjelp".

 

Jeg er for, men det er jo betenkeligheter ved dette, f.eks det som sies over her. Det må ikke være pålagt en sykepleier eller lege å drive akiv dødshjelp. Skal det bli lovlig må det være frivillig å utføre det, slik man eksempelvis gjør med abort.

[Gjest Sekretøsa]

Nå praktiserer man jo passiv dødshjelp, så hvorfor ikke aktiv??

 

Om en mann på 92 får kreft blir han ikke operert fordi han er for gammel.

Hvorfor kan ikke en ung mann i 30årene få velge selv om han vil fortsette og leve eller ei om han er pleietrengende, uten språk og uten evne til å fungere i det hele tatt?

[Anonym bruker]

Mot! Hvem skal være den som tar livet av pasienten? Legen? Sykepleier? Pårørende? Hvem skal måtte leve videre med visshet om at man har tatt livet av et annet menneske? Uansett hvor mye pasienten lider. Jeg er for lindring, for avslutting av behandlig som åpenbart ikke fører med seg hverken økt livkvalitet eller livslengde. Men å skulle ta livet av et annet menneske, nei det er jeg helt i mot! Hadde det vært en oppgave jeg som sykepleier skulle måtte gjøre så hadde jeg sluttet som sykepleier, tvert!

 

Har svart over her også, men jeg vil bare si at jeg ser poenget ditt. Skal dette innføres må det være frivillig fra helsepersonellets side å delta, noe man i dag praktiserer ved abort.

 

Man må jo ikke se det som at man har tatt livet av et annet menneske, man må se det som at man lindret smertene for de det gjaldt da det ble for mye for dem å bære.

[*Miss Flua*]

Jeg klarer ikke si om jeg er for eller imot. Det er alt for mange etiske dilemmaer. Jeg syns jo på en måte at en skal få hjelp til å dø på en human måte om det er det man vil. Men hvem skal gjøre det? Og hvem skal bestemme om man har bra nok grunn? Hva hvis man vil dø fordi man ikke vil være en byrde for familien? Kanskje man føler press på at man MÅ dø for å la familien slippe?

[Netti***]

For.

 

Man må se an hver pasient, og ingen skal måtte seigpines, når det alikevel går mot slutten. Har selv vært pårørende for dødelig kreft. Unner ingen seigpining.

[LuksusLiv]

Nå praktiserer man jo passiv dødshjelp, så hvorfor ikke aktiv?? Om en mann på 92 får kreft blir han ikke operert fordi han er for gammel. Hvorfor kan ikke en ung mann i 30årene få velge selv om han vil fortsette og leve eller ei om han er pleietrengende, uten språk og uten evne til å fungere i det hele tatt?

 

For det første, en mann på 92 år kan godt bli operert for kreft, har vært bort i pasienter på 96 år som har blitt kreftoperert.

 

For det andre, om en mann på 30 år ikke vil ha behandling så er det hans rett til å ta det valget. Det er ikke det samme som aktiv dødshjelp. Og det er en rett vi som mennesker faktisk har. Det skal mye til for at en behandles med tvang.

[Anonym bruker]

Skal man innføre aktiv dødshjelp må man også opprette et "råd" som må vurdere hvert enkelt tilfelle. Da er jeg for innføring av aktiv dødshjelp. Mennesker med store fysiske smerter bør få velge selv.

[Anonym bruker]

Jeg er for, så lenge personen selv vil og når livskvaliteten er ekstremt redusert pga uhelbredelig sykdom, som uansett vil føre til døden.

 

Vi gjør det med våre kjæledyr, om de blir så syke at de til slutt vil dø av det. F eks ved nyresvikt eller kreft. Da gir vi dem aktiv dødshjelp når tiden er inne, for at de skal slippe å lide lenger.

 

Hva er det som gjør det greit å la folk ligge og "sjøldaue", mens våre kjæledyr slipper det?

 

Det er dette som skjer med de som dør av alder eller sykdom: De blir terminale(altså siste fase før døden), og når de ikke lenger klarer å spise selv, så får de ikke næring. Men oftest får de intravenøs væske en kort tid(noe som bare forlenger alt enda mer), og kanskje smertestillende i form av f eks morfin. Og mange ganger så mye morfin at det lammer åndedrettet. Noe som på en måte er en form for aktiv dødshjelp, men da KUN i siste fase. Og aldri når pasienten er klar over hva som foregår, og kunne fått vurdere og bestemme selv..... Og ingen sier at morfinen er for at døden skal inntre, men at det er en vurdering av at smertene er så store, at man må ta risikoen på at mengden smertestillende kan føre til døden..

[LuksusLiv]

Mot! Hvem skal være den som tar livet av pasienten? Legen? Sykepleier? Pårørende? Hvem skal måtte leve videre med visshet om at man har tatt livet av et annet menneske? Uansett hvor mye pasienten lider. Jeg er for lindring, for avslutting av behandlig som åpenbart ikke fører med seg hverken økt livkvalitet eller livslengde. Men å skulle ta livet av et annet menneske, nei det er jeg helt i mot! Hadde det vært en oppgave jeg som sykepleier skulle måtte gjøre så hadde jeg sluttet som sykepleier, tvert!

Har svart over her også, men jeg vil bare si at jeg ser poenget ditt. Skal dette innføres må det være frivillig fra helsepersonellets side å delta, noe man i dag praktiserer ved abort. Man må jo ikke se det som at man har tatt livet av et annet menneske, man må se det som at man lindret smertene for de det gjaldt da det ble for mye for dem å bære.

 

Hvor skal man finne disse frivillige helsearbeiderne da? Jeg kjenner ingen som ville gjort det. Hvorfor kan ikke pårørende gjøre det da?

[Anonym bruker]

Mot! Hvem skal være den som tar livet av pasienten? Legen? Sykepleier? Pårørende? Hvem skal måtte leve videre med visshet om at man har tatt livet av et annet menneske? Uansett hvor mye pasienten lider. Jeg er for lindring, for avslutting av behandlig som åpenbart ikke fører med seg hverken økt livkvalitet eller livslengde. Men å skulle ta livet av et annet menneske, nei det er jeg helt i mot! Hadde det vært en oppgave jeg som sykepleier skulle måtte gjøre så hadde jeg sluttet som sykepleier, tvert!

Har svart over her også, men jeg vil bare si at jeg ser poenget ditt. Skal dette innføres må det være frivillig fra helsepersonellets side å delta, noe man i dag praktiserer ved abort. Man må jo ikke se det som at man har tatt livet av et annet menneske, man må se det som at man lindret smertene for de det gjaldt da det ble for mye for dem å bære.

 

Hvor skal man finne disse frivillige helsearbeiderne da? Jeg kjenner ingen som ville gjort det. Hvorfor kan ikke pårørende gjøre det da?

 

Selvsagt finnes det de som ville gjort det, akkurat som du finner leger og sykepleiere som deltar ved aborter. Mange vil jo se på det som mord på lik linje med det vi snakker om her og da slipper de å utføre det.

 

Og, ja, hvorfor skal ikke pårørende få gjøre dette i kontrollerte omgivelser? Hadde gjerne gjort dette for min mormor, som var full av kreft, istedet for å se på at hun lå i ukesvis og sultet ihjel.