"barn under to år bør ikke i barnehage"

[Madolyn]

Bare tull! det finnes INGEN norsk forskning på at barn under 3 tar skade av å gå i bhg.Problemet er som regel hos mor som har store problemer med å overlate barnet til andre.Man skal være en aktiv og flink pedagog om man klarer å tilfredstille og aktivisere/sosialisere barnet hjemme i 3 år alene. Man ser stor forskjell på barn som begynner i 1-2 års alder og en som ikke har gått i bhg før fylte 3 år. Hilsen Pedagogisk leder

 

Tenk deg selv å være så liten. Du har et uutviklet språk, men hjemme er du vant til at mamma og eller pappa forstår deg ved å tolke lyder, ansiktsuttrykk og atferd. Og så kommer du i en barnehage med svære lokaler og mange ukjente mennesker. Og plutselig er du språkløs. Hvordan skal du klare å kommunisere i denne perioden? Det må være skremmende!

 

Og barnet er vant til èn voksen som er mest mulig rundt barnet. Som sitter der når det spiser, og som er den som skifter bleie, legger og henter opp. I barnehage så er det ikke uvanlig at5-6 ulike personer gjør dette med barnet i løpet av en dag, det er helt uakseptabelt!

 

Vår vesle gutt begynner i bhg i september; da er han 16,5 mnd gammel og vil få 8 t lange dager 4 dager per uke. I utgangspunktet hadde vi mulighet for dagmamma i hvertfall noen mnd til, men vi kan ikke gamble med bhg-plass (mye ventelister her, måtte ringe rundt og bedrive lobbyvirksomhet for i det hele tatt å få plassen vi fikk) eller dagmammaens planer fremover (hun prøver å bli gravid og kastet opp daglig i forrige svangerskap). Gleder oss ikke, men håper og tror at Muffin vil få det greit i barnehagen... Han er hvertfall en særdeles sosial og motorisk gutt. Men jeg tror ikke et sekund at bhg er like bra som hjemme..

[Anonym bruker]

Alt med måte. Barnehage betyr ikke nødvendigvis 5 dager i uka 9 timer om dagen. Det er det vel de færreste som ville syntes var noe særlig.

 

Og en annen ting: det finnes neppe en mann i dette land som sitter og leser den artikkelen med en klump i magen. Den klumpen er det stort sett bare vi mødrene som får. De fleste av oss må jobbe for å få hjulene til å gå rundt, så også meg. Alternativet hadde vært at jeg ikke kunne forsørge barna mine og da er jobb + barnehage det absolutt beste alternativet og ikke noe jeg gidder å få dårlig samvittighet for.

[Anonym bruker]

Helt enig! Barn under 2 år har det best hjemme med mor eller far, selv om barnehagen er aldri så god. Norsk forskning f.eks dette: http://www.aftenpost...icle4163700.ece http://www.nrk.no/nyheter/1.6509343

 

Artikkel nummer er "en studie blant 41 foreldre og 35 barnehageansatte". Kan neppe kalles forskning.

 

Lars Smith fester jeg liten lit til. Han mener feks. at 1 av 8 barn utsttes for emosjonell vold, han mener at de fleste norske barn bør være under barnevernets omsorg osv. Han er ikke en god respresentant for noe som helst.

[LoveMyKids]

Her er artikkelen fra VG! Beklager eventuelle skrivefeil

 

 

Her er artikkelen:

- Barn under to år er ikke emosjonelt klare for barnehage. De trenger å være sammen med mor eller far

Ekspertene er fortsatt uenige når det i august leveres tusenvis av ettåringer i barnehage for første gang. Psykologspesialist Joachim Haarklou er en av de som mener at barn under 2 år ikke bør gå i barnehage. - Jeg mener at barn under 2 år har det best hjemme og at de trenger tryggheten fra mor eller far, sier han.

 

Haarklou sier at det selvsagt må gjøres individuelle vurderinger av barna. Noen kan være klare når de er halvannet år mens andre er ikke klare før i 4-5 års alderen.

Han mener at barna uansett må ha tilknytningserfaring før de blir overført til andre.

 

Kritisk syn

- Først må de bli følelsesmessig trygge, så kan de utforske verden. Han mener det mangler et mer kritisk syn på hva som skjer med småbarn i barnehage og tror det er mange utrygge barn i norske barnehager.

Det handler for mye om riktig antall kvadratmeter og ren luft, men hva kan personalet om utviklingspsykologi og småbarns grunnbehov? Dette er den største utfordringen norske barnehager står ovenfor, sier han.

 

Også professor i psykologi, Lars Smith, ved Nasjonalt kompetansenettverk for spe- og småbarns psykiske helse, har tidligere tatt til orde for at småbarn er sårbare for barnehage fordi de gjennom en viktig tilknytningsperiode fra de er 10 måneder til de er 2 år.

 

Dårlig samvittighet

Førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Christian W. Beck tror mange foreldre synes det er vanskelig å gå på tvers av trenden i samfunnet.

• At 80% av ettåringene går i barnehage er et stort sosialt eksperiment. Jeg tror mange foreldre har dårlig samvittighet fordi de aner at det ikke er bra , men hele samfunnet er rettet inn mot at ettåringer skal begynne i barnehage.
  

Han mener dessuten at tidlig og massiv institusjonalisering av barn kan gjøre at de senere blir avhengig av «tilbud» og at de kan bli uselvstendige.

 

Professor Berit Bae ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener ettåringer kan gå i barnehage – dersom kvaliteten er god nok.

 

Sjansespill

• Er Barnehagen bra, kan små barn ha glede av å gå i barnehage. Men det er av avgjørende betydning at barnet får en tilknytningsperson og et stabilt og nærværende personale. Er det ikke gode nok ordninger så er det et sjansespill å sende et lite barn i barnehage.
  

Hun ønsker et skikkelig løft når det gjelder kvaliteten i barnehagetilbudet.

• Særlig kvaliteten i tilbudet til de yngste barna.
  

 

Førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Ellen Os, er enig i at barnehagen kan være et godt sted for ettåringen så fremt kvaliteten er god.

 

Ikke negativ effekt

• Vi har laget en forskningsoversikt som heter «Hva betyr livet i barnehagen fram til de er 3 år». I følge denne rapporten ser det ikke ut til at det har noe negativ effekt å gå i barnehage.
  

Men også Os tar forbehold:

• Ingen barn bør gå i dårlige barnehager. Ut fra forskning vet vi mye om hva som kjennetegner gode barnehager, men har foreløpig for lite kunnskap om kvaliteten i norske barnehager. Lav kvalitet handler først og fremst hva barna møter. Det er viktig å skjerme de minste barna mot stress , og de bør ideelt sett ikke være i grupper på større enn ni barn.
  

I følge Os viser en undersøkelse gjennomført av Riksrevisjonen i 2009 at småbarnsavdelinger i Norge har gjennomsnittlig 13,5 barn. Dette er lagt over det anbefalte.

Hun understreker behovet for et stabilt miljø, utdannelse blant de ansatte og at barnet får forholde seg til en tilknytningsperson i starten.

 

 

PLUSS

• Barnehagetilbud med god kvalitet hadde positiv effekt på barns språkutvikling.
  
• Et godt barnehagetilbud til de mest risikoutsatte barna viser seg å gøre til at færre slutter på skolen og får mindre kriminalitet i tenårene enn barnehagetilbud av lavere kvalitet.
  
• En rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at tidlig barnehagestart ikke er skadelig for barn flest. Gutten kan imidlertid være mer sårbare enn jenter for tidlig barnehagestart.
  

MINUS

• Det leggges for lite vekt på tilknytning i norske barnehager, mener professor Lars Smith. Utrygge barn kan få psykososiale vansker som ungdom og voksen.
  
• Forhøyet nivå av stresshormonet kortison hos små barn i barnehagen enn hos dem i samme aldersgruppe som ikke går i barnehage.
  
• Barna med mest tid i barnehage i løpet av førskolealder, hadde generelt et høyere nivå av problematferd i skolen enn andre barn. Det var mengde tid i barnehage som hadde betydning.
  

 

FAKTA

80% av ettåringene i Norge går i dag i barnehage. Dette er unikt i verdenssammenheng.

En undersøkelse gjennomført i 2010 viser at barna i snitt oppholder seg i barnehagen 35 timer pr uke. 19% av barna tilbringer 41 timer eller mer der. Kilde: SSB.

[Anonym bruker]

Ja, de fleste må ha barna i bhg ford de+++ Likevel betyr ikke det at det er det beste. Ser en bort fra det økonomiske perspektivet er det vel ikke så merkelig at fagpersoner mener at barn har det best hjemme med foreldrene?!

 

At en Må gjøre noe er ikke synonymt med at andre alternativer ikke er bra.

 

Forøvrig er jeg heller ikke enig i at en må være en flink pedagog for å være hjemme med barna til de er 3 år.

[Anonym bruker]

Kunne gjerne blitt hjemme med vesla en stund til jeg. Men realiteten er den at dette er økonomisk umulig for oss. Mine besteforeldre er svært opptatt av at man bør gå hjemme med barna til de er minst to år og har mange "men det er jo bare til å..." på lager. Men skal jeg slutte i jobben min for å ha råd til å være hjemme da? Mannen min tjener ikke så godt, jeg tjener mest. Han jobber med saken å få seg mer arbeid, men man kan ikke bare kniose med fingrene så dette jobbene ned i fanget på en. Dessuten skal mannen tjene ganske så bra hvis han skal kunne forsørge kone og barn i dagen samfunn. Det har ikke min mann mulighet til. Så da må jeg jobbe. Hun er 1,5 år nå, og begynte i barnehagen i dag. Kan godt hende hun burde blitt hjemme en stund til, men jeg tror også hun har godt av det sosiale i barnehagen. Kommer til å sørge for at hun har kortest mulig dager i barnehagen og kanskje ikke fulle uker nå til å begynne med. Vi kommer til å gjøre det beste ut av situasjonen vi er i og det tror jeg de fleste andre gjør også.

[Anonym bruker]

Fra 10mnd til de er 2år går barna gjennom en tilknytningsfase.... Jeg hadde aldri turt å sende barnet mitt i barnehagen 10mnd gammel. Ei heller 12mnd.

Jenta vår har fått plass fra høsten, 17mnd gammel:) Utrolig glad for at vi hadde råd til å være så lenge hjemme! Men hvis vi ikke hadde hatt det, skulle vi jaggu klart å finne en løsning:)

[Anonym bruker]

Nu vel. Hvis det faktisk er sånn at barn under to år ikke burde gå i barnehage, så synes jeg jammen meg landets fedre får ta litt ansvar. En betydelig andel av norske småbarnsmødre jobber allerede deltid eller er hjemmeværende. Hvis vi ønsker å ha igjen kvinner i arbeidslivet, OG vi ikke vil ha småbarn i barnehagen, så får pappaene stille opp litt nå.

 

Tipper det utelukkende er damer som får dårlig samvittighet når de leser sånne artikler. Hvilket er urettferdig, ettersom det er damer som er mest hjemme med barna og jobber mest deltid. I stedet for å gi hverandre dårlig samvittighet får vi damer dele ansvaret med menna våre, og spørre om ikke DE kan være hjemme et år ekstra så mini slipper barnehage.

 

Men DET blir vel vanskelig tenker jeg?

[Anonym bruker]

Fra 10mnd til de er 2år går barna gjennom en tilknytningsfase.... Jeg hadde aldri turt å sende barnet mitt i barnehagen 10mnd gammel. Ei heller 12mnd.

Jenta vår har fått plass fra høsten, 17mnd gammel:) Utrolig glad for at vi hadde råd til å være så lenge hjemme! Men hvis vi ikke hadde hatt det, skulle vi jaggu klart å finne en løsning:)

Wow, ett år og fem måneder... De fem månedene over ett år er nok av stor betydning hva tilknytning angår du...

 

Sønnen min er to år når han begynner, og jeg er så glad for at jeg ikke måtte sende ham i barnehagen noe tidligere. Også er jeg glad for at han bare skal være der seks timer per dag.

[Anonym bruker]

Så du mener det ikke er noe forskjell på en ett åring og en på halvannet??

Du som har barn bør vite at det skjer mye forandringer på kun èn mnd....

[Anonym bruker]

Så du mener det ikke er noe forskjell på en ett åring og en på halvannet??

Du som har barn bør vite at det skjer mye forandringer på kun èn mnd....

Jo, det er forskjell på en ettåring og en på halvannet. Det er også forskjell på en på halvannet og en på to.

 

Hvis det er tilknytningen du er så bekymret for, hvorfor venter du ikke til barnet ditt er to år? Som du selv skriver så er jo den viktigste tilknytningsfasen frem til barnet fyller to år.

[C.L.H85]

Synes vi har vært veldig heldige som fikk dagmamma til vesla vår når hun var 11 mnd. Hele våren var hun der alt fra 1-3 dager i uken og fikk en fin myk start. Nå er hun 16 mnd og begynne fulltid hos den samme dagmamman(som hun koser seg veldig hos) og skal være der frem til desember. Vi har fått bhg plass fra januar og da vil vesla være 21 mnd og starte i samme bhg som datteren til dagmamman

 

Ved andre ord SUPER FLAKS!.... Men hadde ikke angret på å sende henne i bhg fra 1 års alderen heller. Slik er samfunnet lagt opp og personlig så hadde jeg flydd på veggen av å "leike" husmor 1 år til(er nemlig uuuutrolig dårlig på det). Jeg og de fleste av mine venner og bekjente ble sent til bhg og dagmamma allerede fra vi var 6mnd-1 år.... Og vi er ikke mer "miljøskadet" enn de som hadde hjemmeværende mor i 10 år.. Ikke har vi diagnoser, tilknytningsvansker o.l . Sier ikke at all forskningen som blir dratt frem her er feil, bare at jeg har vanskeligheter for å tro at det gjelder alle 1 åringer.... Barn er som vi alle vet forskjellige, det samme gjelder barnehager, foreldre osv. Vi må kjenne på det selv og finne ut hva som funker for hver enkelt. Og husk at vg eeeelsker å gjøre alt sensasjonspreget og det kan nærmest virke som de er ute etter at mødre skal få enda mer dårlig samvittighet enn de allerede har. Ellers for alle ha en fortsatt fin kveld (Sorry, blei langt og med mange skrivefeil... er trøtt, så natta.)

[Anonym bruker]

Kunne gjerne blitt hjemme med vesla en stund til jeg. Men realiteten er den at dette er økonomisk umulig for oss. Mine besteforeldre er svært opptatt av at man bør gå hjemme med barna til de er minst to år og har mange "men det er jo bare til å..." på lager. Men skal jeg slutte i jobben min for å ha råd til å være hjemme da? Mannen min tjener ikke så godt, jeg tjener mest. Han jobber med saken å få seg mer arbeid, men man kan ikke bare kniose med fingrene så dette jobbene ned i fanget på en. Dessuten skal mannen tjene ganske så bra hvis han skal kunne forsørge kone og barn i dagen samfunn. Det har ikke min mann mulighet til. Så da må jeg jobbe. Hun er 1,5 år nå, og begynte i barnehagen i dag. Kan godt hende hun burde blitt hjemme en stund til, men jeg tror også hun har godt av det sosiale i barnehagen. Kommer til å sørge for at hun har kortest mulig dager i barnehagen og kanskje ikke fulle uker nå til å begynne med. Vi kommer til å gjøre det beste ut av situasjonen vi er i og det tror jeg de fleste andre gjør også.

Men hvorfor kan ikke mannen din være hjemme da mens du jobber? Ingenting som tilsier at mor er den som må være hjemme.

Man kan faktisk velge mye ift økonomien sin selv... Trenger dere en dyr bolig og bil(er)? Dere kan velge hva dere vil bruke tid/penger på, og en trenger ikke ha "alt" hele tiden.

Nu vel. Hvis det faktisk er sånn at barn under to år ikke burde gå i barnehage, så synes jeg jammen meg landets fedre får ta litt ansvar. En betydelig andel av norske småbarnsmødre jobber allerede deltid eller er hjemmeværende. Hvis vi ønsker å ha igjen kvinner i arbeidslivet, OG vi ikke vil ha småbarn i barnehagen, så får pappaene stille opp litt nå. Tipper det utelukkende er damer som får dårlig samvittighet når de leser sånne artikler. Hvilket er urettferdig, ettersom det er damer som er mest hjemme med barna og jobber mest deltid. I stedet for å gi hverandre dårlig samvittighet får vi damer dele ansvaret med menna våre, og spørre om ikke DE kan være hjemme et år ekstra så mini slipper barnehage. Men DET blir vel vanskelig tenker jeg?

Jo, mannen min er en av dem som kjenner godt på det å skulle sende i bhg. Vi har begge jobbet deltid, jeg mest, for å kunne utsette bhg. til 2 årsalder. (Jeg har selv ønsket å jobbe mest deltid)

[little old lady hoo]

Bare tull! det finnes INGEN norsk forskning på at barn under 3 tar skade av å gå i bhg.Problemet er som regel hos mor som har store problemer med å overlate barnet til andre.Man skal være en aktiv og flink pedagog om man klarer å tilfredstille og aktivisere/sosialisere barnet hjemme i 3 år alene.

Man ser stor forskjell på barn som begynner i 1-2 års alder og en som ikke har gått i bhg før fylte 3 år.

 

Hilsen Pedagogisk leder

 

Hva slags forskjell er det? Hilsen mor som har hatt barn som har begynt som 1, 2 og 3 åring.

[Anonym bruker]

Ikke alle har far til barna som stiller opp. Jeg var nødt til å bryte med faren til mine to, og sende jentungen i barnehagen da hun var 1 år. Hvorfor? Jo, fordi jeg var nylig utdannet og skulle ut i jobb, og ikke på sosialkontoret. Fordi OS ikke strekker til når man skal handle alt av møbler, hvitevarer +++ som eksen så elegant tok med seg (eneste som stod igjen var gammel vaskemaskin og barna sine senger). Fordi jeg ikke ønsker å bli forsørget av staten når jeg kan jobbe. Fordi jeg vil være god rollemodell for mine barn, og vise det at man KAN klare seg selv selv om man er blitt alene.

 

Som sagt, i andre land begynner barna i barnehagen mye tidligere enn i Norge. At USA ikke har like stor andel barn som er i barnehage skyldes det faktum at mange amerikanske kvinner er hjemmeværende husmødre med høyt lønnede menn. Men er det det vi tilstreber? Kvinner tilbake til kjøkkenbenken, uten stemmerett i egen familie?

 

Og, som flere over skrev. hvorfor skal MOR være hjemme?????

[Anonym bruker]

Ikke alle har far til barna som stiller opp. Jeg var nødt til å bryte med faren til mine to, og sende jentungen i barnehagen da hun var 1 år. Hvorfor? Jo, fordi jeg var nylig utdannet og skulle ut i jobb, og ikke på sosialkontoret. Fordi OS ikke strekker til når man skal handle alt av møbler, hvitevarer +++ som eksen så elegant tok med seg (eneste som stod igjen var gammel vaskemaskin og barna sine senger). Fordi jeg ikke ønsker å bli forsørget av staten når jeg kan jobbe. Fordi jeg vil være god rollemodell for mine barn, og vise det at man KAN klare seg selv selv om man er blitt alene. Som sagt, i andre land begynner barna i barnehagen mye tidligere enn i Norge. At USA ikke har like stor andel barn som er i barnehage skyldes det faktum at mange amerikanske kvinner er hjemmeværende husmødre med høyt lønnede menn. Men er det det vi tilstreber? Kvinner tilbake til kjøkkenbenken, uten stemmerett i egen familie? Og, som flere over skrev. hvorfor skal MOR være hjemme?????

 

Enig i mye av det du skriver men ville ikke valgt det samme som du gjorde. Hadde heller svelget stoltheten ift. til å gå til nav og vært hjemme med ungen den ekstra året som er så viktig, enn å sende i bhg.

[Anonym bruker]

Ikke alle har far til barna som stiller opp. Jeg var nødt til å bryte med faren til mine to, og sende jentungen i barnehagen da hun var 1 år. Hvorfor? Jo, fordi jeg var nylig utdannet og skulle ut i jobb, og ikke på sosialkontoret. Fordi OS ikke strekker til når man skal handle alt av møbler, hvitevarer +++ som eksen så elegant tok med seg (eneste som stod igjen var gammel vaskemaskin og barna sine senger). Fordi jeg ikke ønsker å bli forsørget av staten når jeg kan jobbe. Fordi jeg vil være god rollemodell for mine barn, og vise det at man KAN klare seg selv selv om man er blitt alene. Som sagt, i andre land begynner barna i barnehagen mye tidligere enn i Norge. At USA ikke har like stor andel barn som er i barnehage skyldes det faktum at mange amerikanske kvinner er hjemmeværende husmødre med høyt lønnede menn. Men er det det vi tilstreber? Kvinner tilbake til kjøkkenbenken, uten stemmerett i egen familie? Og, som flere over skrev. hvorfor skal MOR være hjemme?????

Enig i mye av det du skriver men ville ikke valgt det samme som du gjorde. Hadde heller svelget stoltheten ift. til å gå til nav og vært hjemme med ungen den ekstra året som er så viktig, enn å sende i bhg.

 

Og hvem skulle "sponse" alt utstyr hjemme da? Er ikke snakk om å "svelge stoltheten", er snakk om å ha råd til å leve. Jeg hadde et større barn også, og gå på sosialen ville bety at han ikke kunne være med på noen som helst fritidsaktiviteter eller lignende og ikke blitt kjent med andre barn på det nye stedet vi flyttet til. Greit, hvis man har foreldre/andre som kan hjelpe økonomisk, men hvis man er helt alene om å skaffe seg mat på bordet selv, er det noe annet. Forresten, brøt jeg med barnefar 3 uker etter jeg begynte med ny jobb (han var enda hjemme med yngstemann, selv om vi fikk barnehageplass). Mener du jeg burde si opp fordi jeg skulle heller være hjemme og gå på sosialen? Hvem i all verden vil ansette noen slike mennesker etterpå?

[Anonym bruker]

Ikke alle har far til barna som stiller opp. Jeg var nødt til å bryte med faren til mine to, og sende jentungen i barnehagen da hun var 1 år. Hvorfor? Jo, fordi jeg var nylig utdannet og skulle ut i jobb, og ikke på sosialkontoret. Fordi OS ikke strekker til når man skal handle alt av møbler, hvitevarer +++ som eksen så elegant tok med seg (eneste som stod igjen var gammel vaskemaskin og barna sine senger). Fordi jeg ikke ønsker å bli forsørget av staten når jeg kan jobbe. Fordi jeg vil være god rollemodell for mine barn, og vise det at man KAN klare seg selv selv om man er blitt alene. Som sagt, i andre land begynner barna i barnehagen mye tidligere enn i Norge. At USA ikke har like stor andel barn som er i barnehage skyldes det faktum at mange amerikanske kvinner er hjemmeværende husmødre med høyt lønnede menn. Men er det det vi tilstreber? Kvinner tilbake til kjøkkenbenken, uten stemmerett i egen familie? Og, som flere over skrev. hvorfor skal MOR være hjemme?????

Enig i mye av det du skriver men ville ikke valgt det samme som du gjorde. Hadde heller svelget stoltheten ift. til å gå til nav og vært hjemme med ungen den ekstra året som er så viktig, enn å sende i bhg.

Og hvem skulle "sponse" alt utstyr hjemme da? Er ikke snakk om å "svelge stoltheten", er snakk om å ha råd til å leve. Jeg hadde et større barn også, og gå på sosialen ville bety at han ikke kunne være med på noen som helst fritidsaktiviteter eller lignende og ikke blitt kjent med andre barn på det nye stedet vi flyttet til. Greit, hvis man har foreldre/andre som kan hjelpe økonomisk, men hvis man er helt alene om å skaffe seg mat på bordet selv, er det noe annet. Forresten, brøt jeg med barnefar 3 uker etter jeg begynte med ny jobb (han var enda hjemme med yngstemann, selv om vi fikk barnehageplass). Mener du jeg burde si opp fordi jeg skulle heller være hjemme og gå på sosialen? Hvem i all verden vil ansette noen slike mennesker etterpå?

Tror det eldste barnet hadde blitt kjent med andre selv om det ikke hadde blitt med på dyre fritidsaktiviteter...

Jeg ville valgt det ja, men man velger jo forskjellig. Dømmer ikke dine valg. Som arbeidsgiver ville jeg ikke sett negativt på at en mor vurderte at barnet hadde best av å være hjemme med mor i et år til, spesielt ift den situasjonen hvor barnet "mister" far og får en endret livssituasjon.