Okei damer! Til alle dere 3,4,5,6-barnsmødre :

[3barnsmor_to_be]

Kort om greia :

 

Jeg er ei jente på 25 år, som har to barn allerede Ei jente på 5 og en gutt på 3. Jenta er kjempeherlig, og det er selvfølgelig gutten også, selv om han er litt mer "synlig" hehe.. bråkete, rampete.. en skikkelig sta guttegutt. Jeg elsker begge like høyt, og la meg si det : VANVITTIG høyt, men guuuu det kan være slitsomt til tider... Av og til legger jeg med ned til natta og tenker "shit man, FOR en dag!!"

 

Men så er det jo så stas med unger! Jeg er så glad i de og er fornøyd med våre rutiner, synes i det store og hele at ting går veeeeldig bra! Jeg er mye alene med de, siden mannen jobber litt over gjennomsnittet, men føler likevel at jeg fikser det til punkt og prikke.

 

Så greia er : Jeg føler at to barn er kanskje nok, siden jeg er såpass mye alene, har hus og hjem å ta meg av, 2 hunder, 100% jobb osv... Vi har vel egentlig ikke nok plass heller til eventuelle flere barn, men jeg tenker stadig at DET fikser vi, på et vis... Vi fikser alt. Fordi ønsken om flere barn er såååå stor.

Desverre har jeg i det siste slitet litt med helsen også, SELV om jeg føler meg mye bedre nå!! Så alle jeg snakker med om flere barn sier : "Nei, kjære du... du som har opplevd så mye i det siste, nå må du tenke på deg selv. Vent nå med de barna, du er så ung og har så god tid"

 

Og jeg tenker at selv om jeg er ung, så vil jo jeg bli ferdig med bleier og bæsj en gang jeg også, sant!? det er ikke ønskelig for meg å ha småbarn i en alder av 40 år.. (såså, ikke noe vondt ment)

En ting som kanskje og kan nevnes er at jeg har skiftet jobb og har kun hatt den nye jobben i et år... så mange bruker også argumentet om at jeg burde ha jobbet litt lengre også...

 

Så mine spørsmål til dere er :

Hvor gammel er du?

Hvor mange barn har du?

Hvor gamle er de?

Og hvordan synes du det har vært?

Ville du ha forandret på noe, hvis du fikk valget en gang til?

 

Tuuuusen takk dere!!!

 

hilsen

Baaaabyysyk!

[MilaMila]

Jeg er 29år har nå fem barn! Født i 2003,2004,2009,2011 og siste nå i 2012. Jeg jobbet i hjemmesykepleien og har en samboer som jobber natt. Alle lurer på om jeg er helt gal Men jeg stortrives både på jobb,hjemme og med ungene:) Det siste året har jeg bodd alene med barna i Spania pga sterk astma hos den nest minste. Og far har pendlet litt frem og tilbake når han har hatt fri. Og alt går Vet det er mange,mange som lurer på hvordan i all verden vi greier det økonomisk. Og selvfølgelig er det mange som tar det for gitt at pengene kommer fra NAV.... Jeg mottar overhodet ikke noe annen støtte enn ordinær barnetrygd fra NAV som ALLE andre med barn gjør. Ja,huset mitt er ikke billig,lønnen er ikke høy og 5barn koster! Meeeen.... Jeg kjøpte min første leilighet for ti år siden(nektet å leie,måtte eie) den var ikke så stor,men akkurat passe for en familie med ett barn. Solgte og flyttet da nummer to ble født og hadde allerede vært med på en fin verdiøkning.Samtidig så jeg at jeg kunne nedbetale lånet over kortere tid da renten gikk mye ned. Dette benyttet jeg meg av. Da tredjemann kom solgte jeg og kjøpte det jeg har i dag. Verdiøkningen var da økt drastisk. (jeg kjøpte hver gang bolig som trengte oppussing). Med andre ord så eier jeg mitt eget hjem,har lån på 1/7 av boligen og dermed ikke vanvittig høye boutgifter. Derfor kan jeg uten problemer greie å forsørge 5 barn!! Hvis man er innstilt på flere barn så tror jeg man finner en løsning uansett hvilken situasjon man er i hvis man gidder å bruke hodet. Noen ganger er det et puslespill å få til alt,men det er da bare å pusle det Her er det bare blitt bedre og bedre for hvert nye familiemedlem som har kommet (fordi man hele tiden blir tvunget til å gjøre noe for å få den nye hverdagen til å gå rundt.) Og hvem vil ikke det beste for barna sine??! Jeg vil gi barna et trygt å stabilt hjem,masse kjærlighet og omsorg og ellers også litt ekstra

[snart3-4-5barnsmor.87]

Jeg er 24 og venter nr 3 neste år. Mine er 3 år og 1 Mnd, 11 Mnd og termin i 03.03.13.

 

Jeg synest jo dette var litt i tettere laget, de to første planlagt. Og siste ville absolutt komme. Så self gru/gleder vi oss til hverdagen som 3 barns foreldre.

 

Jeg elsker mamma tilværelsen, og gruer meg Max til jobb på mandag. Helt ny jobb og 12 uker på vei da jeg begynner. ( jobben aner ikke noe, og jeg gruer meg sånn til å måtte si det)

 

Eldsten begynte i Bhg 13 Mnd gammel, men 2 Mnd på vei men nr 2 hold jeg han hjemme 3 dager i uken ( de vokser så fort, og jeg ville få med meg mest mulig av oppveksten selv) så nå 30.07 begynte han gå hver dag, en stor overgang for meg. Men han stor trives.

 

I morgen begynner lillebror, i Bhg. Gruer meg veldig til det, men noe sier meg det ordner seg.

 

Når kvelden kommer etter hatt 2 unger hjemme, kjenner jeg det et veldig godt når de ligger seg.

 

Gruer meg til hverdagen, og at Bhg ser ungene mer enn

Meg. Det er det verste. Men nå skal jeg snart gå hjemme i gjenn, og da vil det bli kortere dager i Bhg, og mere kos enn stresset neste Mnd.

 

Alle hat altid meninger. Vi lever vårt liv og blåser i andres meninger, tror man blir lykkeligere av det ;-)

 

[Kremtopp]

Jeg er 23 (snart 24) og har 3 barn og er gravid med nr4.

Følte 3 var nok, men nr4 blir bonus da h*n ikke var planlagt. Føler det tar mye av energien når man har 3 barn, men tror dette kommer til å gå bra :-) vi har taklet situasjonen vår bra og føler oss heldige :-) vi bor i et lite hus, men tenker at det ordner seg etterhvert :-) det blir nok veldig travle dager med 4 barn fra 0-6 år, men de får jo såå mye glede av hverandre opp i gjennom åra :-) jeg er selv nr5 i en søskenflokk på 6 så er forholdsvis vant tiø mye rot, bråk og støy.

[3barnsmor_to_be]

Det er jo allefall godt å lese at det er flere unge mødre som har mange barn hvordan var reaksjonene fra andre? jeg bryr meg egentlig ikke hva andre sier og mener, men mannen min gjør det.. fordi familien hans er så "bekymret" for alt...

[Kremtopp]

Det er jo allefall godt å lese at det er flere unge mødre som har mange barn hvordan var reaksjonene fra andre? jeg bryr meg egentlig ikke hva andre sier og mener, men mannen min gjør det.. fordi familien hans er så "bekymret" for alt...

 

Vi har fått positiv respons fra familie og venner etter nr1, nå venter vi jo nr4 og vi har ennå ikke sagt noe til familien selv om jeg er 16 uker på vei (med unntak av min mor og søster). Det er jeg som kvier meg til å fortelle dette fordi jeg er sikker på masse negativ respons, mannen bryr seg ikke om hva andre sier (ifølge ham selv)

[3barnsmor_to_be]

Unnskyld, men det er så godt å lese at flere er i samme situasjon. Vet mine svigerforeldre vil reagere og komme med "uff, dere skulle ha ventet" Det er så sårende at vi kan glede oss sååå masse over et barn, mens de kan ødelegge gleden slik. "Vi vil bare deres beste" .............. arg!

[Kremtopp]

Unnskyld, men det er så godt å lese at flere er i samme situasjon. Vet mine svigerforeldre vil reagere og komme med "uff, dere skulle ha ventet" Det er så sårende at vi kan glede oss sååå masse over et barn, mens de kan ødelegge gleden slik. "Vi vil bare deres beste" .............. arg!

 

Ja, kjenner til det :-P tenker vi får mye av samme respons dessverre :-/

[maimora]

Jeg er 28 og venter nr 4 Født 2004, 2009, 2011 og sistemann kommer i starten av 2013.

 

Nr 3 har heldigvis vært kjempesnill, sovet hele natta fra han var 2 måneder, så syns ikke det har vært spesielt slitsomt. Mannen er en del bortreist, og det har gått veldig greit hittil ihvert fall. Hun som er født i 2004 er det jo selvfølgelig mye hjelp i.

 

Hvis jeg skulle valgt noe annerledes hadde det kansje vært å vente 1 år eller 2 før nr 4, men pga medisinske grunner kunne vi ikke vente så lenge, så da safet vi, og gleder oss stort. Regner med det blir mer slitsomt når de blir litt større og skal kjøres på 4 forskjellige ting samme dag osv, hehe. Ellers syns jeg det er helt greit å bli "ferdig" med småbarn når vi er så ung, så siste ungen flytte ut når vi er 50 SENEST Nå er vi liksom inne i steamen med bleieskift, nattevåk (3 åringen var våken om natta til hun var over 2), regner med det blir mer slitsomt jo eldre man blir.

[meriri]

Hei.

Fikk så lyst til å svare deg:)

Jeg er 36 år, har seks, snart syv barn. Jeg fikk de tre eldste barna mine da jeg var 21, 23, og 25 år og jeg elsket det! Syntes ikke alltid det var lett å forsvare; hadde et vanskelig samboerforhold og var midt i sykepleiestudier. Men jeg tenkte "jeg klarer alt", og det føltes også sånn:) Syv år etter tredjemann, traff jeg min mann og fikk to heltids bonusbarn i fanget, hvorav et av dem i denne perioden startet utredning (som endte opp i en autismediagnose. Omtrent samtidig var jeg en periode alvorlig syk. Da jeg hadde kommet meg, valgte min mann og jeg å få et felles barn: Vi bodde trangt og jeg slet med jjobb og videreutdanning, men var fast bestemt at jeg ville dette. Igjen: ikke lett å forsvare, men jeg hadde troen på at dette ble bra! Og det var faktisk supert for hele familien! Nå venter vi enda en, barn nr 7:) Og jeg tror fremdeles jeg har mye å tilby:)

Lykke til!

[Lulle_06_09_13]

Hiver meg på her :-) Er 28 år og venter nr 3 i januar. De to andre er født høsten 2006 og vinter 2009. For meg har det alltid vært en drøm å bli mamma, og jeg valgte vel heller dette, femfor det å skaffe meg en skikkelig utdanning og tenke karriere (jeg har god jobb nå og tjener greit). Vi har hele tiden vært åpne på at det kommer flere enn to barn, men valgte å vente litt da vi synes det var travelt med 2 år mellom de vi har nå. Plutselig var vi i en situasjon som gjorde at vi burde ha ventet lenger (pga jobb osv) men vi fant vel ganske fort ut at vi ikke kan la livet stå på vent. Vi må gjøre det som er riktig for oss, og det som passer vårt "tidsskjema". Har hele tiden sagt at jeg vil være ung mor, og få relativt tette barn. Det var derfor helt uaktuelt å tenke karriere, og dermed få et stort sprang mellom barna. Så nå, sitter jeg her gravid og innleid, og har jeg vært i jobben min i 9 mnd. Så får det gå som det går, om jeg har spilt mine sjangser hos denne arbeidsgiver så tenker jeg ikke så mye på det.. Alt ordner seg. Vi flyttet inn i helt nytt rekkehus for omtrent 2 år siden, med bare 3 soverom. Men alt går...Tror ikke alle var like heldige før, med egne soverom. Ungene overlever å dele rom også :-) Følg hjertet, ikke hjernen! Lykke til :-)

[3barnsmor_to_be]

Tusen takk for alle svar. Blir både rørt og IMPONERT over alle supermammaer der ute!! Så godt å høre at mange følger hjerte og ikke nødvendigvis alt annet, som generasjonene over oss vil vi skal gjøre. Jeg må si at ønsken om flere barn er kjempestor og på et underlig vis så gir kroppen meg signaler om at det er "på tide" å få flere barn.

Jeg har snakket med mannen min om dette, siden det er noe som opptar meg om dagen og min flotte mann sa at han ikke bryr seg om hva andre mener og sier. Hvis vi bestemer oss for å kjøre på, så er det kun vår sak. Det triste i det er at vi vet at andre ikke vil være glad på våres vegne...

Grunnen er også vanskelig å forstå, da vi har et sted å bo med planer om å bygge nytt etterhvert... Vi har begge fast jobb, selv om jeg kun har jobbet fast i 1 år og vi får ting til å gå rundt. De to barna vi har, har alt de trenger og vel så det og de er friske, glad og lykkelige barn som har det trygt og godt på alle kanter.

 

Jeg har lyst å bli ferdig med barn og leve livet mitt slik jeg vil... Det er deilig å være ung mamma. Skjønner ikke hvorfor så mange skal ha så mye imot det. Er karriere virkelig det viktigste i livet blitt??

 

Hvis jeg blir gravid i januar 2013, blir fødselen i septemper/ oktober.. Da vil jenta nærme seg 7 år, mens gutten vil ha fylt 4 år. Vet dere hva!? Vi kjører på!!!!

[FireFineTroll]

Jeg er 30år, har 3 barn og fikk min første sønn da jeg var 19år.

Alt har gått veldig fint, jeg har tatt utdannelse x2, kjøpt hus, bil osv.

 

Jeg ser ingen grunn til at du og mannen din "bare" skal ha 2 barn. Du er fortsatt ung og kan fint vente med barn nr.3 til sønnen din er 5år. Det er veldig kos med barn og jeg vil gjerne ha 5 barn før jeg føler meg ferdig. Søsken er veldig godt å ha og jeg elsker store flotte familier

 

 

Jo, forresten, jeg har alltid blitt sett ned på som den unge moren jeg var en gang før jeg ble 30år. De så på meg som en urutinert og dårlig mor bare fordi jeg var halvparten av deres alder! Jeg er så lei av at andre dømmer før de feier sin egen bakgård.

Når andre studenter gikk på studentkro, dro jeg hjem til barna mine, og jeg visste at jeg har et fantastisk godt liv med mine barn og min mann.

[Netti***]

Hiver meg med her.

Da jeg var 25 var jeg 3 barnsmor. Men føler aldri at jeg møtte noen fordommer. Foruten fra min familie kanskje. Min mor mente jeg måtte slutte å tulle da jeg sa jeg ønsket nr. 3.

Svigermor mente vi var gal da vi sa vi ventet nr. 3 men gråt samtidig gledes tårer.

 

Vi valgte begge karriere i tillegg til familie. Så fullførte høyskolen mens jeg gikk gravid med barna. Fikk lederjobb i en god bedrift da jeg var 28. Andre drømmer om samme jobb og er over 40. Har sett søkelista :-)

 

Vi får alltid høre at vi er tøffe og vanvittig flinke. Mye skryt for at vi er aktiv i lokalmiljøet, ungene er med på aktiviteter og vi stiller opp når det trengs.

Siden begge har god utdanning har vi alt annet også på stell.

 

Nå har jeg bikket 30, og sitter å venter på at nr. 4 skal finne veien ut. Drømmer allerede om nr. 5. Siden jeg ønsker at denne også skal ha et tett søsken. Elsker å være ung mor, litt trist man ikke er det lengre ;-)

 

Masse lykke til...:-)

[Har fire go`inger]

Jeg er 39 år. Har tre barn (7,5 og 2 år). Venter fjerdemann. Det er supert med mange barn:)

[Barn 4 :)]

Fikk mitt første barn som 18 åring, mitt andre barn som 20 åring og no med ny mann 3 barn har termin 3 oktober er 26 år gamel.. har aldri angret på på de og få barn tidlig de er jo so kos lykke til

[3barnsmor_to_be]

Så flott å høre at alle gleder seg over sine skjønne barn og synes at ting går bra.

 

Jeg tok opp temaet med svigermor og sa at vi hadde begynt å tenke på flere barn.. Fikk dette til svar : nei uffamei, nå må ikke dere ta dere vann over hode. Vent nå noen år, dere som er så unge (min mann er 32, jeg 25 ) Dere kommer til å bli så slitne, jeg vet alt om det!

Svigermor fikk 4 barn med 2 års mellomrom. 3 siste var gutter.

 

Så fortalte jeg det min mor og fikk til svar : Du kommer til å ødelegge kroppen din helt, nå må du tenke litt på deg selv, du er jo ikke noe maskin heller!

 

Takk for støtten tenker jeg!

 

Begynner å føle at resten må jeg bare holde for meg selv og ikke fortelle om eventuell graviditet før det virkelig synes.

 

HVORDAN TAKLE FAMILIEN I DET HELE??

 

jeg har jo 2 flotte barn som har det fantastisk, vi alle har alt vi trenger og jeg har ALDRI klaget eller bedt om hjelp.

 

Det eneste er jo at vi er travle mennesker med mange baller i luften.. 100% jobb begge to, 2 hunda, gård å stelle osv. Men HALLO!! blir så leimeg....

Endret 11. august 2012 av 3barnsmor??

[Barn 4 :)]

De er no dokke so bestemme om dere skal ha fleire onga eller ikkje da de er jo ikkje familien rundt som skal bry seg om kor mange onga dokke skal ha kjør på

[snorkfrøken84]

Hei. Jeg er 28 år og har to barn på 2 og 4 år. Og vi pirøver nå på nr 3:) Og jeg veit at den enste som kommer til å bli glad for av vi nå prøver på nr 3 er mammaen min:) Vi er en søskenflokk på 5 så mamma skjønner:) jeg regner emd at alle andre vil synes at det er for tidlig i og med at vi har hatt litt økonomiske problemer og at sambo ikke har jobb nå . Men vi velger å tru at det ordner seg:) Og hvorfor vente i all evighet med å få flere barn? Jeg kunne godt tenkt meg minst 5 barn men sambo har sagt stopp etter nr 3. Jeg gruer meg til å fortelle jobben spesielt om en eventuell graviditet snart. Jeg veit at jeg vil få kommentarerer ala: Har dere råd til det da? osv.. Vi har jo det meste fra før av og hvis vi trenger noe så kan vi kjøpe brukt. Vi har valgt å blåse en lang masj i hva andre mener sjøl om det sårer litt å få sånne teite komentarer.. VI vil ikke ha så stor aldersforskjell på unga. Hvis vi får en baby neste år så blir det 5 og 3 år i mellom gutta og babyen og det er mer enn nok..

 

Kjør på og masse lykke til!

[5 søte små blir til 6]

Jeg er 30år, har barn født i årene 2002, 2004. 2005 og 2007. Og forhåpentligvis ikke så mange ukene til så kommer nr 5

Det er en berikelse hver gang ett barn fødes, følge det oppover til det tar sine første skritt i de voksnes rekker

ikke fått kommentarer fra slekt og venner de lurer på når nr 6 kommer, men vi føler oss ferdige med barn nå. Gubben har 2 voksne og 1 barnebarn fra før.

Man klarer det man vil klare. lykke til

[Rosaglede]

Jeg er 30 år og har 3 barn født, 06,08 og 2011. Drømmer om 1 barn til, jobber 40% stilling i tillegg til å være hjemme med barna, mannen er ikke helt med på flere barn, vil ikke ha stor bil el å måtte begynne helt på nytt med enda et barn, bruker ikke prevasjon så skjer det så skjer det...sier han...er ikke villig til å bruke prevasjon og jeg ønsker ikke å bruke noe med hormoner....

 

Så hvem vet....håper vi får muligheten til å få et barn til om noen år....siden det har tatt litt tid før jeg ble gravid med de andre barna...

 

Trives veldig godt hjemme med barna og de er en helt fantastisk gave

[Helhana]

Jeg er 30 år og har 4, snart fem barn:) Har to på 8, ei på 5 og lillemann er snart 2 år.

Det er selvfølgelig slitsomt til tider, men jeg ville ikke ha forandret på noe. Jeg elsker tilværelsen!

[3barnsmor_to_be]

Ja, nå har vi bestemt oss, etter mange gode og dype samtaler.

Vi skal forsøke å bli gravide rett etter nyttår! og gleder oss stort til det.

 

Familien er informert og har fått beskjed om at dette er vårt store ønske og slik blir det, uansett hvor dumt de synes det er.

 

Vi mener vi har alle forutsettninger for at alt skal gå veldig bra, så shut the fuck up tenker jeg! hihi.. nei, men man kan jo bli så lei av at alle andre skal ha så veldig mange meninger om alt.. så etappe en er gjennomført.

 

Etappe 2 er jobb. Det blir noe dritt å fortelle jobben at jeg er gravid, kun etter 1,5 år ansettelse.. om alt går etter planen da. Men det og kan ikke styre livet mitt.. eller?

[lille_Harepus]

jeg er 24, og venter barn nummer tre i månedskiftet oktober/november. Har fra før en gutt fra 2008 og en jente fra 2010. ønsker meg vell egentlig 4 barm, men har alltid sagt at vi får ta en om gangen og se hvordan det går. Gleder meg stort til å bli 3 barns mor!

[Mamma til tre gutter]

Eg er 27 år har tre barn første født august 06, vinter 09 og sommer 12.. Forsatt ferskt med 3 mann men det går bra.. Vi driver gard og eg er medeier i en travel butikk med mye ansvar og overtid.. Greier dette helt flott men skal innrømme at man blir sliten og samvittigheten gnager til tider.. Men eg elsket live som det er og mine tre barn.. Kunne ønskt meg flere barn men min mann har sagt stopp.. Men skal aldri si aldri... Hopp i det, det er både herlig og kos med mangen barn... Min drøm hadde vert å fått 4-6 barn... Men er lykkelig nett som det er men hadde vert kos med attpåklatt på siste mann begynner på skulen... Er jo bare 27 og mangen år igjen .. Masse lykke til, kjør på og hopp i det.. Det er mitt råd...