Min første... hans andre

[Anonym bruker]

Jeg har blitt mamma for første gang En herlig følelse.. en spesiell følelse! Vet min kjære også synes det var spesielt.. Men han har fra før, og snakket tidlig i forholdet om hvilken kontakt han fikk med det første barnet og hvor spesielt det var å få barnet.

 

Så jeg plager meg selv med at min kjære har vært der før, og delt det spesielle med en annen. Og han har snakket om hva han husker godt med den fødselen. At han holdt babyen og ikke ville gi slipp på sykehuset, bar på den konstant, hvor spesielt det var å se inn i øynene på babyen, hvor redd han var for babyen (sjekket at den pustet når den sov), hvor god kontakt han fikk med babyen siden det var flaskebarn, mens vår felles ammer (noe jeg bør være glad for!). Jeg har etter vårt felles barn ikke fått dette inntrykket.. han er ikke like redd for at babyen slutter å puste (sjekker ikke som han gjorde på sitt første), bar ikke rundt på babyen konstant på sykehuset og virket ikke like "forelsket" som han har gitt meg inntrykket av at han var med sin første. Jeg følte han måtte tenke seg om da jeg spurte hva han husker best med "vår" fødsel som er KORT tid siden.. Jeg blir trist når jeg tenker på dette, og det er det siste jeg vil være nå! Det plager han også, og jeg ødelegger vel litt gleden for han også.

 

Ellers har han skrytt veldig av eksen som mor, hvor enige de var i oppdragelse og at barnet kommer til å bli så pen og smart ettersom hun er det.. setter ikke bare litt press på meg det.

 

Men dette barnet var noe han ønsket selv og var klar for, og han koste seg med svangerskap og er mer avslappet nå (han var ikke klar for barn første gangen og var stressa). Denne gangen er han sikker på forholdet, og er en kjempe flink pappa! Jeg er bare redd for at hans første barn alltid vil være det han husker best.. første fødsel, første smil, første blikk, første ord, kontakten de fikk når han fikk mate det. Vet ikke helt hva jeg vil med dette.. bare få ut litt tanker tror jeg. Men råd, tips, et "smekk" i bakhue trenger jeg ;p vil ikke ødelegge den flotte tida for meg og min samboer.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Nå har jeg bare 1 barn, men ifølge venninnene mine som har flere så er man langt mer avslappet med barn nummer 2 (og nummer 3). Det betyr IKKE at man ikke elsker barnet like mye, er like stolt og like glad, men fordi man har vært igjennom alt før, har lært en god del med førstemann og har opplevd at ting går bra så blir man mer avslappet.

[2 hjertegull :)]

Det er klart det er noe spesiellt med første. Det betyr ikke at man er mindre glad i nummer 2. Det vil du kanskje erfare om du får flere barn

[Anonym bruker]

Tror og at det alltid vil være noe spesielt med førstemann ja.

Er jo en veldig stor og overveldende opplevelse å bli foreldre for første gang.

Tror dette er noe av prisen man betaler ved å få barn med noen som har fra før, man blir gjerne bittelitt i utakt.

Samtidig elsker nok mannen din deg og deres felles barn like mye som førstisen.

Det er vel det du bør fokusere på, det er jo deg han vil være sammen med.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Signerer Lykke Fryd. Jeg har selv 4 barn, og elsker alle barna mine like høyt. Kanskje på ulike måter siden barna selv er ulike, men like høyt! De er alle helt spesielle for meg, umistelige og fantastiske.

 

Men, tingene med det å ha barn endrer seg likevel. Det ER mer spesielt med førstemann nettopp fordi det er nytt. Ikke mer spesielt som at det først barnet er mer spennende og spesielt, men fordi alt rundt det er så nytt og uvant. Med de neste barna er man mer avslappet, men har sett at det går bra, sett at ting går seg til osv. Og man blir litt lei av en del av "arbeidet" med å ha barn og synes ikke dette er så gøy og fantastisk lenger som med det første barnet. Som å skifte bleie, bysse på barnet i evigheter osv. Det betyr jo ikke at barnet i seg selv er mindre spennende, bare jobben rundt det om du skjønner? Vil tro det er noe slikt mannen din opplever nå, og det er nok helt normalt

 

Barnet deres er nok akkurat like spesielt og fantastisk for ham som det første barnet hans, men han er nok mer avslappet og rutinert, har ikke samme behovet for å klynge seg til hver eneste lille detalj lenger nettopp fordi han er mer avslappet og erfaren

[Anonym bruker]

Det er akkurat det som plager meg at den første er spesiell.. er akkurat det jeg føler. Jeg vet at man er like glad i alle barna sine, men føler nå at jeg går igjennom det spesielle alene ettersom han allerede har fått sin første med noen annen. Så det spesielle jeg føler nå, gjorde han da.. det er så sårt! HI

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det spesielt med det første barnet. Men! Jeg hadde bedt ham om å drite i å snakke konstant om hvor pen, smart, flink og snill eksen er. Han har valgt å gå fra henne til tross for alle disse kvalitetene, og valgte å bli sammen med deg og få barn med deg. Da er det upassende å fokusere på hvor pen og søt og smart +++ eksen er, og fortelle DEG det. Det er stor forskjell mellom å snakke pent om eksen, og å skryte av henne til sin nye dame. Spør om han hadde synes det var koselig hvis du hele tiden påpekte hvor fantastisk en av dine ekser var?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det er akkurat det som plager meg at den første er spesiell.. er akkurat det jeg føler. Jeg vet at man er like glad i alle barna sine, men føler nå at jeg går igjennom det spesielle alene ettersom han allerede har fått sin første med noen annen. Så det spesielle jeg føler nå, gjorde han da.. det er så sårt! HI

 

Det kan jeg forstå, men hva kan du gjøre med det da annet enn å finne en måte å takle det på? å oppleve noe for første gang vl jo aldri kunne komme tilbake, og han kan umulig tvinge sg til å føle slik som du gjør nå. Tror du rett og slett bare må forsøke å la det fare. Om du selv får flere barn, så vil det jo bli mer likt da i det minste Forsøk å snu det til noe positivt at han er mer erfaren enn deg, det kan jo være en stor ressurs det.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Det er akkurat det som plager meg at den første er spesiell.. er akkurat det jeg føler. Jeg vet at man er like glad i alle barna sine, men føler nå at jeg går igjennom det spesielle alene ettersom han allerede har fått sin første med noen annen. Så det spesielle jeg føler nå, gjorde han da.. det er så sårt! HI

 

Skjønner at det kan være sårt og at du er lei deg for det, men husk at snart vil deres felles barn gjøre noe helt spesielt, eller ulikt, som kanskje det andre barnet ikke gjorde, barnet vil få en personlighet, barnet vil utvikle seg og vil bli sin egen person. Og det har ikke far vært med på før. Ikke med dette barnet og da vil han få en ny opplevelse. Dere vil få en ny opplevelse som dere sammen kan dele

[Gjest Lykkeliggift_]

Det er akkurat det som plager meg at den første er spesiell.. er akkurat det jeg føler. Jeg vet at man er like glad i alle barna sine, men føler nå at jeg går igjennom det spesielle alene ettersom han allerede har fått sin første med noen annen. Så det spesielle jeg føler nå, gjorde han da.. det er så sårt! HI

Det kan jeg forstå, men hva kan du gjøre med det da annet enn å finne en måte å takle det på? å oppleve noe for første gang vl jo aldri kunne komme tilbake, og han kan umulig tvinge sg til å føle slik som du gjør nå. Tror du rett og slett bare må forsøke å la det fare. Om du selv får flere barn, så vil det jo bli mer likt da i det minste Forsøk å snu det til noe positivt at han er mer erfaren enn deg, det kan jo være en stor ressurs det.

 

jeg tror at Hi sitt problem er at hun ikke får nok oppmerksomhet fra mannen i denne sårbare tiden. Samtidig som eksen hans fikk mye mer. Tror nok det er mest det saken dreier seg om. Det ER sårt å høre hvor opptatt han var av fødselen til eksen, hvor mye oppmerksomhet hun fikk, hvor mye han skryter av henne, og samtidig ikke være like verdsatt selv. Snakk med mannen og si at du trenger å bli sett og verdsatt, og at han bør tone ned dette ekssnakket sitt en periode.

[Anonym bruker]

Mitt ønske var å DELE den første spesielle opplevelsen sammen... det får jeg nå aldri oppleve. Det har han allerede gjort med eksen.. Ja det er noe jeg burde tenkt på før jeg fikk barn med han. Vil ikke være trist i denne tiden!

[Anonym bruker]

Skrytet av eksen var kun i starten av forholdet. Han prøvde nok bare å se det positive i at de fikk barn sammen, for forholdet deres var ikke bra og han hadde det ikke bra med henne. Det var han som dro og hadde nok litt dårlig samvittighet av det også. Men de ordene og praten om fødselen og eksen (alt var i starten av vårt forhold) har hengt seg opp i tankene mine. Han er veldig flink til å si hvor vakker jeg er, og hvor mye han elsker meg. Og at han aldri har vært slik før som han er med meg. HI

[solhilsen]

Interessant innlegg. Jeg datet en tobarnsfar en kort periode da jeg selv ikke hadde barn (nå venter jeg barn med kjæresten min, det er første barnet for begge). Da jeg datet tobarnsfaren rakk jeg faktisk å tenke på dette: Hva om vi får barn sammen, som er mitt første, men hans tredje.. Jeg tenkte at det ville blitt veldig sårt for meg, fordi han har "been there, done that". Så jeg forstår deg veldig godt! Tviler ikke på at han er like glad i alle barna sine. Men kanskje det kan hjelpe om du forteller ham hva du føler rundt dette, slik at han blir litt mer oppmerksom på det? Synes også det er litt ufølsomt av han å skryte masse av eksen var - det er en grunn til at det ble slutt. Det burde du også ta opp med ham. Lykke til!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Skrytet av eksen var kun i starten av forholdet. Han prøvde nok bare å se det positive i at de fikk barn sammen, for forholdet deres var ikke bra og han hadde det ikke bra med henne. Det var han som dro og hadde nok litt dårlig samvittighet av det også. Men de ordene og praten om fødselen og eksen (alt var i starten av vårt forhold) har hengt seg opp i tankene mine. Han er veldig flink til å si hvor vakker jeg er, og hvor mye han elsker meg. Og at han aldri har vært slik før som han er med meg. HI

 

Jeg tenker som så at du nok enda er litt full av hormoner og sårbar, og da er det ikke så lett å tenke rasjonelt. Du vet jo inni deg at man aldri kan oppleve noe for første gang to ganger, og altså derfor at det er umulig for ham å oppleve det å bli pappa for første gang en gang til. Forsøk å heller ha fokus på at deres barn er like spesiell, ny og fantastisk for ham som for deg selv om han har opplevd å ha en baby en gang før. Jeg tror nok følelsene din faller på plass etterhvert nå ting rer seg og du er mer i balanse igjen. Kanskje det kan hjelpe deg å snakke med ham om dette? Du kan jo selv si at du vet at det er sånn det er, at han ikke kan oppleve ting på samme måte som deg, men at det likevel gjør deg trist og at det er derfor du er litt trist. Ikke undervurder hjelpen av å dele problemer og tanker med partneren

[Anonym bruker]

Forstår at du synes dette er sårt. Jeg ble forlatt av min samboer i uke 13 helt plutselig. Og jeg synes også det er fryktelig sårt at jeg ikke får dele opplevelsen med noen, og at jeg aldri får tilbake denne tida heller. Men etter en tid har jeg akseptert at slik er situasjonen, og det er ingenting jeg kan gjøre for å endre den.

 

Du har valgt partneren din for en grunn, og dere har et nydelig barn sammen. Tenker også at det er hormonene som snakker litt, og at denne følelsen kommer til å forsvinne med tiden. Hvis ikke kan det være lurt å snakke med noen på helsestasjonen feks om det. Vær glad for din lille familie. Jeg ville heller hatt et bonusbarn og partner å dele dette med enn å ha vært helt alene, slik jeg er nå...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja helt klart at jeg også er litt hormonell nå. Det hjelper nok ikke! Men disse følelsene hadde jeg vel også før jeg ble gravid. Prøvde å gå en gang pga disse følelsene, men klarte det ikke. Verken han eller jeg ville det. Og med den interessen han viste med at han ville ha barn med meg, så håpet jeg følelsene ville bli borte og VI ville få det spesielle sammen. Men sitter altså med skikkelig vond mage nå, og følelsen av at den første gangen var mer spesiell for han og at han var mer opptatt og forelsket i sitt barn da, knyttet raskere bånd osv osv.. prat med svigers kan også føre til at jeg får høre at "det gjorde *navnet til eksen* også da barnet var liten"..det vil jeg helst ikke høre om det så er ment godt.

 

Ja jeg bør være glad som har pappaen her.. som er så flink og som elsker meg. Kan virkelig ikke være enkelt å bli sittende alene!

 

HI

[Anonym bruker]

Partneren vet veldig godt hvilke tanker jeg sitter med.. og det sliter nok på han også. Prøver jeg å prate med han nå blir han lei, kald og irritert. Og sier jeg ødelegger gleden.. HI

[HeltAnonym]

Ja helt klart at jeg også er litt hormonell nå. Det hjelper nok ikke! Men disse følelsene hadde jeg vel også før jeg ble gravid. Prøvde å gå en gang pga disse følelsene, men klarte det ikke. Verken han eller jeg ville det. Og med den interessen han viste med at han ville ha barn med meg, så håpet jeg følelsene ville bli borte og VI ville få det spesielle sammen. Men sitter altså med skikkelig vond mage nå, og følelsen av at den første gangen var mer spesiell for han og at han var mer opptatt og forelsket i sitt barn da, knyttet raskere bånd osv osv.. prat med svigers kan også føre til at jeg får høre at "det gjorde *navnet til eksen* også da barnet var liten"..det vil jeg helst ikke høre om det så er ment godt. Ja jeg bør være glad som har pappaen her.. som er så flink og som elsker meg. Kan virkelig ikke være enkelt å bli sittende alene! HI

 

Uff, jeg skjønner hva du mener, og har vært der selv, og er der selv innimellom. Men disse tankene er bare noe du selv kan gjøre noe med. Jeg også fikk høre myyyye om eksen i begynnelsen, og ting har brent seg fast i hukommelsen, og jeg kan fortsatt ta meg selv i å bli sur pga det enda, men jeg VET at min mann ikke vil ha NOE med eksen å gjøre (kun det som har med barna å gjøre, helst vil han ta det direkte med barna:P), og jeg VET at han elsker vår felles og det hjelper litt for min del

 

Få mannen din (eller om du er så tøff selv) si til svigers at du helst ikke vil bli sammenlignet med henne, og at selv om hun gjorde det slik og slik er det ikke sikkert at du gjør det samme, og OM du gjør det, så trenger ikke du bli påmint at hun gjorde det samme.

 

ønsker deg alt det beste, vet akkurat hvordan du har det

[HeltAnonym]

Og du, Gratulerer så mye med barn!!!

[Anonym bruker]

Hva jeg skal si angående din mann vet jeg sannelig ikke.

Men jeg vil si til han og til alle andre, at det må mangel litt om det er så spesielt med første. Jeg har selv flere barn, og jeg har synest det er heltspesielt med alle, å lure på hvem de er de nye barna, gledet meg til å bli kjent med dem.

Like forelsket i hele gjengen, fra første stund.

[Anonym bruker]

Tusen takk MammantilE! og Tusen takk dere andre Jeg får satse på at disse følelsene roer seg etterhvert. Og stole på mannen når han sier det er like spesielt denne gangen. Men ja.. alt han har sagt tidligere har brent seg fast i hjernen, og kommer støtt og stadig opp igjen. Jeg blir jo også mer deppa av å tenke på at jeg tenker sånn nå, når jeg egentlig burde kose meg max med min lille!

 

Når det gjelder svigers, så vil jeg nok si fra om det blir mye prat om hva min kjære og eksen gjorde før med sin baby. Men nå er jo koppen min så full at terskelen for hva jeg gidder å høre er lav Har hørt nok liksom!

[ærlig talt]

Å få sitt første barn er selvsagt veldig spesielt siden alt er nytt, men å få andremann var spesielt på en helt annen måte. Siden jeg slappet mer av med andremann klarte jeg også å nyte spedbarnstiden mer. Amminga var bare kos, jeg samsov med ham og lot ikke angsten for at noe fælt skulle skje ta overhånd.

Å få flere barn er ikke mindre spesielt, det er bare spesielt på en litt annen måte

[Anonym bruker]

Ja man blir nok mer avslappet med nummer to. Så jeg og sambo er kanskje i to forskjellige "stadier". Jeg er på "min spesielle første redd for at noe skal skje med lille" mens han har vært der fra før og ferdig med det. Tror nok dette er noe som jeg ganske lenge vil føle litt sårt.. om ikke alltid føle det litt slik, ettersom jeg ER stemor og blir påmint hans første spesielle og eksen veldig ofte. Men sånn er det, og jeg kan ikke gjøre annet enn å bare akseptere det.. men vil nok innimellom bli litt trist. Håper bare det blir sjelden.

[HeltAnonym]

Ja man blir nok mer avslappet med nummer to. Så jeg og sambo er kanskje i to forskjellige "stadier". Jeg er på "min spesielle første redd for at noe skal skje med lille" mens han har vært der fra før og ferdig med det. Tror nok dette er noe som jeg ganske lenge vil føle litt sårt.. om ikke alltid føle det litt slik, ettersom jeg ER stemor og blir påmint hans første spesielle og eksen veldig ofte. Men sånn er det, og jeg kan ikke gjøre annet enn å bare akseptere det.. men vil nok innimellom bli litt trist. Håper bare det blir sjelden.

 

Det vil bli sjeldnere og sjeldnere, spesielt om samboeren din er flink til å ta vare på DEG også Jeg hadde det slik leenge, lenge før vi fikk vår felles også, men nå VET jeg at han er AKKURAT like glad i vårt felles som han er i sine andre barn, også hans førstefødte. Nå var det noen år siden min sambo ble far sist, så mye var nytt for han også og han spør meg om ting, og dermed føler jeg at dette er spesielt for ham også

Men om du nå har født ganske nylig, og har fått disse tankene, så kan det ha mye med hormonene og barseltiden din å gjøre, man blir litt ekstra sårbar da, så jeg håper at mannen din tar GODT vare på deg, og VISER hva han syns om både deg og den lille

[Anonym bruker]

Ja man blir nok mer avslappet med nummer to. Så jeg og sambo er kanskje i to forskjellige "stadier". Jeg er på "min spesielle første redd for at noe skal skje med lille" mens han har vært der fra før og ferdig med det. Tror nok dette er noe som jeg ganske lenge vil føle litt sårt.. om ikke alltid føle det litt slik, ettersom jeg ER stemor og blir påmint hans første spesielle og eksen veldig ofte. Men sånn er det, og jeg kan ikke gjøre annet enn å bare akseptere det.. men vil nok innimellom bli litt trist. Håper bare det blir sjelden.

Det vil bli sjeldnere og sjeldnere, spesielt om samboeren din er flink til å ta vare på DEG også Jeg hadde det slik leenge, lenge før vi fikk vår felles også, men nå VET jeg at han er AKKURAT like glad i vårt felles som han er i sine andre barn, også hans førstefødte. Nå var det noen år siden min sambo ble far sist, så mye var nytt for han også og han spør meg om ting, og dermed føler jeg at dette er spesielt for ham også Men om du nå har født ganske nylig, og har fått disse tankene, så kan det ha mye med hormonene og barseltiden din å gjøre, man blir litt ekstra sårbar da, så jeg håper at mannen din tar GODT vare på deg, og VISER hva han syns om både deg og den lille

Det er også lenge siden min samboer hadde baby sist. så det var litt "nytt" for han også på en måte. Heldigvis Vi finner begge ut av ting sammen og på nett. Jeg tviler ikke på at han er like glad i vårt felles. Det er det "første barnet sammen" spesielle, og det båndet han har skrytt sånn av at han og babyen fikk jeg er redd for at han ikke føler nå. Men er som det sies over her.. første gang er første gang. Desverre var ikke det noe vi fikk dele sammen. Er enig.. hormonene hjelper IKKE på med slike tanker!