Gjest marie-s Skrevet 9. august 2012 #26 Skrevet 9. august 2012 Takk for svar! Hittil har jeg skrevet dette. Ikke for å virke 110% hjelpeløs, men kan noen lese gjennom det...? Jeg har opplevd noe i barndommen som jeg ikke har klart å fortelle om tidligere. Ingen andre enn min samboer vet om det. Da jeg var 7-8 år, var det en periode på ca 6 mnd hvor den yngste broren min overtalte/manipulerte meg til sex. Både analt og vaginalt. Han var 12-13 år da. Jeg har "alltid" trodd at dette ikke har gått inn på meg, og at jeg har vært over det. Derfor har jeg heller ikke sagt noe til legen min i løpet av samtalene jeg hadde med henne. Jeg hadde planer om å si det på første time hos deg, men jeg kjente at det snørte seg helt sammen de gangene jeg prøvde. Da innså jeg at jeg langt fra har kommet over dette, hvis jeg ikke engang klarer å snakke om det. Min samboer har ikke spurt så mye. Han fikk vite om det i 2009, da vi hadde vært sammen fem år. Han visste at det var noe siden jeg var noe anspent og virket generelt utilpass i begynnelsen av vårt forhold. Vi var inne på temaet for en uke siden, men jeg kjente da også at det snørte seg, jeg ble kvalm og jeg fikk den ekle klumpen i brystet som så altfor fort kan utvikle seg til et angstanfall. Jeg og min bror snakker sammen i dag, selv om det ikke er så ofte. Da spøker og ler vi som de fleste andre søsken. Men jeg kjenner de siste ukene, mer eller mindre siden første time hos deg, at jeg har vært litt ekstra "på'an". Litt ekstra sint. Både jeg og min samboer tror det er for at jeg ikke har fått snakket ut om dette. Det var meningen at han skulle være med meg i dag, og hjelpe meg å få fortalt det, men pga familieproblemer gikk ikke det. Jeg synes nå dette ser bra ut, og tror ikke du trenger å tenke så mye på formuleringen ovenfor psykologen, poenget er jo at hun forstår hva som er skjedd. Gi brevet med en gang du. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 9. august 2012 #27 Skrevet 9. august 2012 Hei HI. Jeg ble også misbrukt da jeg var yngre, ikke bare en min eldre bror, men to av dem, og min fetter også. Litt mildere med ene brodern og fettern som kun ville tafse på meg, og klå, og jeg "måtte" ronke de.. Jeg tror ikke min bror var ordentlig inni meg, jeg ante ikke hva dette var, eller hva dette betydde. Men jeg likte ikke å være alene med disse. De tre visste ikke at de to andre brukte meg også. Fettern min elsket å leke gjemsel ol, og han ville gjemme seg med meg, og være på lag med meg, kan tvang meg til å sitte på fanget hans og husket det var ubehagelig, for jeg kjente den harde pikken tett inntil meg (hadde på seg klær), og jokka i mot meg. Har IKKE god kontakt med han nå i dag. Vi later som ingen ting har skjedd, samme med to av mine eldre brødre. Noen ganger føler jeg meg lite verdt. At mannfolket i min familie kunne gjøre dette mot meg. Jeg har "pressa" det i glemmeboken, og prøver å ikke tenke på det. Samme gjør de andre. vi har aldri snakket om det. Husker jeg fikk feks en kjærlighet eller en femtilapp dersom jeg tok på kukken til bordern. Fy faen ass! Nesten lyst til å gråte nå. Tenk at disse gjorde dette mot meg. En liten jente. Jeg vet også at ene broren min og fettern min gjorde dette mot min storesøster også. Hun sprakk og måtte få det ut for noen år siden. Holdte på å spy da jeg fikk høre det, jeg ble spurt av min mor og min søster om jeg opplevde det samme som barn. Jeg blånektet. Min bror ringte meg og spurte om jeg ville "stå" frem jeg også, som min eldre søster, jeg sa nei, og la på. Jeg orket ikke det. Så ingen vet om dette, kun mine to brødre og fetter. Dette er leit altså :-( Jeg alene med dette, og tre skrekk-perioder. æsj.
Anonym bruker Skrevet 9. august 2012 #28 Skrevet 9. august 2012 Supert at du vil fortelle. Det er ikke rart at du har gått 1,5 år i terapi uten å fortelle dette. Man trenger tid på å bli klar, må bearbeide det litt selv først, stole på psykologen osv osv. Du kommer til å føle deg så mye lettere når det er over, og da kan dere begynne å bearbeide dette sammen. Om du likevel ikke orker å si det, så skriv et brev og lever det når du går, eller før timen begynner. Stor klem til deg!
Anonym bruker Skrevet 9. august 2012 #29 Skrevet 9. august 2012 Takk for svar! Hittil har jeg skrevet dette. Ikke for å virke 110% hjelpeløs, men kan noen lese gjennom det...? Jeg har opplevd noe i barndommen som jeg ikke har klart å fortelle om tidligere. Ingen andre enn min samboer vet om det. Da jeg var 7-8 år, var det en periode på ca 6 mnd hvor den yngste broren min overtalte/manipulerte meg til sex. Både analt og vaginalt. Han var 12-13 år da. Jeg har "alltid" trodd at dette ikke har gått inn på meg, og at jeg har vært over det. Derfor har jeg heller ikke sagt noe til legen min i løpet av samtalene jeg hadde med henne. Jeg hadde planer om å si det på første time hos deg, men jeg kjente at det snørte seg helt sammen de gangene jeg prøvde. Da innså jeg at jeg langt fra har kommet over dette, hvis jeg ikke engang klarer å snakke om det. Min samboer har ikke spurt så mye. Han fikk vite om det i 2009, da vi hadde vært sammen fem år. Han visste at det var noe siden jeg var noe anspent og virket generelt utilpass i begynnelsen av vårt forhold. Vi var inne på temaet for en uke siden, men jeg kjente da også at det snørte seg, jeg ble kvalm og jeg fikk den ekle klumpen i brystet som så altfor fort kan utvikle seg til et angstanfall. Jeg og min bror snakker sammen i dag, selv om det ikke er så ofte. Da spøker og ler vi som de fleste andre søsken. Men jeg kjenner de siste ukene, mer eller mindre siden første time hos deg, at jeg har vært litt ekstra "på'an". Litt ekstra sint. Både jeg og min samboer tror det er for at jeg ikke har fått snakket ut om dette. Det var meningen at han skulle være med meg i dag, og hjelpe meg å få fortalt det, men pga familieproblemer gikk ikke det. Synes det du har skrevet får frem det du trenger å få frem, HI. Vet det ikke er lett for deg å gjøre dette, men du har gjort en god jobb! Jeg tror ikke du trenger skrive så mye mer, for psykologen vet hvordan dere skal fortsette fra dette. Det er utrolig bra og sterkt av deg at du nå faktisk greier å få det frem og gjøre noe med det. Dette har du gjort for deg selv, så vær stolt av deg selv nå! Skal ha deg i tankene i morgen
Gjest Miryks Skrevet 17. august 2012 #30 Skrevet 17. august 2012 Nå er jeg stolt over meg selv. Fortalte ham alt i dag, og han ble utrolig glad for at jeg turte å si det, og at dette var et "gjennombrudd". Vi snakket masse om hvordan hodet og kroppen reagerer under og etter traumer, og hvorfor det (kan ha) har tatt så lang tid før jeg har fått "synlige" reaksjoner. Altså at jeg reagerer både fysisk og psykisk på det. Var veldig interessant, og det var utrolig godt å få snakket om det. Ny time neste uke allerede. Gubben var også utrolig stolt over meg, og synes jeg var kjempetøff som turte å si det alene, siden han ikke kunne bli med i dag heller! Så nå koser jeg meg med en drink (eller tre), hører på musikk og bare slapper av. Gidder ikke være anonym mer. Jeg glemte altså ikke å trykke på ano-knappen
LillaGorilla♥♥ Skrevet 17. august 2012 #31 Skrevet 17. august 2012 Nå er jeg stolt over meg selv. Fortalte ham alt i dag, og han ble utrolig glad for at jeg turte å si det, og at dette var et "gjennombrudd". Vi snakket masse om hvordan hodet og kroppen reagerer under og etter traumer, og hvorfor det (kan ha) har tatt så lang tid før jeg har fått "synlige" reaksjoner. Altså at jeg reagerer både fysisk og psykisk på det. Var veldig interessant, og det var utrolig godt å få snakket om det. Ny time neste uke allerede. Gubben var også utrolig stolt over meg, og synes jeg var kjempetøff som turte å si det alene, siden han ikke kunne bli med i dag heller! Så nå koser jeg meg med en drink (eller tre), hører på musikk og bare slapper av. Gidder ikke være anonym mer. Jeg glemte altså ikke å trykke på ano-knappen Så bra, er glad på dine vegne for at du fikk det "ut". Nå kan det sikkert bare bli bedre, nå kan du begynne å se fremover. Flink du er!
Anonym bruker Skrevet 17. august 2012 #32 Skrevet 17. august 2012 Nå er jeg stolt over meg selv. Fortalte ham alt i dag, og han ble utrolig glad for at jeg turte å si det, og at dette var et "gjennombrudd". Vi snakket masse om hvordan hodet og kroppen reagerer under og etter traumer, og hvorfor det (kan ha) har tatt så lang tid før jeg har fått "synlige" reaksjoner. Altså at jeg reagerer både fysisk og psykisk på det. Var veldig interessant, og det var utrolig godt å få snakket om det. Ny time neste uke allerede. Gubben var også utrolig stolt over meg, og synes jeg var kjempetøff som turte å si det alene, siden han ikke kunne bli med i dag heller! Så nå koser jeg meg med en drink (eller tre), hører på musikk og bare slapper av. Gidder ikke være anonym mer. Jeg glemte altså ikke å trykke på ano-knappen Du er da ikke HI! Kuppe tråden på den måten??
Anonym bruker Skrevet 17. august 2012 #33 Skrevet 17. august 2012 Nå er jeg stolt over meg selv. Fortalte ham alt i dag, og han ble utrolig glad for at jeg turte å si det, og at dette var et "gjennombrudd". Vi snakket masse om hvordan hodet og kroppen reagerer under og etter traumer, og hvorfor det (kan ha) har tatt så lang tid før jeg har fått "synlige" reaksjoner. Altså at jeg reagerer både fysisk og psykisk på det. Var veldig interessant, og det var utrolig godt å få snakket om det. Ny time neste uke allerede. Gubben var også utrolig stolt over meg, og synes jeg var kjempetøff som turte å si det alene, siden han ikke kunne bli med i dag heller! Så nå koser jeg meg med en drink (eller tre), hører på musikk og bare slapper av. Gidder ikke være anonym mer. Jeg glemte altså ikke å trykke på ano-knappen Du er da ikke HI! Kuppe tråden på den måten?? Og hvordan vet liksom du det? Er du Gud? fjott!
Linn2007 Skrevet 17. august 2012 #34 Skrevet 17. august 2012 Nå er jeg stolt over meg selv. Fortalte ham alt i dag, og han ble utrolig glad for at jeg turte å si det, og at dette var et "gjennombrudd". Vi snakket masse om hvordan hodet og kroppen reagerer under og etter traumer, og hvorfor det (kan ha) har tatt så lang tid før jeg har fått "synlige" reaksjoner. Altså at jeg reagerer både fysisk og psykisk på det. Var veldig interessant, og det var utrolig godt å få snakket om det. Ny time neste uke allerede. Gubben var også utrolig stolt over meg, og synes jeg var kjempetøff som turte å si det alene, siden han ikke kunne bli med i dag heller! Så nå koser jeg meg med en drink (eller tre), hører på musikk og bare slapper av. Gidder ikke være anonym mer. Jeg glemte altså ikke å trykke på ano-knappen Du er da ikke HI! Kuppe tråden på den måten?? Og hvordan vet liksom du det? Er du Gud? fjott! Enig.....utrolig unødvendig kommentar. Bra gjort Miryks! Du har all grunn til å være stolt!
christinaq Skrevet 12. august 2015 #35 Skrevet 12. august 2015 Da jeg var 7-8 år, var det en periode på ca 6 mnd hvor broren min overtalte/manipulerte meg til sex. Både analt og vaginalt. Han var 12-13 år da. Jeg er nå 22 år, og har gått til samtaler hos lege i litt over et år, og psykolog i 1 mnd pga sinneproblemer, angst og depresjoner. Men jeg har ikke nevnt noe om misbruket. Jeg har "alltid" trodd at dette ikke har gått inn på meg, og at jeg har vært over det. Av en eller annen grunn så har jeg tenkt mye på det de siste ukene, og jeg kjenner at jeg blir sint nå ved tanken, selv om jeg ikke har tenkt noe særlig over det de siste 15 årene. Og jeg har snakket med samboeren min om dette, og han vil jeg skal si det til psykologen min. Det vil jeg også, men jeg vet ikke hvordan. Jeg har som sagt alltid trodd jeg var over det, og dermed ikke hatt behov for å snakke om det. For det første så føler jeg meg så dum som ikke har tatt dette opp før. Nesten 1,5 år i samtaler, også har jeg aldri sagt noe om det... For det andre kjenner jeg at angsten strammer rundt halsen ved tanken på å fortelle det til andre enn samboer. Jeg blir stressa av å tenke på å fortelle hva som skjedde, når, hvor og spesielt med hvem. Jeg og broren min prater sammen idag. Ikke ofte, men en gang i blant. Vi spøker og ler som om ingenting har skjedd. Men de siste dagene har jeg kjent etter om jeg egentlig er glad i ham. Det skremmer meg at jeg har kommet frem til at jeg faktisk ikke vil ha ham i livet mitt. Min egen bror... Vi har hatt grei kontakt de siste 15 årene, men etter å ha tenkt, og følt på det, så kjenner jeg at jeg bikker mest mot å sperre ham ute. Neste time hos psykologen er om to uker, og jeg tror jeg skal si det da. Om sambo får fri fra jobben til å bli med, for jeg vil ha ham som støtte. Jeg vil ha noen som kan holde rundt meg, holde meg sammen når jeg skal blottlegge det jeg har holdt inni meg i 15 år. Det jeg har vært redd for å fortelle om, i frykt for at mamma eller pappa skulle få høre om det. Jeg er pissredd, hjertet truer med å banke seg ut av brystet mitt mens jeg skriver dette siden tankene er fokusert på å fortelle alt til psykologen. Men jeg er så sikker på at ting blir bedre etterpå, at det er verdt det. Sakte men sikkert, er jeg sikker på at det blir bedre... Takk for at du gadd å lese.. Hei. Det er en stund siden denne tråden var aktiv, men jeg gir det et forsøk. Ønsker veldig gjerne å komme i kontakt med trådstarter av denne posten, jeg jobber som journalist. Send meg gjerne en melding her, så kan jeg fortelle mer, helt uforpliktende.
Anonym bruker Skrevet 12. august 2015 #36 Skrevet 12. august 2015 Kanskje du skal ta dette opp med broren din? Han var også ung, og et barn, da dette skjedde. Hva om noe av det samme har skjedd med ham? Jeg ville uansett ikke lastet et barn for noe som skjedde for så lenge siden og som jeg ikke har tatt opp siden det skjedde. Det blir for dumt. Du var et barn. Han var et barn. Dere var nysgjerrige og ting skjedde. Dere var nysgjerrige? Hennes tenåringsbror var nysgjerrig og hadde lyster og voldtok sin lillesøster på kun 7 år for å tilfredsstille dette. Han var en ungdom og visste at det han gjorde var galt, HUN var et lite barn! Anonymous poster hash: 17822...1d1
Anonym bruker Skrevet 12. august 2015 #37 Skrevet 12. august 2015 Ser det er gammelt, så ingen vits å henge seg opp i svar skjønner jeg Anonymous poster hash: 17822...1d1
Anonym bruker Skrevet 12. august 2015 #38 Skrevet 12. august 2015 Hei. Det er en stund siden denne tråden var aktiv, men jeg gir det et forsøk. Ønsker veldig gjerne å komme i kontakt med trådstarter av denne posten, jeg jobber som journalist. Send meg gjerne en melding her, så kan jeg fortelle mer, helt uforpliktende. Hvis du ser lenger opp så har brukeren som startet denne tråden deaktivert profilen hun brukte den gang (når det står Gjest foran brukernavnet så er brukeren slettet) - enten fordi hun ikke er her lenger, eller fordi hun har opprettet en helt ny brukerkonto her. Anonymous poster hash: 47556...4ca
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå