Hvilken "type" var du på videregående?

[Anonym bruker]

Jeg var ikke nerd, men hadde ingen venner i klassen. Hadde mange i andre klasser, men med en stor skole var det ikke mye tid til å møte de i frimunuttene så jeg vandret rundt alene på skolen de gangene jeg ikke var sammen med de. Ganske trist egentlig... ikke var jeg skoleflink heller...

Men nå er jeg i en jobb jeg trives i hvor jeg er godt likt og har mange venner

[Anonym bruker]

Jeg var en av de flinkeste i klassen faglig sett, hadde flere venninner, men var ikke utpreget populær. Var ikke med på fester o.l. Jeg hadde andre venner, og ble ikke særlig kjent med de jeg gikk i klasse med.

[ærlig talt]

Jeg var vel hverken det ene eller de andre..

Folka jeg var venner med var alt fra skolelys til festløver, men det de hadde til felles var at de var jordnære og ikke tok seg selv så høytidelig.

Utad for de jeg ikke kjente så godt, var jeg nok en sjenert, grå mus

[Tovehvit]

Jeg var langt ifra den harmoniske som hørte etter og gjorde lekser for å si det slik:)

[Anonym bruker]

Jeg var ei guttegæærn jåle som egentlig bare gikk der for å få med meg hvor og hvem som hadde fest.

 

På mirakuløst vis fikk jeg artium og det har blitt folk av meg også

[Lady lovely locks]

Hvis det er det sosiale aspekte du tenker på var jeg nok en medløper-rolle som det heter på fagspråket.

Er venner med de poppulære, og har en forholdsvis høy status...

[Netti***]

Var skoleflinke men masse fravær. Så var sjeldent på skolen kun for å ta prøver. Var veldig sosial, mye fester og vilt liv.

Lite likt av lærerne, sikkert litt frekk i tryne. I tillegg til at jeg lagde litt uro i klassen. Ble tatt inn til prat og læreren klagde på uro som lapper som ble sendt. Jeg sendte ingen lapper nesten men mange sendte til meg så hun godtok dette da jeg sa jeg ikke kunne ta ansvar for andre sin lappeskriving.

 

Huff glad jeg ikkemå være lærer til meg selv :-/

[Papegøyeblomst]

Jeg var veldig frika, og skilte meg ekstremt ut fra alle. Faglig sett lå jeg i topp 5 i klassen. Alle syns jeg var så tøff og kul som turde å gå i det jeg ville ( var ikke med i noen uniformert gjeng, fikk jeg folk til å peke og gispe var det en fin dag).. Hadde ingen bestevenninner, men èn her og èn der fra flere miljøer (soss/harry/punk/rocka/playber, alle var liksom i en kategori.)

På byen traff jeg ofte fulle sossejenter på do, og de som vanligvis himla med øynene og snakka dritt til meg, syns plutselig jeg var sååå stilig, og de skulle ønske de også turde å gå sånn etc - da bare rynka jeg på nesa og målte dem opp og ned og gikk.

Det ingen visste (bortsett fra kjæresten min), var at gymnasåra var et helvete for meg. å skille meg utseendemessig var som en trygg mur for meg, en tøff fasade.

Inni meg var det fullt eksistensielt kaos, jeg hadde ekstrem sosialangst, og var fortvilet og suicidal. Hadde flere gode guttevenner, men jeg følte meg alltid så annerledes fra alle andre. Når jeg prøvde å prate med dem om eksistensielle ting ( i fylla selvsagt), så de bare rart på meg.

Dette er over 20 år siden... Sukk som tiden flyr...

[Anonym bruker]

Jeg var den som var venner med de fleste, men vi hadde en venninnegjeng som var veldig markert - type at vi var overalt, tok oss litt for mye til rette, og var litt queen B. Var russepresident, og det var vel fordi jeg snakket med alle (liten skole, dog) og var godt likt.

 

Jeg var også den som tok ansvar - stelte i stand bursdagsfeiringer, klassefester og ryddet opp i klasserommet når det var behov for det.

 

Jeg var en som elsket å debattere, og var vel den eneste som snakket i norsktimene da vi debatterte nynorskbehov - tror rett og slett jeg snakket alt for mye, av iver, slik at de andre gjerne kjedet seg litt i timene.

 

Jeg hadde mye fravær, men det meste var gyldig. Godt likt av samtlige lærere, men jeg var nok litt ekstra god til å smiske.

[Anonym bruker]

Jeg var den som var venner med de fleste, men vi hadde en venninnegjeng som var veldig markert - type at vi var overalt, tok oss litt for mye til rette, og var litt queen B. Var russepresident, og det var vel fordi jeg snakket med alle (liten skole, dog) og var godt likt.

 

Jeg var også den som tok ansvar - stelte i stand bursdagsfeiringer, klassefester og ryddet opp i klasserommet når det var behov for det.

 

Jeg var en som elsket å debattere, og var vel den eneste som snakket i norsktimene da vi debatterte nynorskbehov - tror rett og slett jeg snakket alt for mye, av iver, slik at de andre gjerne kjedet seg litt i timene.

 

Jeg hadde mye fravær, men det meste var gyldig. Godt likt av samtlige lærere, men jeg var nok litt ekstra god til å smiske.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Var ganske så ordinær. Var venner med de fleste, men hadde en venninnegjeng som jeg hang mest med, fikk gode karakterer, trente, prøvde ut litt festing og slikt, men aldri de helt store greiene. Utmerket meg litt med at jeg er (var) god til å synge og god på kreativ skriving, men utover det så var jeg helt vanlig og ordinær.

[Magia]

Jeg var den trøblete ungdommen som hadde mye fravær av psykiske grunner som bla a førte til søvnmangel i et helt år. Jeg kledde meg litt spesielt og stakk meg litt ut av mengden, noe som sammen med alt fraværet gjorde at folk snakka om meg bak ryggen min. Men jeg kunne ikke brydd meg mindre.

 

Jeg fikk meg stort sett én god venninne hvert år (gikk på forskjellige skoler hvert av de tre årene) som jeg utvikla en veldig intern humor med, så ingen andre gadd å henge med oss i friminuttene. Hehe. Sånn har jeg en tendens til å gjøre fremdeles... Men jeg var og er den som alltid har en kommentar på lager og som får alle til å le (litt klovn ja) men som også diskuterer fag.

 

Jeg var smart, reflektert og velartikulert, men jeg gjorde aldri lekser. Som regel endte det med gode karakterer for det, siden jeg kunne alt vi holdt på med og fikk vist det på andre måter enn å gjøre lekser. Lærerne (de som ble kjent med meg) så noe spesielt i meg, og jeg fikk ofte høre at jeg var så smart og spesiell.

[Anonym bruker]

Jeg var rebellen. Mye festing, halvsoving i timene, hvis jeg i det hele tatt var der. gikk kun for å bli russ.

 

Men det ble folk av meg også gitt ;-)

[Magia]

Altså, de psykiske problemene førte til søvnmangel, ikke fraværet. Burde noen ganger se over det jeg skriver!

[LillaGorilla♥♥]

Jeg var den skoleflinke, den som alltid svarte på ting i timen og gjorde det bra på prøver. Dog gjorde jeg nesten aldri lekser med mindre jeg var helt nødt.

 

Ellers var jeg helt ordinær, hadde mine venner og en type eller to, men var ikke av de mest populære- eller minst populære for den del. Ble sikkert sett på som litt kjedelig av noen?

[Anonym bruker]

På videregående var jeg den helt normale tror jeg. Litt sjenert, men samtidig snakkesalig med dem jeg omgikk. Hadde en del personlige problemer som dessverre gjorde at fravær ble stort, og karakterer var mer eller mindre dårlige.....

Hadde ingen kjæreste, hadde faktisk ikke kjæreste før jeg var sånn 18-19, og ikke noe seriøst før jeg var 20......, men manglet ikke på oppmerksomhet, men slet en del som sagt............

[Gjest yrild]

Jeg var veldig forelsket hele tiden (ikke alltid i den samme...)... ehrmmm... ellers hadde jeg det relativt lett både faglig og sosialt, men uten å være spesielt populær eller superflink. Var alltid invitert med på alt og har i voksen alder også alltid blitt invitert i bryllup etc uten å være en av de nærmeste.

 

Har fortsatt en veldig god venninne fra skoletiden og har flere bekjente fra den tiden også som jeg prøver å holde kontakten med.

[Anonym bruker]

Tja, jeg var vel den lovende som fallt utenfor skolen egentlig. Var venner med alle, men ikke nær noen bortsett fra de jeg kjente fra ungdomsskolen. Halvsov gjennom timene, fikk likevel greie karakterer og lærerne eeeelsket meg til tross for mye fravær og mye tull og tøys. De så vel potensialet i meg, og at problemene mine sto i veien for å oppnå det jeg burde. Kom og gikk som jeg ville, var ofte rusa. Drakk hver dag, med eller uten andre. Hadde egentlig store psykiske problemer, og var på nippen til selvmord. Mange skjønte det nok, men viste ikke hvordan de skulle hjelpe pga jeg åpnet meg aldri. Gikk i baggy stoore klær med hasjsmykker og var litt sånn tøff i trynet.Jeg ble alltid respektert, tror de fleste syns jeg var litt... mystisk.

Følte meg ikke tilpass i noen grupper, fordi jeg egentlig passet i alle.Var nok ganske sær med mange sterke meninger!

 

Nå er jeg helt normal, men savner det egentlig. Føler meg alt for normal nå! (om jeg kan si det slik)

[Papegøyeblomst]

Tja, jeg var vel den lovende som fallt utenfor skolen egentlig. Var venner med alle, men ikke nær noen bortsett fra de jeg kjente fra ungdomsskolen. Halvsov gjennom timene, fikk likevel greie karakterer og lærerne eeeelsket meg til tross for mye fravær og mye tull og tøys. De så vel potensialet i meg, og at problemene mine sto i veien for å oppnå det jeg burde. Kom og gikk som jeg ville, var ofte rusa. Drakk hver dag, med eller uten andre. Hadde egentlig store psykiske problemer, og var på nippen til selvmord. Mange skjønte det nok, men viste ikke hvordan de skulle hjelpe pga jeg åpnet meg aldri. Gikk i baggy stoore klær med hasjsmykker og var litt sånn tøff i trynet.Jeg ble alltid respektert, tror de fleste syns jeg var litt... mystisk. Følte meg ikke tilpass i noen grupper, fordi jeg egentlig passet i alle.Var nok ganske sær med mange sterke meninger! Nå er jeg helt normal, men savner det egentlig. Føler meg alt for normal nå! (om jeg kan si det slik)

 

Jeg er også blitt altfor normal og usynlig, men har ikke samme eksponeringsbehovet nå 20 år senere.

Men når jeg ser unge jenter med helt crazy utfrika utseende på gata nå, blir jeg litt nostalgisk og smiler for meg selv, og tenker " du skulle bare visst, denne kjedelige kjerringa her var kulere enn deg da hun var ung!" hehe

[Gjest Miryks]

Jeg forandret meg fullstendig på vgs. Flytta til en ny plass, tok ingen gamle venninner med meg.

Følte jeg blomstret opp til den jeg hadde holdt inni meg siden barneskolen pga mobbing. Jeg ble plutselig populær hos guttene, jeg møtte personer som forstod meg og humoren min og jeg klarte rett og slett å være meg selv. Eller jeg ble meg selv (o:

 

Jeg ble utadvendt, livlig, litt tøffere (positivt; jeg lot ikke folk behandle meg som dritt og sa fra om jeg følte meg urettferdig behandlet, noe jeg ikke gjorde før). Var ikke veldig skoleflink, men det var jeg egentlig aldri. Kom meg gjennom med karakterer jeg var fornøyd med, hvert fall Er stort sett den samme nå, selv om jeg kanskje har lagt fra meg hvert fall litt av fjortistendensene

[Anonym bruker]

Mange venner i klassen som jeg kunne være sosial med i den kjedelige stunden som lærerne pratet

Lekser var et fremmedord helt til jeg begynte på universitetet.

 

Jeg var vel den normale som pratet med folk i gangene, hadde alltid noen å sitte med i kantina, men hadde bare én bestevenn. Følte meg ofte utenfor, men skal ikke klage egentlig. Sammenlignet meg egentlig med "gjengene", og jeg savnet å ikke ha noen å henge sammen med HELE tiden- selv om jeg stortsett gjorde det. Var sjeldent alene.

 

Jeg var hyggelig med lærerne, men ødela mye for meg selv med å rett og slett drite i skolen. Klarte alltid å smiske meg til en litt bedre karakter, men gikk ut med ett snitt på 3,5 Et englebarn med skit på vingene ble jeg kaldt for!

[alvemamma]

Jeg var vel klassens "flinke pike" - sjenert; hadde noen få gode venner som jeg har beholdt; toppresultater i alle fag; rakk aldri opp en hånd for å svare, men kunne alltid svaret; stilte opp for de svakeste; hjalp venner med notater og lekser; ukysset og stadig ulykkelig forelsket; hatet å stikke meg frem; festet knapt noe. Veldig godt å starte på nytt på et studiested der ingen kjente meg!

[Anonym bruker]

Jeg var skoleflink, men tok sjeldent ordet i timene. Likte ikke oppmerksomhet, og kunne rødme som en tomat dersom jeg fikk for mye fokus. Men hadde mange gode venner både i egen og andre klasser, alltid noen å henge sammen med. Ikke spesielt populær, men heller ikke upopulær, ganske ordinær. Foreldrene mine hadde dårlig økonomi, så hadde ikke stilige klær, men hadde en liten ettermiddagsjobb så kunne være med på en del sosialt. Hadde kjæreste, drev med idrett, var veldig sosial med venner, var med på masse fester uten at jeg drakk særlig alkohol.

Videregående var ei flott tid.

[Toocute]

Jeg hadde noen venner, mest gutte venner. Forsto det sånn at jeg var ganske.godt likt blandt guttene, jeg var ikke.den.som ligget rundt, flørtete var jeg.mot de jeg var intressert i. Noen jenter kunne føle.seg litt truet i blandt, men dette var noen venninner. Ellers var jeg den som skulket gymmen og andre ting jeg ikke ville delta i, en del.fravær, men god oppførsel. Blid var jeg til tider og hyper, noen ganger svært så sjenerte. Innerst var alt bare kaos og følelse av misslykket og angst. Jeg slet en del med barndommen. Jeg var en som kunne være venner.med.alt fra soss, punk, gother og osv. Noen av de er faktisk noen av mine betevenner pr. I dag og dette er for rundt 6 år siden.

[Anonym bruker]

Jeg begynte som den mest sjenerte jenta som ingen så, men kom inn i en klasse som fikk ett utrolig godt sammhold så jeg kviknet til. Klassen vår ble nesten en klikk, for vi hengte alle sammen i skoletiden og etter skoletiden. Og det morsomme var at vi var så ulike alle sammen, gutter og jenter. Det var vel det året sjenertheten min slapp skikkelig, og jeg gav blaffen i hva andre kanskje trodde om meg. Vennene jeg hadde fra før av merket en skikkelig forandring på meg, ikke negativt heldigvis.

Desverre gikk jeg bare ett år på denne skolen, andre året gikk jeg i ett annet fylke for studierettningen min fantes ikke i fylket jeg bodde i. Men denne klassen var også helt super. Vi var elever fra 3forskjellige fylker, så for alle var vi alle ukjente. Og vi ble klassen i kjelleren, som ingen viste hvem var men som hadde det kjempe gøy sammen. Savner det året, for vi hadde det så gøy sammen.