Insulinresistens

[Anonym bruker]

Bare et spørsmål fra meg som (heldig vis) aldri har vært borti insulinresistens.

Utnytter en persom med insulinresistens maten bedre enn andre, slik at en som har dette for eksempel trenger bare halvparten så mye mat for å oppretholde samme aktivitet en uke som en person som ikke har det? Hva er det egentlig som skjer siden det for denne gruppen ikke virker å telle kcal inn i forhold til kcal ut?

[Anonym bruker]

En med insulinresistens klarer ikke nytte insulinet som kroppen tilfører for å spalte ned sukkermolekylene så de går ut i cellene. Kroppen pøser på med mer insulin fordi den tolker det som at den trenger mer for å gjøre jobben. Insulinet setter ned blodsukkeret, insulin fører også til at fettforbrenningen går tregere.

 

De med insulinresistens utnytter på en måte derfor maten dårligere. Man får fortere lavt blodsukker, må spise oftere for å ikke bli slapp, og man lagrer mer fett på kroppen i stedet for at kroppen bruker den som energi.

[Anonym bruker]

Altså så lenge en spiser mat (karbohydrater) der det må mye insulin til for å spalte ned sukkeret, så hjelper det lite at den er kalorifattig. Kroppen vil lagre dette som fett.

[Anonym bruker]

Det vil da si at de egentlig trenger akkurat like mye mat som alle andre, men at det blir mer ubehaglig for dem å gå ned i vekt. Er det riktig? Da fungerer det for såvidt å telle kcal inn og kcal ut, men man må regne med å føle sterkere søtsug og sult. Er det riktig?

[L-8]

Det vil da si at de egentlig trenger akkurat like mye mat som alle andre, men at det blir mer ubehaglig for dem å gå ned i vekt. Er det riktig? Da fungerer det for såvidt å telle kcal inn og kcal ut, men man må regne med å føle sterkere søtsug og sult. Er det riktig?

 

Jeg har insulinresistens. Når jeg lever lavkarbisk får jeg ikke søthunger og sultfølelse. Da klarer jeg også lettere å gå ned i vekt. Spiser jeg frukt og knekkebrød kan jeg trene meg halvt ihjel uten å gå ned i vekt.

 

Så ja, det hjelper å telle kcal, men man bør ikke ha så mye kcal fra karbohydrater.

Endret 14. august 2012 av L-8

[Anonym bruker]

Det vil da si at de egentlig trenger akkurat like mye mat som alle andre, men at det blir mer ubehaglig for dem å gå ned i vekt. Er det riktig? Da fungerer det for såvidt å telle kcal inn og kcal ut, men man må regne med å føle sterkere søtsug og sult. Er det riktig?

Jeg har insulinresistens. Når jeg lever lavkarbisk får jeg ikke søthunger og sultfølelse. Da klarer jeg også lettere å gå ned i vekt. Spiser jeg frukt og knekkebrød kan jeg trene meg halvt ihjel uten å gå ned i vekt. Så ja, det hjelper å telle kcal, men man bør ikke ha så mye kcal fra karbohydrater.

Teoretisk sett blir det vel det samme hvor du får kaloriene fra i forhold til vekten, men det føles enklere å hvis du ikke får i deg så mye raske karbohydrater, mindre fare for sprekk ol. Et sted må jo energien komme fra. Enten må du ta den fra fettlagrene, fra proteinene i musklene eller så må du ta den fra karbohydratlagrene.

[L-8]

Det vil da si at de egentlig trenger akkurat like mye mat som alle andre, men at det blir mer ubehaglig for dem å gå ned i vekt. Er det riktig? Da fungerer det for såvidt å telle kcal inn og kcal ut, men man må regne med å føle sterkere søtsug og sult. Er det riktig?

Jeg har insulinresistens. Når jeg lever lavkarbisk får jeg ikke søthunger og sultfølelse. Da klarer jeg også lettere å gå ned i vekt. Spiser jeg frukt og knekkebrød kan jeg trene meg halvt ihjel uten å gå ned i vekt. Så ja, det hjelper å telle kcal, men man bør ikke ha så mye kcal fra karbohydrater.

Teoretisk sett blir det vel det samme hvor du får kaloriene fra i forhold til vekten, men det føles enklere å hvis du ikke får i deg så mye raske karbohydrater, mindre fare for sprekk ol. Et sted må jo energien komme fra. Enten må du ta den fra fettlagrene, fra proteinene i musklene eller så må du ta den fra karbohydratlagrene.

 

Mulig det blir det samme teoretisk sett, men ikke i praksis. Spiser jeg en dag en banan, et eple og en bolle ender jeg opp på kanskje 600 kcal, men jeg ville likevel ikke gått ned i vekt...

[Anonym bruker]

Det vil da si at de egentlig trenger akkurat like mye mat som alle andre, men at det blir mer ubehaglig for dem å gå ned i vekt. Er det riktig? Da fungerer det for såvidt å telle kcal inn og kcal ut, men man må regne med å føle sterkere søtsug og sult. Er det riktig?

Jeg har insulinresistens. Når jeg lever lavkarbisk får jeg ikke søthunger og sultfølelse. Da klarer jeg også lettere å gå ned i vekt. Spiser jeg frukt og knekkebrød kan jeg trene meg halvt ihjel uten å gå ned i vekt. Så ja, det hjelper å telle kcal, men man bør ikke ha så mye kcal fra karbohydrater.

Teoretisk sett blir det vel det samme hvor du får kaloriene fra i forhold til vekten, men det føles enklere å hvis du ikke får i deg så mye raske karbohydrater, mindre fare for sprekk ol. Et sted må jo energien komme fra. Enten må du ta den fra fettlagrene, fra proteinene i musklene eller så må du ta den fra karbohydratlagrene.

Mulig det blir det samme teoretisk sett, men ikke i praksis. Spiser jeg en dag en banan, et eple og en bolle ender jeg opp på kanskje 600 kcal, men jeg ville likevel ikke gått ned i vekt...

Jeg vet at det er det folk påstår, men jeg kan ikke forstå at det kan være sant. Kroppen din må jo ta energi fra et sted for å fungere. Hvordan går det til?

[Anonym bruker]

Google insulinresistens, det er bare å lese seg opp

 

Selvfølgelig trenger også vi som er resistente energi, men kroppen vår nyttiggjør seg ikke energi fra raske karbohydrater noe greit, den lagrer det isteden. Fettforbrenningen vår fungerer heller ikke slik den skal. Kroppen virker ikke helt som den skal rett og slett, insulinresistens er forstadiet til diabetes 2.

[Anonym bruker]

Google insulinresistens, det er bare å lese seg opp Selvfølgelig trenger også vi som er resistente energi, men kroppen vår nyttiggjør seg ikke energi fra raske karbohydrater noe greit, den lagrer det isteden. Fettforbrenningen vår fungerer heller ikke slik den skal. Kroppen virker ikke helt som den skal rett og slett, insulinresistens er forstadiet til diabetes 2.

Jeg vet det og har forsøkt å lese, men likevel blir det jo en logisk brist hvis dere påstår at dere ikke går ned i vekt om dere spiser for eksempel 600 kcal om dagen, hovedsaklig fra karbohydrater. At det ikke er noen fornuftig strategi og at dere ganske raskt vil føle at dere er i ferd med å sulte ihjel forstår jeg. Jeg forstår bare ikke biologien i det.

[Anonym bruker]

Tror ikke det finnes et menneske som ikke går ned om det spiser 600 kalorier om dagen

 

Men antagelig ville ikke en person som er insulinresistent kunne leve på 600 kalorier om dagen om de kom hovedsaklig fra karbohydrater, blodsukkeret går helt bananas, blir svimmel, uvel osv. Personen ville antagelig utvikle diabetes på no-time og bli skikkelig syk.

 

Greia er jo å finne en sunn måte å gå ned i vekt på som gir minst mulig ubehag, slike svingninger i blodsukkeret gir skikkelig sykdomsfølelse og ikke bare ubehag.

 

Om man er insulinresistent vil også kroppen lagre fett selv om man er ganske slank, man kan ha slanke ben, armer og ansikt, små pupper og liten rumpe men likevel skikkelig rund mage. Det er et av tegnene på insulinresistens. Kroppen lagrer fett selv om du egentlig ikke spiser for mye, bare feil mat i forhold til hva kroppen klarer forbruke.

 

Om man da går over på et lavglykemisk kosthold og kutter helt ut raske karbohydrater vil en insulinresistent person slippe magefettet og få en mer normal kroppsfasong.

[Anonym bruker]

Det vil da si at de egentlig trenger akkurat like mye mat som alle andre, men at det blir mer ubehaglig for dem å gå ned i vekt. Er det riktig? Da fungerer det for såvidt å telle kcal inn og kcal ut, men man må regne med å føle sterkere søtsug og sult. Er det riktig?

 

Nei, det betyr at det ikke fungere med kalorier inn og ut så lenge maten er av typen som gir for stor insulininsprøyting. Da vil fettet som sitter på kroppen ikke bli forbrent, og man blir slapp mye fortere fordi blodsukkeret blir lavt kort tid etter man har spist.

[Anonym bruker]

Det vil da si at de egentlig trenger akkurat like mye mat som alle andre, men at det blir mer ubehaglig for dem å gå ned i vekt. Er det riktig? Da fungerer det for såvidt å telle kcal inn og kcal ut, men man må regne med å føle sterkere søtsug og sult. Er det riktig?

Jeg har insulinresistens. Når jeg lever lavkarbisk får jeg ikke søthunger og sultfølelse. Da klarer jeg også lettere å gå ned i vekt. Spiser jeg frukt og knekkebrød kan jeg trene meg halvt ihjel uten å gå ned i vekt. Så ja, det hjelper å telle kcal, men man bør ikke ha så mye kcal fra karbohydrater.

Teoretisk sett blir det vel det samme hvor du får kaloriene fra i forhold til vekten, men det føles enklere å hvis du ikke får i deg så mye raske karbohydrater, mindre fare for sprekk ol. Et sted må jo energien komme fra. Enten må du ta den fra fettlagrene, fra proteinene i musklene eller så må du ta den fra karbohydratlagrene.

Mulig det blir det samme teoretisk sett, men ikke i praksis. Spiser jeg en dag en banan, et eple og en bolle ender jeg opp på kanskje 600 kcal, men jeg ville likevel ikke gått ned i vekt...

Jeg vet at det er det folk påstår, men jeg kan ikke forstå at det kan være sant. Kroppen din må jo ta energi fra et sted for å fungere. Hvordan går det til?

 

Den fungerer knapt, man fungerer omtrent som de som sulter.

[Anonym bruker]

Det vil da si at de egentlig trenger akkurat like mye mat som alle andre, men at det blir mer ubehaglig for dem å gå ned i vekt. Er det riktig? Da fungerer det for såvidt å telle kcal inn og kcal ut, men man må regne med å føle sterkere søtsug og sult. Er det riktig?

Nei, det betyr at det ikke fungere med kalorier inn og ut så lenge maten er av typen som gir for stor insulininsprøyting. Da vil fettet som sitter på kroppen ikke bli forbrent, og man blir slapp mye fortere fordi blodsukkeret blir lavt kort tid etter man har spist.

Da fungerer det jo da. Problemet blir at det blir færre kalorier ut siden du blir slapp og ikke orker så mye. Regnskapet Kcal inn og kcal ut blir likevell riktig.

[Anonym bruker]

Nei, så lenge man velger mat som gir for stor insulinproduskjon vil man ikke ta av overskuddslageret fra kroppen.

[Anonym bruker]

Så lenge man har for mye insulin i blodet vil man ikke forbrenne fett som allerede sitter på kroppen. Insulinet gir beskjed om at man skal lagre karbohydratene som kommer inn som fett på kroppen. Mot normalt å bruke det som energi kroppen bruker for å være i aktivitet.

 

Spiser man f.eks kun 1 drue hvert 10. min vil man i teorien legge på seg.

[Anonym bruker]

Det vil da si at de egentlig trenger akkurat like mye mat som alle andre, men at det blir mer ubehaglig for dem å gå ned i vekt. Er det riktig? Da fungerer det for såvidt å telle kcal inn og kcal ut, men man må regne med å føle sterkere søtsug og sult. Er det riktig?

Nei, det betyr at det ikke fungere med kalorier inn og ut så lenge maten er av typen som gir for stor insulininsprøyting. Da vil fettet som sitter på kroppen ikke bli forbrent, og man blir slapp mye fortere fordi blodsukkeret blir lavt kort tid etter man har spist.

Da fungerer det jo da. Problemet blir at det blir færre kalorier ut siden du blir slapp og ikke orker så mye. Regnskapet Kcal inn og kcal ut blir likevell riktig.

 

 

Hadde det vært tilfellet så hadde jo alle som spiste akkurat det samme og hadde samme aktivitetsnivå vært like slanke/tykke.

[L-8]

Jeg kan trene tungt og være i generelt mye aktivitet, med bare 1000 kcal om dagen, så lenge det er riktige kalorier!

[fikas]

Hvorfor har ikke alle som som følger statens ernæringsråd lik kroppsform? Jo fordi kroppen din og kroppen min er forskjellige og trenger kanskje forskjellige mikronæringsstoffer. Jeg kan leve på ett "vanlig norsk kosthold" uten å gå drastisk opp i vekt, men kroppen min har det ikke bra. Ustabilt blodsukker og vanvittige mengder luft, ofte sulten, dårlig humør bl.a.

 

At du tror at det eneste som har noe å si er kcal inn/kcal ut sier jo mer om deg! Det har selvfølgelig noe å si hvilke mikronæringsstoffer de inntatte kcal inneholder!!

 

[L-8]

Hvorfor har ikke alle som som følger statens ernæringsråd lik kroppsform? Jo fordi kroppen din og kroppen min er forskjellige og trenger kanskje forskjellige mikronæringsstoffer. Jeg kan leve på ett "vanlig norsk kosthold" uten å gå drastisk opp i vekt, men kroppen min har det ikke bra. Ustabilt blodsukker og vanvittige mengder luft, ofte sulten, dårlig humør bl.a.

 

At du tror at det eneste som har noe å si er kcal inn/kcal ut sier jo mer om deg! Det har selvfølgelig noe å si hvilke mikronæringsstoffer de inntatte kcal inneholder!!

 

Makro.

[Anonym bruker]

Er det noe man kan gjøre med insulinresistens?

[L-8]

Er det noe man kan gjøre med insulinresistens?

 

Unngå raske karbohydrater... Jeg synes faktisk ikke at det er noe stress overhodet, er bare sånn noen er. Tenk på det som allergi så blir det kanskje lettere å forstå?

[Anonym bruker]

Er det noe man kan gjøre med insulinresistens?

Slanke seg.

De fleste blir nesten eller helt tt det hvis de kommerseg ned i normalvekt.

[L-8]

Er det noe man kan gjøre med insulinresistens?

Slanke seg.

De fleste blir nesten eller helt tt det hvis de kommerseg ned i normalvekt.

 

Det er vel ikke helt sant vel...

[Anonym bruker]

Nei, og så er det jo veldig vanskelig å komme seg ned i normalvekt når man først har insulinresistens.